Gå til hovedinnhold

Mini teamtreff i Oslofjorden 11.06.20


Sommer. Smak på det ordet. Vi snakker lyse kvelder og netter, badetemperatur i vannet, iskrem, utepils, bar overkropp og havabbor.

Atle i solnedgang.

Team Colibri består av seks mann, men å samle alle på samme sted til samme tid er nesten umulig. Det er derfor veldig hyggelig når man klarer å samle noen, i dette tilfellet Atle, Dag og meg. Det siste halvåret har vært spesielt for oss alle tre, riktignok av vidt forskjellige årsaker, men nettopp i perioder med høyt press er det ekstra fint å kunne samles. Snakke litt tullball, snakke MASSE om utstyr, kikke på det den enkelt jobber med i regi av teamet og selvfølgelig fiske. 

Dags samarbeid med Pioner har de fleste som følger oss i Team Colibri fått med seg. I senere tid har han jobbet med en annen modell enn 14-foteren du sikkert har sett. Vi skal snart få komme med detaljer rundt dette siste P-prosjektet, og jeg må bare si at det ble et hinsides kult resultat som vi virkelig gleder oss til å presentere. Vi brukte de første timene av ettermiddagen nettopp på å filme og fotografere denne nye råtassen av en båt, men mer om den senere.

Ny båt med nytt utstyr - mange innstillinger å endre på.

Atle filmer mens Dag går gjennom sitt siste prosjekt.

Med dokumentasjonen av P-prosjektet unnagjort kunne vi konsentrere oss om å fiske. Jeg hadde på forhånd advart de to andre om at det neppe ville skje noe som helst fiskemessig før i 8-9-draget på kvelden, og det stemte ganske godt. Med to båter og tre mann var det bare å melde om dødt hav de første timene. Ett og annet slag på woblerne kom da, men det er typisk for små horngjel. Kveldens o store mål var naturligvis havabbor, en art som alle tre av oss har et litt spesielt forhold til. Du husker kanskje havabborfilmen som Dag og jeg lagde i september 2018? Om du har glemt den kan du få ett gjensyn med den her:


Utstyr og fisketeknikk var stort sett den samme i dag, selv om høst var skiftet med forsommer og morgenfiske med kveldsfiske. Det handler om å kaste inn mot land eller grunner, så tett på du bare får til, med woblere som kaster godt og går høyt i vannet. Havabborene går gjerne helt inn på land etterhvert som kveld går mot natt, og badegjester og båttrafikk roer seg.

Det ble ganske seige timer mens klokken dro seg stadig nærmere midnatt. Rundt 22.30 ble det en merkbar reduksjon i båttrafikken, og med det kom oppsvinget fiskemessig. De spredte stimene med agnfisk vi så på ekkoloddet tidligere på ettermiddagen ble mer kompakte "agnfiskboller" og vi fikk følgefisk som små sjøørret og horngjel etter woblerne våre. Etterhvert meldte makrellen seg, Atle var først ut med en tynn og lang makrell på 40 centimeter (som da bragte han opp til en andreplass i kystfiskeklassen i Colibri Predator Cup).

Atle og makrell

Mens Dag og jeg fisket fra Dags P-prosjekt fisket Atle fra sin egen Ibiza, som har blitt er riktig så rå sportsfiskebåt i Atles eie. Ikke lett å se at denne båten er 23 år gammel.

Sportsfiskemaskin.

Motorguide og kastedekk er gull.

Ibizaen er solid oppgradert med blant annet kastedekk, ny propell, oppgradert konsoll og ratt, ny styresylinder, Simrad NSS foran og bak, Motorguide Xi5 (36V), VHF og nesten like mange ekkoloddgivere som jeg har på min egen båt. Den klassiske skjærgårdsjeepen er blitt en skikkelig sportsfiskemaskin for hav og store innsjøer, og med Atles planer om overflatebehandling vil den skinne i gelcoaten snart også.

Tilbake til fisket så kjørte vi litt rundt og testet ymse plasser som har levert havabbor for meg før. Men akkurat da jeg begynte å lure på om Dag og jeg skulle blanke nappet det på en liten pir (pir = liten makrell) på min 15g Møresilda Holographic sølv/ sort som jeg i ren desperasjon slepte bak båten under en forflytning. Sesongens første makrell for min del, og selv om jeg ofte ser på makrell som en ren plage var den særdeles velkommen i kveld. 

Ikke ofte jeg jubler for slike.

Jeg mangler nemlig makrell i Colibri Cup, og denne stakkaren skaffet meg mine 23 første poeng i Kystfiske-klassen. Kystfiske-klassen gjelder makrell, havabbor og sjøørret og nå hadde jeg endelig en av de inne i FishDonkey-appen. Dag mumler noe om at makrellen min knapt var kvitt plommesekken, men det lever jeg godt med. Jeg har fått fisk, og fått en ny art inn i Colibri Cup, det har ikke han.

Dag føler på presset man har når man er eneste i gjengen uten fisk i båten....

Ikke lenge etterpå får også Dag en makrell, surt nok er den større enn min og sikrer Dag 32 poeng i klassen.

Dags makrell

Jeg setter Dags Motorguide Xi3 (24V) i headinglock med 0,25 knops hastighet og så spinnfisker vi oss rundt en holme som leverte bra med havabbor for meg tilbake på sent 90-tall og tidlig 2000-tall. Plassen var en av mine bedre for både havabbor og sjøørret, men ble dessverre overtatt av sel og med det forsvant både abbor og ørret derfra. Men nå var selen som har pleid å ha tilhold der heldigvis borte, og jeg øynet et håp om at fisken hadde returnert. Jeg hadde knapt rukket å fortelle den sel-somme historien til Dag, før det smalt til brutalt over min IMA Komomo II 85mm (min desiderte favoritt for spinnfiske etter havabbor). Kastet hadde landet bare en meter fra holmen jeg kastet mot, og rett etter smellen eksploderte overflaten i et skikkelig plask. Så ble linen slakk og jeg rakk å kjenne på den trykkende skuffelsen av tapt fisk, før det ble strekk i linen igjen og det herlige trøkket fra en havabbor forplantet seg hele veien inn i hjernebarken min. Fish On!

Jeg var aldri i tvil om det satt riktig art på kroken, og når den gled inn over håvkanten så jeg at det var en bedre fisk. Havabbor på 49 cm er over snittet mitt i fjorden de siste årene, snittet har ligget rundt 43-44 centimeter. Mens fisken ligger i håven så den får igjen "pusten" fyrer jeg opp FishDonkey-appen igjen og får registrert min første havabbor i år. For en deilig følelse!

Årets første HA for meg - og foreløpig ledelse i HA-klassen

Mens jeg har holdt på med fisken har Dag filmet, men mens jeg slipper ut igjen min havabbor benytter han sjansen til å plassere en Berkley Cutter i blå/ sølv på samme sted som min IMA nettopp ble angrepet. Resultatet kommer etter et par sveivtak, og den lette ABU Garcia Revo Ike komboen han fisker med synger ut i det bremsen møter havabbormuskler. Dag veksler mellom salig glising når fisken går riktig vei (bort fra land) og over i lett desperasjon når fisken snur og setter fart mot elmotoren. 

Så bredt gliser man når man har HA i andre enden.

Ike får kjørt seg

Nervøsiteten går kjapt over i et gledeshyl når en havabbor på 45 centimeter sklir over kanten på håven og kan legges inn i FishDonkey. 

Dags HA

Atle har fått med seg ståheien (det tror jeg store deler av Indre Oslofjord gjorde, det kom noen gledeshyl her som var godt hørbare) og la seg noen meter bortenfor oss. 

HA-fiske i sommernatten.

Dessverre for Atle var det igjen jeg som fikk kontakt med havabbor. Nok et kast helt inne ved fjellet, og jeg rakk en runde med sveiva før det smalt igjen. Nok et stort plask ( det er knapt en meter dypt der fisken tar) og en ny runddans starter. Denne er dog hakket "snillere" enn min første, og selv om lengden var den samme (49  centimeter) var denne merkbart slankere enn sin artsfrende. Ikke utsultet, bare ikke helt i sommerform enda.

Med den havabboren vel tilbake i sitt rette element var klokken passert midnatt med god margin, og med vanlig arbeidsdag kun få timer frem i tid, bestemte vi oss for å avslutte fisket. Vi hadde fortsatt litt filming igjen, og ikke minst en god transportstrekning tilbake til båtrampen på Holmen. Men det var tre lykkelige menn som etterhvert kunne innta bilene sine og sette snuten hjemover. 

Man har hatt kjipere kvelder enn dette.

Og du, det ble filmet en hel del, så du skal snart få se levende bilder av både havabbor og det siste P-prosjektet.

Litt informasjon til slutt.

Havabborbestanden i Oslofjorden virker bedre enn på mange år, men siden fiskene er så like i størrelse er det all grunn til å tro at dagens fiske hovedsakelig skjer på noen få årsklasser og at de ikke lykkes skikkelig med gyting i Oslofjorden hvert år. Jeg vil derfor be alle som fisker etter havabbor i Indre Oslofjord om å behandle fisken forsiktig og sette den pent ut igjen. Du kan lese mer om hvordan du gjennomfører fang og slipp i DENNE artikkelen. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for å ta med fisk hjem til middag, men er du sulten så fisk heller makrell, for den er det ingen mangel på i Oslofjorden.

I motsetning til hva enkelte avisartikler har gitt inntrykk av så er det ikke fiskeforbud i Oslofjorden, det er derimot begrensinger som alle som skal fiske må sette seg inn i. Det kan du lese mer om i DENNE artikkelen. Lurer du på hvor du kan sette ut båt i området, så finner du informasjon om det i DENNE artikkelen. Sist men ikke minst så får du som vordende havabbor-fisker mange tips fra meg i DENNE artikkelen.

Kommentarer

Populære innlegg

The perfect settings for Lowrance? A guide on how to set up your 2D-sonar part I.

Perhaps the most repeated question in Facebookgroups and forums regarding marine electronics: "What are the best settings?" The bad news is that there is no uniform answer to that. The good news is that you can adjust settings according to conditions if you have a little knowledge as to what settings you should tweak and why. Here is part 1 of our guide to get the most out of your unit in regards to settings.

What is the difference between HDS Carbon and HDS Live?

Here we go again, a new generation of the Lowrance HDS. And with that Facebook and the different forums are flooded with questions referring to the difference between the new and the old. So what is the difference between Lowrance HDS Live and HDS Carbon?

Lowrance Elite Ti2 versus Elite FS

  When Lowrance launches a new mid-range unit, it is a big deal. Forums and Facebookgroups light up with questions on the new stuff, differences towards the old stuff and questions on compatibility. As usual, we in Team Colibri will try our best to sort that out, both on a technical level and with a more practical in-your-boat approach.

What is the difference between Lowrance HDS Live and Elite Ti2?

Lowrance as a brand of marine electronis is well known to all anglers, but the differences within their range of different models seem to cause quite a few questions out there. Here we will try to outline the difference between Lowrance HDS Live (top end) and Lowrance Elite Ti2 (middle range). Lowrance Elite Ti2 vs Lowrance HDS Live (photo; lowrance.com) As usual, we will start with the tech and then try to translate those technical aspects to practical differences while out on the water. Hardware - housing, screen and connections. The screen and housing on Elite Ti2 is the same as on the previous Elite Ti, and again more or less the same as on HDS Gen 2 Touch. (The memorycard-door and mounting-bracket is different from HDS Gen 2 Touch.) This is by no means new stuff, and compared to the more advanced housing and screen on HDS Live, Elite Ti2 is starting to show its relative age. However, with that in mind it is worth noting that when looking at the competition, several of

Lowrance Hook 2 versus Lowrance Hook Reveal

You have to hand it to Lowrance when it comes to the name of their new entry-level line of sonar and chartplotters. We all want to hook up, and what better way to do that then by having our marine electronics reveal to us where the fish are?