Gå til hovedinnhold

To tanker i hodet på en gang?

Det brygger opp til debatt rundt settefisk generelt, og "stor" settefisk spesielt. Slikt kan det bli storm av.

Lars&Lars er to kjente herremenn, som har gjort mye bra og sitter med mye kunnskap. Under er et bilde fra deres Facebookside, med teksten til et innlegg i Ringerikes Blad.

Fra Facebooksiden til Lars og Lars

Innlegget er et svar på en tidligere artikkel i samme avis, hvor settefiskanlegget ved Tyristrand var i fokus, og hvor mannen bak anlegget nok fikk uttale seg i overkant friskt for Lars&Lars, forsåvidt også i overkant friskt for meg personlig. I korte trekk er settefiskanlegget oppgradert, og kan nå produsere langt mer stor settefisk enn tidligere. Denne store settefisken er det Lars&Lars omtaler som pelletsgriser.

Herifra og ut, bør man holde tungen rett i munnen, og tenke på at verden ikke er fult så svart-hvit i praksis. Det er stor forskjell på å TRO, og å VITE, og det kan være fornuftig å innse at vi fortsatt er på et nivå der vi TROR mer enn vi faktisk kan dokumentere at vi VET. Sammenlikningen mellom Hemsila og en hel region, faller på sin egen urimelighet for begge parters del. Jeg er ikke et sekund i tvil om at en elv eller innsjø full av "pelletspurker" vil kunne dra folk, folk med penger til både fiskekort, leie av campinghytter, leie av båter etc. Man skal ikke lenger enn til Sverige før man ser dette, da i form av såkalt Put&Take fiske. Dette baserer seg nettopp på at man henter fisk fra et oppdrettsanlegg, slipper fisken i en mer eller mindre passende dam, og så lar man folk fiske den opp igjen mot en passende betaling. Typisk er det regnbueørret i dammene i Sveariket, men at fiskeformen er populær uansett om ørreten er brun eller har en fargestripe på siden, er det liten tvil om. Med kort kjørevei for 1,5-2 millioner mennesker, kan et slikt fiske absolutt bli god butikk rundt Hønefoss. 

Å så sette likhetstegn mellom en dam eller fire med P&T-fiske, og det å gjøre om en hel region til P&T er bare ikke riktig. Å tro at (merk; tro) at noen hundre ørret fra eller til i Tyrifjorden vil gjøre det til et trollingmekka ala Vänern i Sverige er like feil. Vi snakker om enorme vannmasser her, et tilnærmet uendelig antall kvadratmeter vannoverflate per settefisk. 

At endel av de som valfarter til Hemsila søker et fiske på ørret som har reprodusert seg naturlig, er sikkert riktig. Men på den ene siden bør man ikke glemme at det også i Hemsila settes fisk (ikke på fluesonene, men fisk har som kjent en tendens til å flytte på seg fra tid til annen). Hvor stor andel av fisken som står i den delen av Hemsila som er naturlig reprodusert, og hvor stor andel som de facto er født i en kum på en settefiskanlegg, vet jeg ikke. 

På den annen side kan det hende at det ikke er ønsket om "ren" ørret alene som drar folk. Jeg tror at det som virkelig trekker folk til Hemsila nettopp er muligheten for ørret av en viss størrelse, kombinert med et begrenset kortsalg (begrenset enten i antall eller ved prissetting) som fjerner køfisket. Dette kombinert med faktorer som at Hemsila faktisk er en riktig fin elv, og at det er brukbart tilrettelagt med campinghytter etc. Jeg tror altså ikke det er tanken på "ren" ørret alene som er det primære trekkplasteret. Jeg vet ikke, jeg tror.

Men bør ikke de (aller helst "vi") som driver med forvaltning av disse vannene og elvene ha litt moral med i tankesettet? Bør ikke forvaltningen nettopp fremme det naturlige fisket, der ørreten gyter naturlig og kretsløpet går som det skal? Hvis fisken uansett tilbringer mesteparten av sitt liv i en tank med pellets regnende ned på nøye kalkulerte tidspunkt, hvorfor kan vi ikke heller bare fiske rett i den tanken? Eller hvorfor ikke bare kjøpe den i butikken, da sparer man både tid og penger? Skal vi mennesker i det hele tatt tukle med dette kretsløpet? Er fisket etter "ren" ørret det rette moralske valget? 

Jeg tror (der var det ordet igjen) at det er både plass og behov for begge deler. For en ihuga sportsfisker, den sportsfiskeren som gjerne vil gå langt og bære tungt, den sportsfiskeren som bruker vinterkveldene på å binde fluer eller spikke woblere, den sportsfiskeren som har kunnskapen som skal til for å praktisere fang og slipp, for den sportsfiskeren er det viktig at man har tilgang på så urørt natur som mulig. Med urørt tenker jeg her vel så mye på naturen under vann som over. Denne sportsfiskeren bruker allerede et betydelig antall timer per ørret, i form av forberedelser, dagdrømming, kastetrening, båtpuss og inntak av ymse fiskeporno. Den sportsfiskeren har rett til å kunne fiske slik han ønsker, på fisk som er slik han ønsker. Det er kanskje ikke en menneskerett, men rett er det.

Men alle sportsfiskere er ikke slik som den ihuga entusiasten. Vi vet (godt å kunne bruke det ordet for en gangs skyld) fra undersøkelsene som NJFF gjennomfører at et mindretall av de som fisker med stang er slik. Fra de samme undersøkelsene vet vi at for mange er det viktig at de får fisk, og kan ta med fisken hjem. Dette er sportsfiskeren som har kjøpt et sett med stang, sene og snelle på XXL, en slukboks med de mest kjente ørrretslukene og en Andersdupp. Han fisker når han føler for det, og det er tross alt ikke så ofte men det skjer en gang eller ti hvert år. Disse sportsfiskerne har da også en rett på å få fiske slik de vil? 

Det er verdt å merke seg at man ikke starter sitt livsløp som sportsfisker i den første kategorien, og at det finnes en hel drøss med varianter av sportsfiskeren mellom disse to stereotypene. Undertegnede er nok selv nærmest den ihuga sportsfiskeren, men i det øyeblikk jeg har med meg familien, eller andre som ikke fult ut deler min brennende interesse, havner jeg rent praktisk i den siste kategorien. Da er det et poeng å få fisk, aller helst fisk man kan slå i hodet, rense og tilberede. 

Jeg tror (auda, tro igjen) at man ikke kan kombinere disse to interessegruppenes ønsker på en art et sted. Det er nok av folk som IKKE liker hva som har skjedd i Hemsila, og som gjerne uttrykker dette over en pils etter å ha forsikret seg om at de kan snakke uten å bli bombardert med hva som er "riktig". Man bør derfor se på muligheten for å gjøre som Ole Brum, bare på ulike steder. Her mener jeg at OFA har vært tidlig ute, de har gradert fiskevannene de disponerer og tilpasset kultiveringen der etter. Du har noen vann hvor det settes mye og tildels stor fisk, og andre vann som får være helt i fred og som har regler som kan minne om de i Hemsila. Noen vann for purister, noen for familier på søndagstur. Ja takk til fiske for alle.

I Oslomarka er man såpass heldig at det er EN organisasjon som i praksis styrer fisket i svært mange vann, bekker og elver. Der forvaltningen gjøres mer på basis av hvert vann for seg, er det min mening at man bør begynne å snakke litt med naboen, og tenke litt lengre en grensepinnene. De som har de største forutsetningene for dette er våre Fylkesmenn og -kvinner. Her må alle sportsfiskere være bevisste, og presse på for at fylkenes toppbyråkrater er seg sitt ansvar bevisst. Uten dette presset, ender vi opp med en masse problemer og det er ingen av oss tjent med. Uten dette presset blir tiden hos Fylkesmannen brukt på kommunesammenslåing, parkeringsvedtekter og jeg vet ikke hva. Tiden blir i hvertfall ikke brukt på noe så uviktig som fisk.

Det er lov å ha to tanker i hodet samtidig. Tror jeg...

Kommentarer

Populære innlegg

What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI

Ever since the Elite 7 HDI came on the market I have recived a lot of questions regarding the difference between the HDS-range and Elite HDI. In this article I will try to list most of the differences, seen from a keen anglers point of view. This also means looking at most of what Lowrance has to offer, but I'm sticking to models sold today and models I personally would recommend. The three main model-series, plus the newcomer Elite CHIRP. HDS Gen 2 , true multi function displays (MFD) with button-operation and screensize from 5" to 10,4". HDS Gen 2 Touch , true multi function displays (MFD) with touchscreens and screensize from 7" to 12". Elite HDI , "stand alone", ie not ment for networking besides VHF and AIS. Button-operation and screensize from 4,3" to 7". Elite CHIRP , as Elite HDI but with CHIRP-sonar and faster processor in adition. Screensize 5" and 7".   HDS Gen 2 Units from this series are seen while fishing

What is the difference between HDS Carbon and HDS Live?

Here we go again, a new generation of the Lowrance HDS. And with that Facebook and the different forums are flooded with questions referring to the difference between the new and the old. So what is the difference between Lowrance HDS Live and HDS Carbon?

What is the difference between HDS Gen 3 and HDS Carbon?

Whenever a completely new model or a rewamp of an existing model comes out, we get the same question: "What is the difference?" Lowrance HDS Carbon Previously I have written a few articles about the differences between some of the (now historic) Lowrance-models: What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI? What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3? This time we will take a look at the difference between Lowrance HDS Gen 3 and the brand new Lowrance HDS Carbon that was released 15. december 2016. We will look at the technical stuff, and try to translate that into what it will mean when out on the water. Lowrance HDS Gen 3 HDS Carbon is actually the fifth version of the popular HDS-series. Before it came HDS Gen 1, HDS Gen 2, HDS Gen 2 Touch and HDS Gen 3. HDS Gen 2 Touch marked a new area of how Lowrance run their model-updates, since it was released shortly after HDS Gen 2 and the two lived alon

What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3?

The cyclus in which models change have become shorter and shorter. Is there any real difference between them anymore? When I started out in this game most people would say that their sonar should stay onboard for 8-10 years before they would even consider upgrading it. Everything with less then 5 years on it was considered "new". But as with all things containing a circuit-board, development has been ever accelerating and we are now down to a two or three year cycle between model-changes. I belive that this is to the consumers advantage, but is "the new" always better then "the old"? In most cases the answer to that question is "yes", but it`s up to you to decide if that difference is big enough for you to spend your hard earned cash. Technically it is easy to spot the differences, but whether you will notice it out on the water is a more subjective mather. In this article I will try to look behind the marketing, and point to the actual diff

What is the difference between Lowrance HDS Live and Elite Ti2?

Lowrance as a brand of marine electronis is well known to all anglers, but the differences within their range of different models seem to cause quite a few questions out there. Here we will try to outline the difference between Lowrance HDS Live (top end) and Lowrance Elite Ti2 (middle range). Lowrance Elite Ti2 vs Lowrance HDS Live (photo; lowrance.com) As usual, we will start with the tech and then try to translate those technical aspects to practical differences while out on the water. Hardware - housing, screen and connections. The screen and housing on Elite Ti2 is the same as on the previous Elite Ti, and again more or less the same as on HDS Gen 2 Touch. (The memorycard-door and mounting-bracket is different from HDS Gen 2 Touch.) This is by no means new stuff, and compared to the more advanced housing and screen on HDS Live, Elite Ti2 is starting to show its relative age. However, with that in mind it is worth noting that when looking at the competition, several of