Hvordan blanke etter asp?

Mens noen hadde fokus på abbor i helgen som var, lå mitt fokus på karpefisken asp. Asp glimrer med sitt fravær på min artsliste, og nå var det på tide å endre på det.

Det er ikke første gang jeg prøver meg på denne arten. Jeg har hatt en tur etter den nesten hver sensommer/ tidlig høst de siste 10 årene eller så, uten å lykkes. Jada, jeg er klar over at lettspinnutstyr i Dynovika i Lillestrøm sannsynligvis ville ført til at jeg fikk arten rimelig kjapt, men det er ikke mini-asp jeg er på jakt etter. Norgesrekorden på 5,34 kilo (satt av Eivind Thilesen på samme innsjø i 2008) tilsier at det er muligheter for rause individer av arten her. Teamkompis Dag Christer har da også snust på nevnte rekord med sin kjempe-asp på 4,86 kilo i 2014. Det er vel strengt tatt bare Fredrik i teamet som ikke har fått asp i Øyeren nylig, og hovedgrunnen til det er nok at han aldri har vært der....

Alt lå derfor til rette for en tur etter asp da jeg tok med matros Vera og inntok Øyeren sist lørdag. I bakhodet lå det tett i tett med gode råd fra resten av teamet, alt fra område å fiske i, fiskedybde, woblervalg og fart. Her skulle det trolles, og fem stenger ble satt fra tilnærmet vannskorpe-dybde og ned til ti meter.

Det rigges opp.

Med fem stenger i arbeid under tilnærmet perfekte forhold var "trua" på topp. Men så begynte timene å gå....

Etter rundt tre timer og et ukjent antall skifte av woblere la jeg merke til at stangen som gikk i propellstrømmen hadde sluttet å riste og viste dødvekt. Min første tanke var gress, men i steden ble en abbor dagens første fisk.

Undertegnede med trollingabbor (foto; Vera Kejr)

Jeg tror det er første gang jeg har fått abbor på pelagisk trolling, velkommen var den uansett da den i det minste viste oss at Øyeren ikke var helt steindød i dag.

Aspen fortsatte å glimre med sitt fravær, men på slutten av dagen løste det ut på riggen. Ett kort men hardt første utras gjorde at håpet om asp var tent, og matrosen tok fatt på oppgaven. Utraset ble dog kort, og litt senere fant en trinn gjedde veien ned i håvnettet. Men hva gjør vel det, når det var ny art for matrosen?

Kjevebensgrepet satt fort!

Å ta bilder i en båt i vind og med lav sol rett i mot var ikke helt enkelt, men etter litt knot var fangsten udødeliggjort og gjedda returnert til sitt rette element. For å gjøre en lang (12 timer eller så) historie kort så ble det med de to fiskene denne dagen, så asp forsetter som min Eleanor (HER er Eleanor-referansen for de som ikke har sett "Gone in 60 seconds", en film du bør få sett om du ikke tok referansen).

I mangelen av fine poseringsbilder med asp, klinker jeg til med noen ekkoloddbilder i steden. Jeg begynner med et bilde av riktig oppsett under Innstillinger-Sonar-Installasjon der du bruker en Airmar enkeltbånds chirp-giver i en Lowrance HDS Live. Vanligvis har jeg min Airmar TM185HW koblet til en Sonarhub-modul, som så er koblet til HDSen med en ethernetkabel. Men da jeg startet HDSen i dag fikk jeg "Ingen kilde" på ekkoloddet, et tydelig tegn på en defekt ethernetkabel. 

Jeg har gjenbrukt en ethernetkabel fra HDSen og til modulen i denne båten, en kabel som er i sin tredje båt. Det var tydeligvis en for mye for nå tok den kvelden etter 10+ års levetid under tildels tøffe forhold. Derfor plugget jeg ekkoloddgiveren i HDSen i steden (husk at ekkoloddet skal være av eller på pause når du kobler ekkoloddgivere fra eller til) for å få et operativt ekkolodd i dag. På Lowrance HDS skal denne ekkoloddgiveren i den blå porten, og vil da ligge på kanal 1 (CH1) i HDSen, hvor den også gjenkjennes automatisk via XID-systemet i ekkoloddgiveren.

Airmar TM185HW på kanal 1 i Lowrance HDS Live.

I innsjøer hvor maksdypet ligger rundt 60-80 meter der jeg rent praktisk fisker, så kjører jeg typisk ekkoloddet i auto-modus slik at jeg kan ta opp en sonarlogg for senere kartlegging underveis i fisket. Men som for dype innsjøer som Mjøsa og Tyrifjorden, reduserer jeg ping noen hakk ned fra maks (jeg bruker 17 i bildene under), setter scroll ett hakk ned fra normal, støyfilter av, overflatefilter av eller lav (lav her da det var endel vind og dermed bølger som gir mye turbulens i overflaten), fargelinje rundt 74-76% og følsomhet typisk 4 til 8 hakk ned fra normal (i auto). Dette gir meg støyfrie bilder, godt definerte buer, god målseparasjon og med det all den informasjonen jeg trenger fra mitt 2D-ekkolodd med denne ekkolodgiveren.

Under et skjermbilde med forklaring av hva du ser på ekkoloddet:

Lowrance HDS Live med Airmar TM185HW

I bildet under ser du klart og tydelig det alle trollere ønsker å se når man troller, komprimerte "baller" av agnfisk med større ekko jagende rundt:

Her burde det ha nappet.

I bildet over ser du 3 litt større fisk som tilsynelatende jager byttefisken. Som du ser er alle disse fiskene  OVER dypriggloddet mitt, så hvis jeg bare hadde kjørt med en stang på dypriggen hadde jeg nå hevet dypriggen slik at wobleren hadde gått i overkant av dypet de antatte rovfiskene går på. Årsaken er enkel, de fleste rovfisk ser mye bedre OPPOVER enn NEDOVER, så du må unngå å fiske under de. Her har vi dog fire andre stenger som fisker høyere enn der du ser dypriggloddet. 

PS: Asp har tidligere vært rødlistet i Norge, men det er mange år siden så du må gjerne ta en tur etter denne spennende fisken. Vi oppfordrer uansett til å praktisere fang og slipp på denne arten, særlig for de store individene, for å sikre bestanden også for fremtiden.