Høsten er her, og med den tiden for å planlegge innkjøp av elektronikk for neste sesong. Her tar vi en kikk på en dings få har, men som mange kanskje burde hatt?
De fleste begynner nok å få med seg hva et godt dybdekart kan bety for fisket. Du sparer mye tid på leting etter "den rette plassen" og mye utstyr ved å kunne holde fiskeutstyret ditt på riktig dybde. Men for maksimalt utbytte av dybdekartet, er det en liten detalj som må på plass, den detaljen er en retningssensor.
I litt større båter med radar og/ eller autopilot er det ofte en retningssensor allerede, siden denne er en nødvendighet for å legge radarbildet over kartbildet, eller for maksimal presisjon på autopiloten i lav hastighet. I disse tilfellene er det bare et spørsmål om å gå inn på kartplotterens innstillinger, og sørge for at den viser kurs basert på kompasset og ikke GPSen. Men i mindre båter, typisk brukt til spinn- eller vertikalfiske, er retningssensoren ofte fraværende.
 |
| Tre merker - samme innmat. |
Alle kartplottere kan vise retning, men det er ikke det samme som det du oppnår med en retningssensor. Uten en slik sensor vil kartplotteren din
kalkulere retningen basert på GPS-mottageren sin, og den kalkulasjonen har store svakheter. Det plotteren gjør, er å ta posisjonen din den ene øyeblikket, og så ta den igjen i neste øyeblikk. Så ser den på hvilken vei båten flyttet seg mellom de to posisjonene, og antar at det er den veien baugen på båten peker, og at det er den retningen båten fortsetter å bevege seg i. Men det er to antagelser som har store feilmarginer.
Når båten forflytter seg sakte, feks i lav dorgehastighet eller når du kjører sakte med elmotoren, kan båtens avdrift være like stor eller større enn farten i den retningen du har tenkt deg. Da vises båtsymbolet på kartplotteren i feil retning, og i værste fall snurrer symbolet fra side til side, avhengig av hvilken retning båten beveger seg i der og da. Bruker du "kurs opp" i en slik situasjon, snurrer hele kartbildet rundt, og blir mildt sagt vanskelig å forholde seg til.
Ved spinn- eller vertikalfiske hvor båten driver, ender ofte båten med å drive med langsiden først, den driver på tvers. Dermed viser båtsymbolet på kartplotteren at båten peker 90 grader feil i forhold til den veien båten egentlig peker.
 |
| Garmin Steady-Cast. |
Løsningen på dette er en retningssensor. Da forsvinner behovet for kalkulasjon av retning, og vi kan forholde oss til kompasskurs. Retningssensoren er i praksis et elektronisk kompass, som regel basert på en liten gyro. Prinsippet er ganske enkelt, men elektroniske kompass med maksimal nøyaktighet er alt annet enn enkle, og ofte svært kostbare. Heldigvis trenger vi ikke de aller mest presise versjonene til det vi skal se på nå. Modeller som Lowrance Point-1, søstermerkets Simrads identiske GS25 og Garmins Steady-Cast er alle eksempler på modeller som ikke knuser hele familiebudsjettet, men som er mer enn gode nok for sportsfiske.
Montering.
Ved monteringen er det viktig å tenke på at disse produktene ikke skal i nærheten av ting som avgir magnetisme. En enkel måte å sjekke dette på er ved å bruke et håndholdt kompass. Skal du montere i nærheten av en motor (uansett om den er bensin eller elektrisk) må du kontrollere for magnetisme både når motoren er av, og når den går på fult turtall. Du kan også prøve deg frem ved å bruke dobbeltsidig tape for en "testmontering" før du borrer hull for skruer og kabel.
 |
| Viktig å teste skikkelig før montering |
Når du er sikker på at du monterer på riktig sted, er neste ting å huske på å montere riktig vei. Alle de tre eksemplene mine kan kalibreres, men ting blir mye enklere hvis du sørger for at pilen peker i båtens fartsretning. Her er det fort gjort å bli lurt, fordi øyet vår mener båtens front er fartsretningen. Men monterer du feks ute på siden av akterspeilet, skal ikke pilen peke mot baugens fremste punkt, den skal peke rett fremover. Legg noe langt og rett over pilen, og bruk det til å sikte med.
Når du er fornøyd med plasseringen og retningen, og har testet det hele ute på vannet, er det på tide å finne frem drill eller fres og få unna selve monteringen.
 |
| Hull til NMEA2000-dropkabel |
Bildene over er fra monteringen av min egen Point-1, denne har en gummipakning under så det blir tett mot underlaget. Ingen risiko for lekkasje ned i hullene du borrer for NMEA-kabelen, men som du kan se er skruene du fester selve pucken med utenfor gummiringen så der må du uansett frem med SikaFlex eller Tec7. ALLE hull i en båt skal ALLTID tettes.
 |
| Gummipakning. |
Eksemplene jeg nevner over her er basert på NMEA2000-nettverk, men det finnes også varianter for NMEA0183. Kan du bruke NMEA2000 så anbefaler jeg det, rett og slett fordi et NMEA2000-nettverk er enklere å modifisere og bygge ut enn det eldre NMEA0183. Dog krever NMEA2000 strøm, så du må ha et "NMEA2000 starter kit" hvis du ikke allerede har et eksisterende nettverk ombord. Med et slikt startsett og en av de tre eksemplene over, har du alt du trenger.
 |
| Fiks ferdig montert. |
Det fine med NMEA er at det er en standard. Riktignok en standard som tidvis utvannes litt med ulike kontakter og egne merke-spesifikke funksjoner, men basisfunksjonene er så standard de får blitt. Både retning og posisjon er 100% standardiserte setninger i NMEA-språket. Du kan derfor fint ha ett merke på kartplotteren din, ett annet på ditt "NMEA Starter Kit" og ett tredje på retningssensoren. Her kan du blande merker med god samvittighet.
I bruk.
Med retningssensoren montert og NMEA-nettverket på plass, må du fortelle kartplotteren din at den har fått en ny lekekamerat. Her varierer det litt med merke plotter og om du har brukt NMEA2000 eller NMEA0183, så du bør starte med en kikk i bruksanvisningen din.
Med alt aktivert vil nå båtikonet alltid stemme med båtens faktiske retning. dette er en stor fordel ved sakte trolling, for eksempel her ved gummidorging etter gjedde.
 |
| Alltid korrekt kurs |
Ved spinnfiske med et skikkelig dybdekart på kartplotteren, er det en stor fordel at båtsymbolet peker den retningen båten faktisk peker. Da kan du bruke informasjonen på plotteren og legge kastene dine akkurat der du ser det er en spennende grunne eller kant, og treffe perfekt hver gang. Dette gjelder særlig ved pelagisk fiske langt fra land, hvor du ikke har visuelle hjelpemidler i form av å se detaljer i strandsonen.
 |
| Spinnfiske er enklere når du vet nøyaktig hvilken retning du skal kaste. |
 |
| Fin torsk som stod akkurat der vi trodde. |
For vertikalt fiske, uansett om man ankrer eller driver, gjør retningssensoren at det er enklere å "treffe" riktig sted. Båtsymbolets possisjonering i kartbildet blir jevnere når retningen bestemmes av kompass og ikke GPS-kalkulering, så du finner fortere akkurat DEN plassen du skal slippe pilken/ jiggen/ agnet. Hvis du driftfisker eller fisker med anker og tau som gir båten svai, vil også kartplotterbildet virke mer stabilt (svirre mindre).
 |
| Liten fisk, men smiler bredt for retningen på plotteren stemmer! |
På de fleste moderne kartplottere kan du slå på en funksjon som gjerne kalles "avstandsringer". Funksjonen lager sirkler rundt båtikonet ditt med valgfri avstand (ofte styrt av zoomnivået du bruker). Dette er en meget god funksjon i kombinasjon med retningssensor, men også uten. Poenget er å lettest mulig se avstanden fra din båt til ting i kartet.
 |
| Avstandsringer. |
På bildet over er det 100 meter fra båtikonet og ut til den første ringen (100 meters radius i sirkelen). Dette bruker jeg ofte ved trolling, siden det gjør det veldig enkelt å vurdere båtens avstand til alt fra strandlinje til dypkanter. Men også ved spinnfiske på frittliggende grunner er dette en lur måte å alltid legge seg på perfekt kastehold fra grunnen, men da med kortere avstand i sirkelen. 25-50 meter er en bra avstand i sirkelen ved spinnfiske.
Kommentarer
Legg inn en kommentar