Fra enkel alujolle til spinnfiskebåt

I løpet av vinteren 2017/2018 bestemte jeg meg for å gå til innkjøp av ny båt. Det ble mange runder i tenkeboksen før jeg fant ut hva det var jeg egentlig hadde lyst på, og hva jeg trengte for å kunne fiske flere lokaliteter. Robåten jeg har fra før er relativt stedbunden, og fiskekajakken trives best i skogsvann og mindre sjøer. 

Jeg besluttet derfor å kjøpe en enkel aluminiumsbåt som jeg selv kunne utstyre med frontmontert elektrisk motor og en mindre 4-takters bensinmotor i hekken. I mitt hode ville jeg da være godt utrustet for turer på mellomstore sjøer på Østlandet, samt noen turer til Sverige. Båt og bensinmotor kjøpte jeg hos Bakken Motor i Drammen, og siden vi hadde en kort vinter og super vår i år så var det naturligvis strålende vær da jeg hentet riggen i mars...

Båtsesongen er herved åpnet

Som bildet antyder skulle det gå litt tid før båten kom på vannet. Det var ikke noe problem, selv om jeg naturligvis var mer enn klar for å sjøsette ettersom det på denne tida året før var flere muligheter til å få sjøsatt.

Båten jeg valgte er en Oceanrunner 14. Den er 14 fot og drøyt 160cm på det bredeste. Den er veldig enkel i design, og en typisk hyttebåt. Fordelen med dette er at det er enkelt å modifisere den til mitt bruk. Det vil si at jeg enkelt (med hjelp fra noen som faktisk er handy) kan fjerne f.eks tofter og lage kastedekk i èn konstruksjon. For ordens skyld kan jeg nevne at flyteelementene til denne båten sitter i alle tre toftene i form av noe som kjennes ut som isopor. Motoren på hekken er en 9,9 hk Mercury med elektrisk start. Båten er ikke kjøpt for å kunne kjøre fort på vannet, men heller for å være enkel å håndtere, samt kunne brukes til dorging de få gangene jeg driver med slikt. Båten er i første omgang tiltenkt spinnfiske etter abbor og gjedde, og foreløpig ser det ut til at den funker veldig bra til det formålet. Det var likevel mye som skulle gjøres med båten før den var klar for spinnfiske, og dette arbeidet kunne begynne selv om det fortsatt var en meter snø der det en gang fantes grønn plen.

Pappmal må til!

Båten er nå utstyrt med en Motorguide Xi5 fra Mjøsservice, i front. På bildet over har jeg startet arbeidet med å lage et dekk som motoren kan festes i. Som man kan se på bilder lengre ned kommer båten med en liten aluminiumstrekant i baugen, men dette er ikke på langt nær nok til å støtte en elektrisk motor. Planen var derfor å lage et lite dekk i aluminium som kunne støtte seg på fremre tofte. Jeg kunne også lagt en enkel aluminiumsplate på rekka uten støtte i tofta, men for ekstra stabilitet var det greit å gjøre en skikkelig jobb med en gang.

Et greit utgangspunkt for å bygge dekk til Motorguide

Den relativt store tofta i front var fin å bruke til støtte til motordekket. På bildet over ser man første del av arbeidet som var å plassere en aluvinkel på tofta. Denne er ikke skrudd fast i tofta, men skrudd i den vertikale delen av motordekket, som vises på neste bilde. Tanken er at motordekket har en 90 graders knekk med plate vertikalt ned på fremre tofte for støtte. Ved å skru fast en tjukkere aluvinkel vil man oppnå mer enn nok støtte til motor + evt. om man må gå via dekket for å komme i land.

Braketten til Motorguide får god plass

Som bildet viser er det plass til mer ved siden av Motorguide på det fremre dekket. Pappmalen ble brukt for å finne ytterkantene, samt buen på rekka mot baugen. Altmuligmann Dag R hadde gått til innkjøp av aluminiumen jeg skulle ha i front, og utgangspunktet var en firkant med 90 graders knekk lang nok til å nå ned på fremre tofte i rett avstand fra baugspissen.

Ferdig med tilpasning av vertikal del

Etter å ha målt opp hvor bredt det var der den vertikalen delen skulle begynne kappet Dag den slik at plata hviler på rekka, samt passer inn vertikalt mot fremre tofte. Neste steg var da å tilpasse den etter formen på baugen.

Kommer den til å passe?!

Vinkelsliperen ble flittig brukt denne dagen. Når vi hadde fått riktig form på aludekket skrudde vi på den tidligere nevnte aluvinkelen slik at den ga støtte ned mot fremre tofte. Deretter var det bare å sette den på plass. Et godt tips er å file kantene på aluen, da disse er veldig skarpe. Som bildet viser laget vi også et hull i den vertikale delen, og der oppbevarer jeg diverse utstyr som tau under fiske, mens jeg oppbevarer ledningene til Motorguide der under kjøring om batteriet er i bilen.

Passe stor luke, og et fint rom under det nye dekket

Selve dekket ble festet til båten med vognbolt gjennom rekka. Rekka på Oceanrunner er mer enn sterk nok til å feste utstyr i, så her var det bare å skru fast dekket. Vi festet også fremre del av motorbraketten i rekka via aluplata.

Det første av mange skruehull er målt opp!

Etter å ha strammet opp alle vognboltene med tilhørende låsemuttere var det på sin plass å bytte de ut i nye sett. Det fikk jeg selv erfare da jeg ganske så enkelt knakk en vognbolt ved etterstramming. Det første settet vi brukte ble derfor brukt til å stramme opp alt sammen, og så byttet vi til ubrukte bolter og muttere når alt skulle skrus sammen for siste gang. I tillegg til skruene som holder plata fast i båten smurte jeg på et lag med Tec7 mellom plate og rekke. Tec7 ble også brukt der den vertikale vinkelen møter tofte.

Motorguide på plass, og antydning til nytt prosjekt nederst til høyre...

Å sette sammen braketten til Motorguide var et kapittel for seg selv. Kort fortalt er braketten i to deler, hvor den ene delen skrus fast i båten og den andre festes til motoren. Jeg gikk for brakett i aluminium da denne er hakket mer solid enn brakett i kompositt. Ettersom braketten kommer i to deler kan man løsne motoren fra båten om det skulle være behov for det, uten å måtte skru løs brakett eller motor.

Motorguide i fokus, med altmuligmannen i bakgrunnen ;)

Det endelige resultatet ser bra ut, og fungerer fint på vannet. En transportstøtte fra Ram Mounts fra Mjøsservice ble plassert i passende avstand på rekka, og denne er veldig kjekk å ha til transportetappene for å fjerne unødvendig press på motoren.

Båten har i ettertid blitt prøvd ut flere ganger, og jeg er fornøyd med hvordan Motorguiden funker i praksis. Det jeg har erfart er at det er litt ugunstig med originalt gulv når man skal prøve å manøvrere seg fra bakre tofte og frem for å betjene Motorguide. Derfor la Dag R og jeg skumle planer for et midlertidig gulv, et gulv som skal få lov å bli sittende ut 2018 før vi tar videre vurderinger. Dag kunne skaffe kryssfinerplater til gulv og jeg skaffet treverk til rammen under.

Rammeverket begynner å ta form

Gulvet er relativt enkelt i design, med avstivere i bunn på hver side av de tverrgående spantene. På den måten holdes gulvet på plass og man har grei støtte under gulvplata over hele flaten.

Med håndtak går det lekende lett å ta ut gulvet for lufting

Både bakre og fremre gulv har fått påmontert håndtak på hver side. Det ble fire håndtak på den største plata, og to på den minste. Dette gjør jobben med å fjerne gulvene enklere. Gulvet er festet i lektene over hele bredden for å sikre at det sitter tett sammen over alt.

One down, one to go

Gulvene er også plassert litt under hver tofte for å gi en viss helhet. Etter montering har hvert gulv fått to strøk med Biltema sin 2-komponent polyuretanlakk for å beskytte mest mulig mot sol og det våte element. Det skal bli spennende å se hvor lenge det holder. (Her kan det være greit å minne om at man ALDRI må bruke trykkimpregnert treverk i en aluminiumsbåt.)

Før jeg går over på mine erfaringer med båten så langt vil jeg legge til et par bilder fra rigging av kabler til Motorguide.

Pakke fra Mjøsservice og ekstrautstyr fra Biltema

Motorguide leveres med enkle kabelsko i enden av ledningene. Disse erstattet jeg med det man ser i midten på bildet, batterikabelsko med hurtigkobling. Dette er veldig kjekt å ha, da man kan løfte opp plastikken for enkelt å ta av koblingen fra batteripolen. På + siden satte jeg også på en solid sikring, som er et absolutt "must" på slik utstyr.

Sikring og batterikobling koblet sammen

Pluss-siden fra Motorguide festes enkelt inn på Motorguide sin kretsbryter eller sikring, som igjen er koblet på en ekstra stump med kabel ned til batterikoblingen.

Tilsvarende jobb må også gjøres på bensinmotoren, hvor jeg har montert på en hovedbryter på plussiden. Det gjør det veldig enkelt å kutte strømmen for eksempel ved transport.

Hvilke erfaringer har jeg gjort meg så langt?

Båttur på Tyrifjorden

Når det gjelder hva båten skal brukes til og hva den takler så har jeg foreløpig prøvd den ut på tre store innsjøer og ei elv. To ganger har jeg sjøsatt nederst i Storelva ved Hønefoss litt oppstrøms Tyrifjorden. Herfra når man spennende områder i elva, samt kommer ut i Nordfjorden i Tyrifjorden hvor det kan være spennende fiske etter flere ulike arter tidlig på året. Båten har også vært på en lengre tur til Østfold hvor vi var et par stykker som spinnfisket abbor på en stor og dyp innsjø. Å være to som spinnfisker har vist seg å være helt ypperlig. Da vi fisket i Østfold hadde jeg ikke lagt i de nye gulvene, så vi fikk stå på det originale gulvet eller toftene og det fungerer helt fint. Fiskemakkeren sto også litt helt i baugen på fremre tofte uten å se ut til å ha problemer med balansen. Dette var et usikkerhetsmoment jeg nå fjerner fra lista. Bildet under er fra nevnte vann.

Nydelig dag på vannet

Værmessig har det vært gode forhold når jeg har vært utpå, med unntak av en god del vind da jeg prøvde meg på Tyrifjorden med start i Vikersund. Der fikk jeg og OC-14 vårt første møte med moderate bølger og solid sidevind. Det er klart at båten vrir seg lett i skikkelige vindkast, men så lenge man tenker seg litt om ser jeg ingen store utfordringer ved det. Ettersom vi bor i Norge bør hver tur forberedes som om man skal innom minst 3, kanskje alle 4 årstider på en og samme tur.

Sesongen 2018 har knapt begynt, og jeg er glad jeg allerede har en håndfull turer på vannet med båten. På den måten har jeg erfart hva som fungerer greit, og hva som kanskje må justeres på når sesongen er over. Alt i alt er jeg fornøyd, og ser frem til mange flere turer på vannet, bare det klarner opp litt mer etter vårflommen.

Lav vannstand er ingen hindring

Den soleklare fordelen med min rigg er den lave vekta. Den er enkel å håndtere alene, både å sjøsette, manøvrere på vannet og ta opp igjen. At den har lav vekt gjør at jeg har sjøsatt på steder som man helst ville ventet til vannet var en del høyere. Bildet over er fra rampa i Vikersund hvor det vanligvis er litt mer vann. Ved sjøsetting her dro jeg båten opp på land, monterte ferdig utstyr og løftet den på vannet igjen. Stort enklere blir det ikke med fullverdig spinnfiskerigg!

Storelva i kveldssol

Vi har satt sammen en film fra montering av Motorguide. Den finner du her: