Gå til hovedinnhold

Havfiske på Sørøya - en turrapport


Storfiskens rike. Big Fish Adventure. Høres fristende ut. Mer enn nok til å få meg til å våkne. Og det setter en del forventninger. Så, hvordan leverte det? Okay. Avslører allerede her at det leverte akkurat det jeg drømte da jeg satt meg på SAS-flyet med munnbind om munnen og fløy nordover. Men hva mer?
143 cm kveite tatt på hel sei.

70 grader nord er langt hjemmefra for de fleste. Hos Big Fish Adventure er det lett å føle seg hjemme for oss som har fiskedilla. Men også alle andre som er interessert i å prøve arktisk fiske i verdensklasse. Gode fiskeplasser for småkveite og steinbit rett utenfor moloen, der man kan bo i helt nye "rorbuer". 

Helt nye og veldig delikate hus man kan bo i på kaia der fiskebåtene ligger
Er man ute etter stor fisk er Big Fish Adventure og Hasvik på Sørøya stedet. Se noen eksempler her.


Stødige fiskebåter som fraktet oss raskt fra plass-til-plass vi hadde sett oss ut på kartet. Foto: Mona J. Saab.
Familien Saab driver Big Fish Adventure. Her er mor og far er ansvarlige for den daglige driften og Bilal er ledende guide. 

Det er to arter jeg har hatt lyst til å fiske i år. Selve dronninga i havet: kveite. Og steinbit. Ingen sted i landet er bedre om man har disse to på ønskelista, enn Sørøya i Vest-Finnmark. Jeg hadde fem dager med fisking totalt, inkludert kvelden jeg landet. Når man har landet går alt så raskt og smertefritt at det er helt fint å ta seg en kveldstur med stanga. Jeg møtte andre på moloen som også kom rett fra flyplassen.

Første kveld ble det landet 11 kveiter. Etter dette mistet jeg tellingen på hvor mange som ble landet på mine dager på Sørøya. Også under fiske etter steinbit ble det noen kveiter som ble landet, på takkel med spinnerblad. Det satte tonen for resten av mine dager på Sørøya!


Kveite
Kveite er sårbar art for overfiske. Derfor er filosofien til Big Fish Adventure og som jeg støtter 100 pst. med lett hjerte: sett ut de store fiskene! Selv for en som er vant til å ta med fisk hjem føles det helt fint å takke for fighten med en release ut i fjorden og se den massive halen til stor-kveita sparke fra seg. Det er også kun sånn vi kan ha godt fiske også i årene som kommer. Det er helt innafor å ta med seg noen små fisk hjem selvsagt. Alt med måte. 

Når vi snakker om kveite er det litt forenklet. Det er to arter i Norge: atlanterhavskaeite (som jeg kaller kveite her) og blåkveite. Jeg forholder meg her til atlanterhavskveite. Dette er en drøm for mange sportsfiskere og ikke uten grunn. Dette er vår største flyndrefisk. Den er som nevnt sårbar for overfiske, fordi den er svært stedbunden og blir først kjønnsmoden ved 10-års alderen. Nettopp derfor er det viktig å la de store få svømme videre og fortsette år produsere yngel.

Kveita er en sprek fisk som kan bli veldig stor. Den har ikke tenner som en hai, men kan fint slite av en for spinkel mono. Derfor fisker man med grovt gods på en solid fortom.

Sirkelkrok i strørrelse 14/0 festet med en meters mono til et Westin Halibut Antitwist-søkke på 350g.
Vi brukte to fisketeknikker for å jakte kveite:
1) småsei på store sirkelkroker som hang under båten, 2-3m over bunn. Mens vi driftet rolig. Se takkel over.
2) kaste shad på 100-200g fra båten, enten for å ta fisk eller lokke dem mot agnet som er satt ut under båten.

Agn hentet vi på moloen, i form av småsei.

Typiske fiskeplasser etter kveite her oppe er på 15-60m dyp og skrenter i en vik, for eksempel. Ut fra sjøkartet under ville jeg startet et rolig drift med pilen som et utgangspunkt og så drive rolig av den plassen og ned en skrent. Fort gjort å sette seg fast i bunnen dersom man drifter oppover mot grunnere vann. Største fisken som ble landet på min tur var på 60 meters dyp ned fra en slik type skrent.

Her er hva man kan se etter på sjøkartet for å finne en god plass. Dette er ikke en plass jeg har fisket på men ment som en illustrasjon. Foto: GuleSider.no
Fisket foregår som beskrevet over her. Kaste shads fra båten, og trekke kveite inn mot agnet som henger statisk under båten. Pass på at agnet senkes ned sånn nogenlunde i takt med dybden. Kveite jakter pelagisk også, men det er en fordel om agnet henger nær bunnen, og at shad´en er den som gjør jobben pelagisk. Jeg tror det gir mest effektivt fiske.

Shaden kastes fra båten og synker ned til bunnen, før den sveives forholdsvis raskt inn. Slik får man mest liv i halen på soft-bait. Området rundt båten fiskes av i vifte-formasjon. Siden man er i drift kan dette med fordel gjentas. Mange ganger kan kveite finne på å gå etter shad´en. Noen ganger tar den, og andre ganger følger den etter og noen blir lokket bort til seien som henger under båten. 

Se video av første kvelden med fiske etter kveite på Sørøya her:



En lang dag på fjorden ble belønnet med et fantastisk møte med havets dronning. Denne er tatt på 14/0 sirkelkrok og hel sei som agn. Tatt på 60 meters dyp etter drift ned en skrent. Kveita målte 143 cm og 45 kg.
En helt fantastisk følelse å fighte så stor og sterk fisk i mer enn 20 minutter, tøffe utras og tunge løft. 

Stor takk til to fantastisk dyktige guider, Daniel (t.v) og Bilal (t.h.) som beviser at de vet hva de driver med!

Stor og fin fisk som dette setter vi naturligvis tilbake i fjorden. Dette er stammen av fisk som produserer yngel og skal vi ha godt fiske i årene som kommer er vi helt avhengig av å beholde disse store fiskene. Forøvrig mener jeg at den beste matfisken er den minste (over minstemålet naturligvis). Kveite er en topp-predator, og akkumulerer en del mer tungmetaller fra andre dyr lenger ned i næringskjeden. Enda en god grunn til å takke for fighten og la de store svømme videre...
Steinbit
Dette er en av de kuleste artene vi har her i landet synes jeg. Det tøffe trynet, med de store tennene. Og de elegante bevegelsene på de store eksemplarene som får svømme videre. Arten finnes langs hele kysten vår, men er mer utbredt nordpå enn her på Østlandet hvor jeg holder til. 

Jeg har ikke erfaring nok til å kunne si noe om hvilken taktikk som fungerer aller best i jakten etter steinbit. Jeg hadde god erfaring med takkel på havfiskebom. Andre ombord brukte shad. Jeg kjenner til folk som har god erfaring med pilk med agn. Som med så mye annet fiske handler det om å finne den taktikken man har tro på.




Oppbyggingen er rimelig rett frem: Tykk mono (1mm) ca en meters stump, så har man plass til knuter og litt å trimme av. Lysslange, attratkror av typen blekksprut i litt sprek farge, gjerne rød. Foran denne setter jeg noen store perler i rosa eller rødt. Og foran dette igjen et spinnerblad i knæsj rødt. Jeg har slått en enkel halvstikk over monoen i forkant av første perle for å holde det hele på plass.

Helt bakerst: sylskarp krok i størrelse 8/0. Kan sikker bruke både større og mindre krok, men jeg har god erfaring med 8/0. Jeg kan ikke overdrive nok hvor sylskarp denne kroken skal være. Kjeften på steinbit er like hard som du forventer, og tilslaget må være hardt. Derfor hjelper det med en sylskarp krok. Jeg husker ikke helt nøyaktig hvilken krok jeg har brukt på dette takkelet, men jeg er rimelig sikker på at det er en Mustad Big Gun Black Nikkel i str. 8/0.
Dette settes på en havfiskebom som har et tungt søkke som kontinuerlig skal dunkes i hard bunn. Siste 20 cm av takkelet ut mot kroken og forbi skal man agne med strimmel av fisk eller skjell. Man kan bruke en agnstrømpe fylt med steinbitens favorittmat: blåskjell. Eller en strimmel fra buken av en småsei eller makrell. Sørg for at kroken stikker godt ut og er klar for å gjøre jobben sin når fisken biter. Her hjelper ang-strikk til med å holde anget på plass hele tiden.

Allerede rett utenfor moloen i Hasvik på Sørøya, hvor Big Fish Adventure holder til er det gode muligheter for pen steinbit.


Steinbiten trives naturlig nok på steinbunn. Et greit utgangspunkt for å finne en fiskeplass er en grunnetopp med hard bunn, og så drifte av denne. Typisk dybde på fisket er 10-50m. Så du har god kontakt med takkelet hele tiden, kjenner rykket og tyngden fra fisken, gi den noen sekunder for å la den sluke mer av agnet og BOM. Så skal tilslaget sitte. Dersom den sitter kjenner du rykk og tyngde i stanga, først og fremst. Pass på stram line hele veien opp. Dersom fisken ikke sitter: fortvil ikke. Senk ned, fortsett dunkingen. Akkurat dette skal provosere steinbiten til nytt hugg.

Big Fish Adventure
På min tur hadde jeg mange timer fiske med guidene på Big Fish Adventure, Bilal Saab og Daniel Andersen. To ekstremt rutinerte fiskere. Daniel med utrolige 125 ulike arter tatt på stang på samvittigheten. Bilal har saltvann i blodårene, og har en unik kjennskap til områdene på Sørøya. Kveite må sies å være hans spesialitet og det gjør han utmerket, både til å finne fiskeplasser men også det tekniske rundt fisket. Begge har D5L-sertifisering og det er en ekstra trygghet når man ferdes på sjøen her oppe.


Etter en lang dag på havet og mye storfisk landet er det godt å komme inn på land. Enda bedre er det når man kommer opp i kafeen på hotellet til Big Fish Adventure og Ahmad har disket opp med nydelig mat! Det er kort vei til fantastiske råvarer, og med arabisk vert blir det en nydelig touch på maten. Jeg kan bare si at det var fantastisk å komme på land til et slikt måltid. Et eksempel er her, hel-grillet torsk:

Ahmad har grillet en hel tosk. Det var rimelig digg etter en dag på havet!

Big Fish Adventure har en rekke ulike muligheter for å bo komfortabelt mens man er på Sørøya. Hotellet har rom eller, man kan leie splitter nye hus som er på kaia der båtene ligger. Det var her jeg bodde. Disse husene har tre soverom, to bad lekker stue med kjøkken. Her har man helt vill utsikt over den fantastiske naturen og værforholdene. Prikken over i´en må sies å være at disse husene også har badstu. Så er du kald etter en lang dag på havet? Eller er kroppen kjørt etter å kjempet stor fisk? Fortvil ikke. Hopp i badstua!

Husene er utstyr med det man måtte trenge. Det første som møter en er et rom med vaskemaskin og kleshenger - veldig kjekt av flere årsaker. Først: klær blir skitne. Så: dressen blir garantert fuktig og illeluktende etter en dag ute. Utstyret skal skylles og tørkes. Perfekt rom å henge det hele til tørk. Kjøkken med alt man kan trenge, enten det er kaffetrakter til å fylle termos eller dra i gang skrotten om morgenen. Eller vinopptrekker for å nyte kvelden.

Kunne fint ha våknet til denne utsikten oftere.

Rett utenfor huset har Big Fish Adventure en massiv flåte av fiskebåter. Alle er robuste alu-båter. Jeg var ute med de helt nye Kaasbøll 760HT-båtene og selv i hardt vær var det helt komfortabelt (og trygt) å kjøre ut til fiskeplasser. Man skal ha respekt for havet og tilpasse seg etter været, men det er ikke båten som setter stopper for fisketuren. Det er eventuelt at man driver for fort til effektivt fiske.

Big Fish Adventure har en flåte av fiskebåter. Bildet er tatt fra terrassen på huset jeg bodde i.

Slik kan du reise

Det er flere måter å komme seg til Hasvik på Sørøya. Jeg hadde knapt med tid (ville ha mest mulig tid til å fiske?) og valgte derfor å fly med Widerøe fra Oslo via Tromsø. Hasvik er bare 30 min fra Tromsø med Widerøe. Tar man denne ruta er man det er man praktisk tatt helt fremme når man lander. Det er kort nok til å gå fra flyplassen til Big Fish Adventure i Storgata i Hasvik. Men som over gjennomsnittet opptatt av utstyr ble bagasjen tung, og folkene Big Fish Adventure hentet mer enn gjerne.



Mange av oss slipper ut en del fin fisk. Bilal og Daniel er opptatt av å ta vare på stammen av bestanden, og at vi derfor høster av overskuddet. En filosofi som er kjent for mange av oss. Det er helt innafor å ta med seg noe fin mat hjem, gjerne "småfisken". Tenker man kveite er det typisk 80-110 cm. De større eksemplarene bør få gyte og fortsette å lage stor fisk. I tillegg er det mange andre arter her som ikke egner seg for utsett, eksempelvis torsk. Poenget mitt med å skrive dette her er at på Big Fish Adventure kan du kjøpe isoporkasse for en rimelig penge som fileten kan fraktes kaldt i hjem.

Campen sett fra Widerøe

Bagasjen min hjem. Helt innafor å ta med noe småfisk hjem, mener jeg.

Jeg anbefaler en stangtube som er sikker for stengene dersom du skal fly. Selv bruker jeg en Bazuka. Det fungerer veldig fint. Det går helt sikkert å sjekke inn stenger i andre stang-tuber også. Siden det ofte er lange er dette spesialbagasje, men det teller av kvoten man har på innsjekket bagasje og koster ikke noe mer enn baggen man sender som vanlig.
Naturen i Finnmark er helt rå. Brutale fjell. Snøkledde fjellsider. Lunefult hav. Perfekte omgivelser om man er glad i landet vårt. At det er midnattssol og magisk lys der oppe på denne tiden gjør det hele mytisk.

Det er lett å bli bergtatt av naturen. Fiske i verdensklasse er også et solid trekkplaster. Kombinasjonen er uslåelig! Takk for turen! 

Avslutter som Arnold: I'll be back!


Sportslig hilsen,
Fredrik

Kommentarer

Populære innlegg

What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI

Ever since the Elite 7 HDI came on the market I have recived a lot of questions regarding the difference between the HDS-range and Elite HDI. In this article I will try to list most of the differences, seen from a keen anglers point of view. This also means looking at most of what Lowrance has to offer, but I'm sticking to models sold today and models I personally would recommend.

The three main model-series, plus the newcomer Elite CHIRP.
HDS Gen 2, true multi function displays (MFD) with button-operation and screensize from 5" to 10,4".HDS Gen 2 Touch, true multi function displays (MFD) with touchscreens and screensize from 7" to 12".Elite HDI, "stand alone", ie not ment for networking besides VHF and AIS. Button-operation and screensize from 4,3" to 7".Elite CHIRP, as Elite HDI but with CHIRP-sonar and faster processor in adition. Screensize 5" and 7".HDS Gen 2Units from this series are seen while fishing in most of my reports on …

What is the difference between HDS Gen 3 and HDS Carbon?

Whenever a completely new model or a rewamp of an existing model comes out, we get the same question: "What is the difference?"



Previously I have written a few articles about the differences between some of the (now historic) Lowrance-models:
What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI?What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3?
This time we will take a look at the difference between Lowrance HDS Gen 3 and the brand new Lowrance HDS Carbon that was released 15. december 2016. We will look at the technical stuff, and try to translate that into what it will mean when out on the water.


HDS Carbon is actually the fifth version of the popular HDS-series. Before it came HDS Gen 1, HDS Gen 2, HDS Gen 2 Touch and HDS Gen 3. HDS Gen 2 Touch marked a new area of how Lowrance run their model-updates, since it was released shortly after HDS Gen 2 and the two lived alongside eachother for a year before HDS Gen 3 came. Again HDS Gen 2 Touch was k…

What is the difference between HDS Carbon and HDS Live?

Here we go again, a new generation of the Lowrance HDS. And with that Facebook and the different forums are flooded with questions referring to the difference between the new and the old. So what is the difference between Lowrance HDS Live and HDS Carbon?

What is the difference between HDS Live and HDS Carbon? What is new with HDS Live? Can I use my old stuff with HDS Live? In this article we will look at those questions, first from a technical aspect (we are a bit nerdy here in Team Colibri) and try to show what those technical differences will mean out on the water. We will also give a few hints on what will, and what will not, work well of older electronics together with HDS Live.

Hardware: Screen, housing and internal components. The screen itself is the same as on HDS Carbon, IPS-type screen that is readable with polaroids on and from the side so you don`t have to stand right in front of the unit to see what`s going on. It has the same screen-resolution as Carbon, and that was (a…

What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3?

The cyclus in which models change have become shorter and shorter.Is there any real difference between them anymore?

When I started out in this game most people would say that their sonar should stay onboard for 8-10 years before they would even consider upgrading it. Everything with less then 5 years on it was considered "new". But as with all things containing a circuit-board, development has been ever accelerating and we are now down to a two or three year cycle between model-changes. I belive that this is to the consumers advantage, but is "the new" always better then "the old"?

In most cases the answer to that question is "yes", but it`s up to you to decide if that difference is big enough for you to spend your hard earned cash. Technically it is easy to spot the differences, but whether you will notice it out on the water is a more subjective mather. In this article I will try to look behind the marketing, and point to the actual differen…

Hva trenger man til dorging/ trolling?

Jeg ser av statistikken at mange av treffene på bloggen kommer fra folk som googler etter informasjon rundt utstyret som brukes til avansert dorging, populært kalt trolling. Her følger derfor en beskrivelse av hva jeg bruker, og hvordan jeg bruker det. Jeg begynner med det enkleste (og billigste) og fortsetter med det mer avanserte spesialutstyret. Nå er det ikke nødvendigvis slik at mine meninger er SVARET over alle svar, de er bare mine meninger basert på min (mangelfulle) kunnskap og mine (begrensede) erfaringer. Hva man føler man trenger av utstyr styres av så mange faktorer at dette på ingen måte kan være en absolutt fasit. Du bør dog få en del basiskunnskap ut av det jeg skriver, og ikke minst et sted å starte når du skal høste egne erfaringer.

Det kan også være greit å nevne at jeg riktignok har jobbet 10-15 år i sportsbransjen, men at det er 6 år siden jeg forlot bransjen. Jeg har ingen interesse av å promotere spesielle produkter og merker, hvis jeg anbefaler noe er det fordi…