Hva er viktig når man skal lage dybdekart?

Det begynner å bli flere som er med i mitt lille kartprosjekt, noe som er utrolig artig å se. :) Dette innlegget er ment som en forklaring på hva du bør tenke på når du skal logge dybder med ekkoloddet ditt, med det formål å lage dybdekart etterpå. Nederst i innlegget finner du opplysninger om hvordan du får levert data til meg, slik at du kan få et dybdekart tilbake.

First thing first.

Det første du må gjøre er å finne ut om ekkoloddet ditt kan logge sonardata og posisjonsdata i det hele tatt. Du må nødvendigvis ha et ekkolodd med GPS (kartplotter) eller ett ekkolodd koblet sammen med en kartplotter slik at i hvert fall en av enhetene har en mulighet til å vite BÅDE hva posisjonen din er OG hva dybden er samtidig. En måte å finne ut av det på er å spørre meg, men det enkleste er kanskje å sjekke bruksanvisningen. Eksempler på merker som har mulighet for å ta opp sonardata er Lowrance, Simrad, Humminbird, Garmin, Raymarine, B&G, Furuno og Eagle, men ikke alle modeller fra alle merker kan gjøre dette. Er du usikker på om din enhet kan brukes, så skriv hva enheten din heter (merke og modellnavnet) i kommentarfeltet under, så skal jeg prøve å hjelpe deg.

Hvis du har en Lowrance HDS, har jeg forklart hva du må trykke på i DETTE innlegget.

Har du funnet ut at din enhet kan brukes, og kjøpt et passende minnekort, så er det bare å komme seg på vannet og få inn dataene. Beskrivelsen under er hvordan det ideelt sett bør gjøres, ikke hvordan du MÅ gjøre det, men mer om dette lengre ned.

Den ideelle måten.

I en typisk innsjø eller større elv, vil det finnes partier som er mer eller mindre interessant for sportsfiske. Det vil også være noen steder hvor store områder har tilnærmet flat bunn, mens andre steder er rene berg og dalbanen med store dybdeendringer. Siden målet vårt er å lage et dybdekart for sportsfiske, sier det seg selv at det er områdene som er sportsfiskemessig spennende man bør kartlegge først, og disse områdene er som regel også de med mest kuperte bunnforhold. Eksempler på dette kan være strandsonen, marebakken og frittliggende grunner.

På disse stedene bør man kjøre ganske tette spor med båten sin, og aller helst i alle himmelretninger. Det betyr at for å få et mest mulig nøyaktig kart over akkurat din favorittgrunntopp, bør du først kjøre frem og tilbake noen ganger nord-syd, og så etterpå kjøre frem og tilbake noen ganger øst-vest. På kartplotteren din vil sporene se ut som ett nett, og vi får et veldig presist dybdekart.

De delene av sjøen som ikke er så spennende, er det ikke så farlig med. For at kartprogrammet jeg bruker skal kunne lage et kart, kan det ikke være større avstand mellom sporene dine enn 100 meter. Så hvis du vil at kartet skal vise også de områdene som ikke er så spennende, så kjører du over disse med maksimal avstand (100 meter) mellom sporene dine, og nå behøver du selvfølgelig ikke å kjøre på kryss og tvers. Fordelen med å ta seg tid til dette, er at dybdekartet blir "pent", dvs uten områder med ukjent dybde, og så kan det selvfølgelig hende at du faktisk oppdager noe spennende i de områdene du tidligere anså som uinteressante. Her følger noen skjermbilder for å vise hvordan jeg kjører i litt forskjellige situasjoner. Pilen i bildet er båten, de sorte linjene viser hvor jeg har kjørt.

Logge strandlinje

I bildet over er strandlinjen (en øy i dette tilfellet) markert med en mørk blå linje nederst i bildet. Rett over ser du en sort strek som er der jeg har kjørt for å logge dybden helt inne ved land. Etter at jeg har kjørt tett opptil land, har jeg kjørt et par runder lengre ut. I dette tilfellet har jeg kjørt ganske tette spor (20-30 meter i mellom sporene) siden bunnen heller raskt og jeg vil ha et kart som viser marebakken nøyaktig. Hadde bunnen hatt svakere helning, hadde jeg kjørt med større avstand mellom sporene. (Men maksimalt 100 meter siden programmet jeg bruker ikke takler større avstand enn det.)

Logge data i en vik

Bildet over er fra helt syd i Steinsfjorden, og her er bunnen rimelig flat og kjedelig. Jeg kjører bare en serie med spor øst-vest for å dekke området, bortsett fra helt inne ved motorveien i bunnen av bildet, der er bunnen mer spennende og jeg har kjørt på kryss og tvers.

Logge data på område som har helt flat bunn

Bildet over er fra båthavnen ved Storøen i Tyrifjorden, her er bunnen helt padde flat, og jeg har bare kjørt øst-vest og med stor avstand mellom sporene.

Under min logging av Steinsfjorden gjorde jeg det på akkurat denne måten. Jeg brukte god tid på de stedene jeg visste var spennende, og så kjørte jeg fort over de andre områdene. Men underveis så fant jeg faktisk to-tre spennende grunner som jeg aldri hadde funnet ellers.

Farten du holder har betydning for hvor bra kartet blir. Desto fortere du kjører, desto lengre blir det mellom hvert enkelt punkt hvor dybden måles. I praksis er ikke dette enormt viktig, siden du neppe kjører i 60 knop der du vet det ligger en masse grunner og skjær uansett. Men der du vil ha de mest nøyaktige dataene er det greit å holde seg under 6-7 knop, og der du ikke synes det er så viktig men allikevel vil logge data, bør du holde deg under 30 knop.

The easy way.

Lengre opp skrev jeg at du ikke nødvendigvis MÅ gjøre det slik jeg har beskrevet her. Du kan rett og slett fiske eller cruise rundt som du pleier, og så logge sonardata mens du holder på. Alt er bedre enn ingenting, og etter noen turer vil du uansett ha nok data til at vi kan begynne å lage et kart.

For alle.

Uansett om du har logget sonardatene dine i et metodisk og nøye gjennomtenkt mønster, eller bare kjørt rundt som du pleier, så er neste steg å sende dataene til meg. Når du gjør det er det fint om du samtidig forteller meg :

- hvilken sjø dataene er fra (feks Steinsfjorden)

- hva slags enhet du har (feks Humminbird 1198 eller Lowrance Elite 7)

- hvilken dato du tok opp dataene (feks 26.10.13)

- om vannstanden var normal (feks 1,5 meter over normal vannstand)

Jeg bruker disse opplysningene til å katalogisere, justere og kvalitetssikre dataene fra deg. Dette igjen gjør jeg for at jeg skal kunne lage kart med best mulig kvalitet for deg.

Hvordan sende inn dataene til meg?

Nå blir det bittelitt teknisk, siden ikke alle mailprogram godtar filene fra din enhet. Men hvis du zipper filene først, kan du sende de til meg som et vedlegg i en mail til teamcolibrino@gmail.com.

Alternativ to er å sende en mail uten filene til teamcolibrino@gmail.com og så får du en link tilbake fra meg på et område hvor du kan laste opp filene fra din PC.

Alternativ tre er å benytte en fildelingstjeneste etter ditt eget valg, feks Google Disk, og så sende meg linken til dataene så jeg får lastet de ned.

Hvis dette ble hakket for komplisert, kan vi møtes og så tar du med minnekortet ditt og jeg med en PC som jeg laster dataene over. Hvis ikke det er mulig (Norge er et stort land) så kan du sende meg minnebrikken din per post, og så får du den tom tilbake. Uansett så sender du en mail til teamcolibrino@gmail.com så finner vi en løsning. :)