Testet: Daiwa Prorex XR742 & 100HSLA - Multikombo til abborfisket

Tidligere i sommer testet jeg en Daiwa Tatula-kombinasjon til abborfisket. Tatula er velkjent for de fleste sportsfiskere, og navnet kommer ofte opp som anbefalinger i utstyrsdiskusjoner. Nå stod jeg med en ny kombinasjon i hendene. Tiden var inne for mitt første møte med Prorex.  

Forventningene er alltid høye, og det er spennende å teste og sammenligne nytt utstyr. Min team-kollega, Lars Horgen, har tidligere testet XR-kombinasjonen med Prorex haspelsnelle. Artikkelen hans finner du her.

Prorex er primært laget for det skandinaviske markedet og skal passe godt til predatorfisket i Nord-Europa. Bare logoen alene gir inntrykk av at dette dreier seg om jakten på et beist. I 2016 vant denne Prorex-kombinasjonen førstepremie for både beste nye stang og beste multiplikatorsnelle på den anerkjente EFTTEX-messa i Amsterdam. Her er konkurransen knallhard og lista ligger høyt.

Designmessig ser kombinasjonen utrolig bra ut. Snelle og stang matcher hverandre perfekt, og ser ut til å kunne selges sammen i et ferdig sett. De lilla detaljene synes både på stang og snelle, og gir et gjennomført inntrykk. Kombinasjonen av svart og lilla finnes på alle Prorex stenger og sneller og er lett å kjenne igjen.

PROREX 100HSLA

Prorex 100HSLA er en tidstypisk lavprofilsnelle. Prismessig kommer den veldig godt ut, med en pris rundt 1600 kroner. Som mange av sine søsken og konkurrenter har den også aluminiumsstativ. Dette gjør at vekta såvidt presses over 200-gramsgrensa (215g). Jeg liker sneller med aluminiumsstativ, og har ikke noe problem med at det gjør snella litt tyngre, fordi det rett og slett er svært solid og holdbart. Sannsynligheten for at komponenter vrir seg i forhold til hverandre er minimal, og snella føles stiv og i ett med stanga. Gavlene og resten av stativet er av komposittmatieraler. Gavlene har runde kanter, og gjør at snella ligger godt i hånda. Dette er et viktig punkt på lista mi. På en multikombo er det to komponenter som må passe sammen for at det skal føles bra; snellefeste og snelle. På en haspelkombo holder man i mye større grad kun i snellefestet. Mens mange mulitruller har markerte kanter som man kan gripe rundt er denne ganske rund i kantene. Den blir derfor myk og behagelig å holde i. Kombinasjonen av materialvalg og utforming gjør at Prorex 100 HSLA føles som en liten og lett snelle.

Snelle og snellefeste passer veldig godt sammen.

Denne snella ligger i det nedre sjiktet når det kommer til antall kulelagre. Tallet 5 (pluss ett en-veislager) er ikke noe å rope hurra for, all den tid det finnes sneller med over 10 lagre. Her finnes det en liten felle. Først må man spørre seg hva snella skal brukes til. Er svaret fisking med vekter fra 7 gram og oppover er funksjon mye viktigere enn antall lagre. Jeg innrømmer gjerne at jeg rynket litt på nesa da jeg så at jeg skulle teste en snelle med bare 5(!) lagre. Jeg tok feil. Denne snella motbeviser virkelig at man trenger to-sifret antall lagre. Den kaster rett og slett veldig godt. I tillegg føles den godt sammenskrudd, og mekanikken i snella føles myk og vel tilpasset. Jeg tror det er kombinasjonen av gode lagre og god maskinering som gir riktige klaringer, sammen med en lett spole med god balanse, som gir denne kvalitetsfølelsen.

Utvendig justering av Magforce Z kastebrems

En annen viktig faktor for gode kasteegenskaper med multi er en god kastebrems. Jeg visste på forhånd at Prorex 200 skulle få Magforce kastebrems. Det var derfor gledelig at Daiwa har utstyrt utgaven i 100-størrelsen med Magforce Z. Daiwa`s etterhvert velkjente patent er magnetbasert. Det er derfor ingen slitasje, og bremsekraften er svært lite påvirket av temperatur og fukt. Patenten er relativt enkelt utformet. I gavlen sitter det magneter plassert i to ringer. Polene er plassert annenhver gang i begge ringene, slik at det oppstår et magnetisk felt mellom den ytre og indre ringen.

Indre og ytre magnetring til kastebremsen.

På linespolen sitter det en liten aluminiumsspole som roterer i magnetfeltet. Ved å skru på hjulet på utsiden av gavlen vris den ene ringen slik at magnetpolenes plassering i forhold til hverandre endres. Dette endrer magnetfeltet og påvirkningen på aluminiumsspolen. Det som skiller Magforce Z fra Magforce er at Z-utgaven har en fjærbelastet aluminiumsspole som skyves lengre inn i magnetfeltet av sentrifugalkraften. På den måten fanges en brå spoleakselerasjon bedre opp fordi magnetfeltets påvirkning på spolen blir litt større et lite øyeblikk. Dette utgjør en ekstra sikring mot fuglerede/backlash. Dette er særlig et problem på små sneller. Jeg tror ikke inntrykket av den minste Prorex-snella hadde vært like godt hvis ikke Daiwa hadde kostet på den det mest avanserte bremsesystemet sitt.

Spolen, med aluminiumspolen til kastebremsen.

Legg merke til at spolen til kastebremsen er trekt ut fra spolen. Dette er Magforce Z!!!

I filmen som ligger nederst i artikkelen har jeg forsøkt å optimalisere snelleinnstillingene for lengre kast for å vise hva denne kastebremsen kan. Spolen roterer lett, jiggen faller raskt ved frikopling, kastebremsen står på 12 av 20. Dette er relativt nervøse innstillinger som lett kan medføre backlash. Likevel kan du se at jeg ikke har tommelen på spolen under kastet, og heller ikke når jiggen treffer vannflaten. Da jeg testet Daiwa Tatula CT Type R fikk jeg stifte bekjentskap med TWS (T-Wing System). Dette er en ny type linefører der lineføreren vinkles når frikoplingstangenten trykkes ned. Hensikten er at det skal bli lettere for lina å flyte av snella ved kast, isteden for å klumpe seg foran lineføreren. Om TWS kommer på Prorex vites ikke pr i dag, men jeg tror snella hadde kastet enda bedre med dette systemet. Prorex skal være utstyr til de tøffe oppgavene, og jeg mistenker derfor at det benyttes patenter man er sikker på at fungerer under alle forhold. Jeg håper TWS blir å finne på disse snellene etterhvert. Vil du lese artikkelen min om Tatula CT-R finner du den her.

Disse snellene leveres med to utvekslinger, 7,3:1 og 6,3:1. I praksis er ikke forskjellen på disse er stor, og mange vil nok ikke merke forskjellen på dem. Min personlige mening er at det er mer behagelig å fiske sakte med en snelle med høyere utveksling enn å fiske fort med lavere utveksling. Begge utgavene egner seg godt til vanlig jiggfiske ved normale vanntemperaturer. Er det kaldt i vannet vil en lavere utveksling komme til nytte for å kunne fiske sakte, mens en høyere utveksling er å foretrekke hvis man liker å fiske med wobblere/crankbaits.

Prorex-snellene har fått ATD (Automatic Tournament Drag) bremsesystem. Dette er en videreutvikling av UTD (Ultimate Tournament Drag). Lamellskivene i bremsen gir god bremsekraft, og er oppgitt til 6kg. Dette føles mer enn tilstrekkelig til mitt fiske etter abbor, med innslag av gjedde. Daiwa's bremsesystem er konstruert for å skulle gi en noe mykere avbremsing akkurat når man setter tilslaget slik at risikoen for linebrudd ved tilslag, og belastningen på drivverket, minskes.
Ved mitt fiske har jeg ikke merket mye til dette utover at bremsen virker kontant nok til å sette mothugg, og lett å justere mens man kjører fisk. Stjernehjulet er avrundet og behagelig, og har klikkfunksjon slik at det er lett å bare stramme litt av gangen. Sammen med et relativt stort hoveddrev, en passe lang arm og gode knotter å holde i, blir dette en god opplevelse.
Snella har fått en forholdsvis lang arm i aluminium, og myke gummiknotter. Det er frest ut en del av sveivarmen for å spare vekt. I tillegg ser dette veldig påkostet og stilig ut. Gummi er ofte mer holdbart over tid enn foam-skum, og disse er virkelig gode å holde i.

Sveivarm i aluminium, med utfreste detaljer. Vektbesparende og stilig.

J-braid
Til snella fulgte det med J-braid line. Dette er samme line som jeg testet til Tatula-kombinasjonen tidligere i sommer. Jeg er fortsatt svært fornøyd med Daiwa's braid. Den kaster godt, er lett å knyte, holder godt på fargen, og virker slitesterk. Jeg har merket meg at den farger av litt i begynnelsen, i form av støv og fargede vannperler rundt lineføreren, men jeg har inntrykk av at dette dreier seg om overflødig farge siden lina ikke blekes.


PROREX XR 742MFB

Jeg har fisket mest etter abbor med denne stanga. Som merkingen sier er stanga er 7,4 fot lang, og er klasset for 10-30 gram. Prisen på stanga ligger rundt 1500 kroner. Igjen må jeg si meg imponert over Daiwas komposittkonstruksjon. Det er hard konkurranse mellom produsentene om å tilby den beste løsningen. Materialet i Prorex kalles HVF Nano Plus. Daiwa's filosofi er å øke mengden karbonfiber, og minske mengden bindemateriale/resin mellom fibrene. Dette er selvfølgelig nødvendig for styrken, men bidrar også med ekstra vekt. Metoden for sammenfletting av fibre kalles X45 Bias.

Karbonfibrene ligger altså både 90 grader på hverandre, men også 45 grader for å gi ekstra styrke, spenst og torsjonsstivhet. Min første erfaring med denne konstruksjonen var Tatula 6102MB. Den var klasset 3-28 gram, og bar litt preg av å skulle dekke en veldig stor vektdifferanse. XR 742 dekker et mer normalt vektspenn på 20 gram. Det er ikke dermed sagt at den ikke takler kastevekter under 10 gram. Jeg fisker en del med små shad'er og forholdsvis lette jiggskaller, ofte på 5-7 gram, og gjerne med litt lineslakk. Slik jeg ser det er det to måter å holde kontakten med jiggen på. Enten må stangtoppen vise hva som foregår, eller så må stanga være så følsom at man kan kjenne ethvert lille pirk helt ned til snellefestet. Denne stanga er en kombinasjon av de to. Den har den samme myke toppen som Tatula, men også en ganske stiv rygg- og bunndel. Aksjonen er oppgitt til Medium-Fast, og det må jeg si meg enig i. Den er passe kvikk, uten å føles hverken nervøs eller stum, og den definerte ryggen gjør det mulig å kaste godt med 30 gram, uten at stanga føles svampete. Det er også her styrken i tilslaget sitter. Ved kjøring av fisk bøyer den øvre delen seg en del, og det blir tydelig at styrken sitter i ryggen i midt- og bunndelen. Litt svikt i den øvre delen blir som regel prisen man betaler for en følsom topp.

Håndtakene på XR 742 er av EVA skum. Mykt, behagelig og moderne. Stanga har ikke håndtak foran snellefestet, men dette synes jeg heller ikke er nødvendig siden jeg stort sett holder rundt snella. Stanga har såkalt "exposed blank", altså synes en del av stangemnet mellom de to håndtakene. Dette ser kult ut. Her sparer man også noe vekt. Ved abborfiske bruker jeg kun det bakre håndtaket når jeg kaster, så et stort håndtak på bunndelen er bare unødvendig. Håndtaket rett bak snella er imidlertid viktig for å støtte hånda når man kaster. Da holder jeg rundt håndtaket, med tommelen på frikoblingstangenten og spolen. Et tynt håndtak blir vinglete og gjør det vanskeligere å få skikkelig tak slik at man kan tilte snella slik man ønsker når man kaster. Et for tykt håndtak blir slitsomt å fiske med en hel dag. Håndtaket føles godt tilpasset til min hånd, og harmonerer fint med snella.

Mye av balansen i kombinasjonen skyldes snellefestet fra Fuji. Med strammeskrue i aluminium er dette en solid patent. Fuji leverer deler til de fleste produsenter, og pleier å være svært holdbart. Et snellefeste som er spesialutviklet av produsenten kan ofte se mer fancy ut, mens Fuji's er velprøvde. Festet på denne stanga passer fint mot håndtaket, og også mot Prorex 100 HSLA. Snellefestets plassering på stanga gjør at rotasjonen på stanga ved kast føles normal. Stanga har også fått Fuji A-ring stangringer.

Snellefeste fra Fuji

Jeg måtte gjennom en liten tilvenningsperiode da jeg tok i bruk denne stanga. Jeg fisker stort sett abbor fra båt med stenger som er mellom 6,5 og 7 fot lange. Jeg tenkte at stanga kanskje ville kjennes litt framtung med den ekstra lengden, men her har Daiwa gjort en liten genistrek; de har brukt noe av lengden til å forlenge bakhåndtaket. Den ekstra lengden er altså fordelt på begge sider av snella. Dette tok også litt tid å venne seg til. Er man vant til finesse-lengde på bunndel vil denne være litt i veien i begynnelsen siden den strekker seg godt ut mot albuen. Mens bunndelen på Tatula'en jeg testet tidligere er 32cm fra snellefot er Prorex'en 41cm lang. Fordelen med et langt bakhåndtak er at man får en ekstra lang pendelbevegelse ved kast. Man får mer kraft og snert i den hånden som holder i bunnen av stanga. Dette kommer spesielt godt med når man fisker med popper eller wobbler.

Ganske lang bunndel, og håndtak i EVA-skum

Etter testperioden sitter jeg igjen med et veldig godt inntrykk av både stang og snelle, men det er sammen disse to virkelig skinner. Her har Daiwa nemlig klart å lage en god allroundkombinasjon. Faktisk synes jeg disse godt kan selges sammen i ferdigkomponert pakke. Tatt i betraktning at dette er en serie Daiwa har lagt store ressurser i å utvikle synes jeg ikke dette gjenspeiles i prisene. Normalt er det råeste utstyret priset deretter. Stanga ligger prismessig midt i segmentet, mens snella ligger i det lavere segmentet. En slik kombinasjon, med braidline til rundt tre tusen kroner må sies å være akseptabelt.

Det er lett å henge seg opp i èn fiskestil når man velger utstyr i de dyrere prisklassene, og vi har som oftest 2-3 stenger hver i båten når vi drar på tur. Med en fluorcarbon fortom og sluklås (fastach) på denne kombinasjonen har jeg byttet mellom jigg, popper og wobbler uten å føle behov for flere stenger. Denne komboen kan godt få være med meg som eneste stang på tur til elver og småvann der vekt og funksjon er de viktigste elementene.