Hva er dette? What is this?

Alt du finner her, kan du fritt bruke videre, så lenge du kreditterer bloggen og forteller oss hva du skal bruke det til. Du når oss via kommentarfeltet under innleggene, eller på teamcolibrino@gmail.com.

Everything you find on our blog is free for you to use, but please credit us and tell us what you will use it for. You can reach us by posting a comment, or through teamcolibrino@gmail.com.

torsdag 8. september 2016

Oslofjorden 08.09.16 - vrakjakt

This article can be found in english HERE.

Siden jeg har pappaperm og var heldig nok til å få låne en båtplass på Blommenholm, har det blitt endel småturer i Oslofjorden i det siste. Men i dag hadde turen et litt spesielt mål.

Jeg hadde fått tips om et vrak, og da ble det å ta seg en liten tur ut. Kjekt med pappaperm og båt klar til tur. Vi fant vraket etter litt leting, baugen ligger på 14 meters dyp mens akter ligger på 15 meter. Vraket strekker seg fra N059.52.793, E010.32.327 til N059.52.788, E010.32.339. Det er lett tilgjengelig, og bør kunne dykkes på uten store problemer fra feks Kalvøya så jeg er litt overrasket over at jeg ikke fikk Googlet frem informasjon om vraket. Men Thomas gravde frem litt informasjon for meg, vraket er 20-30 år gammelt og var en reketråler. Vinsjen på fordekket har falt igjennom dekket, og etterlatt seg et hull som jeg lurer på om vi muligens ser på bildene under. 

Sidescan fra Structurescan 3D på min HDS 8 Gen 2:




Her snur jeg 90 grader på det opprinnelige loggsporet mitt, og ser vraket fra en annen vinkel. Merk at det blir endel forstyrrelser i disse bildene, de er tatt et par timer etter de første og i mellomtiden hadde en stor stim med noe jeg antar var bittesmå brisling lagt sin elsk på plassen med vraket.


Downscan på HDS 5 Gen 2.



Jeg tar med et skjermbilde av 2D-ekkolodd på HDS 5 Gen 2 med Airmar P66. I venstre skjermhalvdel er det 200 kHz som har 11 graders konevinkel, mens høyre bildehalvdel er 50 kHz med hele 45 graders konevinkel. (Les ellers Airmars datablad på P66 HER). Her ser du tydelig hvordan smal kontra bred konevinkel slår ut når det kommer til tegningen av bunnlinjen. På 200 kHz med smal konevinkel står vraket tydelig frem fra bunnen, mens det i den vide konen på 50 kHz forsvinner i bunnlinjen. Vi ser kun et lite hint i form av tykkere bunnlinje der vraket er, på grunn av vrakets hardere ekko enn omkringliggende bunnforhold.


Under følger noen bilder hentet ut fra sonarloggen (SL2) via Reefmaster med sidescan mosaic modul. Det er mange fordeler ved å kunne se på loggen sin på en PC hjemme i ro og fred. Ute på vannet er man gjerne mer opptatt av alt annet, og får ikke nødvendigvis med seg hva som skjer på skjermene ombord. Samtidig er oppløsningen på selv den enkleste PC-skjerm bedre enn de mest avanserte multifunksjonsdisplayene vi har i båtene våre.




Via Reefmaster konverterer jeg loggen til KML, så jeg kan se på den i Google Earth.
Zoomet ut

Zoomet inn
 Man kan også legge dybdekoter over og da ser det slik ut.
Med dybder
Hvis du nå skal ut og lete etter vrak, så kan det være verdt å ta med seg disse tipsene.

  • Ikke kjør med veldig stor range på sidescan. Structurescan 3D som jeg bruker her tåler riktignok forbausende lang range, men med LSS-1, LSS-2 eller TotalScan bør du begrense deg litt. 30-40 meter til hver side er maks med disse.
  • Bruk 455 kHz, ikke 800 kHz. 455 slår bedre igjennom vannet med mindre signaltap, og vinkelen på konen/ stroben er litt mer åpen så du ser mer.
  • Tilpass farten. På bildene over holder jeg 3-4 knop, men du må prøve deg litt frem for hva som fungerer bra med din båt/ din montering av giveren. Under 2 knop er bare tull, for de fleste er rundt 3 knop et bra sted å starte.
  • Hvis du skal bruke loggen din i Reefmaster, så logg i SL2-formatet. SL3-formatet kan ikke brukes slik jeg gjør her.
  • Når du finner noe spennende, så ikke kjør rett over det. Du får bedre bilder både på sidescan OG downscan hvis du kjører litt på siden av objektet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar