I år som i fjor ble det nye året innviet med en fisketur. Undertegnede har bursdag 2. januar, og fruen har nok for lengst funnet ut at den beste bursdagsgaven jeg kan få er muligheten til fisketur.
I fjor gikk årets
første tur i Indre Oslofjord. I år står båten på henger, og med tilnærmet sommerføre på veien i ukene før turen ble det litt grubling over hvor turen skulle legges. Tyrifjorden, Yttre Oslofjord og Vänern seilte fort opp som mulige mål. Så var det bare å følge med på yr.no, og håpe på at julens mildvær skulle strekke seg litt ut i 2016.
Etterhvert som det nærmet seg ble det klart at ikke føret på veien tillot andre fiskeplasser enn de nærmeste. Det ble til å sette ut båten i Tyrifjorden igjen.
Fredag 01.01.16
Jeg orket ikke å starte det nye året med vekkerklokken, så jeg stod opp med resten av familien i syvtiden. På med vannkokeren, et raid i boden, og så var jeg klar for tur.
Steg en var å få av presenningen og lempe diverse utstyr ombord i båten. Det siste var et prosjekt i seg selv, siden alle batteriene var tatt med hjem for vedlikeholdslading. Det var ikke få kilo med batterier og bensintanker som skulle ombord.
Båtrampen var våt men uten snø og is. Innen jeg var ferdig for sjøsetting hadde det riktignok blåst opp, men ikke værre enn at jeg håndterte det.
 |
| Klar for tur |
Med Frøken Evada på vannet la jeg kursen mot en grunntopp i Nordfjorden som jeg ville kartlegge mer nøye og ikke minst se om det stod noen røyer der. Under ser du grunna med Google Earth på min IPhone 6.
 |
| Grunntopp zoomet ut |
 |
| Grunntopp zoomet litt inn |
 |
| Grunntopp zoomet mye inn |
Området så veldig spennende ut på kartet. Det var akkurat like spennende på ekkoloddet også, det stod mye fisk både på og rundt grunna. Men ingen av de ville bite på hos meg. Jeg kjørte litt på kryss og tvers for å kartlegge grunna bedre, før jeg avsluttet dagens lyse timer på abbor- og gjeddejakt inne ved Onsakervika Camping.
 |
| Gråvær |
Blanking igjen, og bare for å bevise for meg selv at jeg er en kløne knakk jeg tuppen på min Westin W8 vertikalfiskestang. Stangen knakk mellom øverste og nest øverste stangring, så med en ny toppring blir den sikkert brukbar igjen.
Etter at det ble mørkt rundt 15.45 kjørte jeg rundt og logget før jeg returnerte til båtplassen min for nattleie.
 |
| Logging i mørket |
På bildet over ser du forresten en liten bonus ved at alle HDSene mine nå er nye nok til at jeg kan bruke GoFree WIFI-modulen min igjen uten problemer. Her speiler jeg SideScan fra HDSen på akterdekket på min IPad Mini, mens jeg har kart og ekkolodd oppe på de andre HDSene på dashen. Praktisk sett får jeg tre HDSer på dashen på denne måten, siden Touchen der ute kan kontrolleres fra nettbrettet.
Vel inne ved bryggene fikk jeg enda en negativ overraskelse. Lysene ytterst på hver av flytebryggene var slått av, men etter litt mysing og lysing med hodelykten fant jeg både riktig brygge og riktig bås. Men i det jeg rullet ut kabelen for landstrøm så jeg kunne lade diverse batterier, fikk jeg en lei følelse av at det kanskje ikke bare var lyktene som var koblet fra.
Ganske riktig, landstrømsanlegget på brygga var dødt. Det er forsåvidt logisk å slå av anlegget om vinteren, men akkurat der og da ga det meg et aldri så lite problem. Løsningen ble å starte Suzukien igjen og sette den i gir mens jeg lå fortøyd så jeg fikk ladet alt bortsett fra 24V-banken til elmotoren. Ett par liter eller så med bensin senere var forbruksbatteriet fult, og oljeskiftlampen på Sukiens display hadde begynt å blinke. Jeg har tydeligvis rundet 100 timer siden forrige oljeskift. Etter noen pølser og et par bedre øl la jeg meg i soveposen og sovnet før klokken ble 21.00.
 |
| Pistonhead - god øl |
Lørdag 02.01.16
Jeg våknet av meg selv i sekstiden, på med Sukien og Eberen. Mye vind og lett snødrev var kanskje ikke den beste bursdagspresangen jeg kunne fått, men denne likte jeg:
 |
| Nytt leketøy - Baroplug |
Baroplug er et elektronisk barometer og termometer. Med denne i NMEA2000-nettverket kan jeg få opp både atmosfærisk trykk (lufttrykk) og lufttemperatur på HDSene mine. Foreløpig har jeg plugget den i en ledig port under dashen inne i båten, og der er ikke temperaturen særlig interessant siden displayet til Eberen uansett gir meg innetemperatur, men jeg skal kjøpe en T-kobling og dropkabel til så jeg får montert den under dekk akterut.
Lufttrykk er en av de tingene jeg mener påvirker fisket etter de fleste fiskeartene jeg fisker etter. Så får vi se om det blir mulig å spore noen sammenhenger mellom hva slags fisk som biter hvor i forhold til lufttrykk etterhvert.
Neste bursdagspresang var en pent brukt Canon EOS 550. Så gjenstår det å se om et godt kamera kan heve kvaliteten på bildene jeg tar....
Carl dukket opp i nitiden, da begynte det også å lysne. Det var en time senere enn planlagt, men til gjengjeld hadde han med bursdagskake til meg!
Noe annet han hadde med, men som dessverre ikke var til meg, var en splitter ny Lowrance HDS 7 Gen 3. Min egen HDS 7 Gen 2 Touch på akterdekket fikk derfor hvile seg mens Carls nye leketøy fikk plassen på RAM-braketten. Han hadde også med seg et nettbrett, som han brukte flittig til å speile HDSen på mens han prøvde forskjellige ting.
 |
| Carl og nettbrett med HDS Gen 3 = dyp konsentrasjon |
 |
| Denne var i den andre enden av nettbrettet. |
Det blåste godt, så vi kjørte vestover og så opp i Nordfjorden. Der ble det tid til å denge jigg etter abbor og gjedde, og litt slowtrolling med jigg og stangen i hendene også. Utenfor utløpet av Storelva (Randselva) fisket vi nødvendigvis ikke, men dobbelt sett med dette kan tyde på at noen andre gjorde det:
 |
| Garnbøyer utenfor Storelva? |
Det lå et tilsvarende sett med bøyer lengre ute også. Vi kjørte rundt og kikket på ekkoloddet, pussig nok så vi aldri garnet på ekkolodd eller DownScan, men det er brådypt der bøyene lå, 30-40 meter. Jeg tror ikke dette var ørretgarn, men muligens kan det være røye som er målet. Uansett var ikke bøyene skikkelig merket, så det er ulovlig slik jeg leser Forskriften.
Etter noen timers resultatløs fisking ga vi beng. Passe kalde passet det godt å skifte til ørrettrolling etter å ha kjørt litt sydover. Vi trollet ut/ ned og rundt Frognøya, der møtte vi vinden og bølgene for alvor. Vi ga oss med trollingen og kom oss i le bak Svartøyene hvor vi fant frem diverse jigger igjen.
 |
| Dette var det mye av i helgen |
Da lyset forsvant rett før 16.00 var det bare å innse at dag to ble like fiskelaus som dag en. Jeg satte Carl i land, før jeg kjørte ut igjen for å logge et par timer. Ved ren logging bruker jeg Airmar P66 siden den har smal konevinkel på 200 kHz og derfor gir mer presise dybder enn Airmar TM150M. Med P66 kan jeg også kjøre med StructureScan-giveren, og selv om bunnen i Tyrifjorden ofte er kjedelig sedimentbunn, finnes det noen unntak:
 |
| Primus+pølser = middag |
Jakobs fransk urtepølse for anledningen. Siden det er bedre 4G-dekning ved marinaen enn hjemme i stua hos oss, ble kvelden avsluttet med Netflix.
Søndag 03.01.16
Våknet av meg selv 06.30. Med -3 inne i kabinen og snødekte vinduer var det en mental prøvelse å stikke hånden ut av soveposen og bort til displayet til Eberen. Men en halvtime senere begynte det å bli lunk, og på tide å spise frokost. Jeg kjente faktisk at det var helt greit at dette var dagen for hjemreise.
 |
| Lite fristende jiggbar |
Med snødekt båtrampe og en betydelig jobb foran meg med å tømme båten igjen og få på presenningene igjen ble det en kort dag på vannet. Så kort at jeg ikke fisket i det hele tatt. Jeg kjørte inn i Steinsfjorden for å logge opp Piratbukta skikkelig, håpet var at vasspesten hadde lagt seg såpass at jeg kunne bruke elmotoren og logge opp rundt holmen syd for Svinøya.
 |
| Vasspest på downscan med HDS 5 Gen 2 |
 |
| Vasspest på sidescan med HDS 8 Gen 2 |
Som bildene over viser var det fortsatt endel vasspest. Deler av området forblir et mysterium, jeg gikk lei av å rense elmotoren for vasspest.
Båtslippen var som nevnt snødekt. Jeg brukte den Teriosen med de eldste piggdekkene på denne turen, de er definitivt på sin siste sesong. Jeg var derfor rimelig spent på om jeg ville få opp et tonn med båt her:
 |
| Kommer vi opp her? |
Det viste seg etterhvert at den største utfordringen var å treffe hengeren med vind skrått inn mot slippen. Jeg følte meg som en amatør der jeg brukte 9 (!) forsøk. Jeg må ha nok sig i båten, og riktig retning på siget, til at jeg kan kutte Sukien og rekke å tilte endel opp før jeg kaster meg frem på fordekket for å ta i mot hengeren så ikke båten smeller inn i den. Dette krever litt trening, og nå var jeg både ute av trening og forholdene var leie. Men opp kom hun til slutt.
 |
| Ja, det gjorde vi |
Med bilen full av alt annet enn fisk var det bare å returnere hjem. Jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal sette henne ut igjen før det blir varmere i været, så får vi se om jeg kan få til noe annet fiske i mellomtiden.
Kommentarer
Legg inn en kommentar