Med Navionics på fransk havabborjakt

Havabbor, Frankrikes vestkyst, nye båter, topp elektronikk, og lokalkjent guide. Det må nesten bare bli bra det?

Bedre sent enn aldri, her kommer et reisebrev fra en tur tilbake i 2018.

Barracuda Tour er en fiskekonkurranse med base i franske Crouesty. Målet er selvfølgelig å vinne men denne konkurransen har også et betydelig innslag av markedsføring. Siden konkurransen foregår over to helger, får alle samarbeidspartnerne ukedagene mellom konkurransedagene på seg til å invitere med seg de de måtte ønske ut på tur, i fult utstyrte båter. Navionics er en av disse samarbeidspartnerne, og siden Navionics har gjort flere endringer siden forrige sesong passet det som hånd i hanske å bruke deres båt som plattform.

Benetau Barracuda 8 i Navionics-versjon for anledningen.

Navionics-teamet hadde allerede lagt bak seg en god første helg i konkurransen med en foreløpig andreplass, så stemningen hos kaptein og reiseleder (sistnevnte forøvrig Navionics representant i Frankrike) var god. Det kom en og annen "merde" når værmeldingen truet med bøttregn og torden, men litt banning må man nesten bare regne med der det er franskmenn innvolvert?

Hans Christian Grande var også med fra Norge, en mann mange skandinaviske båtfolk har snakket med på et eller annet tidspunkt siden han var områdeansvarlig for Navionics i Skandinavia da vi dro på denne turen, han jobber nå for Raymarine, og har lang fartstid i bransjen. Det offisielle målet for turen var å se nærmere på Navionics Sonarcharts, og selvfølgelig se Navionics Sonarcharts Live i praktisk bruk under sportsfiske.

Sportsfisket det var snakk om denne gangen, var sportsfiske etter havabbor i en sterk tidevannstrøm. Vi fisket med utstyret som blir brukt under konkurransen, utstyr bestemt av regler som nok er litt uvanlige i norsk sammenheng. Her får du nemlig "lovlig" utstyr utdelt, du kan kun bruke stenger og sneller fra Daiwa og kun bruke jigger og andre baits fra Daiwa og Fiish som begge selvfølgelig er tungt inne på sponsorsiden av eventet og stiller med egne lag.

Reiseleder og kaptein studerer kartet på Ipaden som igjen får dybdeinformasjon fra HDSen via WIFI.

På bildet over er kapteinen og lokal Navionics-representant i engasjert (hallo, de er franske...) samtale rundt dagens startsted. Elektronikknerden i meg merker seg at de lokale Navionics-gutta gjør det samme som meg, de bruker Navionics Boating appen på et nettbrett, nettbrettet får igjen informasjon som dybde og posisjon fra båtens fastmonterte utstyr (en Lowrance HDS Carbon med 83/200/455/800-HDI ekkoloddgiver) via WIFI. WIFi har i denne sammenhengen ingenting å gjøre med internett, men det blir et lokalt trådløst nett i båten som gjør at utstyr som feks nettbrettet kan få informasjon fra HDSen.

Fordelene her er opplagte. Med dybdedata inn på nettbrettet kan man bruke Navionics-appen med Sonarcharts Live-funksjonen hvor dybdekonturene tegnes opp automatisk mens båten kjører, og det hele justeres for tidevann via omkringliggende tidevansstasjoner som legger ut sin informasjon på nett. Jeg har brukt løsningen i flere hundre timer selv, og den fungerer svært bra. At funksjonen dessuten er gratis så lenge du har appen gjør den ikke akkurat noe dårligere, funksjonen fungerer som den skal uavhengig av om du har kjøpt kart i appen eller ikke. For ferskvannsfiskeren kan det nevnes at den også fungerer på steder det det originale Navionics kartet ikke har vann i det hele tatt, funksjonen er med andre ord uavhengig av kartet.

Havabbor fisket her skiller seg markant fra det havabborfisket jeg er vant til hjemme i Oslofjorden, både med tanke på taktikk, teknikk og tid på dagen. Her i Crouesty handlet alt om å finne kantene som tidevannstrømmen traff, så sjekke ekkoloddet for å se om fisken var der, etterfulgt av et slags raskt drivende vertikalfiske hvis det var liv på akkurat denne kanten. En markant dyprenne med dybder rundt 20-25 meter leder vannet inn og ut fra en stor fjord. Rundt denne dyprennen er det så store mer eller mindre flate områder med dybder på 10-12 meter.

Konkurranseområdet zoomet ut

Godplassen zoomet inn med Sonarcharts

Teknikken bestod å kjøre mot strømmen i renna, så plassere seg slik at man fikk et drift som traff kanten mot flaten der man ønsket, mens man vertikalfisket med jigger fra bunnen og 2-3 meter opp. Det magiske øyeblikket kom et sekund eller tre etter at man hadde kommet opp på flaten, der tok de fleste abborene vi hadde kontakt med. Men den kanten kom også fort med drift på 4-5 knop, så det var fort gjort å sette seg fast omtrent samtidig som man nådde den beste tiden av driftet. For å få et effektivt fiske gjaldt det å holde driftene korte og tiden nær kanten så lang som mulig.

Hans Christian i dyp konsentrasjon.

På bildet over har vi nettopp passert kanten, og Hans Christian fokuserer hardt på hva som skjer med jiggen hans noen meter bak båten.

Jeg lyktes med en havabbor på ca 40 cm og Hans Christian mistet et par. Men den virkelige storfiskeren var utvilsomt vår franske kaptein som hadde et helt utrolig håndlag med dette finesse-fisket. Ordbruken hans når tilslaget ikke satt var klassisk fransk, og dermed ikke egnet på trykk, men med hans tre havabbor som inkluderte dagens største på 42 cm, var han i en egen klasse.

Rå kjentmann

I skrivende stund sitter jeg og ser på gradestokken som viser en håndfull minusgrader og kjenner at det kribler etter sommer og havabbor, for å teste mer bruk av jigg på den hjemlige havabboren i Oslofjorden. Med frontmontert elmotor for å få raskt drift, og vertikalutstyret fra fisket etter røye eller gjørs kombinert med abborjigger håper jeg å få norsk havabbor med fransk vri. 2021 får vise om norsk havabbor går for fransk åpning...

For ordens skyld; Opphold og reise på denne turen ble dekket av Navionics.