Gå til hovedinnhold

Spinnfiske i Engerdal


Etter to og en halv uke med familieferie var det noen dager igjen til jobbstart og tid til en skikkelig satsing på fiskefronten. Selv om fiskestanga var med både til Stavanger og Nordfjord i de foregående ukene hadde det ikke blitt noe seriøst satsing, men en tur til områdene rundt Femunden var egnet til å snu den trenden.

Jeg har tidligere fisket noen ulike vann og elver i området, og hadde på forhånd bestemt meg for å ha base på Galten Gård. Det ligger i fin avstand til det meste slik at man kan tilpasse seg etter været. For vær, det er det nok av der oppe. 

Majestetisk bakgrunn og værskifte på gang

Planen var å fiske ørret i Rena eller Mistra på veien første dagen, litt for å kunne krysse av ørret på lista i tillegg til at jeg kjenner en del fiskeplasser i begge elvene som kunne gitt storfisk. Men grunnet stort fisketrykk i Rena og særdeles dårlig vær i Misterdalen kjørte jeg direkte til Engerdal og hoppet i en av utleiebåtene Galten Gård har på Galtsjøen.

Vertskapet på Galten Gård leier ut båter flere steder

Galtsjøen er en spesiell innsjø med til dels mye strøm og ekstremt mye stein. Sjøen er grunn, og du er god om du finner dypere vann enn 4 meter. Sjøen er også veldig åpen og blåser fort opp. Det var også tilfellet denne første dagen, og noe finessefiske etter abbor eller sik ble mer eller mindre umulig. Derfor ble det gjeddefiske her med et par mindre gjedder som resultat. Det er en grei oppvarming før man satser på større eksemplarer av andre arter.

Ei godt kamuflert gjedde på vei tilbake til siken

Hvitfisk er dominerende i mange av sjøene og tjernene i Engerdal. Det er fullt mulig å satse på både sik, harr og abbor med spinnfiskeutstyr. Tidligere hotspots viste seg å levere greit denne gangen også, og flere pene abborer var innom båten. Bifangst i form av stor gjedde var det dessverre dårlig med i år. Men det skulle vise seg at det var en annen art som mer enn gjerne ville ha jiggen. Mer om det litt senere.


Abborfisket foregikk stort sett med veldig lett utstyr ettersom fisken ofte patruljerer svært grunne områder i disse steinete sjøene. Fisken på bildet over klarte ikke å motstå en Berkley PowerSwimmer Soft 8cm rigget på en 5grams nedrig-skalle. Dette er en type jiggskalle som skiller seg litt fra tradisjonelle runde skaller ved at den har en flat "nese". Hvis man fisker med lette baits vil dette synke sakte med nesen ned, og gjerne bli stående oppreist noen sekunder før de faller med kroppen ned mot bunnen. En del baits er også laget med luftkamre som gjør at de blir stående oppreist lenger. Alt i alt er dette tilpasninger som gjør at man kan fiske utrolig sakte, og fisken tar mer enn gjerne en slik rigg når den står stille på bunnen.

Det er ikke noe å utsette på hverken fasong eller farge på abborene på fjellet!

Engerdal er et svært område med mye variert fiske, og gode muligheter for ulike arter og store eksemplarer av stort sett alle artene. Ettersom vær, og spesielt vind, kan være utfordrende i fjellet er det lurt å ha speidet på flere vann og elver i forkant slik at man alltid har en plan B om det skulle skjære seg med opprinnelig plan. 


Jeg anså at jeg hadde størst sjanse for ørret på spinn hvis jeg tok turen til Femundselva og fisket av noen kulper der. Det skulle dessverre vise seg at kaldt og regntungt vær hadde gjort at ørretene var utrolig spredt og seige. En del fisk var bortpå wobbleren, men det ble kun med harr i løpet av en ettermiddag langs Femundselva. Å gå langs elva viste seg å være helt kurant, og gode 15 km ble tilbakelagt mens jeg kastet av høler og strykpartier.

Liten og søt..

Harren var heldigvis litt mer medgjørlig, og aktivt fiske med mark resulterte i flere fisker. Jeg fikk testet ut Fenwick Wild Wings 10,6UL og forstår godt hvorfor denne er en favoritt til denne typen fiske. Et par små splitthagl og en krok i størrelse 10-12 med en mark er alt man trenger.


Harren kjemper bra, spesielt i rennende vann og selv om det ikke ble noen store denne ettermiddagen ble det flere artige fighter. 


Harrfisket, og den lille bonusørreten rundet av dag 1 i fjellet. Tilbake i hytta var det bare å krysse fingrene for en værmessig roligere dag 2.

Majestetisk landskap, og mange fine fotoobjekter

Når man reiser avgårde for å fiske i flere dager er som vanlig bilen full av utstyr, og man pakker vel alltid med for mye utstyr i forhold til hva som faktisk blir brukt?! I tillegg til altfor mye fiskeutstyr var jeg nødt til å pakke med meg klær for alle anledninger. Det eneste jeg ikke hadde med var lue og buff, noe jeg angret på opptil flere ganger. Med i bilen var også en ekkoloddsrigg. Jeg har hatt et portabelt opplegg for ekkolodd i mange år som stadig blir finjustert for å funke optimalt til mitt bruk.

Portabel rigg som funker i de aller fleste båter
 
Ekkoloddet jeg bruker er et Lowrance HDS Live 9. Den har en stor skjerm som gjør det enklere å bruke kart og 2D samtidig, eller 2D, kart og SideScan om man ønsker det. Som nevnt på Team Colibri utallige ganger er rådet å kjøpe så stor skjerm man har råd til, men ikke større enn hva som er brukbart basert på serien man kjøper. En stor skjerm trekker også mer strøm enn en liten skjerm, og det må også tas med i betraktning. For å drive denne riggen har jeg et 12Ah litiumsbatteri i verktøykassa. Dette holder en vanlig fiskedag, men skal man holde på i et par dager uten mulighet til å lade i mellom bør man opp på 20-30 Ah. (Les mer om valg av batteri for å drifte ekkolodd i DENNE artikkelen.) Kassa er forøvrig polstret innvendig med skumgummi for å hindre at batteriet flakser rundt og for å holde den verste kulda unna når vinteren kommer. Giveren jeg bruker her er Totalscan, men det er fort gjort å skifte over til Active Imaging eller ren 2D-giver om det trengs. Giveren er montert på et feste fra Minn Kota som er identisk med festet de har på sine enklere elmotorer. Dette er en smidig løsning og giverarmen skrus enkelt fast i båten, og kan vippes i flere posisjoner for å gi rett vinkel på giveren.

Legg merke til giveren som enkelt vippes opp ved landgang

Morgenfisket har alltid vært en favoritt, og jeg var tidlig på plass i båten dag 2 for å se om abboren var i støtet. Vel vitende om at abboren dagen før sto veldig spredt og dukket opp på alle kanter var jeg forberedet på å gjøre mange kast før det skulle skje noe. 

Trøtt type med en solid fjellabbor

Jeg nevnte innledningsvis at sjøene har mye strøm og fiskene som lever her er derfor meget sterke. Når de blir så store som fisken på bildet over gir det en opplevelse verdt å kjøre noen ekstra (flere hundre) kilometer for. Igjen falt fisken for en liten shad rigget på nedrig-skalle. Flere typer baits ble testet, men til abboren var det stort sette denne typen rigg som funket best. 

"Nedrig inhaled"

Det var ingen tvil om at abborene var på hugget bare man fant de, for hele riggen var stort sett trygt plassert i gapet på fisken. Det var ikke snakk om noe mengdefiske, og etter en liten huggperiode ble det steindødt. Dette skjedde morgen og ettermiddag, og da var det som regel bare å pakke sammen eller skifte taktikk og prøve på andre arter.

Roligere forhold og overflateaktivitet rundt omkring

Etter litt frokost og nedrigging i hytta var jeg på plass igjen litt utpå dagen, denne gangen uten noe særlig ekstra utstyr. Planen var, så lenge det var relativt rolige forhold å prøve å finne siken som beiter rundt omkring i sjøen. Fluestanga lå fortsatt nedpakket i bilen, for her skulle sik lures med en hederlig liten spinner.

Sterke fisker med et noe 'annerledes' napp

Jeg varierte mellom litt ulike typer spinnere, men felles for alle var at de var små. Spinnere rundt 4 gram funket bra for meg, og de skulle gjerne være mørke med litt flashy punkter. Droppen 4gram og Mepps størrelse 1 funket fint. Dagens største var rett i underkant av kiloen, men følgefisken på første kastet kunne nok nærmest spist den til lunsj.

Voksen sik fanget med spinner. Heftig fangst.

Jeg rundet etter hvert av dag 2 med litt abborfiske. Det ble ingen flere store, men det virker som abborene man finner alle holder et bra snitt, slik at det alltid er spennende spinnfiske. Man vet så klart aldri når den virkelig store dukker opp heller.

Ingen stor fisk, men et godt bilde av riggen som leverte mye pen fisk


Dag 3 var det dags for en liten miljøforandring, og været hadde hele tida mens jeg var i Engerdal dreid mot litt mer lettskyet med byger. Det er tross alt en forbedring fra fullstendig overskyet og striregn. Jeg startet fisket litt utpå dagen med å leite etter abbor som jeg visste skulle ha potensiale til å bli store i denne sjøen. Vinden var stadig et problem og siden båten jeg hadde valgt for dagen hadde ikke noen god løsning for anker ble det driftfiske med febrilsk roing når giveren nærmet seg steinbunnen ved land.

Idyllisk strand med 12 graders vann...

På grunn av vinden og litt dypere vann ble ned-riggen midlertidig erstattet med en 7 grams jiggskalle og en Berkley Havoc Sick Fish Jr. Sick Fish er muligens ikke så godt kjent, men et skikkelig fint bait med mye bevegelse. Myke finner og en stor hale gir stor tilstedeværelse i vannet, og abboren synes helt klart det er en hit.

Grom abbor med utrolig flotte farger og god kondis

Vind gjorde det nødvendig å søke ly fra steinkanten som leverte storabbor ganske umiddelbart. Et nytt område ble utforsket og jeg snakket litt med en fisker i bellybåt som kunne fortelle om gode fangster av både abbor og gjedde dagen før. 

Herlige farger og fin fasong

Bellybåtfiskeren snakket varmt om noen andre områder i sjøen som forhåpentligvis var litt mer fiskbare under rådende vindforhold så jeg satte kursen gjennom et trangt og grunt sund mot nye områder. Den første vika jeg kom til var grunn, og ikke så mye mer enn det. Vi snakker 1 meter dypt vann, mudder med noe spredt vegetasjon. Likevel nappet det ganske direkte, og ut fra fighten å dømme hadde jeg klart å kroke en ørret. Det var i alle fall det jeg trodde ettersom jeg fisket med en 9cm jigg.

Harr på jigg? javisst!

Jeg satte harren ut igjen så pent jeg kunne og tenkte for meg selv at de så klart spiser en slank jigg om sjansen byr seg, men at det nok er ganske sjelden det klaffer. Siden det ikke var noe aktivitet blant abbor i dette området fortsatte jeg videre mot et annet område jeg har speidet på tidligere via flyfoto og videoer. Det skulle fort vise seg at også dette område var grunt, og siden det var langt å ro valgte jeg heller ikke å fortsette helt inn dit jeg hadde som mål.

Fant en morenerygg med god utsikt
 
Ettersom jeg nå befant meg i den sydlige delen av sjøen var det mindre vind, og noe aktivitet i overflaten rundt meg. Jeg tok derfor et kast med jiggen mot området med aktivitet og det smalt direkte. Igjen en annerledes fight, og dagens andre harr var et faktum. 

Harr er ikke hverdagskost for oss i sentrale strøk. Flotte skapninger, litt eksotisk

Det var et par jigger som skilte seg ut, og der og da virket det ganske klart hvorfor disse funket så bra. Det er en tydelig likhet med mark og den myke kroppen gjør at jiggene får mer bølgebevegelser enn rask takt. Selv om de har "paddletail" er det ikke voldsomme vibrasjoner, i alle fall ikke nok til å skremme harren. Harren gikk på og smakte på jiggen når den sto på bunnen og den var veldig aktiv i det jeg jigget og simulerte flukt. De var rett og slett skikkelig aktive.

Første "mark-jigg" med nedrig-skalle

Jeg kjørte samme oppsett som tidligere med nedrig-skalle. Denne var i fargen green pumpkin red flake som gir noe litt annet for fisken å sikte inn på enn et tradisjonelt blyhode. Etterhvert som jeg mistet jiggskaller blant steiner ble det også brukt mørke/svarte typer.

Berkley Powerbait Soft Power Swimmer i omtrent samme drakt som foregående jigg

Etter to harr begynte det å tegne seg et slags bilde av hva som foregikk og jeg valgte å bli i dette grunne området hvor det var litt aktivitet i overflata. Jeg fant etter hvert ut at fisken viste mer interesse for jiggen jo grunnere jeg fisket. 

Små i kjeften gjør de ikke lette å kroke

Det var ingen tvil om at de virkelig ville ha jiggen og ikke bare slo borti for å jage eller noe liknende. Ingen av harrene jeg fikk var feilkroket og alle hadde jiggen godt plassert innvendig i munnen. Fikk man først kroket de satt de som regel bra, men med liten munn og hurtige bevegelser var det en elendig krokningsprosent når alt kom til alt.



Jeg fisket nesten utelukkende med vekter fra 5 gram og nedover etter både harr og abbor på turen. Til det fisket tok jeg med meg en 6,8 fots Abu Garcia Hornet Stinger Plus haspelstang som jeg paret med Abu Garcia sin Revo Ike 30. Det kan høres ut som en noe overdimensjonert snelle til lett fiske, men balansen ble helt ok, og med snelle i 30-størrelse får jeg hentet inn mye line raskt om det trengs. Stanga var ny for turen, men jeg kjenner serien meget godt etter et par års fiske med en annen modell beregnet for tyngre fiske. Den kan du lese om her. Til dette lette fisket liker jeg ei rask stang med god respons i toppen uten å være altfor stiv. Stanga bør også ha ryggrad ettersom de fleste vannene jeg fisker inneholder gjedde. Så langt er jeg godt fornøyd med stanga som har vist seg å takle alt fra ørret i sterk strøm, listig sik, store abborer og sinte gjedder. 

En av turens største harr (på jigg..)

Etter å ha funnet et område med aktiv fisk og fått flere harr i håven begynte det å likne mer og mer på en harr(y)tur enn noe annet. Men når man ikke får abbor målrettet så dukker det alltids opp en som bonus.

Ikke den største, men kanskje den vakreste

Etter dette skiftet været nok en gang og det gikk sakte men sikkert mot en avslutning på turen. Jeg fikk noen flere fightere og forsøkte å fotografere under drilling. Det er ganske mektig å se harren når den setter opp seilet nede i vannet.

Ikke enkelt å se, men en fargerik harr som har falt for en Powerswimmer

Vel tilbake ved stranda der det hele begynte på dag 3 kunne jeg konstatere at en ny regnskur var på vei, eller var det kanskje snø? I løpet av dagen kom det både regn, snø og hagl, men en ting er sikkert, jeg kommer tilbake (og jeg skal ha med lue)!

Storfiskens rike?



Kommentarer

Populære innlegg

The perfect settings for Lowrance? A guide on how to set up your 2D-sonar part I.

Perhaps the most repeated question in Facebookgroups and forums regarding marine electronics: "What are the best settings?" The bad news is that there is no uniform answer to that. The good news is that you can adjust settings according to conditions if you have a little knowledge as to what settings you should tweak and why. Here is part 1 of our guide to get the most out of your unit in regards to settings.

What is the difference between HDS Carbon and HDS Live?

Here we go again, a new generation of the Lowrance HDS. And with that Facebook and the different forums are flooded with questions referring to the difference between the new and the old. So what is the difference between Lowrance HDS Live and HDS Carbon?

Lowrance Elite Ti2 versus Elite FS

  When Lowrance launches a new mid-range unit, it is a big deal. Forums and Facebookgroups light up with questions on the new stuff, differences towards the old stuff and questions on compatibility. As usual, we in Team Colibri will try our best to sort that out, both on a technical level and with a more practical in-your-boat approach.

Lowrance Hook 2 versus Lowrance Hook Reveal

You have to hand it to Lowrance when it comes to the name of their new entry-level line of sonar and chartplotters. We all want to hook up, and what better way to do that then by having our marine electronics reveal to us where the fish are?

What is the difference between Lowrance HDS Live and Elite Ti2?

Lowrance as a brand of marine electronis is well known to all anglers, but the differences within their range of different models seem to cause quite a few questions out there. Here we will try to outline the difference between Lowrance HDS Live (top end) and Lowrance Elite Ti2 (middle range). Lowrance Elite Ti2 vs Lowrance HDS Live (photo; lowrance.com) As usual, we will start with the tech and then try to translate those technical aspects to practical differences while out on the water. Hardware - housing, screen and connections. The screen and housing on Elite Ti2 is the same as on the previous Elite Ti, and again more or less the same as on HDS Gen 2 Touch. (The memorycard-door and mounting-bracket is different from HDS Gen 2 Touch.) This is by no means new stuff, and compared to the more advanced housing and screen on HDS Live, Elite Ti2 is starting to show its relative age. However, with that in mind it is worth noting that when looking at the competition, several of