Airmar TM150M - langtidstest med Lowrance og Simrad

Denne artikkelen er tidligere publisert på Hooked.no.

Svinger, giver, ekkoloddgiver, reciver, "dingsen i vannet". Kjært barn har mange navn.

Når folk snakker om ekkolodd, snakker de som regel mest om den delen av utstyret som står inne i båten. Nå skal vi se på den andre delen av utstyret, nemlig ekkoloddgiveren og da spesielt Airmar TM150M. Ekkolodd og stereoanlegg har flere ting til felles. De handler begge om lyd, og består av forskjellige komponenter som må fungere sammen for at resultatet skal bli bra.

Airmar TM150M

I ekkoloddverdenen utgjør ekkoloddgiveren både høyttaler (når signalet sendes) og mikrofon (når signalet mottas tilbake). Det hjelper lite å ha en fantastisk forsterker i stua, hvis mikrofonen musikeren brukte var dårlig, eller hvis høyttalerne dine ikke henger med i svingene. På samme måte hjelper det bare litt å ha et fantastisk ekkolodd i båten, dersom ekkoloddgiveren ikke er av tilsvarende kvalitet. Ofte vil et godt ekkolodd fungere bedre med en billig ekkoloddgiver, enn et dårlig ekkolodd med den samme giveren, men det er først når alle deler er på linje med hverandre at man får full effekt av ekkoloddet. I testen av Elite 5 CHIRP skrev jeg at det ekkoloddet nok hadde fortjent en bedre ekkoloddgiver enn den som fulgte med, og det er (dessverre) ikke helt uvanlig. Dette blir vanligvis tydeligere desto dypere vann du skal ut på, men effekten er der også på grunt vann bare i mindre grad.

Merker og slikt

Airmar er markedsledende på ekkoloddgivere. Ekkoloddentusiasten kjenner sikkert til klassiske ekkoloddgivere fra Airmar som TM260, B60 og P66. Disse har gitt mang en sportsfisker et merkbart løft i ekkoloddprestanda i årevis, og har i mange tilfeller vært en nødvendighet for alle som vil se fisk med nogenlunde sikkerhet på dypere vann enn 20-30 meter. Felles for alle disse er at de er beregnet på å brukes med låst frekvens, 50 og 200 kHz. Med introduksjonen av CHIRP, ekklodd som sender og mottar på mange frekvenser samtidig, kom Airmar med givere spesielt beregnet for dette.

Alle de store ekkoloddmerkene har modeller som er kompatible med Airmars CHIRP-ekkoloddgivere. Her er noen eksempler, billigst øverst og dyrest nederst:

• Garmin GPSMAPxs
• Simrad NSS Evo2
• Lowrance HDS Gen 3
• Raymarine aSeries med CP470-modul
• Humminbird ONIX med DS3000-modul
• Furuno NavNet med DFF1-UHD-modul

Det er liten tvil om særlig Garmin, Lowrance og Simrad har kommet lengst på CHIRP i prisklassen undertegnede typisk befinner seg i. Raymarine, Humminbird og Furuno har kun kompabilitet med Airmars CHIRP-givere på aller øverste prishylle, noe de må gjøre noe med hvis de skal henge med i markedet.

TM150M versus P66 med padlewheel

Har man et CHIRP-ekkolodd som er kompatibelt med Airmars tilsvarende ekkoloddgivere, får man flere fordeler over alternativene:

- Airmars CHIRP-givere har svært lav Q-faktor, som i praksis betyr at de er ekstremt følsomme.

- Du får overlegen målseperasjon, for eksempel evne til å vise enkeltfisk kontra en "sky" med fisk.

- CHIRP sender per definisjon mer energi ned i vannet enn en giver i låst puls med samme effekt (watt). Du når med andre ord dypere.

- Mer energi i vannet betyr også at man er mindre påvirket av enkelte typer støy.

- Du kan bruke en hvilken som helst enkeltfrekvens innenfor giverens frekvensspekter, og dermed spesialtilpasse til dagens fiske og forhold.

De rimeligere ekkoloddgiverene fra Lowrance, Raymarine og Garmin som kan CHIRPe vil ha noen av disse fordelene, men ikke alle og ikke i samme grad. Dog er prislappen en helt annen, så det skulle forsåvidt bare mangle.

Litt om frekvenser.

Ekkoloddgivere beregnet på låst frekvens kan i de fleste tilfeller sende på minst to frekvenser. Disse frekvensene er typisk 50/200, 77/200 og 83/200 kHz og blir presentert på ekkoloddet ditt i hvert sitt bilde. CHIRP-givere sender altså på mange frekvenser samtidig, og slår dette sammen i ett bilde på ekkoloddskjermen din. Frekvensspekteret man kan benytte med CHIRP er stort, men i praksis kan man ikke bruke alle frekvenser samtidig, så spekteret deles opp i tre bolker.

• High/ Høy CHIRP, typisk for å se fisk og struktur på grunnere vann enn 150 meter.
• Medium CHIRP, typisk den gyldne middelvei.
• Low/ Lav CHIRP, typisk der man skal nå ekstremt dypt på tusen meter eller mer og se fisk på mange hundre meters dyp.

Noen ekkoloddgivere kan bruke to av disse frekvensbåndene samtidig, og de tre siste alternativene på utstyrslisten lengre opp er nettopp beregnet på slike givere. Du kan for eksempel se både Høy og Lav CHIRP i hvert sitt skjermbilde, noe som kan være nyttig der man både vil se både detaljer (Høy) og ha vid konevinkel (Lav). Disse giverne og ekkoloddløsningene er dog såpass dyre at vi konsentrerer oss om de litt enklere alternativene i denne omgangen, med andre ord enkeltbånds-CHIRP hvor man har enten Høy, Medium eller Lav.

Airmars rimeligste alternativer for CHIRP er TM150M og B150M. Begge har det samme kjeramiske elementet og er 300W-givere, altså den samme innmaten, men de er beregnet på forskjellig montering. 300W høres kanskje lite ut, klassikeren P66 til halve prisen er tross alt 600W. Men det er andre faktorer som er vel så viktig ved valg av ekkolodd og ekkoloddgiver. Eksempler på dette er kvaliteten på det kjeramiske elementet inne i ekkoloddgiveren, og kvaliteten på huset som omgir elementet. En giver med lav effekt (W) men høy følsomhet kan utkonkurrere langt kraftigere givere. Samtidig vil CHIRP per definisjon sende mer energi ned i vannet enn en tilsvarende giver med låst puls, på grunn av at den opererer på langt flere frekvenser gjennom sitt frekvenssveip. Det er liten tvil om at TM150M viser fisk i vannsøylen langt bedre enn P66, noe skjermbildene lengre ned viser.

TM150M er beregnet på aktermontering (TM= Transom Mount). Jeg har en av disse selv, og skjermbildene lengre ned er alle tatt med denne ekkoloddgiveren som jeg har hatt et års tid. B150M er beregnet for gjennomgående montering (B= Bronze). Her sitter det kjeramiske elementet inne i et bronsehus, og du må altså skjære et hull i skroget på båten din for å montere en slik. Prismessig ligger begge to rundt 3.000-3.500,- Dette høres kanskje høyt ut, men er egentlig ganske rimelig når vi først begynner å snakke om ekkoloddgivere av en viss kvalitet.

Airmar B150M (foto: Airmartechnology.com)

En liten advarsel rundt TM150M/ B150M er på sin plass: Skal du bruke en av disse mot Lowrance eller Simrad MÅ du kjøpe en giver som har riktig kontakt originalt. Du må IKKE kjøpe en av disse uten kontakt eller med kontakt beregnet på et annet merke og skjøte på kontakt som passer i din Lowrance/ Simrad. Årsaken er at TM150M/B150M til Lowrance/Simrad må ha et filter i mellom giveren og og kontakten som tilpasser impedansen. For øvrige CHIRP-givere fra Airmar gjelder ikke denne advarselen, der kan du skjøte på den kontakten som passer uten problemer. (Team Sciurus har et eksempel på hvordan man kan gjøre dette på sine nettsider.)

Nok teknikkprat, hva med praksis?.

La oss se hva man kan oppnå med et CHIRP-ekkolodd og en TM150M. I eksemplene under bruker jeg vekselvis Simrad NSS Evo2 og Lowrance HDS med Sonarhub-modul. Mine aldrende Lowrance HDS (Gen 1 og Gen 2) er ikke direkte kompatible med CHIRP, men med en SonarHub-modul i mellom de og ekkoloddgiveren kan også de benytte CHIRP.



Lowrance (eller Simrad) Sonarhub-modul

Vi begynner i saltvann. Her kjører jeg ut over en kant i Oslofjorden og som du ser blir det dramatisk dypere her. Rett utenfor kanten står det mye fisk, fordelt på tre lag. Det første laget med fisk er på 5-10 meters dyp, det neste på 50-70 meter og så er det et tredje lag med større enkeltfisk på 90+ meters dyp. På bildet har jeg zoomet inn på 44-80 meter, noe som øker den relative oppløsningen betydelig. Vi ser agnfisk og noen større utslag som sannsynligvis er torsk eller sei.

Sild og rovfisk

På grunn av følsomheten klarer TM150M å fange opp temperaturskiller (sprangsjikt) og andre lagvise delinger i vannsøylen. Markert med en rød firkant på bildet under ser du et tydelig skille mellom overflatevannet ned til cirka 5 meter, og vannet under som holder en annen temperatur og saltholdighet. Ikke overraskende er agnfisken rett under dette skillet.

Sprangsjikt

Følsomheten fanger også opp fisk i store deler av vannsøylen. Min erfaring med TM150M viser at den fungerer bra ned til litt over 100 meters dyp. På bildet under ser du en enorm stim med agnfisk på 25-50 meters dyp, og et større utslag ned mot bunnen på drøye 100 meter.

Uten zoom

Ved å zoome inn bedrer vi oppløsningen, og ser at returekkoet over bunnen godt. Om skjermbildet under viser en stor fisk, og skyggeekoet av denne, eller en stor fisk med flere mindre under, er ikke godt å si. Men fisk er det definitivt.

Med zoom

Men det er på litt grunnere vann TM150M virkelig skinner, selv over store dybder. Zoomfunksjonen er nyttig også på litt mer begrensede dybder, og kombinert med CHIRP gir det en imponerende oppløsning.

Småfisk

Ved å sette dybdeskalaen på ekkoloddet manuelt, øker du den relative oppløsningen dramatisk på alle ekkolodd. Med andre ord blir mengden vann som skal vises mindre i forhold til skjermens størrelse enn når man ser på hele vannsøylen. Ser du på agnfisken på bildet tre hakk opp (det som viser dybde på 108 meter) ser du bare en grøt med agnfisk. På bildet under er dybdeskalaen endret så vi bare ser denne grøten, og med CHIRP kommer da den enkelte fisk i stimen tydelig frem.

Mer småfisk

Nå var det ingen retureekko på skjermbildet over som var større fisk, men blant småfisken dukker det opp overraskelser. Ved trolling handler bruken av ekkolodd mye om å finne områdene med mye agnfisk, for der finnes som regel predatorene også. Ørreten på bildet under var intet unntak.



4780 gram Tyrifjordørret

Skjermbildene over viser med all tydelighet store mengder med agnfisk. Sammenlikner vi disse bildene med hva en god giver for låst frekvens kan gjøre, bør forskjellen være klar og tydelig for de fleste. Skjermbildet under er med Airmar P66 og tatt samme dag og omtrent samme sted som bildene over. (Streken på tvers av skjermen på 10 meters dyp er dypriggloddet mitt.)

Airmar P66

Det er ingen tvil om at også P66 viser store mengder agnfisk, men man må ha høyere gain enn TM150M og vi får mer støy i skjermbildet. Oppløsningen er også dårligere, P66 skiller ikke så godt på enkeltfiskene i stimen som TM150M. Det er et poeng at forskjellene i bildekvaliteten ikke bare handler om CHIRP. P66 har en Q-faktor på 24 ved 50 kHz og 30 ved 200 kHz, mens TM150M har en Q-faktor på bare 2 i snitt gjennom sitt frekvenssveip fra 85 til 145 kHz med utstyret jeg brukte. P66 har konevinkler på 45 grader ved 50 kHz og 11 grader ved 200 kHz, TM150M sveiper fra 17 til 26 grader. Ser du på skjermbildet over, vil du set at 50 kHz-delen til høyre viser mye bedre "buer" enn 200 kHz til venstre, dette er nettopp på grunn av forskjellen i konevinkler. En bredere konevinkel vil med andre ord lettere vise fisk som buer, mens en smalere konevinkel veldig fort tegner fisk som klumper.

Vi fortsetter med litt grunnere vann, men hopper fra Tyrifjordens ferskvann tilbake til Oslofjordens saltvann og torsk. Oslofjorden er et langt tøffere sted for en ekkoloddgiver enn Tyrifjorden, både på grunn av saltvannet og på grunn av at Oslofjorden typisk har mye ferskvann i de øverste meterne av vannsøylen.

Torsk

Bildet over viser torsk som står rett nedenfor en kant og lurer. Bildet under viser en massiv sildestim fra bunnen på 27 meter og opp mot 15 meter. Over sildestimen ser man jagende torsk, i form av streker som tegnes på kryss og tvers av skjermen mens jeg driver sakte avgårde. Du kan så vidt se jiggen min på vei ned omtrent ved 5-tallet ved dybdeskalaen.

Sild mot bunnen og torsk på jakt

Torsken var bitevillig nok den, fisk på 2-6 kilo. Dessverre stiller ikke en god ekkoloddgiver med garanti om bitevillig fisk, men å finne fisken gjør den garantert.

5,6 kg

Enda et praktisk eksempel, tilbake i Tyrifjorden. Målet er røye og metoden er vertikalfiske med jigg. På skjermbildet under bruker jeg zoomfunksjonen, for å fokusere på det som skjer nærmere bunnen enn overflaten. Øverst i bildet ser du "grønn guffe" som er en stim med små krøkle på 4-5-6 centimeter. Her har jeg skrudd ned følsomheten på ekkoloddet endel, fordi mengden krøkle kan gjøre det vanskelig å følge jiggens bevegelser på ekkoloddet. Markert med sirkler ser du korte perioder der jeg holder jiggen nesten i ro, ellers beveger jeg den mye opp og ned i vannsøylen for å trigge røyene som du ser mot bunnen. De orange pilene viser røyer, den ene tok jiggen med en smell.

Røye jakter krøkle, jeg jakter røya

Røya som tok var ikke enorm, men ekkoloddet har ingen problemer med å vise disse selv med lav gain.

Gevinsten

Jiggen var nødvendigvis enda mindre enn røya, bare 5-6 centimeter og med 15 grams skalle. Å spore en såpass liten og lett jigg på 20-40 meters dyp er i seg selv imponerende. Å klare det på lav følsomhet sier noe om at potensialet er der for å spore små mål også på større dyp.

Jiggen

Vi beveger oss inn på skikkelig grunt vann. Mange har en ide om at dyre ekkoloddgivere ikke har noe for seg på grunt vann, noe de har delvis rett i. Du ser nødvendigvis ikke mer fisk med en TM150M på 10 meters dyp, enn med en ekkoloddgiver med låst frekvens og et brukbart ekkolodd. Men du ser utvilsomt fisken bedre, siden du kan ha samme (eller høyere) følsomhet/ gain med mindre støy fra luftbobler etc på skjermen din.

På grunna saltvann

Begge bildene over og under er med TM150M, men bildet over er fra Oslofjorden og CHIRP, bildet under er fra Tyrifjorden og TM150M i låst frekvens 105 kHz. Jeg har her brukt en av frekvensene i giverens frekvenssveip, noe som altså er en av fordelene med CHIRP. Du har ikke bare en eller to frekvenser til rådighet, du har en hel haug og kan eksperimentere deg frem til hva som passer deg og ditt fiske.

På grunna ferskvann

Med det anser jeg det som bevist at CHIRP kan by på store fordeler for sportsfiskeren, nær sagt uansett dybde og fiskeform. 

Ulemper? 

Pris er helt klart en ulempe, men kommer naturligvis an på hva du sammenlikner med. Dette er utstyr som koster endel penger, særlig for de som er vant til å bruke standardgiverne i pakkeløsninger, mens det er mer "normalt" prisnivå for brukere som har brukt Airmar sine givere tidligere. Når giveren alene koster fra 3.000,- har vi opplagt mistet endel potensielle brukere på veien allerede der. I praksis ser vi på en totalkostnad fra 10.000,- og oppover for både ekkolodd og ekkoloddgiver. Utstyret jeg har brukt på skjermbildene lengre opp i artikkelen, vil med giver ligger fra ca 17.000,- Da har du riktignok ikke bare et særdeles bra ekkolodd, du har også en meget bra kartplotter og fulle nettverksmuligheter mot ting som VHF, AIS, Radar, ekstra skjerm, stereoanlegg, motordata og så videre.

Både TM150M og B150M kan ha en tendens til å miste bunnkontakten i plan, eller i hvertfall få så store svekkelser av signalstyrken at bunnlinjen tegnes utydelig på ekkoloddskjermen. Dette blir særlig tydelig når man kjører over større dyp, siden dybde i seg selv svekker signalet. Min erfaring er at TM150M får problemer i plan over større dybder enn 100 meter, men dette vil variere fra båtskrog til båtskrog avhengig av skrogets form og montering av ekkoloddgiveren. Dette kan altså ikke sees på som en fasit, men jeg har justert nok på min TM150M til å påstå at problemet er reelt. Er man avhengig av gode skjermbilder når båten er i plan, kan man vurdere å kombinere disse giverne med en giver man vet fungerer godt i plan, eller bevege seg enda en prisklasse opp til Airmars CHIRP-givere som ikke har denne utfordringen. Eksempler på dette kan være B75 eller B175 som er kraftigere CHIRP-givere enn TM150M/B150M. Vil du ha en aktermontert giver kan de helt nye TM160C-M eller TM185C være gode alternativer. (Vær obs på at disse er så nye at det finnes svært lite informasjon om de, de har ikke kommet på markedet i Norge enda.) Jeg kombinerer min TM150M med en Airmar P66 og har topp prestanda i hele båtens fartsregister med de giverne til sammen.

TM150M/ B150M har relativt vid konevinkel. Som for andre CHIRP-givere varierer konevinkelen gjennom frekvenssveipet, og for disse to varierer det fra 17 til 26 grader. Dette er ideelt når man ser etter fisk i vannsøylen, men ikke fult så ideelt dersom målet er å se bunnstruktur. Så leter du etter vrak, bør du se på givere med smalere konevinkel, selv om du kan tilpasse konevinkelen ved å velge en bestemt enkeltfrekvens.



En annen ulempe med ekkoloddgivere med vid konevinkel, er at desto lengre fra senter av signalet (loddrett under giveren) signalet beveger seg, desto svakere blir retursignalet (ekkoet) som kommer tilbake. Denne effekten forsterkes desto dypere det er, så en giver med vid konevinkel får med andre ord en drastisk svekkelse av både oppløsing og effekt etterhvert som dybden øker.

CHIRP er følsomme greier når det kommer til å bruke flere ekkolodgivere samtidig. Dersom jeg skal bruke både TM150M og skannende ekkolodd som downscan og sidescan samtidig får jeg endel støy på begge, en slags crosstalk, til tross for svært forskjellige frekvenser. Dette løses ved å øke støyfilteret til "medium" på mine Lowrance HDS, men helt ideelt er det ikke. På skjermbildet under ser du forskjellen på støyfilteret av, kontra støyfilteret på medium med TM150M og structurescan i drift samtidig.

Forstyrrelser fra structurescan

Konklusjon

Etter ca 300 timers bruk av TM150M er to ting sikkert, jeg går aldri tilbake til ekkolodd med låst frekvens og jeg går aldri ned på ekkoloddgiverens kvalitet i min båt. Sånn sett er TM150M en vinner og ett flott innsteg til kvalitetsbilder på ekkoloddet, men det er en klar svakhet at den sliter såpass mye i plan.

Kombinasjonen lav effekt og vid konevinkel gir TM150M/ B150M et mer begrenset bruksområde enn sine dyrere søsken B75 og B175. Siden det meste av mitt fiske handler om hva som skjer i de øverste 100 meterne eller så av vannsøylen, passer den fint til mitt fiske, men fisker du primært dypere enn dette bør du sannsyligvis gå opp litt på giveren.