Steinsfjorden 29.05.16 - ut på tur, aldri sur

Å ha med barn på fisketur kan gi både gleder og frustrasjon, ikke minst når været best kan karakteriseres som "ymse".

Siden Dag R og jeg hadde felles sesongåpning etter gjedde i Nitelva i mars, har vi prøvd å få til en ny fellestur og denne gangen med barn. Med tanke på at to småbarnsfedre skal få sine kalendere til å klaffe, OG det skal passe i barnas kalendere, er det nesten litt imponerende at det bare tok to måneder å få det til. Dagens 6- og 7-åringer har en ganske annen fritid enn det jeg selv hadde. Om den endringen er bra eller dårlig, skal jeg la det være opp til andre å vurdere.

Turen måtte nødvendigvis bli barnevennlig. Brus, godteri, litt tegnesaker og Lego, en IPad eller to må med som "back-up" og så må man fiske et sted hvor man er rimelig sikker på å få fisk. Vi vurderte både Øyeren, Oslofjorden og Tyrifjorden/ Steinsfjorden men siden værvarselet var litt ymse og vi skulle være hele fire personer falt valget på min båt og Steinsfjorden. Tak over båten og kabinvarmer er unektelig et pluss når YR melder regnvær av rekordformat, og i Steinsfjorden kan vi finne plasser i le for vinden nesten uansett vindretning. Men kom vi til å finne fisken?

Frøken Evada har stått på land siden turen til Västra Silen. Delvis fordi jeg alltid lar henne stå på land og tørke ut etter at jeg har besøkt andre vassdrag, men mye fordi jeg har hatt mye å gjøre på jobben den siste måneden. Dagen begynte derfor med sjøsetting, og den evinnelige lempingen av batterier, bensintanker og annet utstyr. Når hun står på land har jeg ikke tilgang på landstrøm, og da må alt hjem til vedlikeholdslading. (Bensinkanner og annet utstyr tar jeg med hjem uansett.)

Når Dag og sønn ankom var båten nogenlunde klar og vi begynte rett på innsiden av moloen for å se om det stod en snipe eller to der. Det gjorde det ikke, så vi kjørte inn i Steinsfjorden.

Da legger vi i fra.

Plenty klaring der

Vi hadde en halvmeters klaring under brua ved Sundvollen. Vel inne startet vi ved Midtgrunna hvor ekkoloddet viste endel aktivitet på bunnen ved ca 13 meter. Ungene hadde splitter nye stenger for anledningen begge to, og håpet var å innvie disse, men dessverre var det lite fart i det jeg antar var abbor. Noen følgere, men ikke så mye som ett napp.

Vi kikket på en grunne til, før vi gikk over til slowtrolling i 1,4 knop med tre stenger nordøst i sjøen. Da gikk det på en gjedde på en Westin MonsterTeez i gul/ grønn med 40g skalle som gikk bak en sideparavan over ca 12 meters dyp.

Se på den du!

Vi trollet frem til sivkanten rett etter høyspentledningen i nord. Der gikk vi over til spinnfiske. Dag var borti en gjedde, og jeg mistet en som kjentes helt ok ut. Vi fisket oss bortover sivkanten, godt i le for vinden og med noen sporadiske skybrudd. Men med tanke på det været vi fryktet, var det fullt levelig, og hele gjengen nøt å være på vannet. Ungene gikk lei fiskingen etterhvert, men lekte bra sammen inne i kabinen. Valget av båt for dagen var nok lurt, leker i åpen båt og regnvær hadde nok ikke vært helt det samme. 

Så var det tid for en en tissepause og benstrekk helt i nordenden. Svanen på bildet var skikkelig sinna, det var bare så vidt jeg fikk kommet meg i land. Sannsynligvis lå kona hans på rede i nærheten, men henne så vi aldri. 

Strandhogg

Mens Dag og jeg passet henholdsvis barn og svaner, passet båten seg selv. (Tusen takk for lån av brygge, til hvem det nå enn er som eier den.)

Litt grå idyll

Spinn og vertikal fyller stangholderne det også, når det skal være med utstyr for fire fiskere.

Trenger flere stangholdere?

Utenfor sivviken vi stanset i lå det ett garn på tvers, og når vi fortsatte bortover sivkanten vestover lå de tett i tett. Et langt garn sperret hele viken inn mot Sandviken (Steinsfjordens nordvestre hjørne). Garnet hadde godt med blåser så jeg så det før vi kjørte inn i det, men at det er lov å holde på slik midt i gytetiden til flere arter er meg en gåte. I tillegg til det enormt lange garnet, talte jeg tre garn som var bundet fast i sivkvaster og sto på tvers ut fra sivet. Det er egentlig et under at det finnes fisk i Steinsfjorden i det hele tatt, med den elendige forvaltningen som er her. Her trengs det fungerende oppsyn straks! Garnene fra sivkanten var ikke merket og er så vidt jeg kan forstå klart ulovlige. Jeg blir helt dårlig av hele greia.

Garn, garn og mer garn.

Vi ga opp å fiske mer i den enden, uansett hvor vi vendte oss var det garn. I steden trollet vi oss sørover igjen med tre stenger. Denne gangen økte vi farten litt til 1,9-2,1 knop og jeg brukte woblere på mine to stenger mens Dag fortsatt sverget til gummi på sin. Ungen hadde fått pølser og nok snop til å mette en arme.  

Nesten forbausende idyllisk i kabinen

Rett utenfor Småøyene smalt det til på stangen min med sideparavanen. Ja, det smalt faktisk. Gjedda tok så hardt at stangen i takstativet lagde et tydelig smell som forplantet seg gjennom taket på båten. Dag og jeg så litt forundret på hverandre, før vi koblet smellet til frenetisk plasking bak båten.

Denne gjedda var det skikkelig fart i. Til ungenes store fryd både raste den på kryss og tvers bak båten, og sprutet vann mens den nytteløst forsøkte å kvitte seg med wobbleren. På bildet under ser hun litt slank ut, men hun var i godt hold.

Fin frøken klappes av fin frøken.

Så var det på tide å tenke på hjemturen. 

Au revoir!