Up she goes

Da var det endelig tid for å la Frøken Evada forlate det salte element og flytte henne over til Tyrifjorden for sommersesongen. Jeg har leid plass på Storøen igjen, en båthavn jeg har vært veldig fornøyd med. I år har riktignok leien gått litt opp, men med tanke på nye fasiliteter som toalett og utvidet vakthold er de hundrelappene vel verdt det.

Dagen begynte med å plassere bil og henger på Kongen, før jeg dro til Killingen for å kjøre båten rundt. Jeg ble rimelig paff da jeg låste opp kabinen og så at begge hovedstrømsbryterne stod på. Jeg hadde tydeligvis glemt å slå de av forrige gang jeg var ute, og nå hadde strømmen altså stått på i halvannen uke. Det var nok strøm på batteriet til at jeg fikk tiltet Suzukien nesten helt ned, så var batteriet dødt. Med bilen en bussreise og spasertur unna på Kongen, kunne fort dagen vært ødelagt hvis ikke jeg hadde hatt kickeren.

Med tomt batteri fikk Tohatsuen duge for transportetappen, heldigvis blåste det lite.

Stangorgel og Oslofjord

Død storebror og velfungerende lillebror

Tohatsuen er koblet til batteriet, og selv om den ikke er i nærheten av å levere den samme ladestrømmen som storebror ved siden av, lader den i hvertfall litt. Etter et kvarters tid med bånn gass på Tohatsuen fikk jeg start på Suzukien, og kunne heldigvis bruke den til finmanøvreringen inne ved Kongen og inn mot kai og båtslipp.

Utfordringene sluttet ikke der. Da jeg rygget ut hengeren rygget jeg litt for langt, så hjulene på hengeren ble stående helt på kanten som denne slippen har nederst. Jeg la ikke merke til dette før jeg hadde sveivet båten en bit opp på hengeren. Som vanlig slapp bil og henger seg noen få centimeter bakover akkurat i det båten er kommet skikkelig på vippen på hengeren, og dermed deiset det ene hjulet utfor kanten. Vannet sprutet, og hjullager, brems og lykt på hengerens venstre side havnet langt ned i vannet. Jeg måtte slippe båten bakover igjen, og dra hengeren opp over kanten. Takk til 4WD og sperre...

Neste stopp ble en grundig vask på Statoilen i Sandvika. Båten var full av salt og diverse møkk etter nesten et halvt år i Oslofjorden, så jeg svei av 200 kroner på selvvasken. Jeg ble positivt overrasket over at det ikke var noe groing på skroget eller motorene, kun ekkoloddgiverne hadde fått skjeggvekst og den løsnet lett med asfaltfjerner og børstevask. Deretter bar det tilbake til Høvik for en runde med polering. Jeg pleier å bruke poleringsvask på selvvasken når jeg er innom og vasker båten, men en gang eller to i året er det greit med en mer grundig polering. Bortsett fra at båten blir blank og fin, blir hun mye enklere å holde ren månedene etter en skikkelig polering.

En fordel med påskefri, er at det er null problem å få parkert båt og bil i gaten der vi bor.

Gatebåt bakfra

Gatebåt forfra

Frem med pussegarn og polish. Jeg bruker vanligvis Biltemas polering, men siden jeg hadde funnet igjen en flaske med fancy nano-polish min far har gitt meg, ble det denne som ble påført i dag.

Blankt og fint

Bildet over er fra taket på Evadaen, etter to runder med polering. Taket tar tydeligvis endel juling, for det blir fort tørt og skjoldete. Jeg får prøve å huske på å polere det en gang eller tre i løpet av sommerhalvåret, for nå så det virkelig ikke pent ut. Resten av båten var i langt bedre tilstand, og jeg ble ferdig med hele oversiden av båten på noen timer. Jeg ble ikke ferdig med selve skroget før min tildelte tid gikk ut, så det får jeg ta i neste runde. Nå er båten kjørt opp til Storøen, hvor hun skal få stå på land noen dager.

Jeg kommer til å ta full service på Tohatsuen etterhvert også. Det er viktig å skifte giroljen på så små motorer ofte, delvis fordi de har så lite volum av girolje at man risikerer at det går tørt, og motoroljen bør skiftes fordi slitasjen er stor når den driver en såpass tung båt. Suzukien tror jeg ikke jeg gjør noe med før litt utpå sommeren, den har nesten ikke vært i bruk i vinter sammenliknet med Tohatsuen.

En morsom dings som jeg fikk brukt i dag er et iBall ryggekamera. Settet består av en skjerm som man plugger i bilens sigarettenneruttak, og en kameraenhet med magnetisk fot og batteri. Skjermen er ikke så stor, men bildet er veldig klart og lyssterkt, og kameraet sender trådløst til skjermen. 

På bildet under ser du tydelig båten på hengeren, med kameraet plassert bakerst på bilens tak. Nederst i bildet ser du reservehjulet bak på bilen min.

Båt på liten skjerm

Jeg ser deg!

Noe som alltid er litt pes med min ekvipasje, er at båt og henger er for tungt til at jeg kan flytte på de med håndmakt. Jeg må derfor presisjonsrygge så hengerfestet havner rett under kulehansken på hengeren, og siden jeg ikke ser noe som helst den siste meteren eller så bak bilen har denne manøveren som regel resultert i endel banning og X-antall forsøk før jeg treffer. I værste fall rygger jeg for langt bakover, og lager et hull eller en ripe i plastdingsen som dagens biler har som støtfanger. (Pyntelist er egentlig en bedre betegnelse.)

Men med kameraet plassert på hengerfestet, gikk ryggingen som en lek. For første gang i mine år med båt på henger, traff jeg perfekt på første forsøk! 

Krokkamera

Dette er ikke en... det er et hengerfeste

Midt i blinken

Hadde jeg sveivet opp nesehjulet litt mer, hadde jeg ikke behøvd å gjøre noe annet enn å sveive hengeren ned på kula. Denne kameradingsen er verdt sin vekt i gull.

Jeg kan også sette kameraet bak på båten, rekkevidden på det trådløse signalet når flere meter lengre enn slepet mitt. Ekvipasjen er delvis valgt med tanke på at jeg skal kunne håndtere den på land alene, og jeg anser meg for å være ganske god til å rygge. Prinsippet "øvelse gjør mester" gjelder heldigvis også for meg. Men med denne dingsen kan hvem som helst presisjonsrygge med langt og uoversiktlig slep, bare man tar tiden til hjelp.

Med kamera bak på båten

Absolutt en bra greie dette her. Den kommer til å spare meg for mye ergrelse.

Genial dings