Sommerferie = fiske?

Sommerferien 2021 er historie og her følger litt innblikk i fisket som Lars rakk å gjennomføre i løpet av tre meget korte uker i juli, pluss en halv bonusuke i slutten av juni.
I motsetning til sommeren 2020 ble det tidlig klart at årets ferieuker skulle tilbringes i Norge, det var liksom aldri noen tvil om annet. De fleste av oss har kanskje gått og håpet på å kunne ferdes utenlands igjen, men med hastighet på vaksinering på linje med EDGE-mobilnett var det bare å innse at det aller meste av 2021 også må tilbringes i Norge.

Domen var verdt et besøk.

Vi tjuvstartet årets ferie med en tur til Trondheim, og selv om tidspunktet for turen traff helt feil med tanke på gjenåpning av byen og restriksjoner, traff vi midt i blinken når det gjelder trafikk ellers. Nå er det vel ikke så mange av TC's lesere som interesserer seg for byferie uten innhold av fisk, så jeg hopper elegant videre til turen hjemover som inneholdt et par fiskeøkter. Vi valgte å kjøre mot Røros via Gauldalen på vei hjem, og langs veien kunne jeg informere min ikke fullt så interesserte samboer om området som blant andre Matt hayes fisker. Laksefiske har jeg aldri hatt noe hell med, så en kort økt etter laks var ganske utelukket.

Spennende natur øverst i Gaula.

Vel fremme ved området vi skulle overnatte i øverst i Østerdalen ved Røros fikk vi låne båt av campingen og testet fiske i en klar og forholdsvis grunn innsjø. Det er stort sett hvitfisk det går i, og håpet var å treffe på noen større eksemplarer av harr som byr på en real fight på lett haspelutstyr. 
 

Sjefen med dagens første fisk, jiggfisket harr.

Samboeren klarte å lure den første harren, og deretter ble det både harr, abbor og gjedde i løpet av kveldsøkta. Toppfisker denne kvelden var harr på 48cm og gjedde rett over 100cm.

 

Gjeddene var i støtet og som vanlig artig fangst på lett utstyr.

En kort økt morgenen før avreise resulterte i et par pene harrer til, med største rett over 49cm. De fleste forbinder vel harr med flue, men all harr jeg har tatt her oppe har tatt knallhardt på softbaits. Lett skalle og en slank jigg virker å være helt ypperlig.
 

Berkley powerbait powerswimmer er harrsnacks.

Et par store harr og ei lang gjedde summerte opp snarvisitten ved Røros for denne gang, og vi passet selvfølgelig på å besøke slekta på vei hjem...

Noen var mer glad for å se oss enn andre.

Et par uker etter hjemkomst fra Trøndelag, i midten av juli, startet jeg på tre uker sammenhengende ferie som ble innledet med helg i Bergen for å besøke venner. Foruten et besøk hos Campelen på Bryggen er det lite fiskerelatert å rapportere fra Bergensbesøket. På vei hjem ble det tid til å prøve lykken etter ørret. Vi kjørte Rv7 over Hardangervidda, og med Dyranut Fjellstove som utgangspunkt trenger man ikke gå langt for å oppleve bra fiske!

 

Det er fantastisk kvalitet på fisken på vidda, enten man tenker sport eller mat!

Å fiske på vidda er alltid spennende og fint. Det gir en nærhet til naturen jeg personlig synes det er vanskelig å finne andre steder. Det blir liksom ikke enklere eller mer brutalt enn der oppe, og den tøffe naturen former hardføre og sterke fisker.

 

Fjellørret gir bra fight på UL-stang fra Abu.

Litt mer fra denne turen kommer i et nytt innlegg med mer fokus på stanga jeg har brukt i sommer, Abu Garcia Diplomat X. Uten å røpe for mye kan jeg si at de som er på jakt etter lett haspelstang som er fin å ta med på reise bør sjekke ut det innlegget.

Vel hjemme fra sommerens første vestlandstur var det dags for å ta i mot vestlandsbesøk hos oss. Det gikk mest i familieaktiviteter den uka, men jeg fikk tid til en tur på Øyeren hvor jeg nærmest blanket i glovarmt og jævlig vær. Heldigvis var det også tid til en tur etter abbor med mer hell enn turen etter gjørs og asp.
 

"Gråabbor"? Fiskespiser av rang som slukte en Berkley Sick Vibe 9cm.

 

En noe mindre fisk som falt for en Berkley Sick Flanker. Fin fargematch med Abu Garcia Ike finesse haspelstang.

Uke to i ferien ble tilbrakt på Vestlandet hos svigers og her hadde jeg en plan om å få testet ut Hornindalsvannet, Norges og Europas dypeste innsjø. Uten forkunnskaper om sjøen annet enn oversikt over fiskearter ble det dorging fra kajakk langs vestsida som naturlig nok får mest skygge blant Vestlandets bratte fjell.
  

Klar for kveldsøkt i knallværet.

Sjøen er utrolig spennende, men virker veldig vanskelig når det gjelder å treffe på stor fisk. Jeg dorget flere kilometer langs sjøen, og 15 meter fra land kunne det være alt fra 5 til 50 meter dypt. På kajakken har jeg skinnefester fra Ram Mounts med kuler i ulik størrelse. På den måten kan jeg flytte portabelt ekkolodd fra Lowrance rundt omkring. Jeg har en Active Imaging 3in1 giver på kulefeste fra Ram som passer rett på kajakk, enten med skinne eller fast base. Dette er en smidig løsning, og som nevnt flere ganger på bloggen så er denne giveren i kombinasjon med en Lowrance HDS et helt utmerket oppsett for ferskvannsfiske i Norge. Litt mer avansert og krevende blir det så klart om man skal fiske på så store dyp som Hornindalsvannet, men mitt mål med turen var kun å dokumentere dypt vann og se om det var potensiale for bra ørretfiske. Jeg vil si ja, på begge punkter.
 

310 meter dypt, men det er enda godt over 200 m dypere litt lenger nord...

Det ble ikke storfisk fra Hornindalsvannet, men det ble et tosifret antall sprelske småørreter på det som muligens var en av sommerens varmeste dager. Det var selvfølgelig ikke positivt for fisket.
 

En av mange små blanke ørreter fra Hornindal.

Den siste uka i ferien hadde jeg mulighet til å bruke på fiske fra start til slutt, men da kom omsider værskiftet og avreise ble utsatt et par dager grunnet torden, vind og regn. Med hytte i boks var det bare å laste bilen full av utstyr og lempe kajakken på taket i øsende regnvær og sette kursen nordover. Fjellfiske er alltid uforutsigbart og det er vanskelig å spå på forhånd hvordan fisket vil være, og hva slags vær som kan trigge fisken til å spise eller lukke kjeften fullstendig. Jeg har fisket sjøen et par ganger tidligere og valgte derfor å starte fisket i områder som tidligere har levert både pen abbor og gjedde, også den gang i skiftende vær.
 

De første timene var det smågjedde, småabbor og harr som besøkte håven.

Jeg tror jeg fisket godt over 4 timer første ettermiddagen før den første pene fisken tok en shadjigg på drift over et større åpent område. Vinden var mer enn en håndfull men det gikk på et vis å fiske mens man ble blåst fra den ene vika til den andre.
 

Turens første "bamse", gode 45cm kruttsterk fjellabbor.

Lykkelig over endelig å få kontakt med en bra fisk ble det tatt noen bilder og det ble litt reorganisering før jeg omsider kom meg tilbake til området det nappet i, denne gangen skulle jeg ankre opp og prøve å fiske av området litt mer metodisk enn hurtig drift. Det var helt klart et godt valg, for abboren var ikke alene i området. Et par timers fiske frem til det ble mørkt på et relativt lite område resulterte i ca. 20 abborer over 40cm, med flere fisker mellom 45 og 46cm som toppfisker. Rett og slett et helt magisk fiske som avslutning på den første dagen!
 

"Selfie time"

Fjellabbor på sitt beste.

Det fortsatte å nappe helt til det ble mørkt, men siden jeg ikke hadde innlosjert meg på campingen visste jeg at det ville bli seint før jeg kom meg på plass i hytte og fikk i gang lading av batterier til ekkolodd og telefon. Dette medførte at morgenøkta på torsdagen ble ikke så tidlig som ønsket. Jeg valgte å dra tilbake til plassen som leverte kvelden før med et lite håp om at fisken fortsatt sto i nærheten. Det gikk neppe mer enn et par kast før fisket fra dagen før fortsatte, og i løpet av morgenøkta kom det nok en gang opp et tosifret antall abborer over 40cm. Toppfisken for denne økta var 48cm og 1,7kg, en makeløs fisk.
 

Fin fasong og bra lengde på denne krigeren.

Ikke den vanligste vinkelen å fotografere fra, men det viser at abboren vokser bra i bredden.

Etter et par timers fiske døde det ut på gromplassen, men jeg kom som sagt seint i gang så det var ikke annet å forvente. Jeg tok ei pause midt på dagen, vekk fra regn og vind og siktet meg inn på ettermiddagsøkt som dagen før. Som vanlig når jeg drar på tur hadde jeg pakket altfor mye utstyr, men denne gangen var det ikke bare fiskeutstyr i mengder, det var også mye klær. Det var helt klart en fordel ettersom jeg måtte skifte klær etter hver eneste tur utendørs. På grunn av regn og vind var det ikke veldig fristende å kjøre rundt for å leite nye områder hele tida, så når jeg først hadde funnet et mønster som så ut til å fungere var det bedre, i mine øyne, å dra nytte av det så lenge det var fart i fisken og heller dele opp i økter.
 

Et herlig syn i glassklart vann.

Som nevnt ble det pause midt på dagen, mye på grunn av dette...

 

Våt, våtere, våtest.

Starten av neste økt ble brukt på samme plass, men det var ennå ikke særlig fart i fisken her, og jeg mistenkte det ikke kom til å skje mye før kvelden. Derfor brukte jeg resten av økta til å teste ut liknende områder, og også de holdt pene abborer.
 

Først en abbor på 43cm, og en 46cm i neste kast. Galskap.

Denne ettermiddagsøkta ble noe kortet ned av tordenvær som rullet inn fra alle kanter, slik at kveldsfiske ikke ble mulig. Før uværet var det i alle fall mulig å spise middag utendørs!

 

Med en gassboks og stormkjøkken er man bare minutter unna å nyte et måltid i verdens beste restaurant.

Jeg fisker ikke mens tordenværet holder på og brukte heller tida til å gjøre meg klar for ei siste økt fredag morgen. Denne gangen klarte jeg å komme meg på vannet godt over en time tidligere enn dagen før.
 

I lysninga fredag morgen fant jeg en gruppe fisker på en ny spot.

Alt i alt ble det 4 gode økter på vannet fra onsdag ettermiddag til fredag morgen. Været var stort sett dårlig, men det kan godt hende det bidro til at fisket var så bra som det var. Utpå formiddagen fredag kom det igjen et værskifte, sikkert fordi jeg nå skulle fiske ørret i elv. Hva er vel bedre enn 30 grader og steikende sol?! Jeg pakket uansett sammen og satte kursen mot elva.
 

Glohett og lite vann, men storfisken lurer et sted.

Jeg fisket i ei av de mest populære ørretelvene for tida, men lite lokalkunnskap og lite vann gjorde det vanskelig å få bra uttelling. Jeg er glad jeg ikke reiste fra det sentrale Østlandet bare for å fiske her...
 

Jeg forstår ikke helt hvorfor ørretfisket er så hett om dagen?!

Elva kan så klart levere pen fisk, og jeg kommer helt sikkert til å fiske der igjen om jeg befinner meg i nærheten. Med så bra uttelling på abborfisket var det nesten bare fortjent å få yngel under ørretfisket, ja pluss en kilosørret som var på kroken i 10 sekunder før den tok salto og ristet løs wobbleren.
 

Lav vannstand, men tydelig å se at det finnes fine standplasser for ørret.

Oppsummert har sommeren 2021 bydd på bra fiske for undertegnede, både i steikende sol og pissregn. Juli er vel uansett ikke favorittmåneden til oss som jager stor fisk i ferskvann uansett? Snart kommer høsten, det er lov å glede seg litt til det!

 

Sommerabbor på sitt beste.