Jeg plukket opp Andreas 07.40, klar for tur.
Siden vi fisket på Andreas sine plasser i dag er jeg litt sparsom med geografiske opplysninger i denne rapporten. Men jeg røper nok ikke så mye når jeg sier at vi først kjørte til båtslippen ved Prestå. Denne slippen ligger i en beskyttet liten tarm av en vik, så vi regnet med at det ville ligge litt is der. Det viste seg fort at "litt" ikke var et dekkende uttrykk....
Isen ved slipen var ca 10 cm tykk, så her kan du teste isborret hvis du vil starte isfiskesesongen. Vi snudde 180 grader og kjørte til slippen ved Flateby i steden. Der var det riktignok en solid iskant nederst på slippen, men det gikk ann å få ut Silveren. Vi rigget et snes eller så med stenger, og la kursen sørover til vi gikk klar av sand og mudderbankene.
Til å begynne med så det ut til å bli en kanondag værmessig. Det var blikk stille, og sola så ut til å bryte igjennom morgendisen mens vi trollet oss sørover i 1,5 knop. Vannet var bikkjekaldt hele veien nedover på vestsiden, 1,5-2 grader. Vi kjørte tilnærmet fullrigget i dag med planerboards og dyprigg, totalt 9 stenger ute.
Etterhvert kom det en solid tåkebanke sørfra, og i løpet av kort tid ble alt grått. Det var såvidt vi så planerboardsene til tider, jeg har aldri vært borti så tykk tåke i ferskvann før. Det er utrolig hvor dessorientert man blir i så tykk tåke, og på et tidspunkt holdt jeg på å snu båten 360 grader rundt. Jeg fulgte ikke med på kartplotteren, men satt og lekte med ekkoloddet og den nye giveren, i det Andreas skvetter til fordi planerboardlinen holder på å ta kvelertak på han. Kjapp oppretting og katastrofen ble avverget.
Rett etterpå kom vi inn over et område med litt mer agnfisk, og ganske raskt nappet det til.
Kaldt vann med mye agnfisk |
Vi la oss til der vi hadde sett agnfisken og kastet og vertikalfisket litt. Bortsett fra et par små drag i diverse jigger ble det med den ene gjedda, så vi snudde og la kursen over til østsiden i steden.
På vei over gjorde jeg en aldri så liten generaltabbe. Vi hadde passert flere isflak underveis tidligere, og nå hadde vi kurs rett mot et større flak. Silveren har ingen problemer med å leke isbryter, så jeg kjørte rett på flaket i 2-3 knop, men glemte at dypriggen fortsatt var ute med loddet akkurat under vannskorpen. Baugen delte isflaket i to som en varm kniv, og den ene halvdelen smalt inn i riggwiren og dermed røyk wiren med et høyt smell. Et syvkiloslodd, snubberen og festet i enden på wiren sank selvfølgelig før noen av oss skjønte hva som hadde skjedd. Tusen kroner eller så rett til bunns....
Etter en passende mengde high fives og tilsvarende uttrykk for glede, snudde vi 180 grader rundt og kjørte over det samme området en gang til. Det begynte å mørkne, så dagens tilmålte fisketidskvote var i ferd med å ende opp i feil ende av timeglasset. Tanken på en lang kjøretur tilbake til båtslippen i mørke og tåke med isflak duppende rundt på alle kanter gjorde at vi ville gi oss før det ble skikkelig mørkt.
Rett etter at vi passerte punktet hvor Andreas fikk den siste gjedda, begynte vi å ta inn stengene. Omtrent samtidig som vi skal ta inn stangen med en Berkley på, napper den til og denne snipa hang på.
Så var det straka vegen tilbake til slippen, og vi hadde akkurat fått båten på hengeren da mørket kom for alvor.
Jeg logget selvfølgelig sonardata på hele turen, og selv om det ikke er i nærheten av å være nok data til å lage noe dybdekart over Øyern enda, så er det i hvertfall en start.
Takk for turen Andreas, ny båtrekord på gjedde er slettes ikke verst!
EDIT:
Andreas har skrevet rapport fra turen. Den kan leses på bloggen hans; http://artsfiske.blogspot.no/2013/12/gjeddefiske-pa-yeren.html
Kommentarer
Legg inn en kommentar