Formiddagstur på isen

Lørdag 11. januar var det dags for å prøve mjøsisen for første gang denne sesongen. Til tross for rapporter om mye åpent vann og dårlig is, hørte jeg stadig rykter om solid is i nordre del av sjøen. Ettersom jeg skulle kjøre langs Mjøsas bredder på vei hjem fra Lillehammer denne formiddagen tok samboeren min og jeg en tur utpå isen noen hundre meter før åpent vann nedover mot Biri.

Det fristet ikke å bade her...

Sikkerhet på isen er ikke til å spøke med, og jeg er langt i fra den første utpå fersk is. I dette tilfellet visste vi at isen skulle være solid i området vi valgte å gå utpå siden det var kjørt opp skøytebane der. I skrivende stund er det faktisk kjørt opp en løype på 12-13 kilometer mellom Vingrom og over på østsida av sjøen. De som står bak dette rapporterte om gode forhold og minst 15 cm is på sine målinger. Jeg foreslo for samboeren min å prøvebore midt i skøytetraseen, men det falt ikke i smak, så da fikk jeg gå et stykke lenger ut før jeg satte boret i isen...

Knallhard is med et lite lag tettpakket snø

Fordelen med skøytebanen var å kunne vurdere kvaliteten på isen som ellers var dekket av et lite lag snø. I området vi fisket så isen veldig bra ut, og det første hullet avslørte at isen var 15 - 20 cm tjukk, som er mer enn nok så lenge det er stålis hele veien gjennom.

Et av meiteoppsettene i aksjon

Jeg startet med å sette ut noen krøkler i håp om å treffe på noen omstreifende ørreter. Ettersom jeg ikke er godt kjent ble det boret noen hull før jeg fant dybder jeg følte kunne være interessante. Da jeg kom ned på rundt 15 meters dyp begynte det å skje ting i form av byttefisk. Dette ble også bekreftet da en stim med småfisk fattet interesse for agnfisken min og faktisk fikk vippa til å indikere bevegelse i agnet.

Stim med småfisk som inspiserer ei stakkars død krøkle på 11-12 meters dyp

Etter å ha satt ut noen stenger med krøkle på ulike dyp begynte jeg å leite etter abboren, som i dag skulle vise seg å være vriene og trege. Et av tipsene jeg hadde fått i forkant var å prøve rundt 20 meter med balanse, men dette var ikke noen suksessoppskrift akkurat her denne dagen. Jeg jobbet meg derfor metodisk inn mot grunnere vann, og endte til slutt med sitte på 12-14 meters dyp og riste på en stor mormyshka. Her klarte jeg å lokke inn småfisk, som i sin tur lokket inn noen trege predatorer.

Skjermen viste ikke tegn til fisk før jeg slapp ned mormyshkaen

Det var tydelig at sikten i vannet er god, for det tok ikke lang tid før jeg fikk besøk av småfisk i stort sett alle hullene jeg slapp ned et agn. At det var mormyshka som skulle vise seg å fange fisk er kanskje noe tilfeldig, men dette er et agn jeg har stor tru på, og med rett vekt fungerer det helt fint på store dybder også. Som man kan se av bildet over er det stort sett bare småfisk som dukker opp, men et og annet ekko skiller seg ut som litt større fisk.

Fin fasong på abboren i Mjøsa

Den første kontakten med fisk kom etter å ha dunket mormyshkaen i bunnen et par ganger under stimen med agnfisk. Etter å ha hevet den en drøy halvmeter kom det raskt en fisk fra bunnen og dunket på før den slapp og fortsatte videre opp til småfisken. Jeg tenkte da at det kunne være en ide å prøve å lokke den høyere i vannet, men det ga ikke noe resultat. Fisken på bildet kom etter å ha dunket i bunnen nok en gang. Dagens eneste fisk fra frivannet tok i det jeg sveivet opp mormyshkaen for å gjøre en forflytning. Jeg så plutselig at det var doble ekko på vei opp og stoppet for å sjekke om det kunne være en fisk.

Ismeitekombo fra Pure Fishing

Vi i Team Colibri har vært så heldig å få låne noen ismeitekomboer fra Pure Fishing for sesongen, og disse fikk jeg prøvd ut for første gang denne turen, dessverre uten å kunne drille fisk på de. Stanga er en Ugly Stik 90 cm, mens snella er velkjente Abu Black Max. Dette virker som en solid kombo til en fornuftig pris som dere får høre mer om når vi har fått drillet noen fisker på dem.

Små tripods til stengene er en stor fordel så fort det kommer snø på isen

Jeg avslutter med å tipse alle som vurderer å prøve seg på ismeite til å skaffe seg en form for tripods eller stanghvilere. Varianten på bildet er en veldig enkel patent og kan kjøpes billig fra ulike leverandører. Det er ofte en stor fordel å få stengene over isen så fort det kommer snø eller sørpe, da dette ikke er noe særlig å få smurt inn snella med, slik jeg gjorde forrige tur jeg var ute. Da sparket jeg borti den ene stanga slik at den ramlet ut av tripoden og ned i snøen og overvannet. Resultatet var en fryst snelle som ikke fungerte resten av turen.