Mens jeg stort sett brukte påsken på familiære sysler, var Anders og en av kompisene hans ute på fjordisen. Han var snill nok til å sende meg sms med fangstrapport, og vips så ble jeg nødt til å komme meg ut jeg også. (Etter en hel påske med bare godvær, var jeg ikke vanskelig å overbevise.)
Det skulle dog vise seg at det å skaffe agnsild midt i påsken ikke var helt enkelt. Etter flittig bruk av Google og Gule sider, med 10-15 etterfølgende telefonsamtaler, endte jeg opp på Ultra på Brynsenteret, som hadde frossen brisling på boks. Brislingen viste seg å være litt stor for sjøørretmeite, men hva gjør man når lysten er stor og muligheten til en hel dag på isen dukker opp? Da tar man det man får tak i, og sier takk i tillegg.
Brislingen ser dog veldig fin ut til dorging, så jeg tok med tre bokser a 50,- stykket. At det var en Clas Ohlson på senteret gjorde at jeg også fikk tak i det jeg trengte for å rigge mitt nye Lowrance HDS 5 ekkolodd for isfiske. Riggingen kan du lese om HER. Mens vi er i gang med linker, så kan jeg nevne at rapport fra min forrige tur til Drammensfjorden ligger HER.
Både Storm og Yr meldte strålende sol, men med svak vind fra nordvest. Solskinn er etter min erfaring bra når man skal ismeite, vind fra nord er elendig uansett fiskeform. I følge NRK skulle solen komme opp 06.42 og gå ned 20.00. Siden sjøørretbettet som regel kommer i perioder, og de to beste periodene er rett etter soloppgang og rett før solnedgang, skulle det bli en lang dag på isen.
Ismeitepulken ble pakket med det vanlige, pluss ekkoloddet med utstyr. Dvs campingstol, ismeitestenger og multiplikatorsneller, angeldon og elektroniske nappvarslere og alt det andre dilldallet jeg pleier å drasse med meg. Etter at jeg kjøpte pulken på www.avkrokenfiske.no, er det ikke lengre noe problem å drasse med seg mye stæsj, og det er naturligvis kjekt for en utstyrsfreak som meg selv. Siden sist har jeg rigget den med en skikkelig sele for å dra med, og boret hull langsmed sidene slik at jeg har noe å feste reimer og liknende i så lasten kan sikres. (Jeg har en plan om noen stangholdere også, men det må jeg komme tilbake til.)
Dessverre gikk ikke avreisen helt som planlagt. Jeg kom meg derfor litt sent i bilen, og tilsvarende sent på isen. Men ca 07.15 borret jeg det første hullet, mens jeg kikket innover fjorden i morgengry.
Jeg satte kjapt opp to stenger som fisket høyt i vannet, og to som fisket dypt. De to øverst ble satt på 3 og 6 meter, de to dype på 20 og 32 (33 meter dybde). Så satte jeg meg i campingstolen og nøt livet i cirka tre minutter før jeg kjente et iskaldt nordadrag rundt ørene. Så mye for påskestemning. Her var det bare å håpe at solen skulle titte frem over åskammen så fort som mulig.
Så fort solen tittet over åskammen vippet kvikksølvet over på riktig side av null, og livet ble straks bedre. Dessverre virket plassen helt død, så jeg bestemt meg for å gå nærmere iskanten. Noen hundre meter senere gjentok jeg borring og utsett av stenger, og koblet opp ekkoloddet også. Ekkoloddet viste 117 meter, så jeg hadde ikke helt trua på bunnmeite og satte derfor de to dype på 30 og 40 meter. Håpet var at en sei skulle komme innom, de er fantastisk morsomme på det lette ismeiteutstyret.
Rundt lunsjtider dukket Anders opp, og han foreslo å flytte basecamp i retning Drammen. Siden jeg kun hadde hatt ett napp på stangen på 30 meter, virket det som et fornuftig forslag. Vi ruslet i retning Drammen, og slo oss ned noen steinkast fra land, helt ut mot iskanten igjen.
Ekkoloddet ble rigget opp igjen, og viste 25 meter, så her burde det i hvertfall være muligheter for litt action på bunnstengene.
Når stengene var i vannet dukket også Øyvind og datteren hans opp, klare for fiskeeventyret. De ble heldigvis ikke skuffet.
Det var rimelig tregt i dag. Sjøørretstengene ble stort sett stående urørt, jeg fikk en torsk 3 meter under isen og Anders hadde et par drag på sine. Heller ikke bunnfisket var helt på topp i dag, i hvertfall ikke sammenliknet med hva jeg har vært vant med i Drammensfjorden. Det ble for all del noen torsk, men absolutt ingen Bonanza og størrelsen var heller ikke noe å skryte av.
Selv om isen var solid frem til kanten i dag, begynner våren å vise krefter. Isen er ikke særlig seig lenger, og tæres merkbart i løpet av en dag.
Bildet over viser en råk som åpnet seg i løpet av dagen, etter at en av de store skipene som jevnlig kjører inn og ut av fjorden hadde passert.
Jeg testet forresten et nytt produkt i dag. Dette er et produkt som inneholder en slags beholder i bunnen som via en kjemisk reaksjon genererer varme og dermed skal kunne varme opp det drikkbare inneholdet i løpet av noen minutter.
Kakaovarianten ble omtrent pisslunket, og smakte bare sukker. Tomatsuppevarianten kom aldri opp i egnet temperatur. At de kun inneholder 2 dl drikke, og derfor består av stort sett bare embalasje gjør ikke saken bedre. Kort sagt elendige greier, ta heller med termos eller primus....
Vannet holdt mellom 0,3 og 0,8 grader, så vi har en bit igjen før badebuksene kan finnes frem, men det går i hvertfall riktig vei.
Summa summarum en fiskemessig flau greie, men bra vær og topp selskap. Fireåringer med fiskelykke må være en av verdens mer oppløftende syn. :)
EDIT:
Jeg testet også å ta skjermbilder med ekkoloddet. Først må man aktivere skjermbildefinksjonen i menyen, etter det er alt som skal til et trykk på "Power"-knappen og skjermbildet lagres på enheten. I minnebrikkeporten hadde jeg en Navionics kartbrikke, men vel hjemme erstattet jeg denne med den vanlige brikken fra kameraet mitt, og kopierte over skjermbildet jeg tok fra HDSens minne til minnekortet. Her er resultatet:
Bortsett fra det man ser på ekkoloddskjermen når man tar skjermbildet til vanlig, har jeg her brukt markøren til å se nærmere på sildestimen. Da kommer også den grå boksen nede i vesntre hjørne frem. Som du ser inneholder den informasjon om dybde, vanntemperatur og posisjon.
Som sagt var det 117 meter dypt der jeg satt, men jeg har låst skjermen på de øverste 20 siden det var denne delen av vannsøylen jeg var interessert i akkurat der og da. De øverste blå linjene er støy/ overgang mellom ferskvann og saltvann. Streken på seks meter er agnsilden min, eller rettere sagt splitthaglet 40 cm over agnfisken. (Ikke noe å si på følsomheten altså.) Fra 8 til 14 meter sees en kompakt stim med agnfisk, med en "hale" med mindre kompakt fisk. En fordel med fargeekkolodd er nettopp muligheten til å bedømme hvor kompakt ekkoet er, altså hvor sterkt ekkoet som kommer tilbake er. I dette tilfellet bruker jeg en fargepalett hvor blått er ganske "løst", rødt er mer kompakt, mens gult er skikkelig solid. Dette gjør det mye enklere å forstå hva man ser på skjermen, og er en betydelig oppgradering fra mitt gamle ekkolodd. Jeg fikk også noen tydelige "fiskeekko", dvs de klassiske "bananene", men dette har jeg ikke bilde av.
Øvrig informasjon jeg alltid velger å ha på skjermen er strømstyrken, i dette tilfellet 12,3 volt. (Jeg brukte et gammelt batteri jeg hadde stående i boden.) Årsaken er at endringer i voltstyrken kan være en indikator på problemer. Hvis feks motoren i båten skulle slutte å lade batteriet, vil det sees tydelig som et fall i voltstyrken. Eksempler på ting som kan forårsake manglende lading er en defekt sikring eller defekt dynamo etc. Uansett hva det er, så er det viktig å merke seg at noe ikke er på stell, komme seg på land og så fikse det. Selv om jeg kan dra i gang 50-hesteren min med håndmakt (jeg har prøvd), er det ikke en ønskelig situasjon annet enn på paddeflatt vann, siden deler av toppen må demonteres for å feste reservetauet som brukes for å håndstarte. Uten strøm på batteriet kan det med andre ord bli utrivelig ganske fort......
Alt i alt ser det ut til at ekkoloddet fungerer veldig bra!
Det skulle dog vise seg at det å skaffe agnsild midt i påsken ikke var helt enkelt. Etter flittig bruk av Google og Gule sider, med 10-15 etterfølgende telefonsamtaler, endte jeg opp på Ultra på Brynsenteret, som hadde frossen brisling på boks. Brislingen viste seg å være litt stor for sjøørretmeite, men hva gjør man når lysten er stor og muligheten til en hel dag på isen dukker opp? Da tar man det man får tak i, og sier takk i tillegg.
Brislingen ser dog veldig fin ut til dorging, så jeg tok med tre bokser a 50,- stykket. At det var en Clas Ohlson på senteret gjorde at jeg også fikk tak i det jeg trengte for å rigge mitt nye Lowrance HDS 5 ekkolodd for isfiske. Riggingen kan du lese om HER. Mens vi er i gang med linker, så kan jeg nevne at rapport fra min forrige tur til Drammensfjorden ligger HER.
Både Storm og Yr meldte strålende sol, men med svak vind fra nordvest. Solskinn er etter min erfaring bra når man skal ismeite, vind fra nord er elendig uansett fiskeform. I følge NRK skulle solen komme opp 06.42 og gå ned 20.00. Siden sjøørretbettet som regel kommer i perioder, og de to beste periodene er rett etter soloppgang og rett før solnedgang, skulle det bli en lang dag på isen.
Ismeitepulken ble pakket med det vanlige, pluss ekkoloddet med utstyr. Dvs campingstol, ismeitestenger og multiplikatorsneller, angeldon og elektroniske nappvarslere og alt det andre dilldallet jeg pleier å drasse med meg. Etter at jeg kjøpte pulken på www.avkrokenfiske.no, er det ikke lengre noe problem å drasse med seg mye stæsj, og det er naturligvis kjekt for en utstyrsfreak som meg selv. Siden sist har jeg rigget den med en skikkelig sele for å dra med, og boret hull langsmed sidene slik at jeg har noe å feste reimer og liknende i så lasten kan sikres. (Jeg har en plan om noen stangholdere også, men det må jeg komme tilbake til.)
Dessverre gikk ikke avreisen helt som planlagt. Jeg kom meg derfor litt sent i bilen, og tilsvarende sent på isen. Men ca 07.15 borret jeg det første hullet, mens jeg kikket innover fjorden i morgengry.
Jeg satte kjapt opp to stenger som fisket høyt i vannet, og to som fisket dypt. De to øverst ble satt på 3 og 6 meter, de to dype på 20 og 32 (33 meter dybde). Så satte jeg meg i campingstolen og nøt livet i cirka tre minutter før jeg kjente et iskaldt nordadrag rundt ørene. Så mye for påskestemning. Her var det bare å håpe at solen skulle titte frem over åskammen så fort som mulig.
Kom igjen da, stå opp nå! |
Endelig. :) |
Rundt lunsjtider dukket Anders opp, og han foreslo å flytte basecamp i retning Drammen. Siden jeg kun hadde hatt ett napp på stangen på 30 meter, virket det som et fornuftig forslag. Vi ruslet i retning Drammen, og slo oss ned noen steinkast fra land, helt ut mot iskanten igjen.
Ekkoloddet ble rigget opp igjen, og viste 25 meter, så her burde det i hvertfall være muligheter for litt action på bunnstengene.
HDS 5 rigget for isfiske |
Fiskelykke |
Anders tauer opp minitorsk |
Watch your step |
Bildet over viser en råk som åpnet seg i løpet av dagen, etter at en av de store skipene som jevnlig kjører inn og ut av fjorden hadde passert.
Jeg testet forresten et nytt produkt i dag. Dette er et produkt som inneholder en slags beholder i bunnen som via en kjemisk reaksjon genererer varme og dermed skal kunne varme opp det drikkbare inneholdet i løpet av noen minutter.
Søppel på boks |
Kakaovarianten ble omtrent pisslunket, og smakte bare sukker. Tomatsuppevarianten kom aldri opp i egnet temperatur. At de kun inneholder 2 dl drikke, og derfor består av stort sett bare embalasje gjør ikke saken bedre. Kort sagt elendige greier, ta heller med termos eller primus....
Vannet holdt mellom 0,3 og 0,8 grader, så vi har en bit igjen før badebuksene kan finnes frem, men det går i hvertfall riktig vei.
Summa summarum en fiskemessig flau greie, men bra vær og topp selskap. Fireåringer med fiskelykke må være en av verdens mer oppløftende syn. :)
EDIT:
Jeg testet også å ta skjermbilder med ekkoloddet. Først må man aktivere skjermbildefinksjonen i menyen, etter det er alt som skal til et trykk på "Power"-knappen og skjermbildet lagres på enheten. I minnebrikkeporten hadde jeg en Navionics kartbrikke, men vel hjemme erstattet jeg denne med den vanlige brikken fra kameraet mitt, og kopierte over skjermbildet jeg tok fra HDSens minne til minnekortet. Her er resultatet:
Screenshot HDS 5 under isfiske |
Bortsett fra det man ser på ekkoloddskjermen når man tar skjermbildet til vanlig, har jeg her brukt markøren til å se nærmere på sildestimen. Da kommer også den grå boksen nede i vesntre hjørne frem. Som du ser inneholder den informasjon om dybde, vanntemperatur og posisjon.
Som sagt var det 117 meter dypt der jeg satt, men jeg har låst skjermen på de øverste 20 siden det var denne delen av vannsøylen jeg var interessert i akkurat der og da. De øverste blå linjene er støy/ overgang mellom ferskvann og saltvann. Streken på seks meter er agnsilden min, eller rettere sagt splitthaglet 40 cm over agnfisken. (Ikke noe å si på følsomheten altså.) Fra 8 til 14 meter sees en kompakt stim med agnfisk, med en "hale" med mindre kompakt fisk. En fordel med fargeekkolodd er nettopp muligheten til å bedømme hvor kompakt ekkoet er, altså hvor sterkt ekkoet som kommer tilbake er. I dette tilfellet bruker jeg en fargepalett hvor blått er ganske "løst", rødt er mer kompakt, mens gult er skikkelig solid. Dette gjør det mye enklere å forstå hva man ser på skjermen, og er en betydelig oppgradering fra mitt gamle ekkolodd. Jeg fikk også noen tydelige "fiskeekko", dvs de klassiske "bananene", men dette har jeg ikke bilde av.
Øvrig informasjon jeg alltid velger å ha på skjermen er strømstyrken, i dette tilfellet 12,3 volt. (Jeg brukte et gammelt batteri jeg hadde stående i boden.) Årsaken er at endringer i voltstyrken kan være en indikator på problemer. Hvis feks motoren i båten skulle slutte å lade batteriet, vil det sees tydelig som et fall i voltstyrken. Eksempler på ting som kan forårsake manglende lading er en defekt sikring eller defekt dynamo etc. Uansett hva det er, så er det viktig å merke seg at noe ikke er på stell, komme seg på land og så fikse det. Selv om jeg kan dra i gang 50-hesteren min med håndmakt (jeg har prøvd), er det ikke en ønskelig situasjon annet enn på paddeflatt vann, siden deler av toppen må demonteres for å feste reservetauet som brukes for å håndstarte. Uten strøm på batteriet kan det med andre ord bli utrivelig ganske fort......
Alt i alt ser det ut til at ekkoloddet fungerer veldig bra!
Finfin rapport! Brisling et par meter under isen er kjempemoro, spesielt når fire-femkilos sei eller lyr hugger :)
SvarSlettEnig. :) Jeg har fått sei på 4+ i Drammensfjorden før, så jeg vet de er der selv om de ikke ville leke med oss denne gangen.
SvarSlett