Drømmen om en portabel farkost - kano

De siste årene har jeg sett et behov for en farkost nummer to å fiske ifra. Et supplement til den tyngre båten, som kan settes ut nesten hvor som helst, som ikke stikker dypere enn noen desimeter og som lett kan håndteres av meg alene. Jeg var lenge innstilt på at fiskekajakk var det rette for meg, men da kona foreslo at vi kunne kjøpe en kano var jeg ikke vond å be.

Oppdraget var altså å finne en kano som både kunne dekke mine behov som fiskefarkost, og ta med hele familien på to voksne og to barn på helgeekspedisjon. Det er mange merker og modeller på markedet, og som alle andre prosjekter startet også dette med kartlegging av behov. En familie på fire som skal på tur blir fort 250kg. I tillegg stiller to barn krav til stabilitet. Det må også være plass til alt vi trenger på telttur. I vårt tilfelle ble vi enige om at kanoen måtte være lett nok til at to personer kan bære den, men ikke mer enn kortere avstander. Den måtte være solid for å unngå problemer på tur. Jeg vurderte skrog i både duk, plast og aluminium. Alle disse har som kjent sine fordeler; skrog av duk gir mulighet for å slå sammen og bære kanoen som en sekk over lengre avstander. Plast er nesten evigvarende, men til gjengjeld relativt tungt. Aluminium er lett og slitesterkt, men kan også bli kjølig og utvikle en del kondens hvis vannet er kaldt.

For min egen, og sportsfiskets, del stilte jeg også noen krav. Farkosten måtte være lett nok til at jeg kunne håndtere den alene, dvs løfte den korte avstander fra biltak eller henger og ned til vannet. Den skulle være stabil slik at jeg ikke måtte bruke energi på å holde balansen mens jeg fisker. Å kunne stå oppreist var en fordel, men ikke nødvendig. I tillegg ønsket jeg å kunne feste ekkolodd og giver, samt mulighet for å sette på en liten elmotor. For fiskets del kunne jeg ha trengt en pram, eller såkalt jon boat på bare 10-12 fot, men plassbehovet ville gjort den for lite portabel til familieturene.

Blid gutt med nytt leketøy!

Etter å ha tilbragt mange timer på internett og youtube tok jeg turen til West System i Oslo. De har det meste innen portable farkoster, fra joller og prammer, via kanoer til kajakker, og ikke minst god fagkunnskap på området. Å kunne se og ta på de forskjellige modellene gjorde valget mye lettere. Det ble tidlig klart at jeg kunne hente mye på kombinasjonen av lav vekt og høy slitestyrke på en kano i aluminium. Jeg var innom både Linder og Sportspal, men falt for sistnevnte på grunn av noen løsninger jeg syntes var avgjørende.

16 fot og rett akterspeil.

Sportspal leveres i flere utgaver, fra 12 til 16 fot. Med fire personer på tur måtte vi ha den største. 16 fot gir meg også god plass på fisketur, mens vekten kun er 33kg. Alle modellene finnes i to alternativer; klassisk kano, med spiss i begge ender, eller mer tradisjonell båtfasong, med rett akterspeil. Modellen med rett akterspeil er bredere bak. Begge alternativene er tilpasset elmotor. Den med rett akterspeil passer nok best, mens den spisse utgaven har et metallfeste som stikker ut på siden. Fordelen med et slikt feste er at man får motoren på siden, og dermed mer ergonomisk sittestilling. Ulempen er at festet er der hele tiden, og fort blir mest i veien. For oss var plassen viktigst, og vi valgte derfor en 16 fot med rett akterspeil.

Praktisk med robåtårer.

Etter én sesongs bruk må vi si oss veldig fornøyde med kanoen. Den er stabil og romslig, og gir oss akkurat det vi var på jakt etter. Med sitteplass foran og bak, i tillegg til løse skumseter til passasjerene i midten får alle en behagelig tur. Innsiden av kanoen er trukket med en skummatte, ikke ulik den man bruker som liggeunderlag. Dette gjør innsiden myk, samtidig som man ikke er i kontakt med det kalde aluminiumsskroget. Jeg pleier å legge i noen ekstra underlag for å øke komforten ytterligere, samt for å skåne skummet i bunnen av kanoen mot slitasje. Kanoen har noen brede skumpølser montert på utsiden. Disse skal gi økt oppdrift hvis man skulle klare å få vippet kanoen over mot siden. Siden den er så stabil har vi ikke hatt behov for dem, men jeg har testet dem ved å lene meg godt ut over siden. Bevegelsen stoppes effektivt opp når skummet treffer vannet, og oppdriften gjør at det skal enda mer til for å tippe rundt.

Sommerminne.

Jeg har også fisket en del alene fra kanoen. Jeg klarer fint å bære den fra hengeren til vannet så lenge den er tom. Den største utfordringen med én person i en stor kano er at det krever en del teknikk for å padle den. Samtidig er den svært vindutsatt hvis vinden treffer nesa fra siden. Sportspal har løst dette ved å montere årefester og sende med et par årer med fastmonterte årepinner. Derfor kan jeg sitte midt i kanoen og ro den som en vanlig båt. Dette er en utrolig enkel måte å flytte seg på, og det går også vesentlig fortere enn å padle. Når jeg er alene fisker jeg stort sett fra det midterste rommet, og da er det smidig å kunne ha årene montert slik at jeg kan snu kanoen eller flytte meg på en enkel måte. Det aller beste med en slik farkost er at jeg har muligheten til å komme meg til steder jeg ikke kommer til med båt. Lite slår popperfiske i en grunn vik en lun sommerkveld!

Masse plass til fisker og fisk.

Denne kanoen er for meg et godt kompromiss mellom fiskekajakk og aluminiumspram. Nå gjenstår det bare å gjøre den enda mer sportsfiskevennlig. Som det meste annet vi driver med må det modifiseres og tilpasses litt slik at vi får det som vi vil. Jeg har flere planer for hvordan jeg skal pimpe opp Sportspal'en. Mer om det i en senere artikkel...

Stor stas!