Gå til hovedinnhold

Randsfjorden 08-10.08.14 - røye og trollingtreff

Som i fjor var Karl Johan og jeg påmeldt til røyetreff på Randsfjorden i regi av Norges Trollingforbund. Avreise på fredag og hjemreise på søndag som i fjor, dog med litt større og tyngre båt denne gangen så teltet lå igjen hjemme.

Turen begynte med å forsøke å komme seg seg levende (og uten hjerteinfarkt) ut av Bjørvika, hente KJ på bussentralen, Evadaen i Tyrifjorden og neste stopp Randsfjorden. Det er opptil flere feilkilder og snublefeller i en slik plan, men utsikten til en hyggelig helg og masse fisketid hjelper. :)

Vi kom oss til Storøen uten nevneverdig krøll, og Evadaen kom raskt på land.

Opp og ut på tur

De nye rullene jeg kjøpte på Biltema ser ut til å gjøre jobben mye bedre enn originalrullene på HSS-hengeren. De nye er merkbart hardere i gummien, og har ikke gått i filler foreløpig etter tre utsettinger og fire opphentinger. Derimot så er det enda en av originalrullene som synger på siste verset, så nå tror jeg at jeg bytter ut resten av rullene også. Jeg håper sagaen om problemer med HSS-hengeren snart nærmer seg slutten.

Den nærmeste slippen til der treffet har sitt samlingspunkt er Røykenvika. Den slippen er grei nok og med masse plass til bil og henger. Den er dessverre litt flat, så i år prøvde vi en ny (for oss) slipp helt i sørenden ved Jevnaker. Denne slippen var litt brattere, så det gikk veldig greit å få ut Evadaen. Det var også fin plass til å parkere bilen med hengeren på, noe jeg synes er en stor fordel siden jeg da kan låse hengeren fast i bilen.

Vel på vannet pakket vi ut av bil og inn i båt. Men KJ hadde også med seg ti stangholdere jeg har bestilt fra Olssons Fiske og fått levert til ham i Gøteborg. Takstativet på Evadaen har også vært en saga (riktignok en mye hyggeligere enn den om hengeren.). Nå begynner stativet å bli veldig bra, så jeg vurderer å fylle alle festene med Tec7 og si at testingen er over.


Litt baggasje må til. Merk mangelen på stangholdere.


Med flaggstangholderne fra Biltema og et nytt 25 mm alurør fra SeaSea mekket vi løs på takstativet for å stive det opp og for å få på stangholderne.

Med litt praktiske forsøk fant vi fort ut at det ikke var noe poeng å sette alle ti stangholderne på taket. Mine Shimano Tekota 600 LC trollingsneller er såpass brede at det ikke ville bli plass til ti ferdig riggede stenger i bredden. Dette er ingen krise, det er sjelden jeg har anledning til å kjøre med så mange stenger og jeg har uansett to innfelte stangholdere i rekka bak og flere på vei som skal felles inn. Ni stangholdere passet perfekt med stenger i, så får vi se hva jeg gjør med den tiende. Jeg har savnet en stangholder på pulpiten på fordekket, så den ender sikkert opp der. Kjekt å ha ved spinnfiske så man kan la kastestanga stå der når man går bakover i båten for transportkjøring etc. Vi fant fort ut at rørene foran ikke er 25 mm, de er smalere og ovale, så stangholderen passet ikke. Jeg får se på en løsning for det etterhvert. 

Løsningen på taket ble veldig bra. Det var helt uproblematisk å nå alle stengene fra akterdekket, og det var fint å få alle stengene unna. Neste steg blir en løsning bak for dypriggen, så er den trykkimpregnerte 2X6 jeg har brukt som trollingbar snart historie. Den har gjort nytten sin i to sesonger, men jeg gleder meg til bedre plass og lettere adkomst til Tohatsuen jeg bruker som trollingmotor.


9 stangholdere gir orden på akterdekket




Alurør og flaggstangholdere stiver av nedover og fremover




Lett å nå stengene fra akterdekket



Innen vi var ferdig med pakking, mekking og rigging var det blitt kveld og vi satte derfor kursen nordover mot Sandøya. Litt forsiktig kjøring opp den siste biten av elva før vi kom opp i selve Randsfjorden og så marsjfart på 23-25 knop hele veien opp. Bortsett fra en stopp for å kikke på en spennende undervannsgrunne, og en stopp for å etterstramme en stangholder på bærtur, gikk det i ett hele veien opp forbi Røykenvika før vi satte fire stenger og trollet oss det siste strekket bort til Sandøya.

Jeg oppdaget fort at monteringen jeg gjorde av Airmar TM150M ekkoloddgiveren i Vansjø i sommer ikke er god nok. Over dypt vann mistet den bunnkjenningen, så jeg skiftet over til min Airmar P66 for å få greie bilder av bunnen på ekkoloddet mens vi var i plan. Jeg får vinkle TM150M litt eller senke den en smule og se om det kan hjelpe. Med P66 har jeg ingen problemer og ser fint bunnstrukturen hele veien opp til maksfart på 29 knop. Siden jeg har P66 plugget rett i en HDS og TM150M plugget i SonarHub-modulen som igjen er koblet til HDSene, er det bare et par tastetrykk for å bytte mellom giverne. Jeg ønsker meg virkelig en gjennomgående giver, men det er det ikke plass til i budsjettet i overskuelig fremtid. I trollingfart og opp til 5-6 knop er dagens montering av TM150M helt topp med flotte buer på ekkoloddet. 

Vel fremme på øya møtte vi Sverre, Per-Olav og diverse andre som også var tidlig ute. Litt hyggelig sosialisering og så rett i køya for å drømme om grisesvær røye.....

Neste morgen ga blikk stille og knallvær. Jeg fikk angre på at jeg ikke fulgte min kjære samboers råd om å ta med shorts, og endte opp med å tilbringe hele morgenen og formiddagen i boksershortsen. Godt KJ har vært ute en vinternatt før. :D


Greit vær, styrbord planerboard i det fjerne

En gjeddetass på 3,7 kg var alt morgenøkten gav oss.



Bare sol og godvær på babord planerboard



Jaggu var det ikke fint vær i front også

Etter litt trolling tvers over fjorden og sørover langs vestsiden fant vi et sted med mye spennende utslag på ekkoloddet. Vi la oss derfor til for å vertikalfiske litt. Vi så en hel del fisk som trykket mot bunnen på ekkoloddet, og jeg antar at en del av disse var røye. Etter en times tid med vertikalfiske begynte frustrasjonen å bre seg, fiskene gikk bare opp for å se på jiggene før de gikk ned igjen. Vi gikk igjennom jiggboksene, og da vi begynte med naturfarge på jiggene løsnet det litt.

Om det var skiftet av farger eller at vi kom inn i en bettperiode er uvisst. Men etter over en time med bare følgere skjedde det plutselig veldig mye på 10-15 minutter. Først fikk KJ en fisk inn på skjermen som steg i fin fart. Etter litt småvipping med jiggen smalt det til.

Røyehogg på HDS 5 med HST-WSBL ekkoloddgiver

Støyen i ekkoloddbildet over kommer at vi kjører med to givere samtidig. Dessverre slapp fisken, men to minutter etter hadde KJ en ny fisk på. Den forsvant den også.
 
Så var det min tur. Jiggen på bildet under var riktig medisin da det dukket opp et flott returekko på 16 meters dyp over en total dybde på 23 meter. Fisken fulgte jiggen opp til 14 meter og så smalt det til i stangen. Dessverre slapp den etter noen sekunder den også.


Vertikaljigg med screw-on hode og stingerkrok

Sverre (Team Kabbekaster) kom tøffende forbi i det vi begynte å tenke på å gi oss med vertikalfisket og trolle oss nordover igjen. Bildet han tok av oss ser du under, ikke noe å si på slike forhold. Tauet i front går til drivankeret som jeg bruker ved vertikalfiske. Med helt vindstille blir det ikke noe drift heller, så jeg setter Tohatsuens 6 hester i arbeid med å dra båten bakover i laveste fart. Med drivankeret foran slik som på bildet blir reverseringen mye mer stabil, uten at båten svinger fra side til side. På den måten leter jeg etter fisk med ekkoloddet, dukker det opp noe spennende på skjermen stopper jeg båten og slipper jiggen.


Sverres blinkskudd

Resten av dagen ble det mye trolling. Etterhvert ble det også endel vind, og selv om vi prøvde oss med litt mer vertikalfiske et par steder ble det rimelig håpløst i vinden. Trollingen ga heller ikke det helt store, så da klokken nærmet seg konkurranseslutt var vi allerede i ferd med å trolle oss tilbake mot Sandøya. 

Omtrent midtfjords ser jeg litt smågjynging i tuppen på riggstanga som ikke matcher bevegelsen fra bølgene. Jeg sveiver opp og kan løfte en røye på 800g ombord. Røya tok på ca 23 meters dyp over 50+ meter total dybde. Farlig nære sluttiden for lørdagsdelen av konkurransen, men vi var uansett strålende fornøyd!



800g Randsfjordrøye og glad kaptein


Vel inne ved Sandøya hadde Sverre den største røya på 1,9. Vi lånte en VHF av Sverre på denne turen, så vi visste at vår røye ikke ville holde til noen skikkelig plassering. (Sverres båt til venstre i bildet under.)



Tett i tett 1



Tett i tett 2


Kvelden ble like hyggelig som i fjor, og maten var virkelig en innertier. Takk til Harry og andre ildsjeler for både mat, partytelt å sitte under og et generelt bra treff med mange hyggelige folk.

Neste morgen var det litt mer vind, men nattens regnvær var borte og nok en gang strålte solen. Ut med rigg og planerboard og kursen satt sørover.


Morgenstund søndag




Dyprigg er tingen ved røyetrolling, alle røyene tok på riggen


KJ måtte rekke bussen tilbake til Gøteborg, så vi trollet oss i riktig retning. Allerede før vi passerte Røykenvika var de to første røyene oppe for å hilse på.


KJ med røye




Litt større til meg
Jeg benytter anledningen til å dytte på noen ekkoloddbilder fra trollingen med TM150M giveren:
 


Dypriggloddet med utløseren er lett å se på 10 meters dyp, mye byttefisk og noen større fisk også

Dypriggloddet på ca 16 meter og fisk i bøtter og spann

CHIRP formelig "løfter" fisken som trykker på bunnen opp og frem


Etter at Lowrance kom med softwareoppdateringen til SonarHuben går det faktisk an å bruke Structurescan samtidig (så lenge man har begge modulene) uten alt for mye støy. De fire bildene med Structurescan er med støyfilteret på, men uten støyfilter på CHIRP.

CHIRP til vesntre, downscan til høyre


Legg til bildetekst







Baller med angfisk


 


KJ med dagens minste




KJ med dagens siste

Dessverre var det bare kvantitet og ikke kvalitet, så det var ikke engang noe poeng å melde inn fiskene. Etter en stund måtte vi ta opp alt og gi gass mot slippen.


HDS 8 med Airmar P66 giver i 16 knop. Ingen problemer å se bunnstruktur med den kombinasjonen.

Vi dro opp båten i ett-tiden, da hadde det blitt tatt flere brukbare røyer. Johnny klinte til med en skikkelig gris av en røye på 3,5 kg så den er noen drøye røyer der ute. Randsfjorden er en flott fjord, og et spennende fiskevann som jeg gjerne drar tilbake til.

På vei tilbake til Storøen stoppet vi ved Statoilen ved Steinsfjorden for en etterlengtet vask og spyling av Evadaen. Kjekt med takhøyde når båtvasken skal unnagjøres.


Car wash girl 1



Car wash girl 2





Tusen takk til alle for et flott treff. Team Colibri satser på å henge med til neste år også, diverse søknader er allerede levert familierådet. :)




Kommentarer

  1. Håper dere slipper disse røyene ut igjen da denne stammen er meget sårbar. Praktiserer dere stort sett c&r?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Anonym. Vi praktiserer fang og slipp der det er nødvendig, og praktisk gjennomførbart. Det er dog INGEN mangel på smårøyer hverken i Randsfjorden eller Tyrifjorden, det er de store røyene som utgjør den sårbare delen av stammen. Av røyene i denne artikkelen klarte ca halvparten seg og ble satt ut igjen, resten ble kveldsmat. Såpass sent på året er særlig overflatevannet varmt, og når røyene tas opp fra 20-30 meter og opp i dette varme vannet går det sjelden bra. Vi bruker en balje med luftkompressor, og har med is i kjøleboks som vi bruker til å kjøle vannet i balja med for å gi fisken en sjangse til å komme seg. Ser den ut til å klare seg går den ut igjen.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg

What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI

Ever since the Elite 7 HDI came on the market I have recived a lot of questions regarding the difference between the HDS-range and Elite HDI. In this article I will try to list most of the differences, seen from a keen anglers point of view. This also means looking at most of what Lowrance has to offer, but I'm sticking to models sold today and models I personally would recommend.

The three main model-series, plus the newcomer Elite CHIRP.
HDS Gen 2, true multi function displays (MFD) with button-operation and screensize from 5" to 10,4".HDS Gen 2 Touch, true multi function displays (MFD) with touchscreens and screensize from 7" to 12".Elite HDI, "stand alone", ie not ment for networking besides VHF and AIS. Button-operation and screensize from 4,3" to 7".Elite CHIRP, as Elite HDI but with CHIRP-sonar and faster processor in adition. Screensize 5" and 7".HDS Gen 2Units from this series are seen while fishing in most of my reports on …

What is the difference between HDS Gen 3 and HDS Carbon?

Whenever a completely new model or a rewamp of an existing model comes out, we get the same question: "What is the difference?"



Previously I have written a few articles about the differences between some of the (now historic) Lowrance-models:
What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI?What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3?
This time we will take a look at the difference between Lowrance HDS Gen 3 and the brand new Lowrance HDS Carbon that was released 15. december 2016. We will look at the technical stuff, and try to translate that into what it will mean when out on the water.


HDS Carbon is actually the fifth version of the popular HDS-series. Before it came HDS Gen 1, HDS Gen 2, HDS Gen 2 Touch and HDS Gen 3. HDS Gen 2 Touch marked a new area of how Lowrance run their model-updates, since it was released shortly after HDS Gen 2 and the two lived alongside eachother for a year before HDS Gen 3 came. Again HDS Gen 2 Touch was k…

What is the difference between HDS Carbon and HDS Live?

Here we go again, a new generation of the Lowrance HDS. And with that Facebook and the different forums are flooded with questions referring to the difference between the new and the old. So what is the difference between Lowrance HDS Live and HDS Carbon?

What is the difference between HDS Live and HDS Carbon? What is new with HDS Live? Can I use my old stuff with HDS Live? In this article we will look at those questions, first from a technical aspect (we are a bit nerdy here in Team Colibri) and try to show what those technical differences will mean out on the water. We will also give a few hints on what will, and what will not, work well of older electronics together with HDS Live.

Hardware: Screen, housing and internal components. The screen itself is the same as on HDS Carbon, IPS-type screen that is readable with polaroids on and from the side so you don`t have to stand right in front of the unit to see what`s going on. It has the same screen-resolution as Carbon, and that was (a…

What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3?

The cyclus in which models change have become shorter and shorter.Is there any real difference between them anymore?

When I started out in this game most people would say that their sonar should stay onboard for 8-10 years before they would even consider upgrading it. Everything with less then 5 years on it was considered "new". But as with all things containing a circuit-board, development has been ever accelerating and we are now down to a two or three year cycle between model-changes. I belive that this is to the consumers advantage, but is "the new" always better then "the old"?

In most cases the answer to that question is "yes", but it`s up to you to decide if that difference is big enough for you to spend your hard earned cash. Technically it is easy to spot the differences, but whether you will notice it out on the water is a more subjective mather. In this article I will try to look behind the marketing, and point to the actual differen…

Hva trenger man til dorging/ trolling?

Jeg ser av statistikken at mange av treffene på bloggen kommer fra folk som googler etter informasjon rundt utstyret som brukes til avansert dorging, populært kalt trolling. Her følger derfor en beskrivelse av hva jeg bruker, og hvordan jeg bruker det. Jeg begynner med det enkleste (og billigste) og fortsetter med det mer avanserte spesialutstyret. Nå er det ikke nødvendigvis slik at mine meninger er SVARET over alle svar, de er bare mine meninger basert på min (mangelfulle) kunnskap og mine (begrensede) erfaringer. Hva man føler man trenger av utstyr styres av så mange faktorer at dette på ingen måte kan være en absolutt fasit. Du bør dog få en del basiskunnskap ut av det jeg skriver, og ikke minst et sted å starte når du skal høste egne erfaringer.

Det kan også være greit å nevne at jeg riktignok har jobbet 10-15 år i sportsbransjen, men at det er 6 år siden jeg forlot bransjen. Jeg har ingen interesse av å promotere spesielle produkter og merker, hvis jeg anbefaler noe er det fordi…