Jeg får en del spørsmål via Facebook, mail og diverse andre kanaler. Mange av disse spørsmålene er relatert til problemer folk har med elektronikken sin, og ikke så rent få av de problemene har egentlig ingenting med elektronikken i bruk å gjøre. De handler rett og slett om brukerfeil. Den vanligste brukerfeilen er for dårlig montering og underdimensjonert elektrisk anlegg.
Kanskje du har opplevd at ekkoloddet henger, eller at kartplotteren din plutselig mister GPS-kontakten uten at du skjønner hvorfor? Kanskje nullstilles drivstoffmåleren av seg selv, eller lanternene flimrer når du bruker vindusviskeren? Eller kanskje alt rett og slett restarter når du starter båtens motor? Det kan selvfølgelig være noe galt med selve elektronikken, men oddsen for at det er en brukerfeil involvert er stor.
Nå skal vi ta en kikk på de vanligste årsakene til slike brukerfeil. Feil kabler, feil koblinger og for dårlige batterier. Det blir en hel del generalisering i denne artikkel, men jeg håper å dekke over de vanligste feilkildene.
Men før vi hopper i det skal vi avlive en myte. Selv om kabler etc i båten din er installert fra fabrikk eller forhandler, kan du IKKE regne med at det er gjort med tanke på all elektronikken vi sportsfiskere putter i båtene våre. Sannsynligvis er det opprinnelige elektriske anlegget i båten din kun dimensjonert for det som stod i båten da du kjøpte den, typisk lanternene. Å måtte rive ut alt av ledninger i en kliss ny båt er helt normalt.
Før vi forlater kablene, skal jeg bruke noen ord for alle oss som kobler via et panel i båten. Det kan være et sikringspanel eller et bryterpanel, men felles for begge er at kabelen mellom batteriet og panelet må dimensjoneres for panelets totale belastning. Har du feks et panel med fem ting koblet på, må du ta forbruket for alle disse fem med i betraktningen når du ser på kabelen mellom panel og batteri. La oss si disse fem tingene er tre lanterner fordelt på to brytere, vindusvisker, og to skjermer. Lanternene trekker 0,3A hver, vindusviskeren trekker 2A og hver skjerm trekker henholdsvis 1A og 2A. Totalt forbruk med alt på er 5,9A. Du MÅ bruke en kabel mellom panel og batteri beregnet på minst 5,9A i mitt eksempel.
I den enden av kabelen som skal kobles til et panel eller direkte på et batteri må du bruke kabelsko som passer. Varianten på bildet over er ganske typisk for ymse bryter- og sikringspaneler. Varianten under er for kabel til kabel, feks der du skal koble en sikringsholder inn på en kabel, og kalles gjerne en skjøtesko eller skjøtehylse. I skjøtehylsen skal en kabel inn i hver ende.
For å bruke kabelsko i ymse størrelser trenger du en krympetang. Poenget med krympetangen er at den gjør det mulig å klemme til HARDT over kabelskoene, uten at du ødelegger de. Kontra å klemme forsiktig med en avbiter, eller hardt med en vanlig tang, gir krympetangen bedre låsing av kabelen inne i kabelskoen. Ergo er sannsynligheten for at vibrasjoner får kabelen til å løsne langt mindre.
Før du er ferdig, skal kabelsko og enden på kabelen dekkes med krympeslange. Krympeslangen vil både hjelpe til å holde ting på plass, og holde fuktighet ute. Krympeslangen varmes forsiktig opp, og krymper rundt kabelsko og kabel. Resultatet ser bra ut, og holder lenge.
I noen tilfeller kommer du ikke til med krympeslangen. Da er elektrikertape det nest beste alternativet. Dette er en gummiert tape som skal tapes hardt rundt der du ellers ville hatt krympeslangen.
I de senere år har "flytende krympeslange" blitt stadig mer populært. Dette finnes både som sprayboks og i små malingsbokser, og er en gummiblanding som stivner/ herder i kontakt med luft. Selv bruker jeg gjerne dette utenpå krympeslangen eller elektrikertapen, på steder hvor jeg vet at koblingene mine blir utsatt for vann. Det meste kjente produktet her er Plasti Dip, og det fungerer bra. Min erfaring er dog at du må legge på endel lag for at det skal holde, samt at belegget ikke tåler sol særlig godt.
Du trenger altså et utvalg kabelsko, skjøtehylser, krympetang, samt krympeslange og elektrikertape for å gjøre dette skikkelig. Kompletter gjerne ditt elektrikerarsenal med tenger i ymse størrelser, et multimeter og strips i forskjellige størrelser, så er du forberedt på det meste. Alternativt kan du skifte ut skjøtehylser og krympetang med tinn og smeltepenn. Etter snart 30 år som båteier kan jeg ikke si at jeg synes smeltepenn og tinn fungerer vesentlig bedre enn skjøtehylser, til det er jeg sannsynligvis for klønete med smeltepennen, og for god med krympetangen.
Kanskje du har opplevd at ekkoloddet henger, eller at kartplotteren din plutselig mister GPS-kontakten uten at du skjønner hvorfor? Kanskje nullstilles drivstoffmåleren av seg selv, eller lanternene flimrer når du bruker vindusviskeren? Eller kanskje alt rett og slett restarter når du starter båtens motor? Det kan selvfølgelig være noe galt med selve elektronikken, men oddsen for at det er en brukerfeil involvert er stor.
 |
| Kabla rot |
Nå skal vi ta en kikk på de vanligste årsakene til slike brukerfeil. Feil kabler, feil koblinger og for dårlige batterier. Det blir en hel del generalisering i denne artikkel, men jeg håper å dekke over de vanligste feilkildene.
Men før vi hopper i det skal vi avlive en myte. Selv om kabler etc i båten din er installert fra fabrikk eller forhandler, kan du IKKE regne med at det er gjort med tanke på all elektronikken vi sportsfiskere putter i båtene våre. Sannsynligvis er det opprinnelige elektriske anlegget i båten din kun dimensjonert for det som stod i båten da du kjøpte den, typisk lanternene. Å måtte rive ut alt av ledninger i en kliss ny båt er helt normalt.
Kabler
En svært vanlig feil er å bruke for tynne kabler. Merk deg ordet "spenningsfall", for det ordet er årsaken til mer problemer i en båt enn du aner. Spenningsfall er litt enkelt sagt det som skjer når du har masse strøm som går ut fra batteriet ditt, mens svært lite strøm kommer frem dit du ønsker.
Spenningsfall måles i volt. Som du sikkert vet er det meste av elektronikk i båten din 12 volt, med andre ord har du et 12V-system. Endel elmotorer, noen ankervinsjer og annet leketøy bruker annen voltstyrke, men det lar vi ligge i denne omgangen. Spenningsfallet er gitt av opprinnelig voltstyrke, kabelens lengde, kabelens dimensjon, eventuelle koblinger underveis og kvaliteten på kabelen. Av disse er det bortimot umulig for deg og meg å si noe om kabelens kvalitet. Det eneste du egentlig må kunne anta, er at kabler som selges for marint bruk er fortinnet, dvs at de har et lag med tinn rundt kobberkjernen som motvirker korrosjon. Derimot kan du påvirke kabelens dimensjon og koblingene du bruker.
I Norge oppgis kabelens dimensjon i "kvadrat". Kvadrat er en forkortelse for kvadratmillimeter. Litt lengre ned her ser du en tabell som sammenlikner kabelens tverrsnitt (tykkelse) med kabelens kvadrat. Dette er ikke noe du behøver å pugge, men det er greit å huske at de to tingene henger sammen.
Siden vi snakker om 12V-systemer, vil du måtte velge kabelens kvadrat basert på hvor stor belastning kabelen skal ha (i ampere eller watt), hvor lang kabelen må være, og hvor stort spenningsfall som er akseptabelt. Du vil uansett ha et visst spenningsfall, men vi vil at det skal bli så lavt at det ikke får negative konsekvenser. Et greit utgangspunkt for følsom elektronikk i en båt er at 0,1V er et akseptabelt spenningsfall. Baatplassen.no har en fin kalkulator som regner ut hvilken kvadrat kabel du minst må ha. Du finner kalkulatoren her:
 |
| Kabelkalkulator |
Først må du vite hvor mye strøm (i ampere; A) det du skal koble opp trenger. Den informasjonen finner du i leketøyets bruksanvisning. Slik ser det ut i bruksanvisningen på en Lowrance HDS Gen 3, av en eller annen grunn er disse "gjemt" på siste side i monteringsanvisningen:
 |
| Strømforbruk Lowrance HDS Gen 3 (fra pronav.no) |
Som du ser øker strømforbruket med skjermstørrelsen, noe som er logisk siden en større skjerm krever mer strøm for å lyses opp. For eksempelets skyld kan vi tenke oss at det er en HDS 12 Gen 3 du skal montere, i følge tabellen over drar denne 2,0A.
Så må du måle opp hvor lang kabel du trenger. Husk at du må måle HELE VEIEN fra batteriet og til det nye leketøyet, selv om du bare skal koble fra et panel og frem. det er den totale avstanden strømmen går fra batteriet og til leketøyet som er viktig. Strømmen går fra batteriet, til enheten, og tilbake til batteriet, så når du har målt opp, ganger du med to for å finne den totale kabellengden strømmen går igjennom. Er det 2,1 meter fra batteriet til der du skal montere HDSen din, blir med andre ord den totale kabellengden strømmen skal igjennom 4,2 meter.
Da legger vi inn et forbruk på 2,0A, kabellengde på 4,2 meter, og spenningsfall på 0,1V i kalkulatoren:
 |
| Kabelkalkulator med eksempel |
Nå finner du neppe en kabel på 1,68 kvadrat, i praksis ender du opp med en kabel på 2 kvadrat. Siden HDSen din tåler en spenning ned mot 10,8V, og vi her regnet med så lite spenningsfall som 0,1V er en 2 kvadrat kabel overkill så det holder. Men overkill fungerer, underdimmensjonering fungerer IKKE.
Nå har du funnet ut hvilken dimensjon kabelen din minst skal ha. Neste punkt å se på er hvordan du kobler kabelen mot batteriet og det nye leketøyet.
Så noe litt på siden.
Det morsomme er at selv om du har et 12V-system i båten din, er det svært sjelden spenningen i systemet er akkurat 12V. Det er mulig at dette er noe av årsaken til forvirringen, men dette kommer jeg mer inn på under batterier litt lengre ned her. Inntill videre får du bare huske på at det ikke nødvendigvis er et problem hvis du måler voltstyrken din et eller annet sted i båten og den viser noe annet enn 12V. Men begynner målingene dine i vise 11-tallet med fulladet batteri er det grunn til en ørliten bekymring. Viser målingene 10-tallet er det sannsynligvis noe galt et sted, ved mindre du har et strømsluk som kjøleskap stående på.
Svært mye av elektronikken vår er enten fra USA, eller beregnet på det amerikanske markedet. Ikke minst vil du når du googler marin elektronikk komme borti uttrykket "gauge" eller "AWG". Amerikanerne har enda ikke adoptert det metriske systemet, de henger et par hundre år etter oss på det området. Vær obs på at økende gauge betyr tynnere kabler og vice versa, altså stikk motsatt av vår kvadrat.
 |
| AWG versus mm versus kvadrat |
Koblinger
Koblinger finnes i mange varianter. Ofte omtales de bare som kabelsko, og en kabelsko i sin enkleste utforming ser slik ut: |
| Kabelsko (foto; torshovbil.no) |
 |
| Skjøtehylse |
 |
| Krympetang (foto; verktygshopen.se) |
 |
| Krympeslanger (foto; hellemanntyron.no) |
I de senere år har "flytende krympeslange" blitt stadig mer populært. Dette finnes både som sprayboks og i små malingsbokser, og er en gummiblanding som stivner/ herder i kontakt med luft. Selv bruker jeg gjerne dette utenpå krympeslangen eller elektrikertapen, på steder hvor jeg vet at koblingene mine blir utsatt for vann. Det meste kjente produktet her er Plasti Dip, og det fungerer bra. Min erfaring er dog at du må legge på endel lag for at det skal holde, samt at belegget ikke tåler sol særlig godt.
Du trenger altså et utvalg kabelsko, skjøtehylser, krympetang, samt krympeslange og elektrikertape for å gjøre dette skikkelig. Kompletter gjerne ditt elektrikerarsenal med tenger i ymse størrelser, et multimeter og strips i forskjellige størrelser, så er du forberedt på det meste. Alternativt kan du skifte ut skjøtehylser og krympetang med tinn og smeltepenn. Etter snart 30 år som båteier kan jeg ikke si at jeg synes smeltepenn og tinn fungerer vesentlig bedre enn skjøtehylser, til det er jeg sannsynligvis for klønete med smeltepennen, og for god med krympetangen.
Batterier
Det er fort gjort å gå seg vill i begrepene som beskriver forskjellige batterier. Blyakkumulator, AMG, gel, LiFePo4, NIMH, våtbatteri etc. Vi skal ikke gå inn på de forskjellige typene her, men uansett hvilken batteritype du bruker, har de en ting til felles: for at du skal få strøm ut av de må de lades.
Den typiske sportsfiskebruken av batterier er tøff for alle blybaserte batterier, og det er nettopp slike batterier de fleste av oss har ombord, siden alternativene som NIMH og LiFePo er såpass mye dyrere. Vi starter typisk dagen i plan, da lader påhengeren vår godt. Så fisker vi en hel dag, enten med påhengeren helt av eller med tomgangskjøring mens vi dorger, i begge tilfeller er ladingen lav. Så avslutter vi dagen som den startet, i plan på vei hjem, med god lading.
Lading og utlading av batterier måles i ampere (A) eller watt (W). Hvilket alternativ du vil regne i er opp til deg, men ampere er enkelt siden batterienes kapasitet er oppgitt i A. Forbruk av A måles i amperetimer, Ah og er rett og slett det løpende forbruket ganget med tiden. Prinsippet er det samme som når du skal regne deg frem til hvor langt du kan kjøre før du må fylle bensin, mer komplisert enn det er det ikke noen vits i å gjøre det. Vi er tross alt sportsfiskere, ikke svakstrøm-eksperter.
La oss si at du starter dagen med fulladet batteri, og at batteriet ditt er et fritidsbatteri på 70A. På vei ut gir motoren din god lading, men siden batteriet er fult har det ingen betydning. Så fisker du i ti timer, med diverse elektronikk påslått. Har du et par skjermer av moderat størrelse, trekker dette fort et par ampere i timen, du har altså et løpende forbruk på 2 Ah. I ti timer betyr dette et totalt forbruk på 20 A, og batteriet ditt har dermed gått fra 70A til 50A, dvs det er nesten 30% utladet. Så kjører du en halvtime i plan på vei hjem, og har du en ny påhenger lader den omtrent 40A, dvs på den halvtimen tilfører du 20A til batteriet ditt igjen, og ankommer brygga med fulladet batteri. Du har ikke ladet ut batteriet ditt for mye under dagen, og det lades opp igjen før du er ferdig. Alt er vel, du og batteriet ditt lever lykkelig sammen.
Men hva hvis det ikke er sånn? Hva om batteriet ditt ikke klarer å ta i mot 20A på bare en halv time? Det kan du finne ut av ved å sjekke hvilken ladesyklus som anbefales for ditt batteri, men for å si det enkelt kan du regne med at et batteri med bly i klarer å ta i mot cirka en tiendepart av sin totale kapasitet i løpende lading. Vår batteri var 70A, så det klarer altså å ta i mot 7A per time (7Ah), eller 3,5A i løpet av den halvtimen vi var i plan på vei hjem. De resterende 16,5A som påhengeren produserte forsvinner i varme. Du ankommer brygga med et batteri på 53,5A, ikke 70A. Hvis du nå drar hjem, i lykkelig tro på at batteriet ditt er fult, ødelegger du batteriet ditt på sikt siden blybatterier ikke tåler å stå uten å være toppladet.
Neste gang du er ute, kjører du igjen en halvtime i plan på vei ut. 3,5A går inn i batteriet ditt som nå har 57A når du begynner å fiske. I løpet av dagen tapper du igjen 20A. Da er du nede i 37A, dvs at batteriet ditt er 47% utladet. Du er heldig hvis påhengeren din starter når du skal hjem, og vips er hverken du eller batteriet ditt særlig lykkelige lengre.
Ting å se på for å sjekke om en selv og batteriet er i ferd med å bli ulykkelige.
Nå skal jeg være litt forsiktig igjen, for forskjellige batterityper oppfører seg forskjellig. Men disse punktene er ganske universelle for batterier med blyplater, dvs de klassiske startbatteriene og fritidsbatterier.
Når påhengeren din går, og dermed lader batteriet, skal ladespenningen på batteriet være 14,3-14,4V. Mer enn det og du risikerer å koke batteriet ditt, mindre enn det og ladingen er under det optimale. Et slitent batteri vil typisk vise lavere ladespenning. De fleste ekkolodd og kartplottere kan vise tilførselsspenning eller ladespenning på skjermen.
 |
| Tilførselsspenning på HDS Gen 1 |
 |
| Tilførselsspenning på HDS Gen 2 Touch |
På det siste skjermbildet over kjører jeg med et batteri som er helt på slutten av sin levetid. Selv om den store påhengeren min går, blir ikke tilførselsspenningen mer enn 14,2V. Dersom HDSen er den eneste strømforbrukeren tilkoblet, er dette et sikkert tegn på at batteriet er gåent, noe det var også.
Vær litt obs på at enhver forbruker i systemet ditt påvirker tilførselsspenningen. HDSene på bildene over er eksempler på slike forbrukere. Så bare det at HDSen står på, gjør at tilførselsspenningen synker.
Du kan også måle batteriet ditt uten lading og uten at noe belaster det, da trenger du et multimeter/ voltmeter. Du må la batteriet stå noen timer etter lading, og så kan du måle spenningen:
- 12,75V= tipp topp
- 12,48V= 70%
- 12,24V= 40%
Et fulladet batteri som viser mindre enn 12,7V er døende.
Så hva skal du gjøre med problemet?
Ja det var det da. Punkt en er å bruke et batteri som er stort nok til at det tåler den utladingen du i praksis gjør mellom hver opplading. Punkt nummer to er å lade batteriet, ofte nok og lenge nok. Veldig enkelt i teorien, ikke alltid like enkelt i praksis. Men hvem sa at livet er enkelt?
Kommentarer
Legg inn en kommentar