Så var det den tiden på året igjen. Den tiden hvor man tenker litt på hva man gjorde i året som har gått, og enda mer på hva man skal gjøre i året som kommer.
På omtrent samme tid for ett år siden skrev jeg en sak om hva jeg ville bruke tiden på i 2014. Når jeg leser
DENNE saken igjen, ser jeg at jeg for en gangs skyld traff ganske godt med tankene om det kommende året. Det ble ikke gjedde over 12 kg, men med en på
11,4 kg fra Øyeren i våres ble hovedmålet som var gjedde over 10 kg slått såpass grundig at jeg kaller det en suksess uansett.
 |
| Godgjedda fra i våres |
Neste mål var å få røye på vertikalfiske fra båten. Jeg var ganske skeptisk til dette, siden båtskiftet vinteren 2013/2014 betød en båt som ikke er særlig egnet for vertikalfiske på grunn av sin avdrift. Men jaggu skulle det ikke løsne litt her også, med
to vertikalrøyer fra Tyrifjorden på en tur.
 |
| Godjenta med godrøye |
For andre året på rad tok jeg ut nesten hele juli som ferie. Jentene, Frøken Evada og jeg flyttet inn på hytta til mine foreldre i Vansjø, og opplevde en fantastisk sommer der i ukene som fulgte. Som det heter i sangen, det var sol inne og sol ute. Godværet ville ingen enda ta, og jentungen var nesten like mye i vannet som på land. Ferien ble virkelig et minne for livet, selv om det fiskemessig gikk mest i småfisk i vannet som holdt 22-23 grader. Selv jeg badet mer eller mindre hver dag.
.JPG) |
| Juli i et nøtteskall, kos fra ende til anden. |
En tur som kanskje ikke ga det store utslaget rent fiskemessig, men som uansett er verdt å minnes, er turen med
Oslomarka JFF til Drøbak. En svært hyggelig gjeng med entusiaster i ymse aldre sørget for god stemning, og fisket var noe helt annet enn hva jeg vanligvis befatter meg med. At jeg i et forsøk på å omvendte agnfiskerne ombord til trollere presterte å kjøre det ene planerboardet fast i tauet til en hummerteine med et hinsides kaos som resultat, får heller være....
 |
| Frøken Evada på visitt i Drøbak |
De to mest overraskende opplevelsene skulle likevel komme helt på randen av året, etter at båten ble flyttet til (forhåpentligvis) isfri boblehavn i Oslofjorden. I mine barne- og ungdomsår ble utallige timer tilbragt på eller ved Oslofjorden, og rundt 1999-2004 ble det gjerne flere turer hver uke i fjæresteinene med fluestang i hånden. Etter at vi flyttet til Høvik i 2010 ble det nok en gang endel turer på fjorden, før jeg gikk dritt lei igjen og vendte oppmerksomheten mot Tyrifjorden. Oslofjorden og jeg har altså en litt broket historie, med tidvis fantastiske opplevelser og dessverre alt for mye dyp fortvilelse over den elendige forvaltningen av det som faktisk er Norges viktigste sportsfiskearena. Jeg kan ikke fatte eller forstå hvorfor noen få mennesker skal få lov til å ødelegge så mye for 1,5 millioner andre. Oslomarka har fått sitt vern for lengst, til glede for alle som går tur, sykler, camper og fisker der. Hvorfor sitter det så langt inne å frede et området som har minst like stort potensiale for fritidsbruk?
Men tilbake til de positive overraskelsene. Den første var egentlig tre overraskelser på en gang, nemlig tre havabbor som fant det for godt å nappe på en
liten ettermiddagstur sent i november.
 |
| En av tre havabbor |
Tre uker eller så senere fikk jeg en ny opplevelse av de sjeldne, da delfinen som har oppholdt seg i fjorden i hele sommer dukket opp ved båten og innledet en runde med imponerende akrobatikk.
 |
| Flipper |
Det har ikke blitt så mye fiske i løpet av tiden Frøken Evada har vært i Oslofjorden. Det blir tidlig mørkt, og jeg har brukt mye tid på å kjøre rundt i 4-5 knop og gjort meg kjent med den indre delen av fjorden igjen. Nå har solen som kjent snudd, og vi går lysere tider i møte. Det er i løpet av de neste månedene jeg får sett om alle timene med rekognosering betaler seg. Jeg er veldig spent på hva den resterende tiden i Oslofjorden vil bringe, før båten igjen skal tilbake til Tyrifjorden på vårparten en gang.
2015 vil altså starte som 2014 slutter, i Oslofjorden. Jeg har egentlig bare ett mål for tiden i Oslofjorden, og det er lyr. Jeg skal være forsiktig med å komme med altfor bastante mål hva gjelder størrelse på lyren, men det bør være mulig å komme seg over 3 kilo. Det er noen på 4-5-6-7 kilo der ute også, og det hadde vært utrolig morsomt å komme i kontakt med disse. En ting som skal testes, er å bruke SideScan langs grunner og rygger, for å se om man kan lokalisere fisken slik, og så presisjonskaste på den med jigg. Det kan også hende at jeg kliner til med planerboard og mange stenger på en tur, for å komme i kontakt med stammen av taggmakrell som finnes i fjorden.
I løpet av våren håper jeg å få til en tur til Vänern, både fordi det begynner å bli lenge siden sist, og fordi fisket der har vært bra i det siste. Det begynner å bli lenge siden jeg hadde en laks på kroken, og Vänern er det stedet innen rimelig kjøreavstand som gir virkelig bra odds for en laks.
Tyrifjorden skal selvfølgelig fiskes i så det holder i 2015. Her blir fokuset i første omgang ørret, jeg har enda til gode å få en skikkelig kubbe i Tyrifjorden og det svir litt for selvfølelsen. (Kanskje ikke så veldig sviende, men nok til at det bør satses litt.) Gjeddefisket vil nok havne litt i skyggen under vårfisket, men etterhvert som vannet varmes opp vil igjen gjedde og selvfølgelig vertikalfisket etter røye fylle timeplanen.
En ting som står på agendaen er en vertikalsatsning etter røye på Randsfjorden. Skumle planer brygges opp sammen med et par andre ildsjeler med høy fiskefeber. Dette er et væravhengig fiske, så vi får se om vi får kalender og vindforhold til å klaffe. Det blir uansett noen turer til Randsfjorden, i forbindelse med treff med
Norges Trollingforbund og
Trollingkonkurransen 29. august.
For sommerferien er ikke planene lagt, men det skal ikke utelukkes at den legges til Vansjø slik som i 2014. I så tilfelle blir det sikkert klassisk sommerfiske med lett utstyr etter tusenbrødre av abbor, gjedde og gjørs.
Høsten 2015 har jeg ikke tenkt så mye på enda, vi får bare se hva sesongen bringer. :) Mot vinteren må det tas en avgjørelse på om båten igjen skal til Oslofjorden, eller om hun skal på land ved Tyrifjorden eller et annet sted. Den avgjørelsen kommer i praksis meget an på hva Oslofjorden bringer de neste månedene.
Uansett hvor, når og hvordan, kommer jeg til å fortsette å logge sonardata som jeg laster opp til
Insight Genesis og
Dybdekart.no Interessen for virkelig gode dybdekart er stadig økende, en interesse jeg tror bare vil fortsette å øke etterhvert som stadig fler får opp øynene for fordelene man har med et skikkelig kart.
 |
| Insight Genesis - egen karttjeneste for Lowrance og Simrad |
 |
| Dybdekart.no, karttjenesten for alle |
Utstyr.
På utstyrssiden har overgangen til CHIRP-ekkolodd innfridd forventningene og vel så det, og har utvilsomt vært årets store elektronikk-happening for min del. Jeg er rett og slett litt imponert over hva Lowrance og Airmar har klart å få til her. Dessverre rakk ikke pengene til for å installere en dyrere CHIRP-giver i 2014, men Lowrance SonarHub og Airmar TM150M sammen med mine eksisterende Lowrance HDS har vist seg å fungere meget bra. Kanskje gir 2015 nok spillerom økonomisk til at jeg kan få installert en enda bedre ekkoloddgiver enn TM150M, slik som B175HW. B175HW må være det nærmeste man kommer en perfekt ekkoloddgiver for gjennomgående montering og trolling og vertikalfiske på de dybdene jeg vanligvis fisker. Det vil si 0-100 meters dyp med vekt på 0-40 meter, selv om det er vesentlig dypere under kjølen enn som så. På den annen side frister det litt å montere en giver egnet for større dyp også, siden TM150M fungerer så bra til trolling og grunnere vann som den gjør, så vi får se hva som skjer....
 |
| Drømmen - Airmar B175HW |
En annen ting jeg har vært nyskjerrig på siden den kom, var GoFree WIFI. Med den ombord har min eldste HDS (en HDS 5x Gen 1) blitt solgt og nettbrettet benyttes nå på for- og akterdekk i båten. GoFree ble innstallert i høst, og grundig gjennomgått i
DENNE artikkelen. Jeg ser frem til nye bruksområder for denne i årene fremover, med lanseringen av
GoFree Shop.
 |
| Gå deg fri |
Jeg har også fått anledning til å teste mye annet gøy i 2014, ting som en utstyrsnerd setter pris på. En testtur med Garmins GPSMAP 527xs og TM150M på Oslofjorden ble for kort til en egen artikkel, mens testing av
Lowrance Elite HDI og Raymarine Dragonfly ble til en egen artikkel. Den artikkelen ble delvis elsket og delvis hatet ute på internett, noe jeg forsåvidt hadde regnet med. Det er ingen hemmelighet at undertegnede er ProStaff for
ProNav, som blandt annet importerer Lowrance og Simrad til Norge. Jeg kan ikke unngå å stusse litt over deler av kritikken dog, i steden for å argumentere på det tekniske har deler av argumentene gått på meg som person. Heldigvis er det fortsatt et faktum at ingen har klart å bevise noe annet enn konklusjonen i testen, delvis fordi det er svært langt mellom tester som faktisk sammenlikner ekkolodd direkte med hverandre ute på vannet. Dette er en type testing jeg håper å få gjort mer av i 2015, men det er ekstremt tidkrevende å gjennomføre slike tester så vi får se hva jeg får til rent praktisk. Jeg tester ulike ekkolodd stadig vekk, men for publisering andre steder enn på bloggen vil jeg ha med en tredjepart, nettopp fordi jeg ønsker at det er testens resultater som skal bli diskusjonsemnet, ikke hvorvidt jeg er ærlig eller ikke. Innimellom er det greit å fiske litt også...
En ting som er under test, og har vært det en stund nå, er en Simrad NSS 9 Evo2. En artikkel om den kan leses
HER, mer om den kommer løpende.
 |
| NSS vs HDS |
Jeg har også testet (og kjøpt) nye vertikalstenger i år, det kan du lese om på samme tur som jeg fikk gjennombruddet på vertikalrøye. Noe jeg ikke rakk å skrive om, men som kommer i 2015, er en sammenlikning av trollingstenger. Jeg har kjøpt litt ymse varianter, og håper å få opp en artikkel om disse etterhvert. Så får vi se om det gir like mye elsk/ hat som elektronikktestingen. :) Det er uansett spennende å se at folk leser det jeg skriver, og at det engasjerer.
Bortsett fra en ny ekkoloddgiver, står det et par andre ting på den materielle ønskelisten for 2015 også. Først ut er å skifte Evadaens styring til hydraulikk, SeaStar ser ut til å være en sterk kandidat. Det neste punktet er Lowrance sin nye autopilot, og det siste er selvfølgelig Lowrance HDS Gen 3. Hovedskjermen i båten er fortsatt en Lowrance HDS 8 Gen 1, og den begynner å dra på årene. Om jeg beholder min Gen 1 og kjøper en mindre Gen 3, eller om jeg skal kline til å kjøpe en ny hovedskjerm gjenstår å se. Ny styring og autopilot kommer fort på 20.000,- så jeg må rett og slett se an økonomien litt.
 |
| Lowrance HDS Gen 3 |
2014 var også det første året med den nye teambåten, Guymarine Evada 540. Det er ikke til å komme unna at jeg tidvis har savnet min gamle Silver Colibri 405, men alt i alt har Frøken Evada fungert veldig bra. Noen utpreget båt for grov sjø er hun ikke, til det er "campingvogngenene" for sterke, men når det kommer til komfort og familievennlighet per kilo (og krone) er hun en klar vinner. Som bildet under viser, er hun også en glimrende badeplattform mellom fiskeøktene:
Kommentarer
Legg inn en kommentar