Vi er på ferie i Osen, og mellom bading, turer og vedlikehold blir det også tid til litt fisking. Planen for kvelden var å se om det gikk an å lure noen fine abborer på popper.
Jeg har lenge hatt lyst til å prøve popperfiske, og før ferien gikk jeg til innkjøp av noen jeg syntes så lovende ut fra Abu Garcia og Savage Gear. Det lønner seg visst å ha noen i forskjellige størrelser og farger. Disse spenner fra 7 til 19 gram.
En av årets store investeringer er en kano til å ha på hytta. Der Nordre Osa renner ut i Osensjøen er det et flott delta med mye sivkanter og grunne partier, og jeg har ofte sett gjedde og abbor jage i sommerkvelden. Nå var fremkomstmiddel altså på plass, og forholdene lå til rette for testtur. For å lykkes med popper er det en fordel med god vanntemperatur. Nå om sommeren er aborren mest aktiv om kvelden og tidlig morgen.
Da jeg omsider var på vannet padlet jeg inn i en grunn vik der jeg kunne se mye småfisk som var oppe i overflaten. Den svarte Abupopperen fikk prøve seg først. Jeg ble mildt sagt overrasket da jeg fikk et hugg på første kastet! Skuffelsen var imidlertid stor da den ikke satt.
Deltaet har en dyp renne som går tvers gjennom. På det dypeste er det 7-10m. Enkelte steder er det svært bratt helt inn mot sivkanten, mens andre steder er det store grunne partier utenfor sivet. Jeg har stor nytte av å ha vært her i båt med ekkolodd tidligere, og nettopp et ekkolodd til kanoen står høyt på ønskelista. Jeg vekslet mellom å kaste inn mot, og langs med, sivkanten. Der det blir brådypt lønte det seg å kaste på langs av sivet, og da er kano, kajakk eller flytering genialt siden man kan legge seg helt inntil kanten.
Opplevelsen du får når du kan se fisken skyte ut fra sivet for å ta popperen er helt magisk. Enkelte ganger ser man plogen i vannskorpa når det skjer. Andre ganger ser man tydelig ryggfinnen. Dette er visuelt fiske, og sånt gleder en tidligere tørrfluepurist!
Det var stadig fisk etter popperen, men jeg synes det var vanskelig å få dem til å ta den skikkelig. Etter en time kom det en abbor opp fra dypet i en liten vik. Når man er på kast nummer 100 er det lett at konsentrasjonen faller litt. Denne fisken kom fra undersiden og tok med seg popperen opp i lufta. Deretter satte den kursen ned og inn mot sivet. Jeg kjente med en gang at dette var en skikkelig abbor. Etter litt kamp fikk jeg endelig se den største abboren jeg har fått skli inn mot ripa. Jeg strakk meg etter håven, og i samme øyeblikk spyttet fisken popperen elegant ut og forsvant ned i dypet igjen. Jeg ble sittende en stund og lure på hva som nettopp skjedde, før jeg bestemte meg for å padle videre.
... her skulle det vært bilde av en diger abbor ... :-(
Etter hvert som skumringen kom ble det lettere å fisken til å ta. Jeg tror det skyldes en kombinasjon av at fisken ble modigere da det ble mørkere slik at de tok hardere, samt at jeg jobbet med å skjønne hvordan jeg kan få dem til å ta skikkelig. Det virker som at det første angrepet som oftest er bom, og kunsten er derfor å få dem til å ta en gang til. Ved å gjøre et sveivstopp etterfulgt av et par veldig korte popp valgte flere å ta en gang til. Hvis de valgte å la være å ta på nytt virker det som at det kan være veldig vanskelig å få dem til å prøve igjen på neste kast. Jeg lykkes med å få 6 fisk etter at jeg mistet den store. Alle disse var "standardabbor" med vekt på 500-750 gram. Med høy temperatur i både luft og vann valgte jeg å sette dem raskt ut igjen uten de store fotoseansene.
Jeg brukte min Abu Garcia Vendetta 5-20 gram med Revo MGXtreme multiplikatorsnelle og 0,12 braid. Dette er en kombinasjon jeg bruker til wobblere. Stanga har rygg til å sette mothugg, men er likevel myk nok til å kaste lave vekter. Snella har ganske høy utveksling, noe jeg ser som en fordel til poppere fordi man da kan velge om det er innsveiving eller stangbevegelsen som lager poppet. Jeg synes det er lettere å kaste med presisjon med multisnelle enn haspel, men det er nok mest trening. Her kan du lese min omtale av stang og snelle.
Det lønner seg å ha en fortom av wire eller fluorcarbon da gjedda heller ikke går av veien for å ta en popper.
Jeg fisket til midnatt. Da var huggperioden over, og senga ropte på meg. Dette var en en veldig artig fiskeopplevelse, og forventningene mine ble absolutt innfridd. Det blir definitivt mer popperfiske i lyse sommerkvelder!
Jeg har lenge hatt lyst til å prøve popperfiske, og før ferien gikk jeg til innkjøp av noen jeg syntes så lovende ut fra Abu Garcia og Savage Gear. Det lønner seg visst å ha noen i forskjellige størrelser og farger. Disse spenner fra 7 til 19 gram.
En av årets store investeringer er en kano til å ha på hytta. Der Nordre Osa renner ut i Osensjøen er det et flott delta med mye sivkanter og grunne partier, og jeg har ofte sett gjedde og abbor jage i sommerkvelden. Nå var fremkomstmiddel altså på plass, og forholdene lå til rette for testtur. For å lykkes med popper er det en fordel med god vanntemperatur. Nå om sommeren er aborren mest aktiv om kvelden og tidlig morgen.
Da jeg omsider var på vannet padlet jeg inn i en grunn vik der jeg kunne se mye småfisk som var oppe i overflaten. Den svarte Abupopperen fikk prøve seg først. Jeg ble mildt sagt overrasket da jeg fikk et hugg på første kastet! Skuffelsen var imidlertid stor da den ikke satt.
Deltaet har en dyp renne som går tvers gjennom. På det dypeste er det 7-10m. Enkelte steder er det svært bratt helt inn mot sivkanten, mens andre steder er det store grunne partier utenfor sivet. Jeg har stor nytte av å ha vært her i båt med ekkolodd tidligere, og nettopp et ekkolodd til kanoen står høyt på ønskelista. Jeg vekslet mellom å kaste inn mot, og langs med, sivkanten. Der det blir brådypt lønte det seg å kaste på langs av sivet, og da er kano, kajakk eller flytering genialt siden man kan legge seg helt inntil kanten.
Opplevelsen du får når du kan se fisken skyte ut fra sivet for å ta popperen er helt magisk. Enkelte ganger ser man plogen i vannskorpa når det skjer. Andre ganger ser man tydelig ryggfinnen. Dette er visuelt fiske, og sånt gleder en tidligere tørrfluepurist!
 |
| Noen kilometer med sivkant |
Det var stadig fisk etter popperen, men jeg synes det var vanskelig å få dem til å ta den skikkelig. Etter en time kom det en abbor opp fra dypet i en liten vik. Når man er på kast nummer 100 er det lett at konsentrasjonen faller litt. Denne fisken kom fra undersiden og tok med seg popperen opp i lufta. Deretter satte den kursen ned og inn mot sivet. Jeg kjente med en gang at dette var en skikkelig abbor. Etter litt kamp fikk jeg endelig se den største abboren jeg har fått skli inn mot ripa. Jeg strakk meg etter håven, og i samme øyeblikk spyttet fisken popperen elegant ut og forsvant ned i dypet igjen. Jeg ble sittende en stund og lure på hva som nettopp skjedde, før jeg bestemte meg for å padle videre.
... her skulle det vært bilde av en diger abbor ... :-(
Etter hvert som skumringen kom ble det lettere å fisken til å ta. Jeg tror det skyldes en kombinasjon av at fisken ble modigere da det ble mørkere slik at de tok hardere, samt at jeg jobbet med å skjønne hvordan jeg kan få dem til å ta skikkelig. Det virker som at det første angrepet som oftest er bom, og kunsten er derfor å få dem til å ta en gang til. Ved å gjøre et sveivstopp etterfulgt av et par veldig korte popp valgte flere å ta en gang til. Hvis de valgte å la være å ta på nytt virker det som at det kan være veldig vanskelig å få dem til å prøve igjen på neste kast. Jeg lykkes med å få 6 fisk etter at jeg mistet den store. Alle disse var "standardabbor" med vekt på 500-750 gram. Med høy temperatur i både luft og vann valgte jeg å sette dem raskt ut igjen uten de store fotoseansene.
 |
| Standardabbor med Savage Gear-popper |
Det lønner seg å ha en fortom av wire eller fluorcarbon da gjedda heller ikke går av veien for å ta en popper.
 |
| Solotur i fullmåne... |
Jeg fisket til midnatt. Da var huggperioden over, og senga ropte på meg. Dette var en en veldig artig fiskeopplevelse, og forventningene mine ble absolutt innfridd. Det blir definitivt mer popperfiske i lyse sommerkvelder!
Kommentarer
Legg inn en kommentar