Jeg heter Erik Grimsøen i det virkelige liv. Her følger noen ord om meg.
Dette er artikkel nummer 600 på bloggen. da kan det kanskje passe å si noen ord om hvem jeg er. I skrivende stund er jeg i slutten av 30-årene, far til Erica og Eine og gift med Camilla. Vi bor i Bærum, ca 20 minutters kjøring vestover fra Oslo Sentrum.
Undertegnede har alltid vært lidenskapelig opptatt av alt under vann. Mange forbinder kanskje meg mest med trolling, men jeg er like opptatt av både spinn- og vertikalfiske. Rent praktisk har det vært mest trolling og vertikalfiske de siste årene, ikke minst fordi det passer godt sammen med en annen interesse jeg har; marin elektronikk. Kan det brukes i en båt, og har et kretskort, er jeg interessert.
Jeg fikk min første båt da jeg var ca 7 år gammel. En 9` aluminiumsjolle ved navn Rasken. Da hadde jeg allerede plaget og gledet min far på diverse fisketurer i flere år. Oslomarka og ikke minst Skjebergkilen der familien hadde hytte i disse årene var arenaene. Kanskje spesielt Holmendammen ved foten av Holmenkollen, og flytebryggene ved Grimsøen Marina la grunnlaget for den O store fiskeinteressen.
Etter det har det gått slag i slag.Jeg var heldig nok til å ha en far som delte min entusiasme, og en mor som alltid tro støttende til når jeg hadde ramlet i vannet, fått flis i foten fra bryggene eller kanskje råkt borti de større gutta og fått meg en smell. Slikt gir selvtillit, og en plattform for utvikling og utforskning av både seg selv og verden forøvrig. Sammen med min kone prøver jeg nå å bringe det samme videre til mine egne barn, kretsløpet går videre.
Jeg har vært innom de fleste varianter av sportsfiske opp gjennom de snart 4 tiårene jeg har tilbakelagt. Det eneste jeg aldri har holdt på med er havfiske på skikkelig dypt vann. Ellers har jeg hatt min periode som fluefisker, jeg har drevet med moderne meite, dengt sluk på fjellet, vippet jigg i Saltstraumen, meitet hai i Cape Town og svært mye annet også. Men det morsomme med denne hobbyen, er at desto mer du holder på, desto mer du opplever og lærer, desto flere dører åpner seg. Du kan ikke bli utlært innen sportsfiske. Izaak Waltons "The compleat angler" er en glimrende bok, men tittelen er bare tull for komplett som sportsfisker blir man bare ikke. Det er noe av vitsen.
Det at mine foreldre har hatt betydning for meg og den mannen jeg er i dag er høyst reelt. Men det har også vært mange andre mennesker som har krysset min sti, eller min kjølvannstripe om du vil. Det finnes nok en og annen drittsekk innenfor sportsfiske også, men jeg tør å påstå at det er lengre mellom dem innenfor dette tidsfordrivet enn andre. Alle disse gode menneskene man møter er i seg selv nok til å holde interessen ved live. Noen ganger lærer man bort, andre ganger sitter man selv og måper over andres kunnskap og erfaring. Dere er for mange til å nevne, men dere vet godt hvem dere er. Hvis du selv sitter der litt ensom på din sportsfiske-øy, har jeg derfor en klar oppfordring. Gjør noe med det, du kommer ikke til å angre.
Da jeg opprettet bloggen tilbake i november 2010, hadde jeg egentlig ikke de helt store planene for den. Jeg var allerede en ivrig bruker av Internett og frekventerte diverse forumer for sportsfiske- og båtinteresserte, i tillegg til å lese en hel haug av andres blogger og tidsskrifter. Bloggformatet passet meg godt, man kunne gå litt mer i dybden enn man vanligvis gjør på andre plattformer, samtidig som det tross alt var min blogg så her kunne jeg skrive det jeg ville når jeg ville det. Det skulle bli en slags fiskedagbok, en erstatning for de notatbøkene jeg ellers brukte og det Excelarket jeg nitidig førte inn diverse informasjon i hver gang jeg var på fisketur.
Det ble sånn. Jeg har hatt noen fisketurer siden 2011 som ikke finnes under "Turrapport" til høyre i menyen her, men ikke mange. Men bloggen ble etterhvert noe mer, den ble en kanal for å skrive om stort sett alt og ingenting relatert til vår hobby. Slik kommer det til å fortsette.
Takk for din oppmerksomhet.
Dette er artikkel nummer 600 på bloggen. da kan det kanskje passe å si noen ord om hvem jeg er. I skrivende stund er jeg i slutten av 30-årene, far til Erica og Eine og gift med Camilla. Vi bor i Bærum, ca 20 minutters kjøring vestover fra Oslo Sentrum.
 |
| Erik med Tyri-ørret |
Undertegnede har alltid vært lidenskapelig opptatt av alt under vann. Mange forbinder kanskje meg mest med trolling, men jeg er like opptatt av både spinn- og vertikalfiske. Rent praktisk har det vært mest trolling og vertikalfiske de siste årene, ikke minst fordi det passer godt sammen med en annen interesse jeg har; marin elektronikk. Kan det brukes i en båt, og har et kretskort, er jeg interessert.
Jeg fikk min første båt da jeg var ca 7 år gammel. En 9` aluminiumsjolle ved navn Rasken. Da hadde jeg allerede plaget og gledet min far på diverse fisketurer i flere år. Oslomarka og ikke minst Skjebergkilen der familien hadde hytte i disse årene var arenaene. Kanskje spesielt Holmendammen ved foten av Holmenkollen, og flytebryggene ved Grimsøen Marina la grunnlaget for den O store fiskeinteressen.
 |
| Min far og jeg i Rasken |
Etter det har det gått slag i slag.Jeg var heldig nok til å ha en far som delte min entusiasme, og en mor som alltid tro støttende til når jeg hadde ramlet i vannet, fått flis i foten fra bryggene eller kanskje råkt borti de større gutta og fått meg en smell. Slikt gir selvtillit, og en plattform for utvikling og utforskning av både seg selv og verden forøvrig. Sammen med min kone prøver jeg nå å bringe det samme videre til mine egne barn, kretsløpet går videre.
Jeg har vært innom de fleste varianter av sportsfiske opp gjennom de snart 4 tiårene jeg har tilbakelagt. Det eneste jeg aldri har holdt på med er havfiske på skikkelig dypt vann. Ellers har jeg hatt min periode som fluefisker, jeg har drevet med moderne meite, dengt sluk på fjellet, vippet jigg i Saltstraumen, meitet hai i Cape Town og svært mye annet også. Men det morsomme med denne hobbyen, er at desto mer du holder på, desto mer du opplever og lærer, desto flere dører åpner seg. Du kan ikke bli utlært innen sportsfiske. Izaak Waltons "The compleat angler" er en glimrende bok, men tittelen er bare tull for komplett som sportsfisker blir man bare ikke. Det er noe av vitsen.
Det at mine foreldre har hatt betydning for meg og den mannen jeg er i dag er høyst reelt. Men det har også vært mange andre mennesker som har krysset min sti, eller min kjølvannstripe om du vil. Det finnes nok en og annen drittsekk innenfor sportsfiske også, men jeg tør å påstå at det er lengre mellom dem innenfor dette tidsfordrivet enn andre. Alle disse gode menneskene man møter er i seg selv nok til å holde interessen ved live. Noen ganger lærer man bort, andre ganger sitter man selv og måper over andres kunnskap og erfaring. Dere er for mange til å nevne, men dere vet godt hvem dere er. Hvis du selv sitter der litt ensom på din sportsfiske-øy, har jeg derfor en klar oppfordring. Gjør noe med det, du kommer ikke til å angre.
Da jeg opprettet bloggen tilbake i november 2010, hadde jeg egentlig ikke de helt store planene for den. Jeg var allerede en ivrig bruker av Internett og frekventerte diverse forumer for sportsfiske- og båtinteresserte, i tillegg til å lese en hel haug av andres blogger og tidsskrifter. Bloggformatet passet meg godt, man kunne gå litt mer i dybden enn man vanligvis gjør på andre plattformer, samtidig som det tross alt var min blogg så her kunne jeg skrive det jeg ville når jeg ville det. Det skulle bli en slags fiskedagbok, en erstatning for de notatbøkene jeg ellers brukte og det Excelarket jeg nitidig førte inn diverse informasjon i hver gang jeg var på fisketur.
Det ble sånn. Jeg har hatt noen fisketurer siden 2011 som ikke finnes under "Turrapport" til høyre i menyen her, men ikke mange. Men bloggen ble etterhvert noe mer, den ble en kanal for å skrive om stort sett alt og ingenting relatert til vår hobby. Slik kommer det til å fortsette.
Takk for din oppmerksomhet.
Kommentarer
Legg inn en kommentar