Gå til hovedinnhold

En katastrofe som venter på å skje?

Det går tilsynelatende mot oppdrettsanlegg i Oslofjorden, ved Bastøy utenfor Horten. Om det er det delte meninger.

Bastøy (kartbilde; gulesider.no)
Mads Bækkelund er mannen som mener han skal revolusjonere næringen. Man leser i Tønsbergs Blad (04.12.16) at hans plan er å slakte 600.000 til 1.000.000 laks per år, som han skal videreforedle lokalt. Fisken skal delvis fores opp med den svartelistede stillehavsøstersen som sprer seg i Oslofjorden. Laksen skal leveres ut med en "Food Truck" til skoler så elevene kan spise den "sunne" laksen. I Moss Avis (30.12.16) kan man lese at Kystverket har godkjent planene, og at det nå står på Fiskeridirektoratet, noe Moss Avis igjen får fra Gjengangeren.

At man ønsker å beskatte østersen er vel og bra, men la oss ta en liten kikk på dette prosjektet og mannen bak. Er alt i orden her?

Litt om godeste Mads og hans bedrifter.

Han er 50 år og står som utvandret i Brønnøysund. Bare der bør det ringe noen bjeller, vi snakker om en person uten fast bopel i Norge. Bak seg har han flere konkurser og tvangsoppløsninger, så om ikke alarmklokkene ringer nok kan kanskje denne listen få de i gang:
  • Fjord og Hotelskip AS, tvangsoppløst
  • Muster AS, konkurs
  • Lusterrutene AS, Konkurs
  • Lavprisfergene AS, konkurs
  • Fjordrutene AS, tvangsoppløst
  • Hotel, Hybel og Studentskip AS, tvangsoppløst
  • Norwegian Fjord Steamers, nedlagt
  • Oslofjordrutene Ltd, nedlagt
  • Travel Hotel AS, nedlagt
Informasjonen er offentlig og tilgjengelig via Brønnøysundregisteret. Det offentlige selskapsregisteret på nett går ikke lengre tilbake enn til 2000, så hva som ligger i mannens kjølvann før dette er uvisst. Men historikken fra 2003 og til i dag er ikke oppløftende. Via hans egne nettsider (http://madsb.net/) kan man lese den ene solskinnshistorien etter den andre, om verdens minste cruisebåt og bussruter i Afrika for å nevne noe. Mads omtaler seg selv som en med: "...grundig erfaring fra forretningslivet.... ballast av praktisk og teoretisk økonomisk kunnskap".

At mannen har ballast og erfaring må jeg si meg enig i, listen med konkurser og tvangsoppløsninger viser tydelig at han har lang erfaring med ting som går dårlig. Nettsiden hans viser solskinn og godt vær, historikken i offentlige register viser noe helt annet. Kommer det til å gå bra denne gangen?

Undertegnede skulle nå fortsette med en kikk på selskapet som oppgis å skulle gjennomføre dette, Fjord Visjon Lax. Men dette selskapet eksisterer ikke i Brønnøysund. Det er umulig å verifisere om Mads har med seg flere (og forhåpentligvis mer kompetente) på laget eller hva egenkapitalen er. De eneste stedene Fjord Visjon Lax finnes er i diverse artikler hvor Mads sine planer omtales. Derimot finnes selskapet Norwegian Fjord Visjon Ltd hvor nettopp Mads er eier og hvor virksomheten har vært drift av båten Fjord Visjon (kjent fra DENNE NRK-serien). Regnskapstall for selskapet er ikke offentlige da dette er et NUF, men båten har vært forsøkt solgt.

I saken i Moss Avis av 30.12.16 siteres Mads. Nå vil det ikke være første gang noen feilsiteres, noe man må ha i bakhodet her. Dessverre er artikkelen lagt bak en betalingsmur, men undertegnede har lest den og her gjengis noen av sitatene:

  • "Avfallet vil bli hentet ut av merdene..."
  • "Forholdene i vannet rundt Horten gjør at lusen ikke vil feste seg på fisken..."
  • "..strømmene i Oslofjorden er dobbelt så sterke som i nord. Noe som gjør at eventuelt avfall ikke blir liggende på bunnen.
At avfall skal hentes ut av merdene er bra, men dette forutsetter lukkede merder. Da stusser jeg på de to neste uttalelsene, for i en lukket merd er ikke lus et problem (uavhengig av "vannforhold") og det blir ikke avfall under merdene. Påstanden om at strømmen i Oslofjorden er dobbelt så sterk som noe annet sted er så tåpelig at det må dreie seg om en feilsitering så den skal vi la ligge. 

Men det fremstår som underlig at man i en prosess som har nådd punktet for avlevert søknad ikke har bestemt seg for hva slags merder som skal brukes? På den ene siden snakkes det om forhold forbundet med lukkede merder, og på den andre siden snakkes det om forhold forbundet med åpne merder.

Samtidig finnes det ingen offentlig informasjon om hvordan stillehavsøstersen skal sankes inn, eller hvordan den skal gjøres om til egnet fiskefor. Østersen vokser tett på fjell og stein, så undertegnede er undrende til hvordan denne skal sankes inn i industriell skala uten skade på øvrig bunn, tang og tare.

Det som derimot kommer frem er at Mads mener "Biologien tar hevn om du gjør noe galt...". Da er det litt pussig at han også siteres på at fosforutslipp i sjøen ikke er noe problem fordi "sånn sett skulle det ikke vært noe fisk i sjøen da." At Mads ikke forstår at fosfor produsert av naturlige fiskebestander balanseres av naturen, mens fosfor fra 1.000.000 fisk på et område på 200X800 meter får konsekvenser, kan tyde på at hans kunnskaper om biologi bør suppleres. 

Lokal verdiskapning

Mads er tydeligvis opptatt av lokal verdiskapning, og det er beundringsverdig. Videreforedling later det til at Mads skal gjøre lokalt, OG verdiene skal bli igjen i lokalmiljøet.  "...profitten blir liggende igjen i lokalområdet" siteres Mads på. Hvordan profitten skal bli igjen lokalt sier han ingenting om. Profitt, eller utbytte eller fortjeneste om du vil, er normalt noe som går til selskapets eiere. Siden selskapet (Fjord Visjon Lax) ikke eksisterer, og det derfor ikke er mulig å si noe om hverken eiere eller struktur for fordeling av utbytte, er det ikke mulig å verifisere denne opplysningen. Det kan selvfølgelig tenkes at Mads ønsker å drifte dette via en stiftelse hvor overskuddet nettopp distribueres lokalt. Det kjedelige med stiftelser eller andre organisasjonsformer som hindrer at eierne får utbytte, er at de nødvendigvis ikke er særlig attraktive investeringsobjekter. Skyter du inn penger i et prosjekt, ønsker du nødvendigvis å få tilbake investeringen din, pluss en fornuftig avkastning. Hvordan Mads skal finansiere noe som ikke gir tilbake penger til investorene, sier han ingenting om.

Hva jeg frykter.

Hvorfor er jeg så skeptisk her? Bør ikke en gründer med gode ideer få prøve seg, og er det ikke bare rettferdig at også Oslofjorden får sitt oppdrettsanlegg?

For å begynne med det siste, så må jeg si meg enig med at når man først skal ha oppdrettsanlegg, og dersom Oslofjorden som lokasjon skulle være egnet, så er det naturlig at også Oslofjorden bidrar med arealer for dette. Selv om det går ut over et anseelig antall mennesker, inkludert undertegnede.

Gründere er viktige, gode ideer og alternativ tenkning er viktig. Men det er også viktig å holde hodet kaldt, analysere eventuelle konsekvenser og vurdere risiko. Med den svært begrensede kunnskapen vi har om Mads og hans ideer per i dag, fremstår risikoen her som abnorm. Konsekvensene av et oppdrettsanlegg basert på åpne merder med 1.000.000 laks i 5-kilosklassen rett i innløpet til Norges beste sjøørretfiske er lite hyggelige. Lakselus eksploderer med vanntemperatur, og med et anlegg smekk fult av lus der deler av vannstrømmen inn til Oslofjorden går, kan dette påvirke sjøørretstammene i hele Oslofjorden. Her legges det ned tusenvis av dugnadstimer og betydelige beløp hvert år i utsettinger og kultivering, en innsats som fort kan bli pulverisert.

Oslofjorden har slitt med vekslende vannkvalitet, men det siste 20-30 årene har det vært en betydelig og godt merkbar forbedring. Da fremstår det som korttenkt å legge et flytende produksjonsanlegg for kloakk der. Jeg etterlyser mer informasjon om teknologien man ønsker å benytte,

Selv om anlegget viser seg å være basert på lukket teknologi, vil det være en fare for forurensning. Området rundt øya fryser til med ujevne mellomrom, og de delene av anlegget som skal ligge ute om vinteren må tåle tilfrysningen og ikke minst isgangen. Is i saltvann er i bevegelse, og kreftene kan bli svært store. Jeg etterlyser mer informasjon om hvordan man skal sikre anlegget, samt hvilke planer man har for opprydning dersom isen skulle ødelegge anlegget.

Med Mads noe brokete historikk innen business, må risiko for fallitt tas med. Hvilke garantier gis for opprydning etter en eventuell konkurs? Jeg etterlyser igjen mer informasjon.


Oppsummert.

Mads er sikkert en hyggelig fyr og har opplagt mange gode ideer. Men avisartiklene etterlater et inntrykk av at han ikke vet hva han skal drive med eller hvordan det skal gjennomføres. Hans historikk innen næringslivet tyder på at det er slik han pleier å gjøre det, kjøre på uten videre forståelse for bedriftsøkonomiske realiteter.

Legg til at Oslofjorden er Norges største put and take-vann for ørret, og den viktigste arenaen for båtliv generelt og sportsfiske spesielt i Norge, og hele prosjektet fremstår som lite gjennomtenkt. 


I den grad noen skulle lure: Denne artikkelen står fult og helt for min egen regning som privatperson. Den gjenspeiler kun min personlige oppfatning, og kan ikke tolkes til fordel eller ulempe for noen foreningers syn.

Kommentarer

  1. Fakta opplysninger, selvsagt er jeg registrert som bosatt i Norge, og sakene du refererer til er en saksbehandlingsfeil i Brønnøysund som kommer opp til ny behandling ila kort tid. Fiskeoppdrettet Avfallet i merdene samles opp i en såkalt kinahatt og blir pumpet opp til overflaten og så sendt i land for videreforedling, lus fordrer en viss salinitet i sjøen som er så lav i området med bla. ferskvannspøser som gjør at lusen ikke fester seg, når villaksen smitter oppdrettslaksen. Eneste smittefare i et lukket anlegg er evnt sjøsprøyt med lus, men lusen smitter i så fall ikke ut igjen, og man kan også lukke med tak. Å ta til forsvar for stangfiske og villfisk er prisverdig og bransjen er vant til en del påstander, men Norge må leve av noe også, og det vil snart og igjen bli arrangert nytt folkemøte så alle som har synspunkter og vil si noe kan gjøre det, og jeg informere om hva som er fakta. Du kan også få tilsendt informasjon om det nye oppdrettet på epost, beste hilsen Mads Bækkelund Send meg en epost på mads@fjordvisjon.com så skal du få vite det du trenger

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg synes du kan finne en annen fjord. Samlet er verdiene som legges igjen i hobbyfiske i Oslofjorden så mye større enn det dette opodrettsanlegget kan skape. Oslofjorden er et viktig rekreasjonsområde for det befolkningstetteste området i Norge. Vi kan ikke ødelegge dette. Det kan vel ikke være hyggelig å være den som skal ødelegge for så mange?! Oppdrettsnæringen avviser jo alle negative konsekvenser. Men det er mange svært negative konsekvenser. Problemet er at de som vil tjene penger har et motiv for ikke å ville se dette.
      Bjørn H. Smevold
      Oslo

      Slett
  2. I Oslofjorden har vi omtrent samme tempratur i vannet som i Bretagne store deler av året. Har du tenkt på at kanskje kunne du bli den første til å produsere "Fransk oppdrettslaks". I Oslofjorden gror det tang, rur og blåskjell på alt som står i sjøen i løpet av kort tid. Hvordan vil du forhindre dette på mærene? Du sier at du vil bruke stillehavsøsters som fór. Du sier at du satser på å slakte opp til en million laks i året.
    Om disse har en snittvekt på 5 kg hvor mange østers har gått med til hver laks? stillehavsøsters selges i Norge for kr 15 pr stk i butikk og mer enn det dobbelte på restaurant. Om du kan klare å fòre all den laksen med denne østersen så går du glipp av en enorm fortjeneste ved å ikke selge den som menneskemat. Om du har forretningssans så vet du dette allerede. Jeg tror derfor ikke noe på at du kommer til å fòre noen laks med østers. Du vil ikke klare å skaffe til veie det antallet som må til. Med mindre du setter ut egne østersrister som de kan begynne å gro på. Da har du startet en ny næring med et svartelistet individ. Jeg synes at du skal ta din idé om oppsamling av lakseavføring og starte med salg, produksjon og montering av dette i den eksisterende oppdrettsnæringen. Så kan du selge det videre all den skitten du får inn på land som gjødsel til landbruket. Da kan jo dette bli tidenes solskinnshistorie i steden for at du blir en uønsket person i vår landsdel av over 40.000 sportsfiskere i Oslofjorden / Drammensfjorden og elvene rundt. I tillegg til mange andre interessegrupper.

    SvarSlett
  3. Hei Mads, og takk for din kommentar.
    Hovedproblemet her, bortsett far at du beveger deg inn i en næring med et velfortjent elendig rykte, er den motstridende informasjonen du kommer med underveis. Frem til du legger frem håndfast dokumentasjon som støtter opp under dine motstridende utsagn vil du møte motbør. I artikkelen min har jeg gått løs på noen slike, og jeg foreslår at du begynner der siden artikkelen pt har i overkant av 10.000 sidevisninger er det tydelig at den traff en nerve hos mange.

    Dokumenter gjerne hva du mener er feil i dine konkurser og tvangsoppløsninger.
    Dokumenter gjerne hvorfor du mener din status som utvandret er feil, det bør være enkelt siden det bare er snakk om en kopi av flyttemeldingen din.
    Dokumenter hvilket selskap som skal drifte dette, eventuelt hvilke selskaper hvis det er flere inne i bildet. (For å redusere risiko er det vanlig å benytte et selskap som eier, og ett som driver. Jeg antar du legger opp til en liknende selskapsmodell.)
    Dokumenter gjerne hvordan du mener profitten blir igjen i lokalmiljøet. Dette bør være enkelt, i form av stiftelsesdokumenter som bestemmer fordeling av overskudd.
    Dokumenter hvordan østers skal samles inn uten skade på øvrig bunn og vegetasjon etc. Bruk av marin støvsuger med skrape gir store skader, så jeg tar det for gitt at det ikke er dette du tenker på.
    Dokumenter merde-teknologien som skal brukes, feks ved å henvise til (bindende) kontrakt med produsent.
    Dokumenter vanninntak til merdene, området oppnår over 20 grader i vannet om sommeren så du må hente vann fra dypere vannlag og det er rett og slett ikke dypt nok ved Bastøy for merder som stikker dypt i seg selv.
    Dokumenter avtaler med selskaper som skal behandle avfallet, kloakken.
    Dokumenter sikring av anlegget utover AIS og radarreflektor. Dette er et område med mye båttrafikk, og isgang. Hverken småbåter eller is bruker AIS/ radar.
    Dokumenter hvordan du i løpet av ett år skal få smolt opp til slakteferdig størrelse, siden du sier at anlegget skal legges brakk om vinteren. (Normalt tar det to år fra smolt til slaktestørrelse på 4-6 kilo.)
    Dokumenter dine påstander om salinitet i området.

    Send gjerne svaret ditt til teamcolibrino@gmail.com


    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg

The perfect settings for Lowrance? A guide on how to set up your 2D-sonar part I.

Perhaps the most repeated question in Facebookgroups and forums regarding marine electronics: "What are the best settings?" The bad news is that there is no uniform answer to that. The good news is that you can adjust settings according to conditions if you have a little knowledge as to what settings you should tweak and why. Here is part 1 of our guide to get the most out of your unit in regards to settings.

What is the difference between HDS Carbon and HDS Live?

Here we go again, a new generation of the Lowrance HDS. And with that Facebook and the different forums are flooded with questions referring to the difference between the new and the old. So what is the difference between Lowrance HDS Live and HDS Carbon?

Lowrance Elite Ti2 versus Elite FS

  When Lowrance launches a new mid-range unit, it is a big deal. Forums and Facebookgroups light up with questions on the new stuff, differences towards the old stuff and questions on compatibility. As usual, we in Team Colibri will try our best to sort that out, both on a technical level and with a more practical in-your-boat approach.

What is the difference between Lowrance HDS Live and Elite Ti2?

Lowrance as a brand of marine electronis is well known to all anglers, but the differences within their range of different models seem to cause quite a few questions out there. Here we will try to outline the difference between Lowrance HDS Live (top end) and Lowrance Elite Ti2 (middle range). Lowrance Elite Ti2 vs Lowrance HDS Live (photo; lowrance.com) As usual, we will start with the tech and then try to translate those technical aspects to practical differences while out on the water. Hardware - housing, screen and connections. The screen and housing on Elite Ti2 is the same as on the previous Elite Ti, and again more or less the same as on HDS Gen 2 Touch. (The memorycard-door and mounting-bracket is different from HDS Gen 2 Touch.) This is by no means new stuff, and compared to the more advanced housing and screen on HDS Live, Elite Ti2 is starting to show its relative age. However, with that in mind it is worth noting that when looking at the competition, several of

Lowrance Hook 2 versus Lowrance Hook Reveal

You have to hand it to Lowrance when it comes to the name of their new entry-level line of sonar and chartplotters. We all want to hook up, and what better way to do that then by having our marine electronics reveal to us where the fish are?