Trollingkonkurranse Tyrifjorden mai 2019

Mer eller mindre alle mine skikkelige fisketurer de siste årene er dokumentert på bloggen, også blanketurer. Det har vært noen kortere fisketurer som ikke er rapportert, men da snakker vi om sånne "en time fri - løp og fisk"-turer. Her kommer en tilnærmet blankerapport.

Gruelig tidlig men klar som ett egg.

Den første helgen i mai 2019 var det trollingkonkurranse på Tyrifjorden. Der deltok jeg, med Øyvind som matros første dag. Skippermøtet var nede i Vikersund, konkurransen var basert på lengde og poengtabell og målet var ørret.

Skippermøtet var 07.15 og siden jeg bor en bit unna ble det veldig tidlig morgenstund. I år satte jeg ut i Vikersund der konkurransen starter, for å slippe den ellers litt drøye transportetappen over fra Storøen hvor jeg vanligvis sjøsetter. Det er langt tvers over hele Tyrifjorden og vesentlig billigere å traile rundt enn å kjøre båten tvers over, selv om sistnevnte er raskere med den båten jeg har nå.

Påmelding, rekordstor sådan.

Skippermøtet bød ikke på de helt store overraskelsene, men et hyggelig og viktig innslag var Else som snakket om skjellprøver og delte ut konvolutter til å putte skjell i. Godt initiativ fra Else og RSF der.

Etter skippermøtet er man ivrig etter å komme i gang.

På vei opp fra Vikersund, Team Snekkerbua rett foran meg.

Det er alltid hyggelig å hilse på folk jeg ellers bare snakker med i forbindelse med treff og konkurranser. Så etter lit preik om løst og fast var det å hoppe i båten 07.30 og kjøre opp i Tyrifjorden, på veien oppover plukket jeg også opp Øyvind som var dagens matros.

Øyvind på plass og vi setter våre fire stenger. 

Så er det som så ofte i trolling bare å se frem til mye venting. Venting avbrutt av preik, sjekk av woblere, mer preik, litt kaffe, litt mat etc. Ikke minst blir det mye tid til å glane på ekkoloddet.

Store mengder byttefisk og ett dyprigglodd.

Samme som over.

Det er liten tvil om at ørretbestanden i Tyrifjorden har gått i riktig retning de siste 2-3-4 årene, men noen regulær hentefisk er ikke storørreten i Tyri. Vi fikk derimot med oss alle fire årstider, med variasjoner fra -3 og snødrev da jeg satte ut båten på morgenen til +11 da vinden døde og solen glimtet til og over i regn og vind. Heldigvis hadde Øyvind med både mye og god kaffe, noe som forresten er et krav for å være med meg.

Når Tyrifjorden og værgudene er i godlage, da er det godt å være utpå.

Som vist over var ekkoloddet stort sett smekk fult av byttefisk. Men det dukket også opp et spennende ekko denne lørdagen, nede på hele 110 meters dyp.

Merkelig.

Jeg har sett liknende i Tyrifjorden før, og av en eller annen grunn alltid om våren. Hva disse store ekkoene på veldig dypt vann er kan jeg ikke svare på, men noe er det der nede i mørket og kulden (der nede er sannsynligvis vanntemperaturen veldig stabil og rundt 4 grader store deler av året). Dersom du føler for å se nærmere på det står koordinatene i skjermbildet over.

Uansett gikk lørdagen mot sin slutt for Øyvind som ikke skulle overnatte. I løpet av hele dagen var vi borti fisk en gang, men alt det resulterte i var litt smånapping til sideparavanen løste ut og så var fisken borte. Men da vi sveivet opp før Øyvind skulle i land dukket det opp en røye på dypriggen som hadde gått på 5-10 meters dybde.

Typisk Tyri-røye.

Øyvind med sin første røye fra Tyrifjorden

Jeg har fisket mye etter røye i Tyrifjorden, og fått endel også. Men aldri på denne tiden av året, aldri i dette området og aldri så høyt i vannet. 

Nå hadde det blåst opp, så etter å ha sluppet Øyvind i land kjørte jeg ned til Vikersund, tok opp båten og fylte bensin. Jeg stoler ikke 100% hverken på tankmåler eller drivstoffberegningene til elektronikken enda, og gambler ikke med potensiell tom tank. Men jeg fikk bare fylt på 25 liter på tanken etter 10 timers kjøring som inkluderte endel transport i plan. Slettes ikke værst.

Etter påfyll kjørte jeg noen timer til før jeg klappet til kai i 22-tiden for en bedre entrecote på primusen, med potetsallat og en pils til. Jeg sovnet omtrent før jeg rakk å dra igjen glidelåsen på soveposen.

På vei ut igjen på søndag morgen,

Neste dag bød på mer vind og endel regn. Jeg våknet dessuten med dundrende skallebank, og når regnet til tider var så kraftig at jeg knapt så fem meter foran båten, var kosefaktoren en saga blott.

Det holder med møkkavær nå!

Jeg ga meg et par timer før konkurransen var slutt, aleneseilas i hard vind og med skallebank er ingen vinneroppskrift.

Takk for nå.

Hvis du lurer på hvordan konkurransen gikk for de andre, så kan du se resultatlisten hos Lowrance Cup.