Svaret på spørsmålet er; JA! :)
Jeg skal her si litt om hvor jeg har fått havabbor og hva jeg har fått de på. Hvis du virkelig er interessert, er havabborfilmen til Runar Kabbe verdt en kikk, min omtale av denne filmen kan du lese her.
Havabboren vi fisker etter her på berget er en variant fra en familie som heter Moronidae. Det finnes flere varianter av havabbor, men den vi fisker på her har antagelig vandret opp fra området rundt de britiske øyer og har utvilsomt slått rot flere steder i Norge. Det er registrert gyting på minst to lokasjoner, og havabboren overvintrer opplagt på dypt vann i Norge i steden for å vandre sørover slik som makrell og horngjeld. Så selv om havabbor er regnet som en utpreget sommerfisk i Norge, er det først og fremst en konsekvens av at den er lettest å komme i kontakt med om sommeren.
Størrelsesmessig er det mitt inntrykk at de fleste havabborene i Oslofjorden ligger på 600-1000g. Det er ikke uvanlig med fisk på 1-1,5 kg, men fisk over 2 kg må sees på som stor. Riktignok tas det fisk på 3-4 kg nesten hvert år, men disse er altså unntaket. På lett utstyr kan en kilosabbor være skikkelig artig, og jeg har selv mistet en fisk i 3-4 kilosklassen som omtrent skremte vettet av meg med et vannvittig utras.
Kampviljen til havabboren er det ingenting å si på, og dette er utvilsomt en av grunnen til at den har blitt en så ettertraktet fisk blant sportsfiskere. Du vil naturligvis komme borti fisk som er slappe også, men særlig fra juni og utover er de som regel skikkelig spreke. Hogget til en havabbor i god form må bare oppleves, de tar sluken/ flua på en måte som bare kan beskrives som "bråstopp". Dette etterfølges som oftest av en eller to skikkelige utras, før fisken begynner å bli sliten og kampen blir en mer tradisjonell drakamp.
På utstyrfronten er det primært lett slukutstyr eller middels flueutstyr som gjelder. Med andre ord det samme som brukes etter sjøørret.
Flueutstyr
Det meste kan brukes, men siden du skal litt ned i vannet og det fiskes med relativt store fluer, er det en fordel med en stang i klasse 6-8. Selv bruker jeg innimellom en #4 med flytesnøre når abboren går høyt i vannet og det er helt vindstille, noe den typisk gjør tidlig på morgenen. Men stort sett er det en #6 med et intermediatesnøre eller en #8 med et synkesnøre i grad tre som er mitt førstevalg. Klassen velger jeg avhengig av vindforhold. Jeg fisker alltid så lett som mulig, bortsett fra når jeg fisker fra båt og bruker tunge synkesnører som omtrent ikke finnes til letter stenger enn #8.
Som ved alt saltvannsfiske er det en fordel med stenger av den litt stivere typen, populært kalt "kastemaskiner". Ideelt sett bør du kunne få ut hele fluesnøret ditt med et par blindkast slik at du raskt kan kaste på jagende havabbor. Disse fiskene flytter seg fort, så vær forberedt på at du må gjøre det samme. Det er viktigere å få snøret fort ut, enn at presentasjonen ved landing er perfekt. Flua skal uansett settes i bevegelse med en gang (hvis ikke du skal la den synke litt først). Dette er ikke tørrfluefiske med "dead drift" hvor fortomsstrekk er en dyd av nødvendighet.
Hvis du ikke har et synkesnøre, og heller ikke ønsker å kjøpe dette, er en hurtigsynkende fortom (gjerne kalt polyleader) en løsning. Å blindfiske etter havabbor med rent flytesnøre er nesten bortkastet, i hvertfall når de første morgentimene er over. Min erfaring er at det hjelper enormt å få flua litt ned, ikke minst siden inntrekket skal være raskt og med rent flytesnøre ender du opp med at flua går helt i overflaten.
Backing er faktisk en nødvendighet når du jakter havabbor. Havabbor er sannsynligvis den fisken som har vist meg backingen min flest ganger.... Hva backingen er laget av er mindre viktig, men pass på at du har minst 50m av den.
Fortommen kan med fordel være ganske enkel. Bruker du synkesnøre er 1,5-2 meters fortom mer enn nok og den kan bestå av en bunndel på ca 0,45 mm og en tupp på 0,30 mm som hovedregel. Jeg bruker alltid fluorkarbon som tupp, både fordi denne er mindre synlig i vannet og fordi den tåler mer juling mot steiner enn vanlig monofilament. Bruker du flytesnøre og en polyleader er 1,5m fortom med den samme oppbygningen helt ok. Det er ikke nødvendig med ytterligere tapering, ettersom det ikke er så viktig å få perfekt strekk på fortommen ved dette fisket. Men hvis du vil bruke tid på å knyte fortommer kan du selvfølgelig gjøre det.....
Fluevalget kan gjøres så enkelt eller komplisert du vil.... Men fellesnevneren her er "streamer" altså imitasjoner av småfisk. Sildelignende kreasjoner slik som Jiggy, Leftys Deciver og Clouser er helt topp. I Oslofjorden har gjerne silda et grønnskjær over ryggen, så fluer med olivengrønn rygg er et must i flueboksen. Andre gode ryggfarger er hvit, blå og noen av attraktorfargene rød eller gul for dager med dårlige lysforhold eller grumsete vann.
Slukutstyr
Du skal bruke lette sluker og woblere, ganske likt de du bruker etter sjøørret. Det er derfor et poeng at stangen din er beregnet på å kaste med lette sluker og en stang på ca 10`med en klassifisering rundt 3-25g er et godt utgangspunkt. Også her er såkalte "kastemaskiner" å foretrekke, altså stenger med toppaksjon. Disse kaster lengre enn stenger med hel- eller halvaksjon, men koster dessverre litt mer også. Min favoritt er en Berkley Series One på 10`og 3-12g.
Snella bør matche stangen og være fylt med multifilament i 0,12-0,17 mm eller monofilament i ca 0,22-0,28 mm. Av shimano sine størrelser er det 1500 og 2500 som er tingen, eller en tilsvarende størrelse fra et annet fabrikat. Min favoritt er en Shimano Stradic 2500 med frontbrems ladet med 0,12mm smoke/ grå Fireline og med en fortom på 0,30mm fluorkarbon på ca 0,5-1 m lengde.
I enden på sena er favorittene mine Møresilda på 6g, 10g og 15g i fargene sølv/blå, matt/grønn og sølv/svart samt Rapala Original (vanskelig å kaste dog), Rapala Countdown og Rapala Clackin` Minnow i de samme fargene. Woblerne kan gjerne være på ca 7-11 cm. Men det meste av sluker for sjøørret kan også brukes på havabbor, så mulighetene for variasjon er uendelige.
Hvor da?
Et sjøkart bør være en del av fiskeutstyret til alle som fisker i Oslofjorden. Har du ikke dette er sjøkartfunksjonen på kartene på http://www.gulesider.no/ et bra alternativ for planlegging av turer.
Havabbor liker stort sett de samme plassene som sjøørret. Områder med varierte bunnforhold gir abboren mulighet for en variert meny og bakholdsangrep. Jeg var tidligere en ivrig snorkler/ fridykker, og jeg så mine første havabborer lenge før jeg faktisk fikk en på stang. (Men da skjønte jeg riktignok ikke helt at det var havabbor jeg hadde sett). Under fridykking rundt Huk på Bygdø så jeg flere ganger havabbor som gjemte seg nesten helt inntill badegjestene. Disse er dog nesten umulig å få til å ta så lenge det bades i nærheten, men før badegjestene kommer på morgenen er fisken på aktivt matsøk. Området rett utenfor Huk med skvalpeskjær og svaberg er nesten bankers hvis du har mulighet til å komme deg ut hit.
Ellers er det en bra plass borte ved huset til kongens fetter; kartlink Ikke fall for fristelsen til å klatre over gjerdet, folkene som bor der er over middels kranglete.
På vestsiden av fjorden ligger godplassene tett fra Fornbu og utover. Her er det en stor fordel med en flytende farkost, ettersom de virkelige godplassene ligger rundt øyer, holmer og skjær som er utenfor kastehold fra fastlandet. Men Rolfsflua kan du kaste mot fra land også, kartlink. Herfra og helt bort til Vassholmene er en virkelig godplass, men du må være tidlig oppe før båttrafikken kommer i gang.
Flere av øyene i Indre Oslofjord kan nås med rutebåtene som går fra blant annet Vippetangen. Nakkholmen har en veldig spennende plass her hvor fisken kan komme inn fra dypt vann og jakte i marbakken inn mot bukten på innsiden. Dette er forresten en bra plass for det tidlige vårfisket etter sjøørret også.
Lengre ut er Steilene en bra plass, min største abbor (2,1 kg) tok en deciver fisket med fluestang og synkesnøre i grad 4 ved denne grunnen. Hvis du ser på sjøkartet vil du se at det er flere spennende plasser som kan nås fra Steilene.
I juni/juli/august vil ofte abboren kunne avsløres i form av plasking i vannet når den jager sild helt i overflaten. Når du ser dette fenomenet er det bare å legge på sprang/ sette båten i gir og komme seg innenfor kasthold så fort som mulig. Hvis du bruker båt, så ikke kjør helt inntill, legg deg på litt avstand så du ikke skremmer fisken. Bruker du sluk, bør du kaste over der fisken jager, slik at sluken går tvers igjennom uten at nedslaget skremmer fisken.
Ofte vil det vare makrell i aksjon også, men du kan faktisk høre med ganske god nøyaktighet om det er makrell eller havabbor som jager. Havabboren bruker samme teknikk som vår innenlandske abbor når den skal bite over en fisk, med andre ord bruker den sitt store gap til å "suge inn" fisken ved å åpne munnen og kjøre vann ut av gjellene når den lukker munnen rundt byttet sitt. Når havabboren gjør dette i eller rett under overflaten, lager den en "poppelyd" mens makrellen bare "plasker".
Det virker som om det virkelige "hotspottene" flytter seg litt fra år til år. Dette kan være på grunn av tilfeldigheter eller vind og vær, men moralen er uansett at det gjelder å flytte på seg dersom området virker dødt. Fisk av området som beskrevet over, har du ikke merket eller sett noen form for aktivitet innen du er ferdig bør du flytte deg videre.
Hvordan?
Når du har kommet deg på plass, er det lurt å legge kastene dine i vifteformasjon. Ta gjerne de første kastene mens du står en bit opp på land, særlig hvis du er et sted hvor det ikke er andre uromomenter fra før. Havabboren kan jage småfisk helt opp i fjæra, så ikke bus ned i vannkanten med en gang.
Har du ikke kjent eller sett noe etter at kastene i vifteformasjon er fullført, flytter du deg til neste plass. Som i sjøørretfiske er bevegelighet nøkkelen, så ikke gro fast.
Fisk av forskjellige dybder. Tidlig og sent i sesongen er gjerne plasser som ligger nær dypt vann de beste, og du bør la noen kast synke skikkelig ned slik at du følger marebakken oppover. I slutten av juni og frem til midten av august treffer du som regel abboren høyt i vannet, før den igjen trekker nedover. Merk dog at hvis du fisker midt på dagen når trafikken er på sitt værste vil det uansett være lurt å prøve å fiske dypt uansett tid på året.
Hold tempoet på sluken/ flua oppe. Fisker du med sluk skal sluken ha god fart, og du bør prøve noen kast hvor du omtrent sveiver så fort du kan også. Før du gir full gass på sveiva bør du la sluken synke litt, så den ikke kommer hoppende på bølgetoppene.
Fisker du med flue bør du også prøve ulike hastigeter på inntrekket. Alt fra vanlig "sjøørretdrag" til å legge stangen under armen og dra med begge hender så fort du kan. Særlig når abboren raser rundt i sildestimer kan høyt tempo være nøkkelen.
Ikke glem å la sluken/ flua stoppe opp et sekund før du gir gass igjen. Særlig når du kjører veldig raskt inntrekk, er dette et kjempebra triks for å få fisken til å ta. På et vanlig kast er en til tre stopp ideelt.
Dorge?
Dorging/ trolling er definitivt en av mine favorittfiskemetoder, men jeg har enda til gode å få en havabbor med denne metoden. Litt flaut i grunnen, siden jeg ser at andre lykkes langt bedre enn meg... Forhåpentligvis vil denne sommeren være sommeren som bryter syklusen. :)
Når da?
Sesongen begynner vanligvis rundt 1. mai og varer til godt ut i september. Høysesong er midten av juni til slutten av august.
Havabborfiske er først og fremst en morgenaktivitet i Oslofjorden. Med en gang morgentrafikken kommer i gang i 8-9 tiden på morgenen blir aktiviteten merkbart lavere og man kan like gjerne pakke sammen. Tiden fra soloppgang og frem til 07.00 er den beste tiden så det gjhelder å komme seg opp. Fordelen er at man kan få inn en tur før jobben eller før resten av familien står opp. Så smør matpakke kvelden før, fyll vannkokeren så kaffevannet kan slås på om morgenen og sett vekkerklokken på vekking omtrent til når husets tenåring kommer hjem. Mitt beste tips til å komme seg opp er å avtale oppmøtetid med en annen petribroder, så er det litt mindre fristende å bli liggende i halmen.
Dersom man ikke klarer å komme seg opp, er kvelden det nest beste alternativet. Utfordringen er at det er mye trafikk i indre Oslofjord, og som fisk flest liker havabboren fred og ro. Men jeg har hatt mange sommervarme kveldsturer med godt resultat, særlig på hverdagene hvor det tross alt er mindre båttrafikk enn i helgene. På fredags- og lørdagskvelden er det bedre å gjøre noe annet, enn å fiske i Indre Oslofjord om sommeren.
Bifangst?
Tidlig og sent på sesongen er sei en ganske vanlig gjest. Når vannet varmes opp dukker først horngjelden (gjerne kalt "slang") opp og så kommer selvfølgelig makrellen. Men også lyr og sjøørret kan dukke opp som bifangst. Får du torsk fisker du feil, sannsynligvis for sakte og for dypt.
Noe annet å tenke på?
Havabboren har pigger. Både ved gjellelokket og ryggfinnen sitter det pigger som kan gi en litt ubehagelig overraskelse. Disse er ikke giftige, og har du holdt en vanlig abbor i hånden uten påfølgende tur til legevakten, går det sikkert fint med en havabbor også. :)
Vær så snill å sett ut igjen fisk hvis du har en knalldag. Havabboren er sårbar for overbeskatning, og særlig de større eksemplarene er viktig for fiskens reproduksjon. Havabbor er en fantastisk matfisk, så du må for all del nyte den også ved matbordet, men vis måtehold slik at vi får gleden av denne fantastiske sportsfisken i årene fremover også.
Fortsatt ikke overbevist?
Ta en kikk på dette da vel. :)
EDIT: Status 2013
Det virker dessverre som om havabborstammen i Norge generelt har gått kraftig tilbake, og Oslofjorden er ikke noe unntak. Personlig har jeg derfor sluttet å fiske rettet etter havabbor, og jeg oppfordrer alle andre til å i hvert fall slippe ut igjen eventuelle havabbor som skulle bite på.
Jeg skal her si litt om hvor jeg har fått havabbor og hva jeg har fått de på. Hvis du virkelig er interessert, er havabborfilmen til Runar Kabbe verdt en kikk, min omtale av denne filmen kan du lese her.
Havabboren vi fisker etter her på berget er en variant fra en familie som heter Moronidae. Det finnes flere varianter av havabbor, men den vi fisker på her har antagelig vandret opp fra området rundt de britiske øyer og har utvilsomt slått rot flere steder i Norge. Det er registrert gyting på minst to lokasjoner, og havabboren overvintrer opplagt på dypt vann i Norge i steden for å vandre sørover slik som makrell og horngjeld. Så selv om havabbor er regnet som en utpreget sommerfisk i Norge, er det først og fremst en konsekvens av at den er lettest å komme i kontakt med om sommeren.
Størrelsesmessig er det mitt inntrykk at de fleste havabborene i Oslofjorden ligger på 600-1000g. Det er ikke uvanlig med fisk på 1-1,5 kg, men fisk over 2 kg må sees på som stor. Riktignok tas det fisk på 3-4 kg nesten hvert år, men disse er altså unntaket. På lett utstyr kan en kilosabbor være skikkelig artig, og jeg har selv mistet en fisk i 3-4 kilosklassen som omtrent skremte vettet av meg med et vannvittig utras.
Kampviljen til havabboren er det ingenting å si på, og dette er utvilsomt en av grunnen til at den har blitt en så ettertraktet fisk blant sportsfiskere. Du vil naturligvis komme borti fisk som er slappe også, men særlig fra juni og utover er de som regel skikkelig spreke. Hogget til en havabbor i god form må bare oppleves, de tar sluken/ flua på en måte som bare kan beskrives som "bråstopp". Dette etterfølges som oftest av en eller to skikkelige utras, før fisken begynner å bli sliten og kampen blir en mer tradisjonell drakamp.
På utstyrfronten er det primært lett slukutstyr eller middels flueutstyr som gjelder. Med andre ord det samme som brukes etter sjøørret.
Flueutstyr
Det meste kan brukes, men siden du skal litt ned i vannet og det fiskes med relativt store fluer, er det en fordel med en stang i klasse 6-8. Selv bruker jeg innimellom en #4 med flytesnøre når abboren går høyt i vannet og det er helt vindstille, noe den typisk gjør tidlig på morgenen. Men stort sett er det en #6 med et intermediatesnøre eller en #8 med et synkesnøre i grad tre som er mitt førstevalg. Klassen velger jeg avhengig av vindforhold. Jeg fisker alltid så lett som mulig, bortsett fra når jeg fisker fra båt og bruker tunge synkesnører som omtrent ikke finnes til letter stenger enn #8.
Som ved alt saltvannsfiske er det en fordel med stenger av den litt stivere typen, populært kalt "kastemaskiner". Ideelt sett bør du kunne få ut hele fluesnøret ditt med et par blindkast slik at du raskt kan kaste på jagende havabbor. Disse fiskene flytter seg fort, så vær forberedt på at du må gjøre det samme. Det er viktigere å få snøret fort ut, enn at presentasjonen ved landing er perfekt. Flua skal uansett settes i bevegelse med en gang (hvis ikke du skal la den synke litt først). Dette er ikke tørrfluefiske med "dead drift" hvor fortomsstrekk er en dyd av nødvendighet.
Hvis du ikke har et synkesnøre, og heller ikke ønsker å kjøpe dette, er en hurtigsynkende fortom (gjerne kalt polyleader) en løsning. Å blindfiske etter havabbor med rent flytesnøre er nesten bortkastet, i hvertfall når de første morgentimene er over. Min erfaring er at det hjelper enormt å få flua litt ned, ikke minst siden inntrekket skal være raskt og med rent flytesnøre ender du opp med at flua går helt i overflaten.
Backing er faktisk en nødvendighet når du jakter havabbor. Havabbor er sannsynligvis den fisken som har vist meg backingen min flest ganger.... Hva backingen er laget av er mindre viktig, men pass på at du har minst 50m av den.
Fortommen kan med fordel være ganske enkel. Bruker du synkesnøre er 1,5-2 meters fortom mer enn nok og den kan bestå av en bunndel på ca 0,45 mm og en tupp på 0,30 mm som hovedregel. Jeg bruker alltid fluorkarbon som tupp, både fordi denne er mindre synlig i vannet og fordi den tåler mer juling mot steiner enn vanlig monofilament. Bruker du flytesnøre og en polyleader er 1,5m fortom med den samme oppbygningen helt ok. Det er ikke nødvendig med ytterligere tapering, ettersom det ikke er så viktig å få perfekt strekk på fortommen ved dette fisket. Men hvis du vil bruke tid på å knyte fortommer kan du selvfølgelig gjøre det.....
Fluevalget kan gjøres så enkelt eller komplisert du vil.... Men fellesnevneren her er "streamer" altså imitasjoner av småfisk. Sildelignende kreasjoner slik som Jiggy, Leftys Deciver og Clouser er helt topp. I Oslofjorden har gjerne silda et grønnskjær over ryggen, så fluer med olivengrønn rygg er et must i flueboksen. Andre gode ryggfarger er hvit, blå og noen av attraktorfargene rød eller gul for dager med dårlige lysforhold eller grumsete vann.
Jiggy (foto: http://www.saltwaterflies.com/)
Deciver (foto: http://www.saltwaterflies.com/)
Clouser (foto: http://www.saltwaterflies.com/)
Du skal bruke lette sluker og woblere, ganske likt de du bruker etter sjøørret. Det er derfor et poeng at stangen din er beregnet på å kaste med lette sluker og en stang på ca 10`med en klassifisering rundt 3-25g er et godt utgangspunkt. Også her er såkalte "kastemaskiner" å foretrekke, altså stenger med toppaksjon. Disse kaster lengre enn stenger med hel- eller halvaksjon, men koster dessverre litt mer også. Min favoritt er en Berkley Series One på 10`og 3-12g.
Snella bør matche stangen og være fylt med multifilament i 0,12-0,17 mm eller monofilament i ca 0,22-0,28 mm. Av shimano sine størrelser er det 1500 og 2500 som er tingen, eller en tilsvarende størrelse fra et annet fabrikat. Min favoritt er en Shimano Stradic 2500 med frontbrems ladet med 0,12mm smoke/ grå Fireline og med en fortom på 0,30mm fluorkarbon på ca 0,5-1 m lengde.
I enden på sena er favorittene mine Møresilda på 6g, 10g og 15g i fargene sølv/blå, matt/grønn og sølv/svart samt Rapala Original (vanskelig å kaste dog), Rapala Countdown og Rapala Clackin` Minnow i de samme fargene. Woblerne kan gjerne være på ca 7-11 cm. Men det meste av sluker for sjøørret kan også brukes på havabbor, så mulighetene for variasjon er uendelige.
Hvor da?
Et sjøkart bør være en del av fiskeutstyret til alle som fisker i Oslofjorden. Har du ikke dette er sjøkartfunksjonen på kartene på http://www.gulesider.no/ et bra alternativ for planlegging av turer.
Havabbor liker stort sett de samme plassene som sjøørret. Områder med varierte bunnforhold gir abboren mulighet for en variert meny og bakholdsangrep. Jeg var tidligere en ivrig snorkler/ fridykker, og jeg så mine første havabborer lenge før jeg faktisk fikk en på stang. (Men da skjønte jeg riktignok ikke helt at det var havabbor jeg hadde sett). Under fridykking rundt Huk på Bygdø så jeg flere ganger havabbor som gjemte seg nesten helt inntill badegjestene. Disse er dog nesten umulig å få til å ta så lenge det bades i nærheten, men før badegjestene kommer på morgenen er fisken på aktivt matsøk. Området rett utenfor Huk med skvalpeskjær og svaberg er nesten bankers hvis du har mulighet til å komme deg ut hit.
Ellers er det en bra plass borte ved huset til kongens fetter; kartlink Ikke fall for fristelsen til å klatre over gjerdet, folkene som bor der er over middels kranglete.
På vestsiden av fjorden ligger godplassene tett fra Fornbu og utover. Her er det en stor fordel med en flytende farkost, ettersom de virkelige godplassene ligger rundt øyer, holmer og skjær som er utenfor kastehold fra fastlandet. Men Rolfsflua kan du kaste mot fra land også, kartlink. Herfra og helt bort til Vassholmene er en virkelig godplass, men du må være tidlig oppe før båttrafikken kommer i gang.
Flere av øyene i Indre Oslofjord kan nås med rutebåtene som går fra blant annet Vippetangen. Nakkholmen har en veldig spennende plass her hvor fisken kan komme inn fra dypt vann og jakte i marbakken inn mot bukten på innsiden. Dette er forresten en bra plass for det tidlige vårfisket etter sjøørret også.
Havabbor fra Nakkholmen på Møresild (foto: Lasse Meuche)
Lengre ut er Steilene en bra plass, min største abbor (2,1 kg) tok en deciver fisket med fluestang og synkesnøre i grad 4 ved denne grunnen. Hvis du ser på sjøkartet vil du se at det er flere spennende plasser som kan nås fra Steilene.
Havabbor fra Steilene på Jiggy.
I juni/juli/august vil ofte abboren kunne avsløres i form av plasking i vannet når den jager sild helt i overflaten. Når du ser dette fenomenet er det bare å legge på sprang/ sette båten i gir og komme seg innenfor kasthold så fort som mulig. Hvis du bruker båt, så ikke kjør helt inntill, legg deg på litt avstand så du ikke skremmer fisken. Bruker du sluk, bør du kaste over der fisken jager, slik at sluken går tvers igjennom uten at nedslaget skremmer fisken.
Ofte vil det vare makrell i aksjon også, men du kan faktisk høre med ganske god nøyaktighet om det er makrell eller havabbor som jager. Havabboren bruker samme teknikk som vår innenlandske abbor når den skal bite over en fisk, med andre ord bruker den sitt store gap til å "suge inn" fisken ved å åpne munnen og kjøre vann ut av gjellene når den lukker munnen rundt byttet sitt. Når havabboren gjør dette i eller rett under overflaten, lager den en "poppelyd" mens makrellen bare "plasker".
Det virker som om det virkelige "hotspottene" flytter seg litt fra år til år. Dette kan være på grunn av tilfeldigheter eller vind og vær, men moralen er uansett at det gjelder å flytte på seg dersom området virker dødt. Fisk av området som beskrevet over, har du ikke merket eller sett noen form for aktivitet innen du er ferdig bør du flytte deg videre.
Hvordan?
Når du har kommet deg på plass, er det lurt å legge kastene dine i vifteformasjon. Ta gjerne de første kastene mens du står en bit opp på land, særlig hvis du er et sted hvor det ikke er andre uromomenter fra før. Havabboren kan jage småfisk helt opp i fjæra, så ikke bus ned i vannkanten med en gang.
Har du ikke kjent eller sett noe etter at kastene i vifteformasjon er fullført, flytter du deg til neste plass. Som i sjøørretfiske er bevegelighet nøkkelen, så ikke gro fast.
Fisk av forskjellige dybder. Tidlig og sent i sesongen er gjerne plasser som ligger nær dypt vann de beste, og du bør la noen kast synke skikkelig ned slik at du følger marebakken oppover. I slutten av juni og frem til midten av august treffer du som regel abboren høyt i vannet, før den igjen trekker nedover. Merk dog at hvis du fisker midt på dagen når trafikken er på sitt værste vil det uansett være lurt å prøve å fiske dypt uansett tid på året.
Hold tempoet på sluken/ flua oppe. Fisker du med sluk skal sluken ha god fart, og du bør prøve noen kast hvor du omtrent sveiver så fort du kan også. Før du gir full gass på sveiva bør du la sluken synke litt, så den ikke kommer hoppende på bølgetoppene.
Fisker du med flue bør du også prøve ulike hastigeter på inntrekket. Alt fra vanlig "sjøørretdrag" til å legge stangen under armen og dra med begge hender så fort du kan. Særlig når abboren raser rundt i sildestimer kan høyt tempo være nøkkelen.
Ikke glem å la sluken/ flua stoppe opp et sekund før du gir gass igjen. Særlig når du kjører veldig raskt inntrekk, er dette et kjempebra triks for å få fisken til å ta. På et vanlig kast er en til tre stopp ideelt.
Dorge?
Dorging/ trolling er definitivt en av mine favorittfiskemetoder, men jeg har enda til gode å få en havabbor med denne metoden. Litt flaut i grunnen, siden jeg ser at andre lykkes langt bedre enn meg... Forhåpentligvis vil denne sommeren være sommeren som bryter syklusen. :)
Når da?
Sesongen begynner vanligvis rundt 1. mai og varer til godt ut i september. Høysesong er midten av juni til slutten av august.
Havabborfiske er først og fremst en morgenaktivitet i Oslofjorden. Med en gang morgentrafikken kommer i gang i 8-9 tiden på morgenen blir aktiviteten merkbart lavere og man kan like gjerne pakke sammen. Tiden fra soloppgang og frem til 07.00 er den beste tiden så det gjhelder å komme seg opp. Fordelen er at man kan få inn en tur før jobben eller før resten av familien står opp. Så smør matpakke kvelden før, fyll vannkokeren så kaffevannet kan slås på om morgenen og sett vekkerklokken på vekking omtrent til når husets tenåring kommer hjem. Mitt beste tips til å komme seg opp er å avtale oppmøtetid med en annen petribroder, så er det litt mindre fristende å bli liggende i halmen.
Dersom man ikke klarer å komme seg opp, er kvelden det nest beste alternativet. Utfordringen er at det er mye trafikk i indre Oslofjord, og som fisk flest liker havabboren fred og ro. Men jeg har hatt mange sommervarme kveldsturer med godt resultat, særlig på hverdagene hvor det tross alt er mindre båttrafikk enn i helgene. På fredags- og lørdagskvelden er det bedre å gjøre noe annet, enn å fiske i Indre Oslofjord om sommeren.
Bifangst?
Tidlig og sent på sesongen er sei en ganske vanlig gjest. Når vannet varmes opp dukker først horngjelden (gjerne kalt "slang") opp og så kommer selvfølgelig makrellen. Men også lyr og sjøørret kan dukke opp som bifangst. Får du torsk fisker du feil, sannsynligvis for sakte og for dypt.
Noe annet å tenke på?
Havabboren har pigger. Både ved gjellelokket og ryggfinnen sitter det pigger som kan gi en litt ubehagelig overraskelse. Disse er ikke giftige, og har du holdt en vanlig abbor i hånden uten påfølgende tur til legevakten, går det sikkert fint med en havabbor også. :)
Vær så snill å sett ut igjen fisk hvis du har en knalldag. Havabboren er sårbar for overbeskatning, og særlig de større eksemplarene er viktig for fiskens reproduksjon. Havabbor er en fantastisk matfisk, så du må for all del nyte den også ved matbordet, men vis måtehold slik at vi får gleden av denne fantastiske sportsfisken i årene fremover også.
Fortsatt ikke overbevist?
Ta en kikk på dette da vel. :)
EDIT: Status 2013
Det virker dessverre som om havabborstammen i Norge generelt har gått kraftig tilbake, og Oslofjorden er ikke noe unntak. Personlig har jeg derfor sluttet å fiske rettet etter havabbor, og jeg oppfordrer alle andre til å i hvert fall slippe ut igjen eventuelle havabbor som skulle bite på.
Veldig fin artikkel! Får håpe det snart blir fart i bassen :)
SvarSlettMvh Pål (palkr)
Takk for det. :) Jeg har ikke sett snurten til vår piggete venn så langt i år, men som du sier får vi håe den viser seg snart.
SvarSlettVi fikk en havabbor på noen hundre gram på tur i går, så det er enda håp :)
SvarSlettDet er virkelig kult å høre Odd Arild! Siden den var såpass liten, er den enten "innfødt" eller nyinnvandret også.
SlettDet bugner jo av havabbor på Vestlandet , masse over 2 kilo. Den har vel bare flyttet på seg :) ER varmt nok for den over alt nå.
SvarSlettHar hørt rykter om HA både på Vestlandet og Sørlandet i sommer. Er tatt noen her i fjorden også.
Slett