Med wobbler etter elveørreten

Noen ganger lønner det seg å virkelig satse i jakten på "drømmefisken". 

Etter å ha sett en del bilder på sosiale medier av grov elveørret steg lysten på å knipe en slik selv. Min erfaring med ørretfiske er i stor grad fra turer på Hardangervidda samt lokale vann. Det har blitt mange ørreter opp gjennom, men særlig de siste fire-fem årene har fokuset vært på predatorene gjedde og abbor. Før midten av august i år hadde jeg heller aldri notert meg for ørret over kiloen. Det skulle endre seg i løpet av et par turer i august. Link til film fra første turen finnes nederst i artikkelen for de som foretrekker film over tekst.

Den første turen til elva ble jeg møtt av en glassklar elv uten at forholdene var for vanskelige

Jeg hadde aldri fisket i denne elva før jeg prøvde meg en tidlig morgen en helg i midten av august. Turen startet klokka 02:00 da jeg, etter en times søvn, pakket med meg mat og drikke og satte kursen mot elva med usedvanlig høye forventninger. Fisket startet tregt for min egen del, men vi var tre fiskere på dette strekket denne morgenen og det gikk ikke mer enn en halvtime før en pen ørret rundt kiloen var på land. Min første kontakt kom ganske tidlig, men resulterte ikke i noe annet enn forsterket tru på storfisk. Det skulle noen forflytninger til før jeg fant et område som ga fast fisk.

God kondisjon og flotte tegninger

Felles for alle plassene som ga fisk på land den første turen var lite strøm og vegetasjon på bunnen. Elva fremstår som relativt grunn i dette området, men dypere partier finnes lenger ut. Jeg fant også ut at andre siden av elva var en del dypere. Også den siden ga fin fisk i løpet av dagen.

Bilde fra andre siden, som ikke bare kunne by på dypere vann men også mer jungelfiske

Etter planen skulle jeg fiske med en rekke forskjellige wobblere og spinnere etter ørreten denne dagen. Det endte, som vanlig, opp med at et fåtall ble brukt. Det var to typer av wobblere som skilte seg ut og en av disse var Illex Tiny Fry som er presentert her. Den andre er blitt en klar favoritt, spesielt etter den andre turen til elva som fant sted litt senere.

Duo Realis Spearhead Ryuki 60s sto for de fleste fiskene den første turen

Etter å ha plukket et knippe "mindre" ørreter på østsiden av elva var det dags for å prøve vestsiden. Denne er mindre tilgjengelig og har dermed flere hotspot tett på elvebredden.

Ørret på trekvart kiloen som holdt til under et tre

Den typen fiske som jeg har drevet med i løpet av to turer til denne elva har vært veldig spennende og lærerikt. Med noen få unntak har alle fiskene tatt inne ved land, noe som gjør dette til et meget visuelt fiske i den klare elva. Dagens største fisk tok mellom to strømfårer ute i elva. Den rakk å rulle et par ganger i overflata før den var fri igjen. Denne kom aldri på land, men et par fisker i størrelse med den på bildet over var en grei trøst og fin avslutning på den første turen.

Muligheten for tur nummer to til elva kom da jeg kunne runde av litt tidlig på jobb en drøy uke senere. Dermed fikk det bli en relativt kort kveldsøkt, som ble ytterligere forkortet av mye trafikk og det uunngåelige, 20-30 minutters omkjøring grunnet ulykke. Vel framme ved elva kunne jeg konstatere at elva hadde steget litt siden forrige gang. Bra for fisken, ikke like bra for fiskeren. Likevel skulle jeg klare meg med støvler hvis jeg bare holdt meg unna de mest myrete områdene.

Vanskelig å ta seg helt frem til elva. Kratt og løs grunn

De mest produktive plassene denne kvelden var de mest utilgjengelige. Som bildet over viser er det mye vegetasjon langs elvebredden. Dette er relativt løs, og produktiv grunn som oversvømmes ved mye vann. Det danner seg kanaler som ofte er dypere enn støvlene til undertegnede. Likevel kom jeg meg i posisjon ved flere gode plasser. Det er gjerne bare positivt at man ikke får tatt seg helt frem til elvebredden.

Småpen ørret i godt hold

Dagens første fisk kom i et oppstrøms kast tett inntil nærmeste bredde. Fisken avslørte seg ikke før wobbleren passerte, men gjorde raskt et forsøk på å snappe den da den kom forbi standplassen. Et kast til i samme retning var alt som skulle til før fisken satt på kroken. Igjen fikk jeg oppleve å se alt fra fisken oppdaget wobbleren til den var sikret i håven. Duo Ryuki var nok en gang synderen.

Spennende standplass for både liten og stor

Jeg avfisket ulike plasser denne kvelden. Jeg kjente strekket fra forrige tur, men det var likevel en viss forskjell ettersom det var økt vannføring. Det var merkbart mer strøm på visse plasser. På bildet over ser man en spennende plass som leverte første turen, men ikke tur nummer to. Muligens tilfeldig, men med ulike forhold er det forventet at fisken oppfører seg ulikt også. Igjen skulle det vise seg at det lønner seg å oppsøke de roligste strekkene. Fisk nummer to var av et større kaliber enn den første, og avslørte seg i forkant ved å vake mer eller mindre innunder elvebredden tre meter nedstrøms. Ett eneste kast over standplassen var alt som skulle til. Fisken så wobbleren, gjorde et mislykket forsøk men snudde for runde to og da satt den endelig!

Suksess!

Dagens andre fisk ble kjapt veid i håven og jeg kunne slå fast at drømmen om kilosørret fra denne elva var oppnådd. Fisken, som ble skånsomt gjenutsatt så fort bildene var sikret, var betydelig mørkere enn tidligere fisker jeg har fått her.

Fine farger på denne villfisken

Etter å ha gjenutsatt fisken kunne jeg slappe av litt og kjenne på følelsen av å ha nådd målet om kilosørret. Det ble dog ikke tid til å slappe av ettersom jeg hadde en drøy centimeter å gå på før støvlene ble fylt med vann. Det var dags for å gå videre oppover elva.

Et område med mindre vegetasjon på elvebunnen

Lenger opp i elva kom jeg til et område hvor det blir mindre vegetasjon og mer steinbunn. Ryktene skulle ha det til at det var mye fisk på kantene ut mot dypere vann. Det ble ingen kjempe på meg denne gangen, men jeg fikk rundet av turen med en ganske pen ørret.

Kveldens siste ørret

Det ble noen kast til, men mørket senket seg raskt og interessen for wobbler falt drastisk. Jeg fisket på aktiv fisk men de virket å være veldig selektive. Alt i alt en strålende tur med bra utbytte i forhold til hvor lenge jeg fisket. Ny rekord på ørret smakte meget godt, og elva skal garantert besøkes igjen!

Her er en liten film jeg snekret sammen fra den første turen.
Jeg sitter på en del råmateriale fra siste tur, så forhåpentligvis kommer det en film som viser rekordørreten også.