12 gode råd

Etter å ha sett showet "12 gode råd" med Bård Tufte Johansen og Atle Antonsen hvor de raljerer over middelaldrende menns evne til å gi elendige råd, ble det helt naturlig å forsøke å gjøre et bedre forsøk selv. Nå skal ikke jeg forsøke meg på råd om livet generelt, men holde meg til fiskingens verden, selv om endel av disse rådene sikkert kan overføres til andre av livets aspekter også.

Rådene denne gang skal ikke handle om hverken båt, ekkolodd eller fiskeutstyr direkte, men mer om måten man presenterer fiskingen sin på. Undertegnede har vært over middels synlig innen sportsfiske generelt, og marin elektronikk spesielt, i drøye 15 år. Underveis har jeg gjort meg noen erfaringer, og endel av de har vært alt annet enn positive. Du vet, slike erfaringer du bare får ved å klinke til og gå skikkelig på trynet. Målet med denne artikkelen er at du skal slippe å tryne like hardt.

En ukjent luring har visstnok sagt at "Enhver idiot kan lære av egne feil, men det krever en vis mann for å lære av andres feil". Jeg er på ingen måte en vis mann, men kanskje du blir det nå? Sosiale medier flommer over av mennesker som ønsker å hevde seg selv, bli sett, lære bort og ikke minst oppnå det noen ser på som sportsfisket svar på Nirvana: Bli prostaff/ ambassadør for ett eller flere merker. Mine 12 råd er spesielt rettet mot sistnevnte.

1. Overdreven fronting er en uting.

Vi har alle gjort det. Holdt fisken litt ekstra mot kamera, så den ser litt større ut enn den hadde gjort dersom den ble holdt nærmere kroppen. Her er undertegnede med et moderat eksempel på fronting, forsøkt skjult ved at bildet er tatt litt fra siden.

Moderat fronting

Skal du synes, er bilder viktig. Bilder er blikkfang og drar til seg interesse og likerklikk. Ser jeg på vår egen statistikk på Facebook, så bør vi slutte å skrive artikler helt, og bare poste bilder. Selv et enkelt bilde av båten på tilhengeren og en tekst ala "Klar for tur" drar til seg flere likeklikk enn artikler man har lagt ned hundrevis av timer på. Ergo må man ha bilder, og helst med en fisk i hendene. Problemet med fronting er todelt, ett som gjelder deg og ett som gjelder ditt publikum.

Problemet som treffer deg er enkelt. Fronter du alt du får av fisk, mister du troverdighet. "Alle" vet at Erik fronter fisk, så når han faktisk får en skikkelig fisk glir den ubemerket inn i grøten av bilder med meningsløs fronting, og vipps så blir ditt livs fangst mindre verdt som et verktøy i markedsføringen av deg, og med det også de du representerer. Moderat fronting som i bildet over gjør at du har litt å gå på, og frontingen blir mindre tydelig.

Problemet for ditt publikum er et speilbilde av ditt eget problem. Fronting er en form for skjult løgn, men folket der ute er alt annet enn dumme og du BLIR gjennomskuet. Du tror kanskje frontingen fremmer deg, men den viser egentlig ditt publikum at du gjerne tar en snarvei til publisitet.   

2. Selvskryt er kvalmende

Litt i samme gate som fronting, men helt klart verre, finner vi det rene selvskrytet. Igjen kjenner vi musa på gangen hvis andre driver med dette. Du vet han som alltid har fått flest, størst og oftest storfisk. Han som hevder båten hans gjør 40 knop (når alle andre med samme båt og motor når 30) eller at det utstyret HAN bruker er verdens beste og ikke kan sammenliknes med noe annet. 

3. Hjelp andre

Litt for ofte ser vi nybegynnere som tar motet til seg, og så skytes ned i flammer. Ser du nybegynneren med opplagt feiltrinn, så by på informasjon, råd og vink. Bortsett fra at det etisk sett er det rette, så skaffer du deg kynisk sett ofte en publikummer som vil lese (og like) alt du legger ut i lang tid. I vår gjennomsiktige digitale verden, er det å hjelpe andre en sikker vei til suksess også for den som hjelper. 

Skulle du fortsatt være i tvil, så kan jeg friste med at våre mest leste bloggartikler er blottet for bilder av fisk, men mettet med informasjon. Disse produserer dessuten trafikk av seg selv fordi publikum Googler etter informasjon og ender opp hos oss.

4. Manglende informasjon er irriterende

Man skulle kanskje tro at det å være høy, mørk og mystisk er en fordel, men innen vårt tema er det bare irriterende. Folk der ute vil vite, ikke gjette. De vil lære, de vil forbedre seg sitt eget fiske, ikke sitte med en følelse av at de mangler "noe", dette "noe" som er forskjellen mellom deg og dem. Du behøver absolutt ikke å oppgi hvor du fisket, men kom med noen hint som gir publikumet ditt noe. Det behøver ikke å være banebrytende, men hva var vanntemperaturen/ dybden/ lufttrykket/ fiskeutstyret eller tilsvarende? Fisket du raskt, eller langsomt? Etc etc. 

5. Misvisende informasjon er enda verre

Hvis du av en eller annen grunn ikke vil oppgi informasjonen, så la være. Men kom for all del ikke med svada. Tomme ord, fordreid informasjon eller rett ut (hvit) løgn vil slå tilbake på deg før eller siden (mer om det under punktet om å gjøre feil). Det er lov å gjøre en mer eller mindre kvalifisert gjetning, fisking er ikke en vitenskap og en viss grad av gjetning ligger til grunn for alt vi gjør, men pass da på at ditt publikum er informert om at du gjetter. Fraser som "jeg antar" eller "dette kan jeg ikke si med sikkerhet, men" er dine beste venner når du får spørsmål om alt mellom himmel og jord. Men glem for all del ikke at "beklager, men det vet jeg ikke" eller "det kan jeg ikke svare på" kan få deg ut av mang en floke.

6. Har du ikke noe positivt å si - hold kjeft

Falt du for fristelsen til å så tvil om riktigheten av den siste norgesrekorden for gjedde da det første bildet av den dukket opp i sosiale medier? Da var du definitivt ikke alene. Her kommer litt livsvisdom fra en som fisket også før sosiale medier: Bare fordi du ser noe som opplagt er feil, må du ikke påpeke det. I tilfellet med gjedda var det for all del god grunn til å lure på om oppgitt vekt stemte, og en rutinert gjeddefisker med erfaring innen håndtering av større fisk hadde sannsynligvis vært såpass forberedt at fisken kunne vært sluppet ut igjen levende. Men det er ikke noen grunn til å spre eder og galle, eller trekke folks intensjoner ned i sølen. For å sitere en kjent radiovert: Ta deg sammen! (KILDE)

7. Ikke tro alt du hører

Med de foregående punktene unnagjort vil du selvfølgelig aldri komme med svada, feilinformasjon eller løgn. Men dessverre leser ikke alle som kan finne på å holde i en fiskestang innimellom dette, så du vil møte feilaktig informasjon der ute. Du kan selvfølgelig prøve å få Faktisk.no til å ettergå påstanden om at det svømmer en 35-kilos gjedde i Holmendammen, eller at alle trollingfiskere tømmer enhver innsjø for fisk, men jeg hadde ikke holdt pusten mens jeg ventet på svaret.

Det samme gjelder personer. Det er dessverre mennesker som må snakke negativt om andre, og her gjelder det å lukke ørene. Det å snakke negativt om andre er en kjent teknikk, brukt for å fremme seg selv, og mennesker som bare ønsker å fremme seg selv vil snakke negativt om deg også når du ikke er tilstede. 

8. Pass på deg selv og DIN motivasjon

Du vil føle press på din vei mot sportsfiskernes stjernehimmel. Presset om å levere de flotte bildene (der du IKKE fronter fisken), presset om å bli ambassadør, presset om å ha den feteste båten, presset om å publisere, presset om å svare på ymse spørsmål fra fremmede på Messenger, presset om å legge ned nok timer på fiskingen, presset om å LEVERE.

I alt dette presset er det veldig lett å miste seg selv, og motivasjonen man har for å holde på med verdens beste form for tidsfordriv. Jeg vil påstå at de fleste som har vært synlige i miljøet over lang tid har smakt på den følelsen. Følelsen av at den tiden man før brukte på koble av og nullstille seg selv, endres til enda en arena for jag og prestasjonsangst. Den følelsen er skikkelig kjip, og kan føre med seg at man rett og slett legger fiskestengene på hylla. Her er det fjellvettregel nummer 8 som gjelder, "Vend i tide, det er ingen skam å snu".

For å unngå å komme dit, er fjellvettregel nummer 1 gull verdt. "Planlegg turen, og meld fra hvor du går". Vi skal dele den i to bolker, og begynner med å planlegge, eller rettere sagt tenke gjennom hva DU er ute etter.

Hva vil du oppnå, hva er det som driver deg? Uttrykket "PR-kåt" er unektelig negativt ladet, men det er et faktum at vi mennesker liker å bli sett og motta anerkjennelse. I dag kommer typisk den anerkjennelse via sosiale medier like mye som den nære vennekretsen, og med det har også vår forventning om den steget. Som tenåring pre-internett, var jeg strålende fornøyd når de to fiskekompisene mine var synlig imponert. I dag er ethvert bilde postet på sosiale medier mislykket om det ikke bikker 100 tomler opp. Det er veldokumentert at dette blir et jag for mange yngre mennesker, men det påvirker oss alle, inkludert meg. 

Er målet å bli ambassadør for et merke, en importør eller butikk, er det utvilsomt en fordel å kunne vise til nettopp anerkjennelse i sosiale medier, fordi det er den markedsføringskanalen din potensielle sponsor ønsker å nå. Men for de virkelig proffe aktørene holder det ikke med en # på bildet med merkenavnet og en haug med likes. De aktørene du virkelig vil i kontakt med forventer seg mer enn det. Det kan være at de stiller krav om at du skal ha en blogg i tillegg, at du skal poste ett visst antall bilder, at du skal jage opp stemningen før en produktlansering med en videosnutt, du skal følge opp med mer bilder og tekst der produktet brukes og fremkommer, og innen en viss tid komme med en "test" eller gjennomgang av produktet etter en bestemt mal. Vær forberedt på at selv om det ikke kreves at du skal stille opp på messer eller arrangementer i den lokale fiskesjappa, så kan forventningen om det likevel være der. Møter du ikke krav og forventninger, vil enhver profesjonell aktør tuppe deg ut på et eller annet tidspunkt. Er du forberedt på dette, eller kan du ende opp med å lyve for deg selv og svare "ja" på noe du egentlig ikke vil? Tenk gjennom hva DU vil, og ikke lov noe du ikke er 100% sikker på at du kan holde. Ser du at du uansett får problemer med å holde det du har lovet, så vær tidlig ute og varsle om det.  

Den andre bolken fra fjellvettregelen handler om å la ditt publikum få vite hva akkurat du ønsker å oppnå med det du driver med. Hvis du ikke vil skrive informative artikler eller redigere video til langt på natt, så må du for all del ikke skape en forventning hos publikum om det heller. Et skuffet publikum finner seg fort andre som de føler dekker deres behov bedre, og de kommer sjelden tilbake. Vær ærlig med deg selv, og med ditt publikum. 


9. Du kommer til å gjøre feil - og få høre det

Som synlig person vil man bli kjent med Murphy og hans lover om tingenes iboende djevelskap. Ofte slått sammen til "Alt vil gå galt, og det på verst tenkelig tidspunkt".(Les mer om denne evige optimisten HER) Det kjedelige med å gjøre disse bommertene som en synlig profil, er at "alle" ser bommerten, og endel av de vil fryde seg litt. (Se ellers punktet om Jantelov.) Noen kan finne på være direkte ufine, blåse opp den lille bommerten til en stor sak og spre den fortere enn du klarer å klikke på delingsknappen på Facebook. Her er mitt enkle tips: Gjør du en bommert så legg deg paddeflat med en gang. Innrøm feilen og si unnskyld om det er på sin plass. Trøsten er at dersom du gjør det, så glemmer hoveddelen av ditt publikum feilen forbausende raskt.

Det å gjøre feil er dessuten ett perfekt utgangspunkt for å komme med god informasjon. Javel, så bommet du med ryggingen på båtrampen mens noen filmet deg. Legg deg flat, innrøm at du klønet og følg opp med en video der du gir tips til rygging som etterpå har hjulpet deg til å rygge sikkert som fjellet. Kanskje misforstod du lokale fiskeregler og fisket på et sted eller en tid der du ikke skulle ha fisket. Igjen, legg deg flat og følge opp med den oppdaterte informasjonen du nå fant på Lovdata.no etter at feilen ble påpekt. Alle mennesker feiler, det er hvordan du håndterer feilen i ettertid som viser hva slags person du egentlig er.

10. Janteloven

Etterhvert som publikumet ditt øker, noe det vil gjøre nå som du har fått snart 10 av 12 råd, så vil du møte "haterne". Disse som ikke klarer å glede seg på andres vegne, som bare må påpeke den stavefeilen i innlegget ditt eller at fisken ikke ligger riktig på måleplanken, eller at de fikk minst like stor fisk fra sitt 20 år gamle vrak av en båt som du får i din splitter nye amerikanske sportsfiskedrøm. Disse leter etter feil, og du kommer ikke unna dem. Lær å leve med de, mange mennesker er dessverre bare sånn og du kan ikke endre det. 

Pass på at du unngår selvskryt og er ærlig, så gjennomskuer resten av publikumet ditt disse nettrollene, og har du riktig flaks kan de komme deg til unnsetning også. (Sannsynligvis han nybegynneren du hjalp litt tidligere i artikkelen). Prøv å få sagt takk til disse, for de er gull verdt og fortjener virkelig en takk. 

11. Vær sosial

Sosiale medier er pussig nok grunnleggende usosiale. Men du kan gjøre de mer sosiale ved å benytte muligheten til å møte mennesker digitalt som du aldri hadde møtt i den virkelige verden. Benytt mulighetene det å bli synlig gir, si hei til folk som opplagt kjenner deg igjen og kom deg inn i et miljø som også møtes i den virkelige verden fra tid til annen. Om det så er en fiskeklubb, andre som er ambassadører for det samme som deg eller bare en god kollega som tilfeldigvis også fisker, akkurat det er mindre viktig. Men det er viktig å ha noen å dele tanker og ideer med, kunne diskutere ting før det skal publiseres og ikke minst få trøst fra når alt gikk åt skogen. (For noe av det du gjør vil gå skeis.) 

12. Ha det moro!

Det siste rådet er egentlig en oppsummering av alle de andre. Sørg for at du har det morsomt underveis. Dette er en hobby, det handler om å hente seg inn og lade batterier. Føler du for å ta en fisketur uten å annonsere det for hele den digitale verden, så gjør det. Føler du for å fiske 200-grams abbor i den lokale dammen en dag isteden for å kjøre to timer til den sjøen hvor du sjelden får abbor men når du gjør det så er den kilo-pluss, ja så gjør for all del det. Kutt ut alt rundt fiskegleden som kan ha negativ påvirkning på deg, og kos deg på fisketur. 

Takk for oppmerksomheten!