Hva er dette? What is this?

Alt du finner her, kan du fritt bruke videre, så lenge du kreditterer bloggen og forteller oss hva du skal bruke det til. Du når oss via kommentarfeltet under innleggene, eller på teamcolibrino@gmail.com.

Everything you find on our blog is free for you to use, but please credit us and tell us what you will use it for. You can reach us by posting a comment, or through teamcolibrino@gmail.com.

tirsdag 20. oktober 2015

Ny fiskeforskrift for Tyrifjorden - mine forventninger

Det er ingen hemmelighet at det forventes ny fiskeforskrift for Tyrifjorden, men hva kan vi vente oss av den?

Den eksisterende forskriften ligger på Lovdata.no:
https://lovdata.no/dokument/FV/forskrift/2003-03-14-382

For ordens skyld oppsummerer jeg noen nøkkelpunkter, jeg anbefaler på det sterkeste at alle som skal fiske i Tyrifjorden leser originalen i linken over.
  • Fiske er tillat med stang, pilkestikke og håndsnøre med sluk, flue, krok med agn, utrigger (planer boards), djuprigger, bunnsatte garn, teiner og ruser.
  • Dorgefiske er tillatt med inntil 5 stenger eller snører per båt, inkludert djupriggere og utriggere, med en sluk (wobbler, spinner, o.l. krokredskap) per snøre, dvs. totalt fem stk. per båt. Maksimum avstand til brett skal ikke overstige 30 m
  • Garnfiske er tillatt med bunnsatte garn med maksimum høgde 2 m. Garnlenkene må ha en avstand på minst 50 m fra annen garnlenke. I Steinsfjorden er flytegarn med maksimal høgde inntil 6 m tillatt.
  • Det er til enhver tid forbudt å bruke annen redskap enn stang og håndsnøre nærmere elve- og bekkeos enn 100 m.
  • I tidsrommet fra og med 1. august til og med 30 september, er det innenfor linja fra ytterste punkt på Røysetangen (UTM 32VNM650599) til Egge stasjon (UTM 32VNM642661), og Randselva til Viul kraftverk, samt Sokna til Sørgefoss, kun tillatt å benytte stang og håndsnøre til fangst av fisk. Fra og med 1. oktober til og med 30. april er alt fiske i Storelva, Randselva til Viul kraftverk og Sokna til Sørgefoss forbudt.
  • Fra og med 1. oktober til og 30. april er alt fiske forbudt sør for linja fra Hervikskjæret (UTM 32VNM566502) til utløpet av Engelstadbekken (UTM 32VNM572501) og ned til linja fra Haslerudtangen (UTM 32VNM548467) til Knytningsberget (UTM 32VNM552468).
  • I Tyrifjorden og Steinsfjorden skal fanget ørret som er mindre enn 40 cm fra snuten til halefinnens midterste stråler straks settes ut igjen uskadd.
  • Faststående redskap skal være merket i begge ender med eiers navn og adresse på lett synlige bøyer på minimum 10 x 10 cm.
Forskriften erstattet tidligere forskrift fra 2001. Merk at Ringerike Sportsfiskere har et langt strengere lokalt regelverk for de strekningene av Randselva de kontrollerer. Det regelverket kan du lese HER.

Det er som kjent først etter at dassen har brent ned at man virkelig kjenner trøkket. Dette litt folkelige uttrykket viser til at det ofte må gå så langt at noe er helt ødelagt, før man forstår viktigheten av å bevare det. Fisket i Tyrifjorden er langt fra ødelagt, men står ovenfor flere "brannstiftere". Jeg nevner i fleng:
  • Skarv
  • Mink
  • Generell forurensning
  • Miljø- og habitatødeleggelse
  • Skjev beskatning
  • For stor beskatning
  • Innføring av nye arter
  • Endret klima
  • Genetisk utvanning

Når man skal forvalte et så stort og variert vassdrag som det Tyrifjorden tilhører, er det store dimensjoner på ting. Tyrifjorden med tilhørende fjordarmer dekker ca 140 kvadratkilometer, og tar vi med områdene som drenerer til Tyrifjorden snakker vi om et areal på flere tusen kvadratkilometer. Ansvaret for regelverket er i praksis så uklart som det er mulig å få til, fordelt på Fylkesmannen, Fylkeskommunen, NVE og kommunene. Til sist kan lokale rettighethavere (Grunneiere og foreninger disse har satt ut rettigheter til) legge på strengere begrensninger. Men felles for alle disse er at Forskriften er minste felles multiplum, lokale regler kan ikke være mindre restriktive enn Forskriften. Eventuelle lokale ønsker om oppmykning kan søkes om til Fylkesmannen, og får typisk en tidsbegrensning. Jeg er personlig for lokaldemokrati, men det går en hårfin grense mellom lokal styring og sentral ansvarsfraskrivelse.

Det er dette det handler om, vi vil se flere slike.
Ja, forvaltningen er komplisert. Ja, det er mange interessenter. Ja, forskning på området kan tidvis være mangelfull eller uklar. Nei, dette er ingen unnskyldning for å ikke gjøre noe.

Ærlighet varer visstnok lengst, så det kan være på sin plass å tydeliggjøre mitt personlige motiv. Som sportsfisker kjemper naturligvis jeg for mine interesser. Jeg er ingen Mor Theresa som vil redde verden, jeg er en egoist som ønsker at mine behov for givende tidsfordriv på fritiden skal vektlegges. Når dette er sagt, er det verdt å nevne at det går an å ha to tanker i hodet samtidig, og at vårt demokratiske samfunn nettopp er basert på at summen av mange ønsker skal danne basis for lover og regler, til fellesskapets gode. Jeg er for eksempel FOR næringsfiske, og FOR et sterkt og lønnsomt lokalt næringsliv, og ser ikke at dette nødvendigvis skal gå på tvers av mine mer personlige ønsker.

Da burde bakteppet for å synse litt om de kommende reglene være på plass.

Trolling.

Ja, jeg mener trolling bør være tillat etter alle arter i Tyrifjorden. Om man skal kunne fiske med 4,5 eller ti stenger bryr jeg meg egentlig lite om. Som nevnt i en tidligere artikkel ser jeg ikke at det er antall stenger brukt som er avgjørende for hverken antall fisk eller opplevelsen. Jeg ser heller ikke at det er av betydning om man bruker planerboard eller stangparavaner all den tid det benyttes inntill fem stenger. Derimot ser jeg at planerboard kan være en torn i øyet hos de som ikke driver med trolling, og ser på det som fornuftig at man forbyr planerboard. Dette vil effektivt begrense de få som ikke klarer å forholde seg til maksimalt fem stenger i dag. Det er i praksis ikke effektivt å fiske med ti stenger og paravaner selv om det teoretisk kan gjøres. Fem stenger og paravaner går derimot helt fint. Samtidig må vi som sportsfiskere være villige til å gi fra oss noe vi også, all den tid vi så tydelig vil at de som bruker faststående redskap skal begrense seg.
Planerboard

Det jeg IKKE liker med stangparavaner er at de går litt ut over opplevelsen av å kjøre fisk. Med planerboard er kjøringen av fisk "fri", men med stangparavaner har man paravanen koblet på sena hele tiden, og dette ødelegger litt av følelsen. Men med tanke på fiskets effektivitet har det ingen betydning.

Fem stenger er nok.
Røyebestanden i Tyrifjorden er lite beskattet ved sportsfiske i dag, og dyprigg er en enkel måte å få redskapen sin ned på dybder aktuelle for røye. Jeg ser derfor helst at dyprigg fortsatt tillates. Dette bør ikke ha stor påvirkning på ørretstammen, langt på vei de fleste ørretene på trolling tas enten uten bruk av dyprigg eller med dyprigg fisket såpass høyt i vannet at en blyparavan eller Dipsy Diver gjør samme nytten. Å forby dyprigg vil i mine øyne fjerne beskatning av en art som beskattes lite, og samtidig ha minimal effekt for fisket etter den arten vi ønsker å verne.

Ja takk til mer røyefiske.
Med tanke på at sportsfiske i stadig større grad beveger seg mot et fiske med selektivt uttak av fisk, er det naturlig å se på metoder som kan gi mindre skader på fisken. I mine øyne er det helt unødvendig å bruke mer enn en treblekrok per sluk/ wobler/ spinner etter fiske etter ørret. Det bør vurderes om det kun skal være tillat med en enkeltkrok per sluk/ wobler/ spinner, slik det gjøres i flere utenlandske vann og vassdrag. Det finnes mye dokumentasjon på at en enkeltkrok både kroker godt, og gir mindre skader på fisken. Siden denne problematikken først og fremst gjelder ved ørretfiske, kan man vurdere formuleringer som gjør at ørret fiskes med enkeltkrok, mens man fortsatt kan fiske abbor/ gjedde med flere kroker. Moderne gjeddefiske med store jigger forutsetter i praksis bruk av to treblekroker.

Steinsfjordgjeddene bør vernes
I Steinsfjorden bør planerboard forbys, og antall stenger brukt samtidig reduseres. Delvis fordi storgjeddebestanden i Steinsfjorden desperat trenger et vern, og fordi fjordarmen er såpass smal at bruk av planerboard i praksis virker sjenerende dersom det er mer enn et par båter der inne. For min del hadde jeg gjerne sett at trolling/ dorging ble forbudt i Steinsfjorden i det store og hele og at kun spinn- og vertikalfiske ble tillat her. Dette er radikalt, men storgjeddene i Steinsfjorden er i enda dårligere forfatning enn storørreten i selve Tyrifjorden.

Det vil være naturlig å se på fredningstid for trolling, spesielt opp mot Nordfjorden. En slik fredning vår og høst vil spare endel ørret, samtidig som det er et tiltak som allerede finnes mange andre steder og er lett å kontrollere. Det er naturlig at en slik fredning sammenfaller med tilsvarende fredning i elvene som renner ut/ inn av Tyrifjorden.

Se ellers bemerkninger om baglimit samt minste- og maksmål.

Øvrig sportfiske.

Fisket i elvene kan andre langt mer om enn meg, men for sportfiske i selve Tyrifjorden ser jeg på dagens regler som tilfredsstillende. Se ellers bemerkninger om baglimit samt minste- og maksmål.

Oter.

Oter er forbudt i dag, og jeg ser helst at forbudet opprettholdes. Oter brukt slik de fleste bruker det (med fluer eller bittesmå woblere) går spesielt på ørret. Vi ønsker at det totale uttaket skal begrenses, og å tillate en fiskeform som allerede er forbudt virker mot denne hensikten.

Garn.

Det bør opprettes helt garnfrie soner. Spesielt langs Tyristrand opp til Nordfjorden, og i hele Steinsfjorden. Dette er områder som delvis er grunne, og hvor garn derfor er svært effektive selv om de er bunnsatt ihht dagens forskrift. Forskning på slike "reservater" tyder på at de etter relativt kort tid henter seg inn, og at fisk fra slike områder siden vandrer ut i øvrig habitat. Økning av biomasse innenfor slike områder får altså en positiv effekt på omkringliggende områder også, ikke bare selve det vernede området. Samtidig er strekningen opp mot Nordfjorden ett av få steder i Tyrifjorden hvor man faktisk finner ørreten på grunt vann, og hvor den er spesielt utsatt for garnfiske.

Det bør innføres bestemmelser om maksimal maskevidde og begrenses hvor lang total garnlengde en person kan benytte. Hva den maksimale maskevidden skal være kan andre mer om enn meg, men det er naturlig at abbor fra kiloen, gjedde fra 6 kilo og ørret fra et par kilo spares, og maskevidden bør gjenspeile dette.

Her vil vi mest sannsynlig se en utvidet fredningstid for garnfiske, og maksimal tillat maskevidde. Dette krever betydelig oppsyn, et oppsyn som opplagt ikke fungerer i dag.
 

Storruse.

Ved bruk av storruse ser jeg det som en selvfølge at det påbys at all ørret skal slippes uskadet tilbake, og at øvrige fisk nevnt under Minste-/ maksmål også slippes ut. Storrusen i seg selv ser jeg ikke som noe problem, sikbestanden i Tyri trenger beskatning og den rask voksende bestanden av mort likeså. En storruse som røktes jevnlig, er skånsom og selektiv og er i mine øyne en svært mild form for faststående fiskeredskap. Jeg ser gjerne at Ferskvannsfisk AS får tilskudd for å fiske både mort og sik, men spesielt mort som er en kunstig innført art i vassdraget med potensiale til å ødelegge mye.

Jeg er kritisk til at hvem som helst kan sette ut en slik ruse, dagens forskrift har ingen begrensing og det er i praksis opp til den enkelte grunneier hva han/ hun tillater. En begrensning av dette i forskriften, slik at feks ruser med ledegarn må søkes om, er på sin plass. Da blir det også langt mindre fristende å bruke en slik ruse etter ørret, siden man risikerer at dispensasjonen trekkes tilbake.

Minste-/ maksmål.

Forskning viser at dette kan ha større betydning for lokale fiskebestander enn øvrige regler. Det er grunn til å anta at maksmål har langt større betydning for FREMTIDIG rekruttering til en bestand enn minstemål eller å begrense fisketid eller redskapsbruk. Med det mener jeg at du skal ha en BETYDELIG innskrekning i fisketid (feks ved bruk av lange fredningsperioder) for å erstatte manglende bruk av maksmål. Den samme forskningen viser også en klar sammenheng mellom beskatning av store individer i en bestand, og manglende rekruttering. Dette kommer rett og slett av at en ørret på 5 kilo har betydelig mer rogn enn en på 2 kilo, og er lett forståelig.

Det som kanskje ikke er like lett forståelig er at et uttak fokusert på de store individene også påvirker fisken genetisk. Dette bør egentlig ikke komme som noe sjokk, Norges nest største eksportnæring er basert på å avle frem laks som vokser uvanlig fort. Når man kan avle frem den egenskapen, sier det seg selv at man også kan avle frem det motsatte, altså dårlig vekst. Her gir dagens praksis med kun minstemål et skikkelig uheldig utslag, vi mennesker gjør det fordelaktig for ørreten Å VÆRE LITEN. Praksisen vil på sikt påvirke arten, siden individer som vokser langsomt har større sjangs for å lykkes med sin gyting, enn individer som vokser fort. De som vokser fort ender opp som vår middagsmat, de som vokser sakte får gyte igjen og igjen. Dette er svært lite ønskelig for meg som sportsfisker, og innebærer en moralsk utfordring i form av at vi indirekte tukler med artens naturlige utvikling. (Sportsfiske er fult av moralske dillemaer, men akkurat dette dilemmaet kan man enkelt gjøre noe med.)

Jeg ser derfor ikke noen grunn til å endre på dagens minstemål på 40 cm, men ønsker at det innføres et maksmål. Jeg ser helst maksmål for flere arter enn bare ørret også. Gjedde over 70 cm, abbor over 40 cm og ørret over 55 cm bør slippes pent ut igjen, levende eller døde. Centimetermålene her kan sikkert diskuteres, men de er ikke hentet helt ut i fra løse luften. Man skal ikke lengre enn et par kilometer østover før slike maksmål for ørret og gjedde er en realitet og fungerer. (I OFAs vann.) Vi nordmenn har allerede en flere generasjoner lang tradisjon for fang og slipp av undermålere, så jeg ser ikke at det skal være mer eller mindre problematisk å gjennomføre dette for større individer.

Røye ser jeg som problematisk å ha både minste- og maksmål på, siden en del av de uansett ikke klarer seg da de fiskes dypt. Det foregår for tiden et stort forskningsprosjekt på fang og slipp på røye i Sverige, og før resultatene derfra foreligger ønsker jeg å se saken an.

Baglimit.

Baglimit er et ny-norsk ord for at man ikke kan ta opp mer enn et gitt antall fisk innenfor en bestemt tidsperiode. Heller ikke dette er nytt for nordmenn, det praktiseres for eksempel i mange lakseelver, både som baglimit per døgn og per sesong. Samtidig er hele vårt næringsfiske i saltvann basert på baglimit, bare at vi der kaller det "kvoter" i steden. Dersom vi får gjennomført maksmål, ser jeg ikke helt behovet for baglimit, men uten vern av de største individene ser jeg på baglimit som en NØDVENDIGHET. Et eksempel kan være baglimit på to ørret per døgn, og 10 per sesong. Når man dette må man rett og slett finne seg noe annet å holde på med enn å fiske ørret.

Problemet med baglimit er å kontrollere det. Hvem vet egentlig om Hvermansen har kakket 5, 10 eller 50 ørret i løpet av en sesong? Baglimit kan fort føre til mistenksomhet mot de som er mye på vannet (eller langs elven) og er i mine øyne en klart dårligere løsning enn maksmål. Undertegnede er for eksempel en av de med hundrevis av timer på Tyrifjorden hvert år, men de fleste av disse timene brukes på andre arter enn ørret. Men akkurat det vet selvfølgelig ikke andre om, ved mindre de leser bloggen min...

Fiskekort.

Her dukker det opp noen juridiske problemstillinger, men teknisk sett er IKKE fisket i Tyrifjorden fritt og man kan derfor kreve fiskekort. Jeg ønsker en fiskekortordning styrt av en ideell stiftelse hvor representanter fra fiskeforeningene, de største grunneierne og offentlig forvaltning sitter i styret. Regnskapet skal bekjentgjøres hvert år, og inntektene skal gå til tilrettelegging av alt sportsfiske i Tyrifjorden, samt finansiere oppsyn med begrenset politimyndighet. (Oppsyn skal ikke være lønnet arbeid, jeg tenker her på refundering av drivstoffkostnader og kursing av personell.)

Som diskutert i diverse (lukkede) møter med både offentlig myndighet og lokale foreninger, bør et Fiskeoppsyn i Tyrifjorden ha en "mild" tilnærming. Med det mener jeg at målet må være informasjon og atferdsendring, ikke å drive inn gebyrer eller krangle om paragrafer. Else i prosjektet Bærekraftig Stamme foreslo å omdøpe Fiskeoppsynet til Fiskeinformasjonen, og det virker som et fornuftig utgangspunkt. Det er mitt inntrykk at de som fisker i Tyrifjorden ønsker en god og bærekraftig stamme av ørret, og er villige til å gjøre det som skal til. Informasjon og læring er nøkkelord her, ikke gebyrer og belæring.

Rapportering.

Det er to måter å få mennesker til å endre atferd, den ene er pisk og den andre er gulrot. Den meste effektive atferdsendringen får man ved å bruke begge deler samtidig. Fiskeoppsyn har vært nevnt tidligere, og vil kunne utgjøre en mild form for "pisk".

En enkel form for gulrot er å vise folk at det nytter. Per i dag finnes det ingen offentlig statistikk som viser utviklingen i fisket i Tyrifjorden. Her kan vi slå to fluer i en smekk, både skaffe dokumentasjon på effekten av tiltak, og vise folk at det nytter (i værste fall at det ikke nytter). Innrapportering av fangst, både under sportsfiske og ved bruk av faststående redskap, vil på sikt danne et godt statistisk grunnlag. En slik ordning bør være nettbasert, og resultatet må være offentlig tilgjengelig via samme nettside. Man behøver ikke å vise navn på fiskere i en slik løsning, poenget er å få vite noe om hva som tas av (rov)fisk i Tyrifjorden.

Undertegnede har ikke kompetanse til å lage en slik innrapportering, men kan gjerne bidra til å drifte den.

Oppsummert.

Noen vil kanskje synes at dette virker drastisk, spesielt å godta forbud mot planerboard og innføring av maksmål. Planerboard eller ei er som nevnt ikke viktig for meg, men et forbud løser et praktisk problem. Derimot ser jeg på innføring av maksmål, rapportering og innskrenkninger i garn-/ rusefiske av store individer som de klart viktigste punktene.

Samtidig MÅ en ny forskrifts begrensinger være velbalansert mellom interessegruppene, uten en slik balanse vil de som føler seg urettferdig begrenset fort føle at de kan rettferdiggjøre å bryte Forskriften.

Min skissering av Forskrift, er unektelig mer komplisert enn dagens. Jeg ser at en slik forskrift er tyngre å håndheve, og at informasjon om Forskriften må ut til "folket". Men når folk flest er i stand til å ta førerkort og nær sagt en hvilken som helst jobb krever flere år på høyskole, ser jeg ikke at det å lese en forskrift før man drar på fisketur skal være så veldig vanskelig. Dette er ikke vanskelig dersom man vil gjøre en innsats, det er derimot veldig komplisert hvis man har en annen agenda enn å bedre sportsfisket i Tyrifjorden...

De to tidligere debattinnleggene mine kan leses her:
Næringsfiske
Trolling vs elvefiske

Denne artikkelen er skrevet av meg som privatperson, og gjenspeiler ikke noe annet enn min personlige oppfatning. Den kan ikke tas til inntekt eller kostnad for noen andre personers eller foreningers syn.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar