Hvordan lage omriss for egne dybdekart?

Programmer for å lage egne dybdekart har en ting til felles nær sagt uansett produsent:
Man må legge inn en begrensning i kartet som definerer hvilket område av verden du skal kartlegge. Innenfor denne begrensningen, kan man så legge inn flere grenser (eng; boundaries) av forskjellige sorter. Et eksempel på slike grenser er overgangen mellom vann og land (strandlinjen), en slik grense gjør at kartet blir mer lettlest og ikke minst blir det mulig å beregne dybder tett opptil land uten at du nødvendigvis må ha dratt båten over enhver fjærestein i området... Disse grensene kalles omriss, siden de nettopp tegnes av et kart omtrent som når barn legger tynt papir over et bilde for å tegne etter bildet under.

Om grenser/ omriss
Eksempler på ting man bør lage omriss av:
Strandsonen

Moloer (ikke flytebrygger)

Øyer

Skjær

Eksempler på andre ting man kan lage omriss av ved AVANSERT bruk og raster-baserte kart:

Bøyer

Flytebrygger

Andre permanente men flytende objekter
I denne omgangen kommer vi til å se bort i fra disse.

Vanligvis er det altså ting/objekter uten vann i/ under som man lager omriss av. Et slikt omriss kan tegnes som en sti (track) eller et sammenhengende omriss (polygon). Sistnevnte er å anbefale, det eneste unntaket er der man skal tegne strandsonen, uten at man tegner hele sjøen. (Feks hvis man skal kartlegge en del av en større sjø, eller hvis man skal lage kart for saltvann. Her kan det å tegne et komplett omriss bli både tidkrevende og unødvendig.) Men også der man ikke skal tegne en komplett strandsone er det en fordel å tegne et polygon, man legger bare de sidene av polygonet som man ikke tegner fult ut en bra bit ut fra land, da vil kartprogrammet anse alt UTENFOR polygonet som land, uten at det betyr noe rent praktisk, men det gjør det lettere å få korrekte dybdekonturer i det ferdige dybdekartet.

Disse omrissene fungerer som grenser (boundaries) i det ferdige kartet. De får en dybdeverdi på 0 meter i kartprogrammet, og fungerer som en sonarlogg, bare at "dybden" er fast. Et eksempel på hva dette betyr rent praktisk:

La oss si at du har en haug med sonarfiler, men ikke et omriss. I kartprogrammet vil det lages et dybdekart, hvor programmet beregner dybden mellom hvert av dine spor/ sonarlogger, akkurat som vanlig. Men kartet vil få problemer i strandsonen, siden programmet ikke vet hvor det skal "begynne" og hvor det skal "avslutte" disse beregningene. Du får med andre ord et dybdekart, men det vil rett og slett bli begrenset av de sporene/ sonarloggene som er i kartets ytterkant, i steden for at det begrenses av strandlinjen. Bildet under viser dette. Her har vi en hel del sonarfiler, men vi har ikke lagt inn noe omriss enda. Kartprogrammet bruker da sonarloggene i kartets ytterkant som grenser, og som du ser ligger det egentlig en øy øverst i bildet som jeg har kjørt rundt/ langsmed. Legg merke til hvordan dybdelinjene og -fargen ser ut opp mot øya i kartets overkant.

Med sonardata, men uten omriss

Hvis du derimot har den samme haugen med sonarfiler, OG et omriss av strandlinjen, vil kartet både bli mer lettforståelig, og mer korrekt. Du har sannsynligvis et spor/ sonarlogg hvor du har kjørt ganske nære land, og programmet kan nå beregne dybde mellom dette sporet, og strandlinjen. Hvis vi sier at du har kjørt 50 meter fra land, og at dybden der var fem meter, vil kartprogrammet beregne at dybden øker med en meter per 10 meter i luftlinje fra strandlinjen på 0 meter og ut til sporet ditt på 5 meter. Ganske enkel matematikk, men det er faktisk slik kartprogrammer "tenker". På bildet under er det lagt inn et omriss av øya, og kartprogrammet beregner da dybden mellom den sonarloggen som er nærmest land, og omrisset. Sammenlikner du dette bildet med bildet over, vil du se at kartet blir mindre "kantete" inn mot øya, og at man får dybdelinjer (konturer) helt inn til fjæresteinene.

Med både sonardata og omriss

Det samme prinsippet vil gjelde rundt øyer, holmer og skjær som langs med fastland. Kartprogrammet beregner dybden fra ditt omriss, og bort til nærmeste spor. Da skjønner vi også hvorfor det ikke er lurt å tegne omriss rundt flytebrygger og andre flytende objekter, der er nemlig ikke dybden 0 meter og kartprogrammet vil derfor beregne feil. Som nevnt over KAN man lage omriss av slike objekter, men dette skal KUN brukes i avanserte rasterkart, så det kan vi snakke mer om en annen gang. :)

Siden du nå er fast bestemt på å starte å tegne, kan vi ta en kikk på hvilke verktøy man bruker. Selv om blyant, linjal og papir var kartmakerens beste venn i flere århundrer, og ble perfeksjonert av Gerhard Mercator, finnes det selvfølgelig elektroniske hjelpemidler for oss. Felles for disse er at de inneholder et bakgrunnskart, og at vi kan tegne over dette bakgrunnskartet og lagre tegningen i et format vi kan bruke i kartprogrammet vårt. Prosedyren er altså å tegne ett eller flere omriss, lagre eller eksportere, og så importere i kartprogrammet. Eksempler på slike programmer er:

- Google Earth

- Kystverket Adaptive II 

- Selve kartprogrammet.

Her i Norge er det Statens Kartverk (Kartverket) som godkjenner alle kartverktøy for offentlig bruk, og det er også de som står bak flere av kartapplikasjonene på Internett. Godkjennelse fra Kartverket er ikke bare en forutsetning for kommersiell bruk, det er også et kvalitetsstempel for oss brukere. Adaptive II er Kartverkets egen applikasjon, Google Earth (GE) eies og drives av Google (neppe noen bombe). Google Earth er definitivt den applikasjonen som er enklest i bruk av disse, så det er den vi skal se på først. Ulempen med GE er at kvaliteten på bakgrunnskartet er basert utelukkende på satellittbilder, og disse kan ha litt ymse kvalitet.

Google Earth

For å bruke GE må du laste ned programvaren, noe du kan gjøre HER. Programvaren er gratis, og lagres altså på den maskinen du laster den ned på. Du kan med andre ord ikke starte å tegne et omriss på en maskin, og så fortsette på en annen sånn helt uten videre. Da må programmet installeres på begge maskinene, og så må du flytte den halvferdige tegningen mellom maskinene med en USB-stick eller maile det fra den ene maskinen til den andre. Derimot er det enkelt å ta pauser i et prosjekt, og fortsette senere, så lenge du bruker den samme PCen.

Når du har lastet ned programmet og åpnet det, ser du først hele jordkloden før programmet zoomer inn der du er. Øverst til venstre har du et søkefelt, men du kan også bruke musa eller piltastene på å bevege deg rundt i kartet. Du zoomer inn og ut ved å bruke rotasjonsknappen (hjulet oppå musa), eller med zoomfunksjonen øverst i høyre hjørne på kartbildet. Velg et sted å starte, og zoom inn så langt det går, men ikke så langt at du ikke klarer å tyde satellittbildet.

Startbildet i Google Earth

Når du har funnet vannet du skal bruke som underlag for tegningen din, klikker du på polygonsymbolet på verktøylinjen. Du får da opp en ny boks med noen valg. Skriv inn et passende navn på det du skal tegne, feks "Omriss Femsjøen" og klikk på fliken "Stil,farge".

Polygonmeny i Google Earth

Her gjør du to valg. Ett som gir fargen på omrisset (velg sort) og tykkelsen på streken (0,5 er passe), og et som angir typen omriss (Omriss). Når du er ferdig med innstillingene, så klikk og hold på den blå linjen øverst på boksen, og flytt boksen ut av veien for kartbildet, IKKE lukk den enda.

Du kan nå begynne å tegne omrisset ditt.På bildet over sees omrisset som en linje med røde prikker, hver prikk er en posisjon og omrisset som helhet består av masse prikker med streker mellom. 

Når du er klar, eller vil ta en pause, trykker du "ok" i boksen som du har lagt ut på siden av kartbildet. Omrisset ditt ligger nå lagret i menyen på venstre side, og du kan åpne og endre på det ved å høyreklikke og velge "Egenskaper".

Når omrisset er klart, klikk EN gang på det i venstre meny, og høyreklikk. Velg "Lagre som.." og lagre omrisset på din PC. Det er nå klart for å importeres i kartprogrammet.

Lagres som... i Google Earth

Nederst i kartbildet er det et årstall. Klikker du på dette kan du se om GE har tidligere satelittbilder med bedre oppløsning. Kjekt å ha hvis det feks ligger en sky i veien, eller hvis vannstanden på det opprinnelige bildet er langt unna normalen. Under er Femsjøen i Østfold, tre bilder med tildels store forskjeller.

Femsjøen 1

Femsjøen 2

Femsjøen 3

På det tredje bildet er det en ring rundt det du skal trykke på for å se om det finnes flere bilder.

Små tips på veien:

- Husk å lagre, ikke minst underveis i store prosjekter.
- Tegn omriss ved å "klikke deg fremover", ikke ved å holde knappen på musen inne. Sistnevnte genererer ekstremt mange punkter i omrisset, så hvis du må justere senere blir det veldig mange punkter å korrigere.

- Du kan opprette mapper (høyreklikk og velg "ny") som du samler omrissene i. Feks en mappe per innsjø.

 

Kystverket Adaptive II

Den store fordelen med Adaptive er oppløsningen på kartbildet. Bakgrunnskartet er det samme som www.norgeibilder.no, og det er meget bra! Her kan du tegne inn enhver stein i strandkanten om du vil, oppløsningen er faktisk på kanten til å være bedre enn nødvendig. (GPSen i båten din har en viss unøyaktighet, så det er strengt tatt ikke noe poeng at kartet er mer nøyaktig enn GPSen.) Den andre fordelen er at dette i praksis fungerer som en skytjeneste, du oppretter en bruker og alt lagres på denne brukeren så du kan bruke flere PCer, og PCer som du ellers ikke får lastet ned programvare på.

Ulempen er at tjenesten er noe tyngre i bruk, den kan få "hikke" underveis ved at kartbildet ikke lastes inn skikkelig og du kan ikke ta pause mens du tegner et polygon, og så fortsette en annen dag. (Mer om dette lengre ned.) Men hvis målet er så gode omriss som mulig, er Adaptive veien til mållinjen.

Startbildet ser slik ut:

Startbildet i Adaptive

Det første du skal gjøre er å klikke på "Logg inn" øverst i menyen på høyre side. Det er gratis å opprette bruker, og dette bør du gjøre siden arbeidet ditt da lagres på din bruker i Adaptive, og du må uansett ha en bruker for å laste ned de ferdige omrissene dine. Fyll ut nødvendig informasjon, og bekreft din bruker via mailen du får etter oppretting av bruker.

Øverst i høyre hjørne velger du språk; bokmål, nynorsk eller engelsk. I menyen på venstre side er det i første omgang menyen under "Grunnkart" som er interessant, her kan du velge ulike bakgrunnskart, inkludert Norgeibilder og kystverkets egne dybdekart (i saltvann). For å tegne omriss, er det Norgeibilder du skal velge. Under "Gå til område" kan du få litt hjelp til å finne frem, ved å velge fylke og så område.

La oss si at vi skal tegne omriss av Femsjøen i Haldenvassdraget, både strandlinje og det som er av øyer, holmer og skjær.

Du må begynne med å finne Femsjøen. Du kan bruke søkefeltet eller zoome deg inn i kartet, eller så velger du Østfold og så Aremark under "Gå til område" for å komme rett inn på riktig område. Uansett metode, ser det slik ut:

Riktig område i Adaptive

En hjelp for å finne frem kan være å ha et vanlig kart oppe i en annen flik i nettleseren din, slik som Gule Sider eller Google Maps. Men siden vi er så godt kjent i Østfold, zoomer vi rett inn herfra og på Femsjøen:

Femsjøen i Adaptive

Vi bruker øya sørvest i Femsjøen som et eksempel her, Gjernesøya.

Gjernesøya i Adaptive

På verktøylinjen over kartbildet velger du hva du vil gjøre. Vi skal tegne et polygon (omriss) av øya, og trykker på polygonsymbolet, her merket med en rød ring rundt:

Polygonverktøy i Adaptive

Du har nå aktivert tegnefunksjonen og kan begynne å tegne. Velg et passende zoomnivå (nivå to eller tre fra toppen er vanligvis best) og start å tegne:

Vi tegner i vei i Adaptive

Når du anser deg som ferdig, dobbeltklikker du med musa for å avslutte. Da blir hele omrisset ditt gult, og det er på tide å rette oppmerksomheten mot menyen på høyre side av kartbildet. På bildet over er det en svart sirkel rundt to valg:

Kategori - Her kan du velge en hovedgruppe eller "mappe" å koble omrisset ditt mot. I dette tilfellet skriver vi "Femsjøen" og gjentar dette på alle omrissene vi tegner herfra, så det blir lett å finne alle omrissene som har med denne innsjøen å gjøre senere.
Tittel - Her gir du omrisset ditt et navn, i dette tilfellet vil det være naturlig å kalle det Gjernesøya.

Boksen med rød sirkel rundt er tom mens du tegner, men når du dobbeltklikker skal den fylles opp med posisjoner fra ditt omriss. Hvis ikke dette skjer har du gjort noe galt, og da er det bare å begynne på nytt. Du får ikke lagret eller eksportert polygonet uten at denne boksen er fylt ut.

Når du har fylt inn kategori og navn trykker du på "Sett inn" og omrisset ditt er lagret, dette vises med navn og kategori under menyen på høyre side.

Når du er fornøyd med både antall og kvalitet på omrissene dine, er det på tide å lagre alle omrissene på PCen for videre import til kartprogrammet. Helt nederst i menyen på venstre side finner du et punkt som heter "Digitaliserte objekt", her må du huke av i boksen ved den kategorien du vil eksportere. Se svart ring på bildet under.

Eksportmeny Adaptive

I verktøymenyen over kartbildet, helt til venstre, trykker du nå på "i" og så markerer du hele området med alle de polygonene du vil eksportere. I Google Earth eksporteres enklest ett og ett polygon, her er det like greit å ta alle polygon for en sjø samtidig. Når du har markert hele sjøen, slipper du musen, og menyen på høyre side endres til det du ser på bildet over. I den røde ringen ser du alle polygon innenfor området du har markert, innenfor den grønne er muligheten for å eksportere i KML-formatet, som er det du skal ha. Klikk på KML og lagre på et passende sted på din PC for import til kartprogrammet.

Små tips på veien:
- For store sjøer kan det være lurt å tegne omrisset i Google Earth og så ta øyer etc i Adaptive for å spare tid. Man kan også tegne alt i GE først for å komme i gang i kartprogrammet, og så det en gang til i Adaptive når man har tid til å flisespikke.
- Du kan importere omriss fra Adaptive til GE for videre jobb der, men ikke omvendt.
- Du kan utbedre omriss i Adaptive, velg ditt polygon i høyre meny, og dobbeltklikk på det i kartbildet for å redigere ved å flytte på ett og ett punkt i polygonet. Velg "Oppdater" når du er ferdig for å lagre jobben din.

Kartprogrammet
I de fleste kartprogram (inkludert Reefmaster) ligger det et bakgrunnskart. Men kvaliteten på disse kan være litt ymse, særlig her i Skandinavia. Det er nettopp derfor det kan være lurt å bruke Google Earth eller Adaptive i steden. Men skulle du ønske å tegne omriss rett i kartprogrammet er dette fult mulig. Det er riktignok såpass godt forklart i bruksanvisningene til programmene, at fremgangsmåten kan du lese om der. :)