Gå til hovedinnhold

Drøbak med Oslomarka JFF

Variasjon er for meg et positivt ladet ord, og denne fisketuren skulle bli variert i forhold til hva jeg pleier å fiske etter. Dessuten var planen å sveipe innom flere teknikker og arter på en og samme tur. Noen stor artsjeger er jeg ikke, men innimellom er det gøy å gjøre ting man ikke kan!

Dagene før tur ble som vanlig brukt til rekognosering og ymse forberedelser. En av tingene jeg holder et øye med før tur, er YR, og det kan være nesten like spennende som turen i seg selv. Hver dag er en ny luke i YRs rulett. Det så bra ut til å begynne med, lite vind og nesten ikke nedbør, men nærmere avreise ble det både litt mer vind og ikke minst mye mer nedbør i YR sitt varsel. Regnvær er forsåvidt ikke noe problem i seg selv, særlig ikke med kabinbåt hvor man kan sette seg i ly under det værste høljregnet, og med en leid hytte i tillegg hvor man kan tørke klær under kveld og natt er ikke regn egentlig noe problem. Bedre med litt regn og lite vind, enn sol og kuling. Særlig yttersiden av Drøbak er værutsatt, og det skal ikke mye vind til før det blir skikkelig utrivelig utpå der. Men det får da være måte på med ferskvann på en saltvannstur også...

Google er min faste følgesvenn under rekognoseringsfasen, endel av det jeg fant finner du nederst i denne artikkelen. Siden jeg ikke er vant med endel av fiskeformene jeg antok at vi skulle innom, ble det en hel del googling og nettstudier ukene før avreise. Spesielt Pure Fishing sine bloggere og nettsidene til Oslo Havfiskeklubb hadde mye bra lesestoff, både om Drøbak og om lettere havfiske generelt. 

En handletur måtte også til, hos XXL i Sandvika ble blandt annet disse mine:

Diverse sandeels - forøvrig fikk jeg ikke noe på de.

Avlange torpedoformede jigger synker fort, og håpet var at disse kunne gi meg lyr og sei, både inne ved land og pelagisk. Statisk agnfiske er ikke helt min greie, men diverse dingser til å knyte opp paternoster- og slepetackler ble det også, sammen med en haug pæresøkker fra 60g og oppover. (Lettere søker hadde jeg fra før.) Min datters lager av fargede plastperler ble ranet, og diverse tackler så etterhvert dagens lys.

Avreisen mot Drøbak fredag kveld ble sen. Familielogistikken krever sitt, og det er ikke alltid fars ønske om tidlig avreise kan etterkommes. Jeg har ingen grunn til å klage på noe som helst, jentene mine er nesten merkverdig tålmodige med fars tidvis altoverskyggende interesse. Men det ble uansett mørkt før Frøken Evada kom seg på veien, og innen vi kom frem til hytta var enhver form for fisking utelukket. En hyggelig prat med øvrige deltagere rundt bålpannen fristet langt mer, en pils eller tre var ikke helt feil det heller.

Lørdag morgen startet med strålende vær og blikk stille.


Frøken Evada fikk seg en riktig fin fortøyningsplass



Hytta på Bergholmen




Utsikt sydover

Eivind og jeg fikk i oppdrag å skaffe sild før resten av gjengen skulle i båtene. På vegne av foreningen hadde Carl kjøpt inn og lagt ut 8 hummerteiner. Før disse skulle sjekkes, skulle altså Eivind og jeg skaffe nytt teineagn, og som sagt så gjort. Vi la oss til på en plass det visstnok pleide å være mye sild, noe ekkoloddet så ut til å bekrefte, og slapp ned hver vår sabikihekle. Silda var der den, og det var også makrellen. Etter å ha tauet opp en passelig mengde sild og noen makrell kjørte vi tilbake til de andre, og så kjørte alle våre tre båter i samlet flokk rundt for å sjekke teinene. 

Jeg hadde omtrent 0 tro på at det skulle være hummer i teinene, men der tok jeg skikkelig feil. To av teinene holdt hver sin hummer. Dessverre var den ene en hunn med rogn, og den andre var en centimeter for kort. Begge fikk friheten tilbake, men det var veldig morsomt å se at hummeren var tilstede.

Rognhummer før retur


Liten tass før retur


Etter teinesjekken splittet båtene lag. Jan Petter og Trond var matroser hos meg på frøken Evada, noe som passet glimmrende siden gutta tydeligvis var lokalkjente i Drøbak. Vi testet diverse plasser i løpet av dagen, dessverre uten det helt store resultatet. Gutta dro opp to hvitting og to sei hvis jeg husker riktig, mens jeg presterte å taue opp en krepseteine fra rundt 70 meters dyp. Teina var av typen "god gammel årgang" og endte sine dager i en nærliggende søppelkontainer.

Mølla i strålende vær

Vi ga oss i 17-tiden, i det noen svært mørke skyer begynte å slippe innholdet sitt. Innen vi kom tilbake til hytta bøttet det ned, men der hadde allerede noen snarrådige sjeler fyrt opp bålpannen og spent en presenning over både bål og uteplass så da ble det riktig trivelig. Carl disket opp med entrecote til middag, og mens det høljet ned utenfor var stemningen god og diverse røverhistorier satt løst. 


God stemning rundt middagsbordet

Søndagen startet som lørdagen sluttet, nemlig med vann i mengder. 

Grått og vått

Mens noen stekte egg og bacon rigget jeg båt, så når frokosten var fortært og hytta tømt og vasket bar det ut på bøljan blå. Regnværet hadde slått ned tempoet et hakk eller tre, så bøttregnet var erstattet med en jevn sildring. Sildringen ga seg etterhvert, og da ble det faktisk noen fisk også.

Torsk

Tyngre, og forsøk på utras!



Skikkelig stangbøy


Sei på 1,9 kg

Gutta fikk stå for fiskingen, i strømmen inne i Drøbak brukte jeg sekshesteren for å holde båten i et kontrollert drift rundt 0,2-0,4 knop så fisket skulle bli effektivt.

Sypike


Torsk

Vi ga oss i 15-tiden.

En ting jeg virkelig fikk testet på denne turen var Navionics sin app for IPad. Denne er tilgjengelig via AppStore for diverse I-dingser, men finnes også for andre merker av nettbrett og smarttelefoner. Jeg har kjøpt appen, og tillegget som gir SonarCharts med oppdateringer. Denne er meget bra, og anbefales absolutt som et tillegg til en "ekte" kartplotter. 

Slik ser Drøbak ut uten SonarCharts:

Uten SonarCharts



Men det er når man trykker på det lyseblå symbolet nederst i venstre hjørnet at det blir virkelig spennende:

Med SonarCharts


Fiskeplassene formelig spretter frem. Vi fortsetter med en nærmere kikk på Mølla, dvs dypområdet på ca 100 meter rett syd for Oscarsborg Festning:

Mølla og 30-meteren


Kartet har også informasjon utover dybder. Delvis informasjon lagt inn av Navionics og delvis informasjon lagt inn av brukerne. Ved å trykke på det man vil vite mer om kommer det opp et spørsmålstegn.

Spørsmålstegn gir svar


Trykker man på spørsmålstegnet kommer det opp en boks med informasjon om punktet, i dette tilfellet navnet på det grunnområdet jeg har trykket på.

Informasjons pop-up


En annen kjekk sak er målepunkter for tidevann, tilfeldigvis er det en slik i Drøbak merket med et "halvfullt" symbol på bildet under.

Tidevannsmålepunkt

Ved å klikke på den kan man få opp informasjon om tidevann og soloppgang fra nå og noen dager frem i tid.

Grafisk tidevannstabell


Nyttige linker
Asgeirs blogg
Navionics webapp
Oslomarka JFF
Oslo Havfiskeklubb tipser om plasser.
Knyte opphengsløkke:
Og mens vi uansett er i Drøbak, besøk akvariet der.


Kommentarer

Populære innlegg

What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI

Ever since the Elite 7 HDI came on the market I have recived a lot of questions regarding the difference between the HDS-range and Elite HDI. In this article I will try to list most of the differences, seen from a keen anglers point of view. This also means looking at most of what Lowrance has to offer, but I'm sticking to models sold today and models I personally would recommend.

The three main model-series, plus the newcomer Elite CHIRP.
HDS Gen 2, true multi function displays (MFD) with button-operation and screensize from 5" to 10,4".HDS Gen 2 Touch, true multi function displays (MFD) with touchscreens and screensize from 7" to 12".Elite HDI, "stand alone", ie not ment for networking besides VHF and AIS. Button-operation and screensize from 4,3" to 7".Elite CHIRP, as Elite HDI but with CHIRP-sonar and faster processor in adition. Screensize 5" and 7".HDS Gen 2Units from this series are seen while fishing in most of my reports on …

What is the difference between HDS Gen 3 and HDS Carbon?

Whenever a completely new model or a rewamp of an existing model comes out, we get the same question: "What is the difference?"



Previously I have written a few articles about the differences between some of the (now historic) Lowrance-models:
What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI?What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3?
This time we will take a look at the difference between Lowrance HDS Gen 3 and the brand new Lowrance HDS Carbon that was released 15. december 2016. We will look at the technical stuff, and try to translate that into what it will mean when out on the water.


HDS Carbon is actually the fifth version of the popular HDS-series. Before it came HDS Gen 1, HDS Gen 2, HDS Gen 2 Touch and HDS Gen 3. HDS Gen 2 Touch marked a new area of how Lowrance run their model-updates, since it was released shortly after HDS Gen 2 and the two lived alongside eachother for a year before HDS Gen 3 came. Again HDS Gen 2 Touch was k…

What is the difference between HDS Carbon and HDS Live?

Here we go again, a new generation of the Lowrance HDS. And with that Facebook and the different forums are flooded with questions referring to the difference between the new and the old. So what is the difference between Lowrance HDS Live and HDS Carbon?

What is the difference between HDS Live and HDS Carbon? What is new with HDS Live? Can I use my old stuff with HDS Live? In this article we will look at those questions, first from a technical aspect (we are a bit nerdy here in Team Colibri) and try to show what those technical differences will mean out on the water. We will also give a few hints on what will, and what will not, work well of older electronics together with HDS Live.

Hardware: Screen, housing and internal components. The screen itself is the same as on HDS Carbon, IPS-type screen that is readable with polaroids on and from the side so you don`t have to stand right in front of the unit to see what`s going on. It has the same screen-resolution as Carbon, and that was (a…

What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3?

The cyclus in which models change have become shorter and shorter.Is there any real difference between them anymore?

When I started out in this game most people would say that their sonar should stay onboard for 8-10 years before they would even consider upgrading it. Everything with less then 5 years on it was considered "new". But as with all things containing a circuit-board, development has been ever accelerating and we are now down to a two or three year cycle between model-changes. I belive that this is to the consumers advantage, but is "the new" always better then "the old"?

In most cases the answer to that question is "yes", but it`s up to you to decide if that difference is big enough for you to spend your hard earned cash. Technically it is easy to spot the differences, but whether you will notice it out on the water is a more subjective mather. In this article I will try to look behind the marketing, and point to the actual differen…

Hva trenger man til dorging/ trolling?

Jeg ser av statistikken at mange av treffene på bloggen kommer fra folk som googler etter informasjon rundt utstyret som brukes til avansert dorging, populært kalt trolling. Her følger derfor en beskrivelse av hva jeg bruker, og hvordan jeg bruker det. Jeg begynner med det enkleste (og billigste) og fortsetter med det mer avanserte spesialutstyret. Nå er det ikke nødvendigvis slik at mine meninger er SVARET over alle svar, de er bare mine meninger basert på min (mangelfulle) kunnskap og mine (begrensede) erfaringer. Hva man føler man trenger av utstyr styres av så mange faktorer at dette på ingen måte kan være en absolutt fasit. Du bør dog få en del basiskunnskap ut av det jeg skriver, og ikke minst et sted å starte når du skal høste egne erfaringer.

Det kan også være greit å nevne at jeg riktignok har jobbet 10-15 år i sportsbransjen, men at det er 6 år siden jeg forlot bransjen. Jeg har ingen interesse av å promotere spesielle produkter og merker, hvis jeg anbefaler noe er det fordi…