Samboeren min skulle ha et festlig lag, med testosteronforbud, så da hadde jeg en glimmrende anledning for en overnatting i Tyrifjorden. Jentungen og jeg kjørte oppover i 19-tiden lørdag, og etter at hun var trygt under dyna i båten kunne jeg sette ut stengene og dorge på.
Det blåste friskt, så jeg begynte med bare tre stenger og uten stangparavanene. Men etter et par timer løyet det nesten helt, og de to siste stengene med paravaner på kunne sjøsettes. Jeg testet et nytt (for meg i hvertfall) område denne kvelden, nordvestover i Tyrifjorden. Her var det tidvis mye byttefisk på ekkolodd og Sidescann, og vannet var en grad eller så varmere enn ute i hovedbassenget. Siden vinden ikke var et tema lengre, brukte jeg sekshesteren og tøffet avgårde i 2,7-3 knop.
Klokken 00.30 begynte det å dryppe litt, og akkurat i det de første dråpene traff frontruten på båten nappet det til på babord side. Fisken kjentes bra ut, hissig og tung. Jeg renset babord side for stenger, og satte sekshesteren på laveste fart mens jeg tauet inn. Fisken tok sene og dro sideveis, så stemningen var optimistisk.
Noen meter fra båten brøt fisken overflaten, og selv om det var rimelig mørkt med alle skyene på himmelen, skjønte jeg at noe ikke var helt slik det skulle.
En ørret på ca 700g hadde bommet på wobleren (Daiwa Seabass Hunter) og kjekset seg selv i nakken og siden. Jeg avkroket forsiktig og slapp den pent tilbake der den hørte hjemme. Men uansett tar jeg dette som et tegn på at jeg begynner å nærme meg storørreten i Tyrifjorden, selv om den sitter langt inne foreløpig.
Klokken ett kom vinden tilbake, enda hardere enn tidligere. Vi kjørte i retning marinaen, og klokken to var båten på plass ved brygga og jeg på vei ned i soveposen.
Klokken 05.10 bestemte Erica at det var på tide å stå opp..... Jeg kan ikke si at jeg var helt enig i det, men siden hun var lys våken og klar for action, var det bare å komme seg opp.
Frokost med knekkebrød og juice og så ut igjen. Denne gangen la vi kursen sørøstover, på innsiden av Utøya.
Akkurat i det vi passerte øya smalt det til på en Bomber. Jeg kjente at det var tyngde, men fisken virket rolig og jeg mistenkte gjedde. Ikke overraskende havnet denne damen i krybben:
Omtrent i samme øyeblikk som gjeddefrøkna gled ut av krybben og ned i vannet, nappet det til i den samme stangen som i går kveld. Det var dessverre lite vekt i enden, men hissig risting og forsøk på å stikke sideveis tydet på en liten ørret.
Den gikk selvfølgelig også rett ut igjen, før vi snudde og dorget tilbake mot marinaen igjen. Klokken 08.00 var vi tilbake i bilen og på vei hjemover.
Dagens vinner på woblersiden, Daiwa Seabass Hunter:
Det blåste friskt, så jeg begynte med bare tre stenger og uten stangparavanene. Men etter et par timer løyet det nesten helt, og de to siste stengene med paravaner på kunne sjøsettes. Jeg testet et nytt (for meg i hvertfall) område denne kvelden, nordvestover i Tyrifjorden. Her var det tidvis mye byttefisk på ekkolodd og Sidescann, og vannet var en grad eller så varmere enn ute i hovedbassenget. Siden vinden ikke var et tema lengre, brukte jeg sekshesteren og tøffet avgårde i 2,7-3 knop.
Klokken 00.30 begynte det å dryppe litt, og akkurat i det de første dråpene traff frontruten på båten nappet det til på babord side. Fisken kjentes bra ut, hissig og tung. Jeg renset babord side for stenger, og satte sekshesteren på laveste fart mens jeg tauet inn. Fisken tok sene og dro sideveis, så stemningen var optimistisk.
Noen meter fra båten brøt fisken overflaten, og selv om det var rimelig mørkt med alle skyene på himmelen, skjønte jeg at noe ikke var helt slik det skulle.
 |
| Feilkroket ørret. |
En ørret på ca 700g hadde bommet på wobleren (Daiwa Seabass Hunter) og kjekset seg selv i nakken og siden. Jeg avkroket forsiktig og slapp den pent tilbake der den hørte hjemme. Men uansett tar jeg dette som et tegn på at jeg begynner å nærme meg storørreten i Tyrifjorden, selv om den sitter langt inne foreløpig.
Klokken ett kom vinden tilbake, enda hardere enn tidligere. Vi kjørte i retning marinaen, og klokken to var båten på plass ved brygga og jeg på vei ned i soveposen.
Klokken 05.10 bestemte Erica at det var på tide å stå opp..... Jeg kan ikke si at jeg var helt enig i det, men siden hun var lys våken og klar for action, var det bare å komme seg opp.
 |
| Frokost på sengen, blid jente under dyna og trøtt far bak kameraet. |
Frokost med knekkebrød og juice og så ut igjen. Denne gangen la vi kursen sørøstover, på innsiden av Utøya.
Akkurat i det vi passerte øya smalt det til på en Bomber. Jeg kjente at det var tyngde, men fisken virket rolig og jeg mistenkte gjedde. Ikke overraskende havnet denne damen i krybben:
 |
| 85 cm gjedde. |
Omtrent i samme øyeblikk som gjeddefrøkna gled ut av krybben og ned i vannet, nappet det til i den samme stangen som i går kveld. Det var dessverre lite vekt i enden, men hissig risting og forsøk på å stikke sideveis tydet på en liten ørret.
 |
| Liten tass. |
Den gikk selvfølgelig også rett ut igjen, før vi snudde og dorget tilbake mot marinaen igjen. Klokken 08.00 var vi tilbake i bilen og på vei hjemover.
Dagens vinner på woblersiden, Daiwa Seabass Hunter:
 |
| Godwobleren. |
Herlig med både gjedde og ørret! :)
SvarSlettEnig. :) Så lenge jeg slipper smågjeddene, som stort sett bare lager kaos, er det fint med en gjedde i ny og ne for å få tiden til å gå. En dag jeg har tid skal jeg satse litt hardere på gjedde i Tyrifjorden, det bør være noen skikkelige purker der.
SvarSlett