Gjeddefiske i forskningens navn

Oppfører gjedder som er fanget og sluppet fra et garn seg forskjellig fra gjedder som er fanget og sluppet fra krok? Hvor mye vandrer gjedder? Er noen gjedder mer aggressive enn andre? Hvordan reagerer gjedder på mye båttrafikk (og fisking), kontra dager med lite båttrafikk?

Dette er noen av spørsmålene man forsøker å få svar på i Haldenvassdraget om dagen. Et bestemt område i en av sjøene i vassdraget brukes som petriskål, og i helgen hadde jeg gleden av å være en av de som er bedt om å bidra til prosjektet. Leder og ansvarlig er Thrond Haugen ved NMBU (det jeg kaller Landbruksskolen, noe jeg kjapt fikk vite at det IKKE er.) "Vår mann" på stedet Aksel, som skriver sin masteroppgave basert på prosjektet. Prosjektet er hovedsakelig finansiert fra Utmarksavdelingen Akershus og Østfold, men også NMBU, fylket, grunneiere og litt "rester" fra øvrige prosjekter. Som referanse så koster en av de akustiske senderne som plasseres i buken på de større gjeddene rundt 4000 i innkjøp, og med rundt 40 gjedder svømmende rundt med en slik i buken skjønner man fort at kunnskap basert på seriøs forskning ikke kommer av seg selv.

Grunnet sosiale forpliktelser var undertegnede ved rampen først rundt 15.30 lørdag 12.10.19.

Straks klar nå, 2 minutter etterpå bøttregnet det.

Fiskekort måtte jeg dog ha uansett, forskning eller ei, og siden jeg ønsket å trolle på lørdagen ble det da et trollingkort.

Fiskekort via inatur.

Etter litt om og men fikk jeg tak i lokal helt Martin Buer, så jeg fikk skjema og info om hva jeg skulle gjøre. Dermed ble klokken 17.15 innen jeg hadde den første stangen klar, men det ble trolling frem til 18.45. Jeg fikk ikke et eneste napp, men målet var da også først og fremst å se på ekkolodd og dybdekart og gjøre meg kjent, slik at jeg skulle være godt forberedt til neste dag. Jeg har riktignok fisket i dette området en gang tidligere, men det var i forbindelse med en abbortur i fjor, og kunnskap om hvor fisken står er ferskvare med kortere holdbarhet enn H-melk i solveggen.

Ikke overraskende var det endel byttefisk å se pelagisk, og tildels svært mye plankton som du ser som "grums" på skjermbildet under:

HDS via Link-appen til IPhone

Jeg har som nevnt lite og utdatert erfaring herfra, men mye plankton tyder på mye mat til byttefisken, og mye byttefisk betyr ofte gode forhold for rovfisk som gjedde. I de grunnere områdene var det langt mindre plankton, men tidvis endel agnfisk uansett.

Noe grunnere vann, mindre plankton men fortsatt mye byttefisk.

Deler jeg skjerm med ekkolodd og kart ser det slik ut:

Mye byttefisk i sundet

Selv om det ikke ble noe på trollingen lørdag kveld, hadde jeg et brukbart grunnlag for å mene noe om hvor byttefisken var i området det skulle fiskes i, så troen for søndagens spinnfiske var god da jeg køyet.

Mordor i det fjerne.

Planen min var opprinnelig å overnatte i båten, men da de to fra NMBU hadde en hytte de disponerte fant jeg frem min mer sjarmerende side. Det gjorde susen og dermed ble liggeunderlag på dørk byttet ut med seng. En meget positiv bieffekt var muligheten til å skravle litt med gutta om prosjektet, som rett og slett er unikt, men mer om det senere.

Neste morgen plukket jeg opp Ole med en plan om spinnfiske i områdene jeg hadde sett meg ut dagen før. Med raskt fallende vanntemperatur og et barometer som riktignok steg 3-4 hakk fra lørdagen men fortsatt var lavt rundt 985, var planen sakte og rolig spinnfiske på kanter.

Fisket startet veldig tregt tregt, men vi klarte å lure opp en fisk før felleslunsjen 13.00. Vi hadde et par bomhugg også, og de fleste kom selvfølgelig i minuttene før vi skulle avbryte for lunsjen.

Felles lunsj når man er flere utpå er forresten en veldig undervurdert happening. Hyggelig å hilse på en haug med petri-brødre, skravle litt og utveksle erfaringer fra dagens fiske. For vår del hadde vi egentlig gjort det helt greit, og det er det aldri feil å få bekreftet.

Aksel til høyre, studenten som skriver sin master på bakgrunn av prosjektet.

Vi ble en håndfull båter til lunsj.

Aksel, karen som skriver sin master på bakgrunn av prosjektet, viste oss også hvordan sporingen av gjedder med de akustiske sporingsenhetene fungerer. Her sporer de gjedde nummer 78, en hunfisk fanget i garn i april.

Hver sporingsenhet avgir en unik lyd som gjør at man kan identifisere den enkelte gjedde i prosjektet. Ved hjelp av lyttebøyer spredd utover i området kan man følge hver enkelt fisk, og siden plotte bevegelsene deres. På bakgrunn av det kan man si noe om hvordan de oppfører seg, hanfisk kontra hunfisk, små kontra større, garnfanget kontra sportsfisket, etc etc. Liknende forsøk har vært gjort i for eksempel Tyskland, men aldri i et område med så stor total dybde. Dette er med andre ord ikke bare unikt på norsk nivå, det er unikt på internasjonalt nivå. Det skal bli utrolig spennende å følge prosjektet fremover mot den ferdige oppgaven som skal leveres i mai 2020.

Tilbake til fisket så var Ole og jeg tro mot planen, å fortsatte å denge løs i området vi hadde sett oss ut etter lunsj. Totalt endte vi på tre gjedder. Ingen store, men i dag var det ikke størrelse som var av betydning, det var data til prosjektet.

Dagens første.

Dagens andre (foto; Ole Fosby)

Dagens tredje (foto; Ole Fosby)

Vi brant endel fisk i tilslaget, for min del sikkert fire som tok "i slakken", enten ved spinnstopp eller da jiggen sank mot ønsket fiskdybde etter kastet. Hadde vi landet alt vi var borti hadde det vært en kjempedag, men sånn er fisket.

Triploggen på min Simrad GO xse antyder at det var lov å være sliten da vi ga oss 17.00:

 -

Nesten 11 timer fisking.

De to studentene har laget en liten film også, som kan sees her:

PS.
Dette er ikke første gang vi i Team Colibri fisker for forskning, les gjerne Atles rapport fra en uke med sportsfiske etter makrellstørje.