Gå til hovedinnhold

Oslofjorden 28.02.15

Det gjelder å benytte de mulighetene man har, og med vår i luften er trangen til å komme seg på vannet mer presserende enn noen sinne. Heldigvis åpnet det seg en luke i familietidsplanen, så jeg var på vannet 07.00 og ga meg 12.00.

Da jeg kom ned i båten, viste Eberspächeren -4 grader, og dagen måtte derfor starte med å skrape is av rutene, og tine låsen til luken på akterdekket. (Lenge leve termosen med varmt vann.)

Isdronning?

Utover lå fjorden innbydende, litt grått vær men hva gjør vel det?


Morgenstemning

På vei ut passerte jeg båten til Kjetil. Den så enda litt mer frossen ut enn min.


Varm meg!

På vei ut oppdaterte jeg min Lowrance Sonarhub med oppdateringen jeg skrev om HER. Jeg prøvde først å kjøre oppdateringen fra min HDS 8 Gen 1, det gikk av en eller annen grunn ikke, men lillebroren HDS 5 Gen 2 fikset biffen. Fremgangsmåten for å oppdatere Sonarhub fra en HDS med knapper kan du lese om HER

Siden begge matrosene hadde trukket seg etter at YR dro på med trusler om 8 m/sek, ble diskusjonen om hvor fisket skulle begynne kort. Jeg duret bort til der jeg traff på sild og jagende torsk forrige gang. Det var fortsatt en hel del sild der, men ikke de samme mengdene som forrige gang. Torsken som tegnet de fine strekene på tvers av ekkoloddskjermen i forrige runde, var tydeligvis blitt mette. Det var noen sporadiske torsk (antar jeg) som kom opp fra sildestimen for å se på jiggen min, men delvis ville de som tok ikke sitte, og delvis var det langt mindre fart i de nå. 

På det første bildet under, er sildestimen så kompakt at ekkoloddet tror det er bunnen. Her er det egentlig 20-25 meter dypt.

Torsken kommer opp fra sildestimen, og går ned igjen, en ny kommer opp, og går ned igjen.
 På de to neste bildene henger ekkoloddet bedre med, og klarer å "slå igjennom" sildestimen.

Litt mindre kompakt sildestim

Sild


Med drøye mengder agnfisk, er det sjelden lurt å fiske midt i stimen. Bruk heller ekkoloddet og sørg for at jiggen danser rundt en meter eller så over agnfisken. Inne i sildekaoset drukner bare jiggen i naturlig vare, men holder du den rett over stimen blir den synlig for eventuelle rovfisk som jager i stimen. Taktikken fungerte den, det var flere torsk som tok turen opp for å kikke, og noen tok et jafs også, men ble altså ikke sittende. Med en jigg på 15 cm må torsken ha litt størrelse for å klare å bite nok over til å krokes, så jeg sorterer effektivt bort småtorsken.

Etter en snau time gikk jeg lei småtorsken, og tok turen bort til stredet mellom Grimsøya og Snarøya. Mest for å se hvordan det gikk med isløsningen innover i Høvik- og Sandvikaområdet, men også for å denge litt etter sjøørret. Isen ligger rett innenfor Grimsøya, så det ble med en kikk. Inne i sundet var vannet iskaldt, bare 1,9 grader, men gi det hele en uke eller to til så går nok isen her inne også.


Grimsøya til venstre, Snarøya til høyre

De neste par timene spinnfisket jeg meg bortover i retning Lysaker. Det var plenty med andre sportsfiskere ute langs land. De fleste hadde et østeuropeisk drag, med den klassiske uniformen som består av slitne joggebukser, dunjakke, tykk strikkelue og bunnmeitestenger. Det var endel fisk i området også, både sild og noe jeg antar var torsk. 

Torsk på jiggjakt


Etterhvert begynte det å blåse opp, og jeg la kursen tvers over fjorden, for å komme i le av Nesoddtangen. Turen over var helt uproblematisk, men litt gynging hører med.


Litt ruskete

Jeg la meg i le av Langøyene, og driftet langsmed vestsiden mens jeg spinnfisket. Ikke så mye som et napp å spore. Etter en times tid var behovet for frisk luft fylt, så jeg kjørte rolig tilbake til Killingen. Nå var bølgehøyden oppe rundt en meter, så vindusviskeren måtte pent gå hele veien tilbake på grunn av sjøsprøyt.

En ting jeg var nyskjerrig på i dag var oppdateringen til Sonarhub som jeg nevnte litt lengre opp. Oppdateringen gjør (blant annet) at man skal kunne bruke CHIRP på det tradisjonelle ekkoloddet, og DownScan samtidig, med begge giverne tilkoblet SonarHuben. Dette har ikke vært noe problem for meg, siden jeg har en StructureScan HD modul fra før, så akkurat den funksjonen testet jeg ikke. Men jeg testet hvordan det går å bruke StructureScan og CHIRP samtidig fra hver sin modul. Rent teknisk har dette alltid fungert, men med forstyrrelser på begge ekkoloddene. Forstyrrelsene på StructureScan ser ut til å være borte, men på det tradisjonelle ekkoloddet med CHIRP er det minst like ille som før.

Jeg prøvde først med støyfiltrene slått av. Det ga masse støy, så kraftig at det i praksis ikke er mulig å bruke A-scope.

Crosstalk fra StructureScan
Jeg satte begge støyfiltrene til "Lav":

På med støyfilter
 Slik ser det ut med "Lav". Mye bedre, men det er fortsatt litt støy igjen.

"Lav"



Jeg måtte helt opp på "Middels" før støyen forsvant helt. På skjermbildet under, er støyfilteret av lengst til venstre, lengst til høyre er det på "Middels":

Det hjalp.
Det er med andre ord ikke helt uproblematisk å bruke høyfrekvent ekkolodd, og Medium CHIRP samtidig, til tross for at frekvensene er milevis fra hverandre. Jeg prøvde både 455 og 800 kHz på det skannende ekkoloddet, uten å se noen forskjell støymessig. Jeg er ikke veldig overrasket over dette, det sier egentlig bare noe om hvor følsomt CHIRP er, særlig i kombinasjon med en CHIRP-giver fra Airmar. Jeg fikk ikke testet hvordan støybildet er på andre frekvenser enn CHIRP, jeg er spent på hvordan det vil se ut med 105 kHz, ettersom det er den frekvensen som Airmar TM150M fungerer best med på virkelig grunt vann, og det er på grunt vann at særlig DownScan kan være nyttig.

Vel tilbake på brygga kjørte jeg en oppdatering på min Lowrance Link-8 VHF. Oppdateringen må til, for softwaren den kommer med har en bugg som gjør at den ikke tar posisjonsdata via NMEA2000. (Kun via NMEA0183) NMEA0183 har jeg som mål å holde meg unna, det skal ikke en dings inn i båten min med det nettverket. Fremgangsmåten for oppdatering er den samme som for SonarHuben, selv om VHFen oppdateres via NMEA-nettverket og SonarHuben via ethernet, så er menyvalgene de samme. Det eneste var at VHFen ikke kom opp som et alternativ for oppdatering, men jeg trykket "Menu" en gang til i oppdateringsbildet og valgte "vis alle" og kunne ta det derfra.

VHFen måtte restartes manuelt etter oppdateringen, men etter å ha slått den av og på en gang, fant jeg min Point-1 GPS-antenne i menyen på VHFen og vips så var alt på stell. 


Endelig vet den hvor den er

Hvis du skal gjenta det jeg har gjort med oppdateringen, så finner du den her:

Et stort pluss med at jeg nå har fått posisjonsdata inn på VHFen, er at den fungerer som en AIS-mottager. Den tar altså i mot informasjon fra fartøyer med en AIS-sender ombord, informasjon om fartøyets posisjon, kurs, fart, navn med mer. Denne informasjonen sendes så via NMEA2000-nettverket til kartplotterne mine, så fartøyene vises på kartet. Selv uten antennen tilkoblet er tydeligvis rekkevidden over 100 meter, for alarmen som varsler om at et fartøy er nær meg løste ut tvert på grunn av "Bellona" som ligger ca 100 meter bortenfor båten min. 














Kommentarer

  1. Kult med AIS-mottager på VHF'en. :) Skulle gjerne hatt det på den håndholdte Simrad VHF'en. Noe den derimot har er GPS og NMEA0183. Er NMEA0183-nettverket knotete å koble til kartplotter?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har brukt NMEA0183 i andre båter, og det fungerer etter hensikten. Det er bare jeg som har utviklet en allergi mot tynne kabler jeg knapt ser uten briller. :) VHFen er såpass billig, og montert så lite synlig fra utsiden av båten, at jeg lar den stå igjen. NMEA0183 på Lowrance ligger i strømkabelen, så det hadde bare vært å koble det opp og vært ferdig med det.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg

The perfect settings for Lowrance? A guide on how to set up your 2D-sonar part I.

Perhaps the most repeated question in Facebookgroups and forums regarding marine electronics: "What are the best settings?" The bad news is that there is no uniform answer to that. The good news is that you can adjust settings according to conditions if you have a little knowledge as to what settings you should tweak and why. Here is part 1 of our guide to get the most out of your unit in regards to settings.

What is the difference between HDS Carbon and HDS Live?

Here we go again, a new generation of the Lowrance HDS. And with that Facebook and the different forums are flooded with questions referring to the difference between the new and the old. So what is the difference between Lowrance HDS Live and HDS Carbon?

Lowrance Elite Ti2 versus Elite FS

  When Lowrance launches a new mid-range unit, it is a big deal. Forums and Facebookgroups light up with questions on the new stuff, differences towards the old stuff and questions on compatibility. As usual, we in Team Colibri will try our best to sort that out, both on a technical level and with a more practical in-your-boat approach.

What is the difference between Lowrance HDS Live and Elite Ti2?

Lowrance as a brand of marine electronis is well known to all anglers, but the differences within their range of different models seem to cause quite a few questions out there. Here we will try to outline the difference between Lowrance HDS Live (top end) and Lowrance Elite Ti2 (middle range). Lowrance Elite Ti2 vs Lowrance HDS Live (photo; lowrance.com) As usual, we will start with the tech and then try to translate those technical aspects to practical differences while out on the water. Hardware - housing, screen and connections. The screen and housing on Elite Ti2 is the same as on the previous Elite Ti, and again more or less the same as on HDS Gen 2 Touch. (The memorycard-door and mounting-bracket is different from HDS Gen 2 Touch.) This is by no means new stuff, and compared to the more advanced housing and screen on HDS Live, Elite Ti2 is starting to show its relative age. However, with that in mind it is worth noting that when looking at the competition, several of

Lowrance Hook 2 versus Lowrance Hook Reveal

You have to hand it to Lowrance when it comes to the name of their new entry-level line of sonar and chartplotters. We all want to hook up, and what better way to do that then by having our marine electronics reveal to us where the fish are?