Hva er dette? What is this?

Alt du finner her, kan du fritt bruke videre, så lenge du kreditterer bloggen og forteller oss hva du skal bruke det til. Du når oss via kommentarfeltet under innleggene, eller på teamcolibrino@gmail.com.

Everything you find on our blog is free for you to use, but please credit us and tell us what you will use it for. You can reach us by posting a comment, or through teamcolibrino@gmail.com.

søndag 21. mai 2017

Restaurering av tilhenger til portabel farkost, del 1

Fra trafikkfelle til kanohenger, del 1

Jeg har arvet en tilhenger fra 1973. Da jeg fikk den var den i sørgelig forfatning. Råtten kasse og gulv, rusten og med punkterte dekk. Ti år bak en garasje ute i vær og vind hadde gjort sitt. I de flestes øyne var dette søppel...


Stusselig utgangspunkt...

Hvorfor akkurat denne tilhengeren?

I Norge har vi et regelverk som sier at største tillatte hastighet for ubremset tilhenger er 60km/t. Imidlertid kan den kjøres i 80km/t dersom aktuell vekt (tilhenger + last) ikke overstiger 300kg. Moderne hengere er tyngre og mer solide enn de gamle, og tåler mer last, men til gjengjeld skal det ganske lite til før vekten passerer 300kg.
Jeg så imidlertid en klar fordel med akkurat denne modellen; den har et langt drag. I tillegg var den registrert, og vognkortet fantes fortsatt. Regelverket for ombygging er strengt, så det var viktig å ikke gjøre noe med grunnkonstruksjonen. Planen var ny plate og en enkel løsning for montering av kano/kajakk.

Historisk vognkort.
Tidligere har jeg holdt på en del med veteranbil, og jeg bestemte meg for å ta en ørliten reise tilbake dit. En slik farkost har så lav vekt at det ville være mulig å ha en slik ekvipasje som lovlig kunne kjøres i 80km/t. Jeg har en varehenger med bremser, men det fristet å kunne ha kanoen ferdig rigget og klar for tur. Kanoen ligger på hytta store deler av sesongen, og derfor ville det være praktisk med en ekstra henger.


Etter første runde med vinkelsliperen.
Demonteringen
Prosjektet startet med noen særdeles aktive timer med vinkelsliperen. Kassa gikk i oppløsning da jeg skulle løfte den av hengeren. Lamper og ledningsnett var råttent og ødelagt, og ikke noe å ta vare på. Det er svært få bolter som har sittet i 40 år som er lette å skru av, så samtlige måtte kappes. Jeg valgte å kappe løs den gamle kulekoblingen også. En ny ville gjøre et godt innhugg i prosjektbudsjettet, men jeg tok ikke sjansen på at hengeren skulle løsne på veien. Skjermene var bulkete og revet løs fra en del av festene. Til slutt satt jeg igjen med tre deler; ramma, draget og akslingen med hjul.

Etter enda flere timer med vinkelsliperen.
Rustfjerning og maling
Neste steg på veien var rustfjerning. Her finnes det et utall måter å angripe problemet på, hvor sandblåsing nok er det beste. Det koster en del, hvis man ikke kjenner noen eller har utstyr, og siden poenget her var å holde kostnadene på et fornuftig nivå valgte jeg å slipe delene selv. Dette ga et resultat jeg kunne leve med, til prisen av noen slipeskiver og stålbørster til drillen. Etterpå ble de satt inn med Ferrobet, som er et middel som skal stoppe og løse opp rust. Dette middelet fikk virke noen dager. Delene var da blitt mørke, og mye av rusten som var igjen var blitt svart og ganske porøs. Til slutt gikk jeg over med vinkelsliper med slipeplate og vasket med tynner.

Delene var nå klare for maling, og ble hengt opp i taket i garasjen. Noen bukker kommer godt med for å få ramma opp fra gulvet. Jeg valgte å male ramma på undersiden først, for siden å snu den rundt og male oversiden.
Jeg gjorde ferdig alt som skulle monteres på hengeren før jeg malte, rett og slett fordi det er lettere å merke på bart metall og for å ikke ripe/ødelegge malingen. Det finnes et hav av maling som egner seg til slike prosjekter. Enkelte krever forbehandling med grunning. De vanligste er Hammerrite og Bengalakk. Disse finnes både i blank og såkalt hammerslag, som skal tåle mer juling. Jeg valgte Bengalakk i hammerslag til dette prosjektet.

Bytte av hjullager
Noen av de viktigste delene på en tilhenger er hjullagerene. Ved langvarig bruk eller høy belastning vil lagerene slites, og den begynnende indikasjonen på slitasje er slark i hjul. Akkurat slarken er forsåvidt ikke farlig, bortsett fra at det raskt blir verre, men når lagerene slites vil friksjonen øke. De blir varme, og vil til slutt skjære seg. Det vil si at lageret og akselen/hjulet står. Da kan det oppstå farlige situasjoner. Er du heldig slipper du unna med en (unødvendig) punktering. Altfor mange kjører rundt med slitte lagere. Det trenger ikke nødvendigvis å være vanskelig å bytte selv, med vanlig verktøy og litt enkel mekanisk forståelse. På mitt prosjekt var ikke bytte av hjullagere påkrevet, men siden den har stått i mange år var jeg i tvil om hva som ville skje når jeg begynte å bruke den.

Hjullagere banket ut, klart for vask og lakk.
Det finnes mange varianter av hjullagere på hengere. Noen patenter innebærer at lagerene er krympet/presset på akselen. Da må de som oftest skjæres av eller varmes ved demontering. For å få på nye lagere kreves det en litt mer omstendelig prosess, og gjerne litt utstyr.
På min henger sitter lagerene inni selve spindelen. For å få dem ut var det bare å banke dem ut motsatt vei. Simringene som skal sitte innerst på spindelen mot akselen var skikkelig dårlige. Disse skal sørge for at støv og skitt ikke kommer inn i lagerene fra innsiden av spindelen. Siden hengeren i sin nye tilværelse kanskje kommer til å bli dyppet i vann bestemte jeg meg for å bytte dem også.
Den største produsenten av kulelagere til hengere er SKF. Nummeret på lageret står som regel stemplet inn på en av sidene.

Som så mye annet fantes disse lagerene på Biltema. De er kanskje ikke produsert av SKF, men de er identiske, og til gjengjeld er de forseglet. Totalkostnad for alle fire lagerene ble rett i underkant av to hundre kroner. Simringene var litt verre å få tak i, og måtte bestilles i en spesialforretning. Prisen på disse ble i overkant av to hundre kroner.

Nye lagere på plass.

Simringene på plass.
Etter å ha rengjort og malt spindelene var det på tide å få på plass de nye lagerene. For å få dem inn smurte jeg innsiden av spindelene med hjullagerfett. I tillegg fikk jeg et tips av en mekanikerkompis; putt lagerene i fryseren ett døgn før du skal montere dem! Metall krymper jo i lav temperatur. Jeg tok ut ett og ett lager av fryseren, og oppdaget at det var tilstrekkelig å banke lett på lagerene for å få dem inn. Til denne jobben lønner det seg å bruke en stor pipe eller hylse som passer med den ytre lagerringen. Simringen banket jeg forsiktig på plass med en plasthammer.

Akselen er rengjort og påført fett.

Spindelen satt på plass.

Mutter og splittpinne.


Det originale lokket tilbake på plassen sin...
Deretter smurte jeg opp akselen og banket spindelen forsiktig på plass. Skiva som skulle på mellom lager og mutter var konisk for å kun ligge an mot den indre lagerringen. Mutteren på akselen skal ikke dras hardt til, det holder nesten å skru den til for hånd. For å sikre at mutteren ikke skal løsne sikres den med en splittpinne. Det er selvfølgelig viktig å kontrollere lagerene ved å kjenne på hjulene etter litt bruk, og etterstramme om nødvendig.

I neste del fortsetter monteringen og ferdigstillelsen av prosjektet...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar