Båtmässan 2017

For min del har et årlig besøk på Båtmässan i Gøteborg vært en lang tradisjon. Det er ikke mange av disse messene jeg ikke har vært på de siste 15 årene.

I år hang Lars og Carl seg med på bussturen opp og ned fra Oslo. Karl Johan er fastboende og møtte oss der. På vei inn til messen møtte også denne lilla gledessprederen oss:

35 fot fiskeglede ønsker velkommen.

Jeg var spesielt ute etter å se på utvalget av små og lette aluminiumsfarkoster. Det kommer (minst) en egen artikkel om det temaet etterhvert, nå er jeg i "rekognoseringsfasen" med tanke på å utvide egen båtpark. Dessverre fant jeg ingen alternativer der, det nærmeste jeg kom var Linders lille 355 men den blir for stor og tung for akkurat den bruken jeg har i tankene.

Dog var det mye annet fint å se på. Vi var selvfølgelig innom både Westgear og Mojo Boats, som begge stilte sterkt.  En båt som defintivt krevde litt ekstra tid og drømmende blikk var Fiskejournalens redaksjonsbåt, en Rocad 498. Båten er imponerende i seg selv, med sin kryssing mellom Rocads lange båtbyggertradisjon kombinert med mer amerikanske ideer som kastedekk og fiske-vennlig layout. En 60 HK i tillerutgave er heller ikke helt vanlig, og når den også er utstyrt med autopilot blir det hele noe som klart skiller seg ut.

Rocad 498, med mer utstyr enn en norsk fregatt.

Tiller og autopilot via hydraulikk ser du ikke hver dag.

Rocad 498 begynner rundt 110.000 kroner. Innen du har det utstyrsnivået vi ser på bildene over har du nok passert 200.000. Mens Rocad er en "ekte" svensk båt i glassfiber, både designet og produsert i Sverige, er UMS aluminiumsbåter produsert i Ukraina.

UMS var nytt for meg, jeg har aldri sett disse før. Modellen 550 DC AL fanget mitt blikk der den stod sammen med både mindre og større søsken.

UMS 550 DC

UMS 550 DC er bred i forhold til lengden, og i motsetning til mer velkjente Buster og Silver er den "tro" mot den mer rene aluminiumsbåten uten masse seter, puter og dill-dall som uansett bare er i veien. Modellen vi så på (og som du ser på bildene) avviker noe fra standardmodellen, men disse avvikene falt i smak hos meg. For eksempel er rutene noe endret, targabøylen er bredere og høyere (i mine øyne fortsatt litt lav), og en uttagbar utstyrskasse bak kunne brukes som aktersofa.

Standardmodellen har også to sitteplasser foran vindrutene som er fjernet her, og etterlater en gedigen plass på fordekket, tatt i betraktning at båten "bare" er 5,5 meter. Bakover ser du aluminiumskassen som også fungerer som sofa/ kastedekk. Legg merke til de to store lukene i dekket.

Stor og åpen flate

Lukene drenerer til kjølsvinnet, som heldigvis er konstruert med nok helning bakover til at eventuelt vann kan pumpes ut (eller slippes ut via drensplugg når båten står på henger). Den forreste luken har mer enn nok plass til en solid batteripakke dersom man ønsker frontmontert elmotor, og det er ferdige rør for å trekke kabler fra rommet under luken og opp i fronten:

Fronten

På denne måten havner vekten fra batteriene lavt, og forhåpentligvis passe langt bak i båten. Selve baugen er flat og enkel å montere motor på, uten masse pynt eller fancy utforminger. Platene i rekken (den sorte "inlineren" på rekken) er i glassfiber, som demper lyd. Og i motsetning til en og annen amerikansk fiskebåt, er UMS helt uten treverk som kan råtne og trekker opp totalvekten unødvendig. Kvaliteten på sveisene vurderer jeg med øyemål til "bra nok", en og annen skjønnhetsfeil. Pris med 75HK (som nok er for lite, denne bør ha minst 90+) starter rundt 268.000.

Hos Comstedt ble det tid til å se på den nye toppmodellen Solix og neste generasjon av Helix, og ikke minst en prat med "Mr Comsted", Pelle Hjertman.

Solix 12 og 15.

Det skjer mye hos Humminbird om dagen, de er skikkelig "på hugget" med både fornyelser av maskinparken og software. Også hos søstermerket Minn Kota er det ting på gang, med fornyelse av alle IPilot/ IPilot Link som nå er fult på høyde med Motorguide Xi5 rent teknisk. Med ny software og den nye BT-pucken har MK tatt igjen MGs lille forsprang. Så da gjenstår det bare å se hva MG svarer med, om ikke annet viser dette hvor godt det var for oss forbrukere at MK fikk en skikkelig konkurrent på dette området.

Garmin hadde, som vanlig, en stor og fin stand. Dessverre bar de nok litt preg av at dette var messens siste dag. Både GPSmappen Carl lekte med og Echomappen jeg lekte med låste seg fullstendig. Vi håper de kommer sterkere tilbake på neste messe.

Carl kræsjer en GPSMap

Siste stopp ble standsene til Sporting og de andre ustyrspusherne. Som vanlig var utvalget av sportsfiskeutstyr hos disse 3-4 bedre enn det du finner på noen norsk messe, og som vanlig gikk bankterminalene varme når vi entret området...

Sporting alene hadde 20 meter veggplass

Messen skuffet ikke i år heller, vi sees sannsynligvis igjen i 2018. Den eneste ulempen med en slik ekskursjon er at lysten på båtliv, fisking, varme og åpent vann blir enda sterkere.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Lars, Carl og jeg fikk billetter til messen fra henholdsvis Navico (Lowrance/ Simrad) og Comstedt (Humminbird).