Tanker rundt 2014

Noen stor tilhenger av nyttårsforsetter har jeg aldri vært, de er ganske bortkastet for en som har et avhengighetsforhold til interessene sine og generelt sliter med litt dårlig impulskontroll.... Derimot har jeg for vane å gjøre opp en strategi- og utstyrsstatus rundt nyttår, og prøve å legge noen retningslinjer for hvilken retning interessene skal gå i i det nye året. For min del betyr det en oppsummering av årene som har gått, hva har fungert, hva gikk nedenom og viktigst av alt; hva var gøy? Om noen få dager passerer jeg 36 vintre, og har faktisk vært innom ganske mye av sportsfiske i løpet av alle årene som har gått. Erfaringsgrunnlaget har med andre ord blitt ganske bredt, og det er dette erfaringsgrunnlaget som skulle gjort planleggingen av 2014 til en lek.

Problemet er at det fungerer stikk motsatt.

For jeg synes svært mye av det jeg har holdt på med har vært gøy, til og med endel av det som rent fangstmessig har gått skeis synes jeg har vært verdig tidsbruk. Noen eksempler:

- Fluefiske

En gang tidlig i tenårene fikk jeg sutret meg til utstyr for fluefiske. Jeg var sterkt influert av gutta (les; gubbene) som hang på flytebryggene ved Holmendammen to dager i uken, der jeg løp rundt med haspelstangen og dengte med flue og dupp. Jeg turte selvfølgelig ikke å snakke med noen av de enda, guttunge med haspelstang som jeg var. Hadde jeg snakket med de, hadde neppe min første fluestang for småørreten i Oslomarkas nærvann vært en 10,6` i klasse 6-7 med DT-snøre. Det ble mye vannblemmer i høyrehånden de første somrene med det utstyret, og ikke av de årsakene som vanligvis gjør at tenåringsgutter får vannblemmer i høyrehånden. Det var først når jeg tok motet til meg og snakket med gubbene, at jeg fikk noen tips om kasteteknikk, og ikke minst fikk prøve stenger og snører som gjorde at ABU-stangen min ble erstattet med en Hardy i klasse 2-4 og vips ble fluefiske i Oslomarka veldig mye mer morsomt. Den hersens ABU-raia henger fortsatt på veggen på hytta, for å minne meg på at jeg skal gjøre skikkelig research før jeg prøver noe nytt.

Holmendammen (Bilde: Oslo Sportsfiskere)

- Moderne meite

I slutten av tenårene var det karpefisk som stod høyest i kurs. Dette var lenge før internett, men i enkelte (sære?) butikker kunne man kjøpe engelske sportsfiskeblader og plutselig ble begreper som feederstang, boilies, pop-up, bolt rig og ymse smaks- og lukttilsetninger en naturlig del av utstyrshysteriet. Det ble ikke så rent få timer langs bredder av ymse tjern, vann og vassdrag i Østlandsområdet av dette, gjerne langt oppe i en eller annen tretopp mens jeg speidet utover for å få en oppfatning av hvor vegetasjon og bunnforhold passet til beskrivelsene i de sønderleste fillene av noen fiskeblader. Min stakkars engelsklærer på Oslo Handelsgym ble ufrivillig ganske god på engelske meiteuttrykk, for det var henne jeg måtte gå til når jeg ikke skjønte hva som var beskrevet i bladene. Meitingen ga lite vannblemmer, men endel tresmak i baken ble det, bedchair var langt utenfor budsjettet mitt.

- Storørretjakt i Oslomarka

I midten av tjueårene fikk jeg for meg at jeg skulle få meg en ørretpers som var hakket bedre en de 750 grammene jeg hadde som bestenotering fra "fluehueperioden". En 15` Ally og en 130 liters Alpinist II ryggsekk fra Bergans åpnet en verden med enda mer vannlemmer i hendene, og tresmak i baken. Diverse fiskekompiser og studiekamerater ble rekvirert som fremdriftshjelp, men det ble også mange solotimer i kanoen mens jeg padlet på kryss og tvers av de store vannene i Oslomarka. Det eneste som stoppet meg var isen, men et 170 mm isbor åpnet bokstavelig talt mulighetene for en sesong på 365 dager.

Kanoørret

Ismeiteørret

- Gjørs i Vansjø

Ørretjakten åpnet øynene mine for avansert dorging, og med tilgang på båt(er) i Vansjø var overgangen til dorging etter gjørs ganske naturlig. Overgangen var dessuten ganske behagelig, det ble fortsatt endel tresmak i baken men i hvertfall ingen vannblemmer. Et snev av eksosforgiftning ble det nok, men med en far med interesse for firetaktere ble åndedrettsproblemene kortvarige. På dette tidspunktet var jeg godt oppe i tjueårene, og egen båt og motor ble etterhvert en realitet også. En Silver Colibri 405 dukket opp i livet mitt, og har hengt med meg siden. Det har blitt mange minneverdige turer med aluminiumsjolla mi etterhvert, ett av de ser du på bildet under.

Vansjøgjørs

Vansjø inneholdt ikke bare gjørs. Det ble noen sporadiske tilbakefall til meitingen, og i tillegg til karpefisk måtte mang en gjedde og abbor ta en nærmere kikk på undertegnedes hender for å bli kvitt piercingen fra woblere og jigger.

- Trolling

Med bil og egen båt kom mulighetene for å utvide horisonten. Mjøsa, Tyrifjorden, Randsfjorden og Vänern gikk fra å være like utilnærmelige som den peneste jenta i klassen, til å bli gamle kjenninger med felles minner og hemmeligheter. (At jeg også har endt opp som samboer med den peneste jenta, tyder på fremgang på flere fronter.)

Vänernöring

Mellom disse mer langvarige fasene, har det vært prosjekter av mer kortvarig status. Noen stor artsjeger har jeg aldri vært, men hvis det dukker opp informasjon om en art jeg synes er passe kul, har jeg ikke vært fremmed for å legge ned timer, dager, uker og til og med måneder på å sikre arten. Gjerne etterfulgt av studier av trofeet i akvarium. Solabbor, lake, dvergmalle, røye, bekkerøye og regnbueørret er alle eksempler på slike "prosjektarter".

Av prosjekter med nyere dato har røye vært en gjenganger i 2013. Jeg har hatt arten på listen min i mange år, takket være en isfisketur på Mjøsvatn på slutten av kvisealderen, men i 2013 var det trolling med dyprigg og så vertikalfiske som ble prosjektet. Etter litt om og men fikk jeg min første trollingrøye på Randsfjorden, og så en på Tyrifjorden. Dermed var en fisketeknikk krysset av, men vertikalfisket røye er fortsatt et åpent kapittel.

Nok om historikken, la oss se fremover.

2014 vil fremstå som et hakk i plata. Mine gamle nemesis, gjedde over 10 kilo, skal til pers. Jeg har et ambesiøst mål om å komme over 12 kilo i 2014, og et mer overkommelig mål er å bryte den magiske tikilosgrensen. Persen er 7,2 kg, men på en tur i Øyern i høst nappet innsteppende matros Andreas opp en på 7,5 kg rett foran øynene mine. Kapittelet om vertikalfisket røye bør også få en avslutning, forhåpentligvis i form av en rapport på bloggen som innholder mer enn bare ekkoloddbilder av røye.

Gjedde og røye er altså targetartene for 2014. Se der, trollet er ute av esken og du har det svart på hvitt at undertegnede skal jakte på gamle spøkelser. Det tok bare 10-12 avsnitt og noen bilder å få det ut. :)

Sannsynligvis blir det til at jeg skal brenne endel liter bensin i Tyri- og Steinsfjorden også i 2014. Bryggeplass for Evadaen blir den samme som i 2013, forhåpentligvis med en tidligere isgang og mindre flomvann enn i 2013. Den største forskjellen blir at Evadaen vil få litt færre meter med vann under kjølen, siden trollingen vil legges noe mer strandnært i begynnelsen og slutten av sesongen da ørretjakt byttes ut med gjeddejakt. Midtsesongens pelagiske gjedder vil bli trollet etter omtrent som ørreten, bare med litt lavere fart og grøvre godsaker i enden på slepet. En bonus med dette vil være at jeg blir bedre kjent med strandsonen i Tyrifjorden, og får data til dybdekartet mitt.

Silveren vil bli brukt til vertikalfiske etter røye, spinnfiske etter gjedde og selvfølgelig til å fortsette å utvide kunnskapen og erfaringen om øvrige (gjedde-)vann på Østlandet.

På utstyrsfronten skal det oppgraderes litt. Jeg er i markedet for flere trollingsneller med litt størrelse på, Shimano Tekota 600 LC står øverst på den ønskelisten og skal på mine Shimano Catana AX trollingstenger. I enden på snøret vil det henge mye av det samme som i 2013, men noen flere Bomber 16A, Stom Kickin Minnow 8" og 10" og Joe Butcher Swimmin Raider i 8" er på vei i posten. Så får vi se om den dårlige impulskontrollen jeg skrev om i starten forårsaker flere overfylte rom i utstyrsboksene, og etterfølgende tomrom på bankkontoen.

Av elektronikk er det også ting på gang. En Lowrance HDS 5x (rent ekkolodd) har nettopp ankommet og skal brukes i Silveren, og som portabel løsning sammen med min HDS 5 (ekkolodd og kartplotter). Det er mer artigheter på gang, men finansene gjør at det må prioriteres litt, og da kan det være greit å se litt på hva jeg har i dag.

Dagens oppsett i Evadaen:
Lowrance HDS 8 Gen 1 med LSS-1 modul og Airmar P66 DST giver samt LSS-1 giver. Evadaen blir brukt til trolling, sporadisk spinnfiske og familieliv. Dagens elektronikk fungerer aldeles utmerket, og selv om jeg har lyst til å bytte ut den lett aldrende HDS 8 skjermen, blir det neppe rom for det i 2014. HDS Gen 1 fungerer helt fint, og skal det være noe vits i å bytte den måtte det blitt til en Lowrance HDS 9 eller 12 Touch, eller den helt nye Simrad NSS Evo2 i tilsvarende skjermstørrelse. Det hadde i så tilfelle blitt en tyngre investering, og til det fungerer dagens oppsett rett og slett for bra.

Dagens oppsett i Silveren:
Lowrance HDS 5 Gen 2, Lowrance HDS 5x Gen 1 og Lowrance Globalmap 5300IGPS med Lowrance HST-DFSBL 50/200 og Lowrance HST-WSBL 83/200 givere. (HDS 5x kom i posten for noen dager siden, så den er ikke montert enda....) Silveren er en real arbeidshest som brukes som "hard core" fiskemaskin til trolling, spinnfiske og vertikalfiske. Silveren er blitt såpass gammel etterhvert at det ikke gjør noe å borre og montere utstyr, mens Evadaen må behandles med forsiktighet (den er tross alt ikke min heller...). 

Jeg har savnet StructureScan i Silveren, altså det samme som er på Evadaen, så det står på innkjøpslisten i 2014. For å få dette må jeg ha en modul og en ny giver, siden StructureScan heller ikke er integrert i HDS Gen 2. Jeg er usikker på om modulen skal bli en StructureScan HD eller en Sonar Hub, sistnevnte er såpass ny at det ikke finnes mer dokumentasjon av Sonar Hub enn det som står på www.lowrance.com, så jeg avventer innkjøp til jeg vet om Sonar Hub virkelig inneholder den samme teknologien som StructureScan HD.

Structurescan HD modul (foto: www.lowrance.com)

Dersom Sonar Hub står til forventningene, blir det nok en slik, siden den både er nyere og fordi den inneholder enkeltbånds CHIRP, som er noe annet jeg har lyst til å teste mer. Jeg smugkikket på Garmins variant av enkeltbånds CHIRP under Båter i Sjøen i 2013, og likte det jeg så når det kommer til målseparasjon, dvs ekkoloddets evne til å skille fisk fra bunnstruktur og enkeltfisk fra en stim med fisk etc. Jeg kommer nok til å bruke litt tid på båtmessen i Gøteborg på å fikle med Sonar Hub, forhåpentligvis har den kommet til den svenske importøren innen den tid så de har noe å stille ut.

Lowrance Sonar Hub (foto: www.lowrance.com)

 

Foreløpig er Airmars TM150 den eneste ekkoloddgiveren på markedet for aktermontering (TM = Transom Mount) med enkeltbånds CHIRP. Nå er det forsåvidt ikke noe i veien med TM150, men skal jeg først bytte til CHIRP vil jeg helst ha en giver som er hakket hvassere. Airmar har to givere for gjennomgående montering (trough hull) som kunne vært aktuelle, B75 og B175. Men tanken på gjennomgående giver på Silveren frister ikke, så derfor blir det å avvente en overgang til CHIRP ved mindre jeg skulle snuble over en TM150 som er så billig at den dårlige impulskontrollen tar overhånd. Et annet alternativ vil være å lage en brakett for aktermontering av B75, tilsvarende har vært gjort før.

Airmar TM150 (foto: www.airmar.com)

 

Airmar B75 (foto; www.airmar.com)

 

CHIRP er utvilsomt ekkoloddteknologien for fremtiden, så hvis Sonar Hub har den samme kvaliteten på StructureScan som selve StructureScan HD modulen, er det fristende å kjøpe Sonar Hub, så jeg slipper enda en modul den dagen jeg kjøper en CHIRP-giver. De norske prisene på Sonar Hub er ikke klare enda, men i USA koster modulen alene det samme som StructureScan HD, dvs 599 USD eller 7.300,- NOK (veil. priser fra lowrance.com og lowrance.no)

Man kan fint bruke Sonar Hub med LSS-2 giveren (StructureScan-giveren) og en tradisjonell givere ala de jeg har i dag. Men man kan ikke bruke en CHIRP-giver på et tradisjonelt pulsekkolodd. Skal man dele opp investeringen er det altså Sonar Hub som bør være den første delen, og så CHIRP-giveren som nummer to. Den gode nyheten for alle med HDS Gen 1, er at Sonar Hubs CHIRP og StructureScan er kompatibel med Gen 1. 

Så da er den elektroniske ønskelisten klar: Sonar Hub, LSS-2 giver og en CHIRP-giver. Bare å spare. :)

LSS-2 giver (foto: www.lowrance.com)

EDIT: Jeg har akkurat fått en mail fra Airmar hvor de skriver at de ikke har noen planer om flere enkeltbånds-CHIRP givere enn TM150 i 2014.