Semsvannet - prosjekt kartlegging

Semsvannet er ett av mine "nærvann", og selv om jeg aldri har fisket der har familien og jeg gått utallige turer rundt vannet. Nå var det på tide å gå mer i dybden, bokstavelig talt.

Erlend Damm Søby kom med ideen i februar 2016 en gang; "Hva om vi får låne en båt og logger opp Semsvannet?" Som sagt så gjort. Erlend kontaktet den lokale avdelingen av Norges Jeger- og Fiskerforbund, Asker JFF. Der tente Asgeir Wien på ideen. De har et settefiskanlegg der med en båt, og NJFF har også en av sine utlånsbåter i Semsvannet. Vi spurte pent om å få låne begge, og siden svaret var udelt positivt fikk prosjektet umiddelbart moment.

Forarbeid.

Etter litt kalkulering via kartet på Gule Sider regnet jeg ut hvor lang avstand vi totalt sett måtte bevege båtene for å logge opp vannet godt. Bildet under er halvveis i den kalkuleringen, avstanden rundt vannet og vest-øst er kalkulert.

Måle i vei - for å beregne tid

Med omkretsen, øst-vest og nord-syd kom jeg frem til en total distanse på cirka 37 km. Ideell hastighet for å logge ligger rundt 1,5-2 knop, dvs 2,8-3,7 km/t. Med en hastighet på 1,5 knop ville det altså ta 13,2 timer å logge opp dette vannet på en grundig måte. Med tilgang på to båter og en dag skulle dette være fult gjennomførbart. Vi ville ende opp med å ha logget vannet i et gridmønster, hvor det uansett ikke skulle være lengre enn 60 meter mellom noen av enkeldybdene i loggmaterialet vårt. For de aller fleste områdene av innsjøen ville det være langt mindre enn 60 meter, så totalt gir en slik form for kartlegging et meget godt grunnlag for videre arbeid.

Vi ble enige om å sikte oss inn på uke 21 i 2016, dvs rundt 23-27. mai. Bortsett fra at det passet i både Erlends og min kalender, regnet vi med at vi var garantert at isen var borte, samtidig som sommerens naturlige gjengroing ikke hadde kommet i gang enda. Vi valgte oss en ukedag, siden slutten av mai ellers er preget av mye turgåere i området og vi ville heller bruke tiden på å logge, enn å svare på spørsmål om hva vi drev med. Jeg har absolutt ikke noe i mot å svare på spørsmål og spre budskapet, men med litt tidspress må man prioritere.

Semsvannet er en del av ett verneområde. Nå er det ikke noe problem å bruke båt der så lenge man unngår Tømmervika i nord, men for å spare både tid og krefter ønsket vi å bruke elmotor under loggingen (datainnsamlingen), og vi ville ha med Tømmervika. I den forbindelse tok jeg kontakt med Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Etter en telefonrunde med x-antall deltagere som stort sett ikke skjønte hva jeg snakket om, havnet jeg til slutt på riktig sted. "Riktig sted" var dessverre ute akkurat da, ironisk nok på befaring ved et annet vann i området. Men jeg fikk kontaktinformasjon direkte til ham, og fyrte avgårde en mail 24.02.16.

07.03.16 fikk jeg svar fra Fylkesmannen, med diverse informasjon jeg trengte for å sette opp en søknad som ble sendt samme dag. 09.03.16 fikk jeg bekreftelse på at søknaden var mottatt. I korte trekk søkte jeg om:

•  Unntak fra Verneforskriftens §3, punkt 5. om motorisert ferdsel, for å kunne benytte elektrisk drevet motor på to båter i tidsrommet 23.05.16-27.05.16. Dette for å raskere gjennomføre datainnsamlingen enn ved å ro. Vi ønsker en tidsluke på disse dagene, til tross for at vi kun forventer å bruke en av de. Årsaken er værforbehold, det er en fordel å gjennomføre datainnsamlingen i minst mulig vind.

•  Unntak fra Verneforskriftens §3, punkt 4. om ferdselsforbud i Tømmervika i samme periode.  Dette for å kunne gjennomføre en datainnsamling i dette området før sommerens gjengroing  starter.

Søknaden ble begrunnet med Verneforskriftens §4 om vitenskapelige undersøkelser og ble sendt avgårde samme dag. 11.03.16 kom svaret på søknaden, begge punkter ble innvilget! 

Gladmelding

Erlend hadde tidligere lånt utstyr for logging av meg, i forbindelse med at han logget litt i et vann i Oslomarka høsten 2015. Siden den gang hadde han dessuten investert i tilsvarende utstyr selv, så han var kjent med hvordan utstyret fungerer. Det var uansett med en viss spenning vi møttes dagen da det skulle logges. Kom alt til å fungere? Ville vi rekke å logge hele vannet så metodisk som vi ønsket? Det er bare en måte å få svar på slike spørsmål.

D-dagen, 25.05.2016.

Det blir endel utstyr som skal håndteres i et slikt prosjekt. Elmotor, batterier til elmotor, kombienheter (ekkolodd og kartplotter), ekkoloddgivere, batterier til kombienhetene, utstyr for midlertidig montering av dette i båtene, flytevester, klær og mat. Alt må ganges med to, siden vi skulle bruke to båter. Full bil med andre ord. Da er det godt å ha behjelpelige ildsjeler med på laget, og mulighet til å kjøre helt frem. Batteriene alene utgjorde nærmere 80 kg. Det er i det hele tatt utrolig hva man kan få til når man kontakter de riktige menneskene, og får de nødvendige tillatelsene.

Jeg møtte opp ved settefiskanlegget klokken 08.20, og så startet vi å rigge de to båtene med nødvendig utstyr. Rent teknisk benyttet vi to av mine kombienheter fra Lowrance, en HDS 8 Gen 2 og en Elite 4 HDI. HDSen hadde en HST-WSBL ekkoloddgiver, mens Eliten brukte en 83/200/455/800-HDI. Ideelt ville jeg brukt ekkoloddgivere med smalere konevinkel på 200 kHz-signalet enn disse, men jeg har bare en slik giver og den står fastmontert på min egen båt.

Monteringen på den lille Pioneren gikk smertefritt, men da vi skulle montere ekkoloddgiveren på Viking-aluminiumsbåten ble det problemer. Jeg hadde med en sugekoppløsning for å feste ekkoloddgiveren på den båten, en løsning jeg har brukt på mange aluminiumsbåter tidligere. Men denne båten var så ujevn i aluminiumsplatene at sugekoppen ikke ville sitte.

Erlend er i gang

Vi fikk Erlend på vannet i Pioneren, mens jeg satte kursen mot Sem Verk for å handle det jeg trengte til aluminiumsbåten. Noen hundrelapper fattigere, men en plankebit og et par klemmer rikere, kom jeg meg på vannet også.

Endelig operativ i Vikingen også

Så kjørte vi på noen timer. Erlend tok runden rundt tett på land mens jeg krysset øst-vest-øst-vest osv.

Godt å komme i gang

Så kom neste utfordring. Det blåste godt, så elmotorene våre måtte kjøres tett på maks for å holde kursen. Minn Kota elmotoren vi hadde lånt av Asker JFF viste seg å være strømtørst, og 62A-batteriet vi brukte på den tok kvelden etter et par timer. (Det batteriet var sannsynligvis ikke helt på topp til å begynne med heller.) Erlend overtok Vikingen jeg hadde brukt til nå, med min Mercury/ Motorguide elmotor og 100A-batteri, mens jeg kastet meg i bilen og kjørte hjem for å hente batterier.

Vel tilbake fikk Minn Kotaen et fulladet 100A-batteri, og jeg fortsatte loggingen i Pioneren.

Godt å være i gang - igjen

Selv om den lille Eliten vi brukte i Pioneren unektelig stiller litt i skyggen av HDSen i den andre båten, gjør den nytten akkurat like godt. Her følger noen bilder fra den, Fiskemodus "Generell bruk", støyfilter og overflatefilter av, følsomhet auto -3, ping normal:

Solide ekko tett på bunnen utenfor badebrygga

Stim med agnfisk

Enkeltekko og sprangsjikt

Enkeltekko tett på bunnen.

Agnfisk

Elitens spor ved avslutning

Her følger skjermbilder fra HDSen. Fiskeinnstilling "Generell bruk", støyfilter av, overflatefilter av eller lav, ping 14 og scroll 1/2.

Enkeltfisk på ca 14 meters dyp og noen agnfisk

Enkeltfisk på 20-22 meters dyp og "hump" på bunnen

Små stimer agnfisk

Større stim agnfisk rett under overflatestøyen

Enkeltfisk tett på bunnen rett utenfor en kant.

Etter å ha tilbragt en hel dag med nesen i en ekkoloddskjerm satt jeg igjen med to inntrykk. Det ene var at Semsvannet har en spennende undervannstopografi, og det andre var at det var forbausende lite pelagisk småfisk. Vi så en hel del fisk, men nesten all fisken var relatert til strandsonen, og det var generelt mindre agnfisk enn jeg hadde forventet. Mest agnfisk så vi utenfor viken hvor settefiskanlegget ligger, og utenfor "hesteenga". Men også i viken helt i vest, under strømledningene, var det endel fisk.

Etterarbeid.

Etter avsluttet logging kunne jeg begynne å jobbe med dataene vi hadde samlet inn. Den primære programvaren bak dybdekart.no er Reefmaster. Reefmaster kan håndtere data direkte fra Lowrance-kombienhetene vi brukte, og med alle enkeltloggene importert så det slik ut i Reefmaster:

Grunnlaget er lagt

De fargerike båndene på kryss og tvers er loggsporene der vi har logget. Fargen sier noe om dybden. Hver prikk i hvert spor er en enkeltmåling av dybde, kombinert med posisjon fra GPS.

De svarte strekene rundt strandlinjen og øya er ikke fra loggingen vår, de er tegnet opp av meg via Kystverket Adaptive, en nettbasert løsning med fly- og satellittbilder som er georeferert (ligger "riktig" med tanke på posisjon) som man kan tegne etter. Fremgangsmåten er omtrent som når et barn legger et tynt ark over en tegning de synes er fin, og så tegner etter den opprinnelige tegningen. Så lenge bildene man tegner etter er noenlunde oppdatert og korrekt georeferert, gir dette en presis strandlinje. Poenget med å ha en presis strandlinje er for at kartprogrammet (Reefmaster) skal skjønne hvor vannet begynner og land slutter. Tegnedelen av jobben er kanskje den kjedeligste, men den må gjøres for at sluttresultatet skal bli bra. Du kan lese mer om hvorfor det er viktig å ha en strandlinje i DENNE artikkelen, og mer om hvordan man kan tegne den i DENNE artikkelen.

Hvis man ikke har tid til å tegne selv, har dybdekart.no en hel del slike strandlinjer på nettsiden sin. Disse stammer fra NVE, og har stort sett alle en ting til felles: de er unøyaktige. Derfor foretrekker jeg å tegne selv, så lenge tiden tillater det. Men har man ikke tid til å tegne selv er de ferdige strandlinjene gull verdt.

Resultatet.

Dybdekart for semsvannet

Til Asker JFF og Fylkesmannen har vi også levert endel tallmateriale på sedimentsammensetning (bunntype) og vannvolum. Vi kan nevne at vi har kartlagt et areal på 699018 kvaratmeter eller 0,7 kvadratkilometer om du vil. Største oppmålte dybde er 33,51 meter og gjennomsnittsdybden er 15,54 meter. Totalt vannvolum er 10.859.515 kubikkmeter. Via linken til dybdekart.no nederst kan du se høyoppløst dybdekart, og kart som viser bunnsedimenter (hard/ myk). Alle kartvarianter ligger åpent for alle.

Siden vi har full kontroll på alle dataene, kan vi også lage kart for bruk i Google Earth, et program du kan laste ned gratis til PC og Mac HER  eller til nettbrett etc via Google Play eller AppStore. Google Earth er et glimrende verktøy for å planlegge turer, men kan også brukes ute på tur så lenge mobildekningen er god. Med GPSen du har i de fleste moderne nettbrett og smarttelefoner får du i praksis en kartplotter som viser din posisjon i kartet vi har laget. Dette er ikke like nøyaktig som på en "skikkelig" kartplotter, men veldig mye bedre enn ingenting. Jeg bruker dette selv når jeg fisker fra land, og ikke minst på isfiske eller når jeg er i andres båter. 

Vi kan også lage en 3D-modell av vannet:

3D sett vestfra

3D sett sydvestfra

3D av ryggen

Under er et kart som viser sedimentsammensetningen i Semsvannet. 

Bunnkomposisjon

Som du vil se har vi ikke logget opp i Tømmervika, til tross for at vi hadde dispensasjon for det. Årsaken var at både planter og fugler hadde kommet lengre i sin årlige syklus enn vi hadde forventet. Vi anså det ikke som forsvarlig å gjennomføre logging der inne nå, det ville ha vært forstyrrende for fuglelivet. Kartene for Semsvannet ligger tilgjengelig for alle på dybdekart.no, så ta gjerne en nærmere kikk der og ikke minst har du nå et veldig godt utgangspunkt for din neste fisketur dit!

Link til gjeldene forskrift for Semsvannet:
https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/1992-10-02-755
Link til det ferdige kartet på dybdekart.no:
http://www.dybdekart.no/Map/View/448

Erlend på loggetur i Semsvannet