Tyrifjorden 01.04.17

YR melder om nesten vindstille, men kaldt og regnvær? Det er kabinbåtvær og trollingføre.

Etter en tur innom Biltema for å handle nytt skyvelær etter at guttungen på 16 måneder "lånte" den jeg hadde, bar det opp til Tyrifjorden og Storøen. Vel fremme rev jeg burkaen av Frøken Evada, lempet inn diverse som har overvintret hjemme og så var hun sjøsatt.

Frøken Evadas første svømmetur i 2017.

Det var som sagt kabinbåt-vær i dag, Eberen fikk sørge for behagelig temperatur i kabinen.

Mmmm, feels good!

Jeg kjørte på med Eberen i dag, delvis med åpne vinduer. Det var ganske fuktig i båten så jeg ville forsøke å få tørket opp så mye som mulig. Årsaken til fukten ser ut til å være en lekkasje nederst i et hjørne på frontruten, den må fikses etterhvert. Lekkasjen har også ført til at fiberpelsen inne i kabinen på den ene siden har løsnet fra glassfiberen, så her må det slipes, renses og limes opp på nytt. Festlig...

Morgentåken varte til langt ut på formiddagen, men vakker var den.

Etterhvert klarnet det nok til å se det ene planerboardet jeg kjørte med skikkelig.

Bare styrbord planerboard ble vasket i dag.

Jeg kjørte bare med ett planerboard på grunn av de nye reglene om maks fire stenger. En stang rett bak, tre ute på planerboardlinen.

Bare fire stenger på Tyri fra 01.01.17

Noe av det som ble vasket i dag.

Diverse woblere

På vei hjem dro vi innom selvvasken hos CirkleK i Sandvika for en etterlengtet spyling. Steike så møkkete hun var blitt. Nå står Frøken Evada i hagen hjemme, det er diverse som skal ordnes med i tiden fremover og da er det greit å ha henne rett under soveromsvinduet. Ikke minst sparer det meg for den ukentlige kjøreturen opp for å sjekke at alt er OK.

Kjekk utsikt fra soverommet.

Så over til litt elektronikk.

Et spørsmål jeg ofte får, er hva man kan forvente seg fra et ekkolodd når båten er i plan. Her er noen skjermbilder fra min Lowrance HDS med Airmar P66 ekkoloddgiver.

Bunnlinjen blir nødvendigvis ikke så tykk og tydelig når hastigheten øker, siden du får mye turbulens og dertil hørende signaltap. Noen store håp om å se fisk på ekkoloddet i 27-28 knop bør man heller ikke ha. Men er ekkoloddgiveren riktig montert og innstilt, bør du minimum få bilder ala de over, du ser godt at jeg passerer noen av Tyrifjordens mer kuperte områder og jeg mister aldri bunnvisningen eller dybdeangivelsen. Ved kjøring i plan bruker jeg alltid auto-dybde og auto-følsomhet, og skal jeg kjøre lengre strekninger øker jeg scroll (bildefremmatingshastigheten). Støyen du ser på bildene over er primært fra min ellers kjære 2010-modell Suzuki, Suzukis nyere påhengsmotorer har utvilsomt kvalitetsproblemer med sin ladestrøm, som igjen vises på båtens elektronikk. Støy på ekkolodd og VHF er de tydeligste eksemplene. Jeg mistenker at det er brukt underdimmensjnert kondensator, eller en generator som gir høye men korte spenningstopper. Rett og slett dårlig elektrisk håndverk.

Så beveger jeg meg fra Airmars P66 til TM150M, og vil vise noen triks for å optimere oppløsningen når man befinner seg over dypt vann og skal fiske pelagisk. Merk at disse anbefalingene BARE gjelder ved bruk av et ekkolodd med chirp, IKKE ekkolodd med fast puls. Du behøver ikke nødvendigvis å bruke en ekkoloddgiver fra Airmar, eller et ekkolodd fra Lowrance, men det du bruker må ha chirp. Årsaken er litt teknisk og har med oppløsning som følge av pulslengde versus frekvensbånd å gjøre.

Ikke sett ekkoloddet i manuell modus, la automatikken under Avansert-fliken i ekkoloddmenyen være på, og så justerer du i steden på dybdeintervallet som vises på ekkoloddskjermen. Da får du bilder ala de to under. Jeg bruker auto-følsomhet her, justert ned 3-4 hakk så agnfisken ikke får den røde fargen mens litt større fisk vil vises desto bedre og ikke forsvinne i en "graut" av agnfisk.

Bildene over viser sannsynligvis krøkle, og det i store mengder. For å finne innstillingen av dybdeintervall, tar vi en kikk i bruksanvisningen:

Ekkoloddsmenyen

Når du står i ekkoloddbildet, trykk en gang på "Menu" for å komme til bildet over. Trykk deg så inn på "Område" og velg "Egendefinert". Her kan du legge inn øvre og nedre grense for hva som skal vises på skjermen. Ved pelagisk trolling setter jeg gjerne øvre et sted mellom 5 og 15 meter, da behøver jeg ikke å tenke på overflatestøy og siden jeg uansett tviler på at en femkilosørret vil passere direkte under ekkoloddgiveren gidder jeg ikke å bruke skjermplass og oppløsning på de øverste meterne. Nedre grense setter jeg primært basert på hvor jeg tror agnfisken vil være, stort sett et sted mellom 15 og 60 meter. Jeg ønsker å se 15 til 50 meter i mitt eksempel. Innstillingen ser slik ut på min HDS 5 Gen 2.

Valg av dybdeintervall.

Siden oppløsningen ved bruk av chirp ikke er gitt av pulslengde direkte, er det ikke nødvendig å kjøre ekkoloddet i manuell modus og sette en nedre grense langt opp i vannsøylen slik man må med fast frekvens. Det eneste du oppnår ved en slik innstilling og chirp, er ulempene. Det kan bety alt fra at du mister dybdeangivelse til pingstøy og fordreide buer. Så dropp manuell modus, og juster heller på intervallet du ønsker å se på.