Tirsdag denne uka møtte jeg Dag for en tur ut i båten min etter jobb. Det første som slo meg var at Dag hadde plukket opp noen triks fra de foregående turene på Jaren.
Jeg hadde nemlig bestemt på forhånd at vi skulle starte med å dorge litt og han valgte da å benytte sjangsen mens jeg rodde ut fra båtplassen, til å ta "min" stangholder. Det er lagt opp til to stangholdere, en på hver side, og ettersom den ene er plassert en god del nærmere roeren plasserer jeg alltid min stang der. På de tidligere turene har det nappet oftest på min stang, så denne turen valgte altså Dag å bruke den stangholderen. Som dere ser kom resultatet ganske raskt i form av en velkondisjonert gjedde.
|
Fin høstgjedde |
Etter noen kjappe bilder av gjedda brukte vi litt tid på å kartlegge et nytt område, før vi rodde langs en ny kant med agn på slep. Dag dorget med gummi, mens jeg satte min lit til en wobbler i gjeddefarge, som har gitt mye fisk de siste turene.
|
Ekkoloddet viste tydelig hvor gjedda stakk etter at Dag slapp den. |
I stedet for at jeg skulle få min første fisk for dagen gjentok historien seg på dagens andre dorgerunde. Mens Dag var opptatt av å rigge abborstanga, sto stanga hans i dyp bue nok en gang. Fisken var ikke like tung som den første, men det var like fullt en fin fisk.
|
Slank, men sprek. |
Det var ikke bare gjedde vi skulle fiske i dag, og etter å ha sluppet ut igjen gjedde nummer to valgte vi å sette kursen direkte mot ei grunne vi har fått abbor ved tidligere. Gjeddeutstyret ble ganske raskt byttet ut med abborstenger. Dag så seg nødt til å sikre området først og kastet ut en større jigg myntet på gjedde. Resultatet ble dagens minste gjedde, som han overlot til meg slik at jeg skulle få kjenne på aksjonen i stanga han fisket med. Mer om den i en senere artikkel!
Etter at den obligatoriske gjedda var fanget, skiftet vi begge til abborutstyr. Mens Dag prøvde diverse teknikker, gjorde jeg som vanlig og kjørte standard jigghode med shad. Jeg kjører oftest med 10 grams jiggskalle og varierer innsveiving og rykk med stanga. Vi hadde noen få kontakter, men fisket var veldig tregt. Slik har det vært de siste turene, og jeg har som regel ikke fått mange sjansene når hugget først kommer.
Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves er det noe som heter, og slik var det også denne turen. Etter utallige kast rundt grunntoppen var det endelig noe i andre enden. Jeg kjente det karakteristiske, men noe forsiktig abbornappet. Det føltes som den lille jiggen bare stoppet opp, og i neste øyeblikk svarte det tungt i andre enden. Selve fighten med fisken var udramatisk, og det tok ikke lang tid før den lå trygt i håven.
|
45 cm og 1350 gram. |
For min del var turen allerede en suksess etter de to gjeddene vi tok tidligere på turen. I ettertid er det likevel ingen tvil om at abboren er høydepunktet. I år har jeg satset stort sett bare på abbor, og lyktes veldig bra med det. Dette er årets andre abbor over 45 cm siden jeg startet jakten i sommer, og det var ikke noe jeg kunne sett for meg etter fjoråret hvor fiskene stoppet på 42 cm og ikke nådde kiloen i vekt.
Slike dager på høsten blir fort mørke, og kalde, og kort tid etter at abboren var sluppet ut igjen valgte vi å ro nærmere båtplassen for å avslutte der i skumringen. Mørket senket seg uten noe særlig mer aktivitet. Vi fikk ei lita gjedde til, samt et par abbornapp, men det skjedde veldig lite når frostrøyken la seg som et teppe over vannet.
Ettersom det var helt mørkt da vi avsluttet, velger jeg å takke for turen med nok et bilde av den fine abboren. Takk for turen, Dag.
|
Høstabbor i all sin prakt |
Kommentarer
Legg inn en kommentar