Hva er dette? What is this?

Alt du finner her, kan du fritt bruke videre, så lenge du kreditterer bloggen og forteller oss hva du skal bruke det til. Du når oss via kommentarfeltet under innleggene, eller på teamcolibrino@gmail.com.

Everything you find on our blog is free for you to use, but please credit us and tell us what you will use it for. You can reach us by posting a comment, or through teamcolibrino@gmail.com.

tirsdag 22. mai 2018

Norwegian Spin Fishing League del 1 - Hemnessjøen

Søndag 13. mai var det duket for første konkurranse i Norwegian Spin fishing League, NSFL, som er inne i sitt andre år. Her følger vår beretning fra "Stage 1" med to filmer helt nederst for de som heller vil se levende bilder.

Fjorårets utgave har i år blitt fulgt opp med litt strammere regler, og en litt annen poengfordeling i sammendraget. Vi synes, etter første konkurranse, at formatet fremstår meget ryddig takket være dyktige arrangører fra Gone Fishing Pro.
Morgenfuglene fra TC på plass 07:00
Halve Team Colibri, Dag R og Lars, stiller på årets utgave av NSFL. Vi har fisket lange dager sammen tidligere, og føler begge at vi fungerer bra sammen som team. Vi fisket godt under fjorårets NM i abborfiske fra samme båt, så noe forhåpninger hadde vi i dag også til tross for at målarten var gjedde.
Foto: Giedrius Nainys, gutta gjør seg klare til sjøsetting
Planen for dagen var å fiske østsiden av en øy med en del siv og bunnvegetasjon. Her hadde vi kontakter ved prøvefisket, og området så generelt ganske hett ut. Det er tilgang på dypere vann, samt at området er vindutsatt. Problemet denne dagen var at det var nesten total mangel på byttefisk i området, noe som resulterte i at vi ikke hadde et eneste hugg på denne plassen.
Foto: Giedrius Nainys. I bakgrunnen ser man området vi trodde skulle levere fisk på direkten..
Når første plass ikke leverte i det hele tatt flyttet vi oss til ei vik lenger sør hvor vi hadde bra fiske under prøvefisket. Her fantes det store stimer med byttefisk, og fine dypkanter. Under konkurransedagen fant vi både byttefisk og gjedde på loddet, men det resulterte dessverre ikke i fisk i båten. Midtveis under konkurransen hadde vi prøvd 4-5 områder som vi mente skulle holde fisk, med det resultatet at vi hadde kontakter og følgere uten foreløpig å ha målt en eneste fisk til konkurransen.

Før vi gikk inn til land for en kjapp pause fisket vi av et område som vi så ble fisket jevnt hele morgenen. Her visste vi takket være kartet fra dybdekart, at det gikk en fin og kupert kant utenfor en langgrunn vik.
Foto: Giedrius Nainys, et populært område hele konkurransedagen
Dette området er nok ganske hardt fisket til vanlig siden det var så populært under konkurransen. Vi så at flere av båtene fisket rett på kantene, selv uten noen form for kart eller ekkolodd. Dette viser at gutta har grei kontroll på Hemnessjøen. For vår del leverte heller ikke dette området fisk, selv om vi hadde følgere og kontakter som vi mistet halvveis inn mot båten. Likevel skulle det vise seg at lykken var i ferd med å snu og at vi nå hadde kommet inn på riktig spor.
Foto: Giedrius Nainys. Det var tydelig at noen lyktes på mer tradisjonelle gjeddeområder
Vi så at det ble tatt gjedder rundt oss, uten at det så ut til å være skikkelig fart i fisket denne dagen. Vi så selvfølgelig at noen klarte å lykkes der vi ikke hadde suksess, og skiftet derfor taktikk. Vi bestemte oss for å prøve dypere vann, og fiske av ei øy med bratte kanter og en del strøm.
Foto: Giedrius Nainys
Med dypt vann rett utenfor bergkanten var det bare å kaste så tett inntil land man kunne for å se om det var noe fisk i nærheten. For å vekke opp eventuelle predatorer fisket vi nå med såkalte "tailspinners", i dette tilfellet Illex Deracoup. Jeg var først ut til å få kjenning med fisk på plassen, og etter det skiftet også Dag til Deracoup, som ble sittende på hos oss begge frem til konkurranseslutt.
Min setup siste halvdel av dagen, Daiwa Prorex AGS haspel og Illex Deracoup 14 gram
Illex Deracoup og andre bladebaits er laget for å vibrerer kraftig ved innsveiving og jigging. Tanken med å bruke et slikt agn var for å vekke interessen eller nysgjerrigheten til predatorer som vi mente måtte holde til i nærheten. Vi fisket stort sett tett på bunnen, og ganske nære land med en ganske standard jiggteknikk hvor vi lot den lande på bunnen (ofte bak en stein slik at vi måtte gjøre flere titalls forflytinger i timen for å løsne agnet igjen), for så å jigge den oppover vannlaget. Den fisker bra på nedslipp også takket være skjea bak.
Foto: Giedrius Nainys. Blade baits var dagens medisin
På kast nummer to eller tre på den nye plassen hadde jeg fast fisk, som også virket å være en ganske tung fisk. Som alltid når man fisker med abborutstyr blir det en heftig kamp. Heldigvis måtte fisken gi tapt, og den første fisken i båten for dagen målte 91 cm. Gjedda hadde spist seg opp ganske bra, og vi kunne melde inn en solid første fisk til konkurransen.
Foto fra videoen som ble overlevert juryen, dagens første fisk
Etter dette var det mer eller mindre nonstop action frem til konkurranseslutt. Dag, som fisket med en lettere Deracoup var desidert hvassest i dag, og sto for de aller fleste gjeddene som vi klarte å få inn til båten. Vi hadde også et par fisker midtveis som garantert ville vært oppgraderinger for de to minste vi meldte inn til konkurransen. Lite ante vi at det ikke hadde noen som helst betydning.
Foto: Giedrius Nainys. All fisk over 55 cm kunne meldes inn, og måtte filmes fra man målte lengde til man slapp ut igjen
Konkurranseformatet med krav om å filme fra man måler fisken til man slipper ut ble tatt godt i mot av oss. I disse tider hvor det er mye fokus på at fisk, spesielt gjedde slås ihjel over en lav sko er det fint at man kan ha fokus på at man slipper fisken uskadet tilbake. De av oss som ser dette som en selvfølge vet at det gir en veldig god følelse når en stor fisk gir et sikkelig slag med halen og forsvinner tilbake igjen til dypet. Det blir rett og slett en verdig avslutning på fighten!
Foto: Giedrius Nainys. Happy campers!
Plassen vi nå hadde funnet leverte såpass bra at vi ikke gjorde annet enn små forflytninger rundt øya resten av tiden. Det kom stadig båter forbi, og de så alle at vi kjørte, og slapp ut igjen fisk ganske regelmessig på denne plassen. Heldigvis var det en 50 meters regel som tilsier at man ikke får fiske nærmere enn 50 meter fra et konkurrerende lag. Dette er en fornuftig regel som sikrer fair play, i våre øyne. De eneste som ikke hadde samme innsikten var de som brukte øya som rundingsbøye for vannski, men de får vel være unnskyldt, kanskje...
Foto: Giedrius Nainys. Arrangøren fra GF Pro var også innom området vi fisket til slutt. Heldigvis var vi først på plass
Klokka 15.00 var konkurransen over og alle lag hadde 10 minutter utover dette til å være på plass ved start/mål i nordenden av sjøen. Vi kom inn rundt 15:00 og var da blant de aller siste som kom inn. Vi tok dette som et godt tegn, men var ikke forberedt på resultatene som skulle komme. Jeg stilte meg opp i kø for å melde inn fiskene og dele videobevisene, og skjønte fort at de fleste hadde hatt en vanskelig dag. Det var flere lag som meldte inn 0 til 2 fisker, og det virket som vi foreløpig var eneste med fullt papir.
Foto: Giedrius Nainys
Da alle lagene hadde levert inn sine resultater var det dags for å offentliggjøre topp tre fra Hemnessjøen og Stage 1 av NSFL 2018. Forhåndsfavorittene fra Zander Club Team Predator var forventet å være helt der oppe, og det stemte godt. Det var nok derfor en stor overraskelse for alle, oss inkludert at de ikke havnet helt på toppen. Det var også litt overraskende at det skulle skille såpass som det gjorde i toppen.

Foto: Giedrius Nainys. Pallen i NSFL Stage 1 2018
På tredjeplass havnet tremannslaget team Esox på 291 cm, etterfulgt av Zander Club Team Predator på 380,5 cm. På en overraskende klar førsteplass endte vi i Team Colibri med 434 cm gjedde fordelt på 6 innmeldte fisk. Overraskelsen var stor hos oss begge, og vi var først og fremst stolte av å ha fylt papiret på en vanskelig dag. Vi knakk til slutt koden som gjorde at vi hadde en reell sjanse til topplassering. At vi skulle toppe det med å vinne hele konkurransen føltes likevel ganske surrealistisk, ettersom vi kjempet mot mange gode lag og hadde minst lokalkunnskap. Vi lyktes rett og slett godt med vår taktikk til slutt, og det at vi som lag klarer å oppmuntre hverandre og holde ut lange dager var blant nøklene til vår suksess på Hemnessjøen.
Foto: Giedrius Nainys
Vi i Team Colibri takker for en godt gjennomført konkurranse på Hemnessjøen, og ser frem til fortsettelsen.

Arrangøren har lastet opp video fra konkurransen, og den finner du her:

Vår egen lille "ettersnakk", inspirert av svenskene kan du se her:











Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar