Hva trenger man til dorging/ trolling?

Jeg ser av statistikken at mange av treffene på bloggen kommer fra folk som googler etter informasjon rundt utstyret som brukes til avansert dorging, populært kalt trolling. Her følger derfor en beskrivelse av hva jeg bruker, og hvordan jeg bruker det. Jeg begynner med det enkleste (og billigste) og fortsetter med det mer avanserte spesialutstyret. Nå er det ikke nødvendigvis slik at mine meninger er SVARET over alle svar, de er bare mine meninger basert på min (mangelfulle) kunnskap og mine (begrensede) erfaringer. Hva man føler man trenger av utstyr styres av så mange faktorer at dette på ingen måte kan være en absolutt fasit. Du bør dog få en del basiskunnskap ut av det jeg skriver, og ikke minst et sted å starte når du skal høste egne erfaringer.

Det kan også være greit å nevne at jeg riktignok har jobbet 10-15 år i sportsbransjen, men at det er 6 år siden jeg forlot bransjen. Jeg har ingen interesse av å promotere spesielle produkter og merker, hvis jeg anbefaler noe er det fordi jeg faktisk mener at det er bra, ikke fordi jeg har skjulte agendaer som driver meg.

Stang og snelle.
Her kan det meste brukes, men som med alt annet (fiske-)utstyr er det en fordel med ting som er beregnet på oppgaven.

Til vanlig dorging etter våre mest populære ferskvannsarter som abbor, gjørs, gjedde og ørret fungerer en vanlig slukstang helt fint så lenge vi snakker om fisk opp til 2-3 kg. En slukstang på 7-10` beregnet på sluker i intervallet 10-30 g med en tilhørende haspel- eller multiplikatorsnelle fylt med monofilament (vanlig sene) eller multifilament (såkalte "supersener" som Fireline eller PowerPro) er alt du trenger.

Neste steg er gjerne å bruke en blyparavan eller stangparavan for å fiske dypere eller lengre fra båten enn du får til ellers. (Forklaring av hva dette er finner du litt lengre ned). Denne typen utstyr fordrer litt stivere stenger enn den klassiske slukstangen, mer likt det man bruker til sjø-, gjedde- eller laksefiske. Altså kan du fortsatt klare deg med utstyret du har fra før, så lenge du har en stang/ snelle som tar sluker på ca 15-60 g.

 Men allerede nå er det en fordel med stenger beregnet på dorging og i hvertfall en multiplikatorsnelle. Årsaken til dette er at stengene nå står med langt høyere belastning under dorging enn ellers, noe spesialstengene tåler bedre enn en slukstang som er beregnet på høy men kortvarig belastning. Spesialstengene har dessuten en aksjon beregnet på dorging, passelig lengde og ikke minst langt flere stangringer enn en vanlig slukstang. Dette er alle faktorer som gir enklere bruk og mindre styr. Samtidig er det lettere å kontrollere både utslipp av sene og kjøring av villstyrig fisk med en multiplikatorsnelle enn med en åpen haspelsnelle. (Lukkede haspelsneller er for barn og ikke noe du bør befatte deg med uansett.)

Når man så har brukt dette en stund, kommer gjerne lysten til å prøve dyprigg eller planerboard. Da dukker uansett behovet for tilpasset stang og snelle opp, og nå er dette noe som ikke bare er "kjekt å ha" men noe du nærmest må ha for å kunne fiske nogenlunde effektivt.

Stenger beregnet på dorging finnes i mange varianter.
Det finnes stenger spesialisert mot planerboardfiske, eller mot dypriggfiske. Begge disse finnes så igjen i forskjellige lengder og stivheter og som såkalte "inliners". En inliner er en stang hvor senen går inne i stangrøret, i motsetning til vanlige stenger hvor senen tres gjennom ringer som er påmontert stangemnet/ stangrøret.

Dorgestang med ringer (foto: http://www.elbe.no/)

Det går helt fint å bruke disse stengene om hverandre, men jeg synes du bør tenke deg litt om før du kjøper en inliner. Årsaken til dette er at de er litt kjeitete å tre senen igjennom, og de kan ise igjen hvis du bruker de i vinterhalvåret. Særlig hvis du dorger etter ørret (både i salt- og ferskvann) er den mest spennende tiden akkurat etter isløsning og da kan du fort få problemer med ising i stengene. Dette kan bli et problem på vanlige stenger også, men det er mye lettere å få ut is av stangringer enn av en inliner.... Men inlinerstengene ser veldig fine ut og gir mindre kaos ombord når man skal håndtere mange stenger samtidig.

Inlinerstang (foto: http://www.solvkroken.no/)

Spesialstengene for dorging er som regel på 6-9` med en hovevekt av stengene i lengdene 7-8`. Til "allround" dorgefiske er det nettopp stenger på 7-8`og i stivhet 15-20 LBS som gjelder.

LBS er en litt annen klassifisering av stenger enn du kanskje kjenner fra før. Dorgestengene klassifiseres etter en såkalt testkurve slik som havfiskestenger. Denne målingen sier noe om hvor mye stangen bøyer seg ved en gitt belastning, det sier med andre ord ikke noe direkte om hva slags slukvekt stangen er beregnet på. Hvis du fisker mest etter mindre fisk, kan du fint bruke stenger med lettere klassifisering enn 15-20, og hvis du primært dorger storlaks eller storsei kan du med fordel bruke stenger med stivere klassifisering. Men stenger på ca 15-20 LBS er altså gode allroundstenger og også den klassen jeg bruker klart mest selv. (Selv om jeg må kalles en utstyrsfreak har jeg ikke flere sett med dorgestenger.)

Bildeeksempelet av en dorgestang med ringer er forøvrig min personlige favoritt til alround dorgefiske. Shimano Catana i modellen 240MH passer det meste av det jeg holder på med. Dette er egentlig en downriggerstang, men jeg synes den fungerer fint til planerboardfiske også. Samtidig kan du få disse til ca 400,- hvis du shopper litt rundt, og det er en passelig pris for stenger som får mye juling i båt.

Sneller beregnet på dorging finnes også i mange varianter.
Men det er utvilsomt multiplikatorsneller som gjelder. Utover det er variasjonene mer et spørsmål om merke, modell og ikke minst størrelse. Du kan fint benytte dine vanlige multiplikatorsneller, har du feks en ABU Ambassadeur i størrelse 6000 eller 7000 liggende er den et glimmrende sted å starte. De litt mer spesialiserte snellene har gjerne det til felles at de har en lineteller fastmontert som en del av snellehuset, noe du ikke finner på sneller beregnet på å kaste med. Poenget med linetelleren er at den viser deg hvor mange fot eller meter sene du har ute, noe som faktisk kan være veldig kurrant informasjon å ha. Du kan dog oppnå noe av det samme ved å kjøpe en løs lineteller, eller ved å telle antall ganger lineføreren på snella går frem og tilbake. Det eneste absolutte kravet til en multiplikatorsnelle som skal brukes til noe mer enn flatlinedorging er at den har knarr. Knarren gjør det enklere å kontrollere hastigheten på utslippet når du har noe tungt i enden av senen din, feks en Dipsy eller hvis du bruker dyprigg.

Knarren fungerer også som en "vekkerklokke" som forteller deg at det er fisk på en av stengene dine. Det høres kanskje rart ut at man ikke skal merke dette, men når du har 10 stenger ute og har kjørt sammenhengende i 12 timer uten ett napp blir du ganske sløv og holder kanskje ikke så godt øye med stangtuppene dine lenger. Dette er også en fordel når det er mørkt, eller sikten er dårlig pga regnvær eller liknende.

Man skulle tro at en dorgesnelle ikke behøvde å være særlig dyr, siden den tross alt ikke brukes til kontinuerlig kasting og sveiving. Dette er det nok mye sant i, men min erfaring med rimlige multiplikatorsneller er elendig. Min billigste multiplikatorsnelle er en ABU Ambassadeur Classic 6000 og den er hverken god å kaste med eller har en brems som fungerer særlig godt. (Den nøkker og "slipper" plutselig en halvmeter med snelle) Den rimeligste snellen jeg har god erfaring med er en Ticasnelle som dessverre har gått ut av produksjon. Ellers er Shimano Tekota LC 600 min absolutte favoritt (om enn svindyr) med den noe rimligere Daiwa Accudepth og LCA hengende litt etter. Jeg har etterhvert innsett at sneller særlig under 1000,- ikke er noe for meg......

Hva er poenget med lineteller?
Selv om du bare bedriver "vanlig" dorging bør du eksprimentere med hvor langt slep du bruker (slep= avstanden fra snella til sluken). En tommelfingerregel er at du har lengre slep midt på lyse dagen enn når det er mørkt, og at du har kortere slep desto dypere du fisker. Når jeg kjører med dypriggen på 20 meters dyp har jeg ofte bare 12-15 meter med sene mellom loddet og wobleren hvis ikke vannet er veldig klart. Men hvis jeg dorger etter sky ørret i overflaten midt på dagen kan jeg ha 60-70 meter med sene ute.

Når du dorger uten paravaner, planerboards eller andre morsomheter kalles dette gjerne "flatlinedorging" eller "flatlinetrolling". Egentlig er dette litt misvisende, for ordet på engelsk betyr at man dorger uten ting som påvirker den dybden sluken går på. Med andre ord uten blyparavaner, Dipsy Diver eller dyprigg, men gjerne med en stangparavan. Stangparavaner (kan også kalles sideparavaner) og planerboard har begge til felles at de er ment å dra slepet ditt ut til siden for båten, uten at det påvirker dybden du fisker på. Nå kan du selvfølgelig kombinere stangparavan eller planerboard med feks en blyparavan hvis du både skal UT og NED.

Uansett så er altså linetelleren en fordel. Hvis du feks bruker dyptgående woblere, vil slepet ha stor innvirkning på hvor dypt wobleren faktisk går. En hovedregel er at desto større woblerens styreskje er, og desto mer rett frem den peker, desto dypere går wobleren. Med andre ord vil en wobler som den på bildet under gå høyt i vannet, nær sagt uansett hvor langt slepet ditt er:

  Gruntgående wobler (foto: http://www.elbe.no/)

Mens wobleren det er bilde av her vil gå vesentlig dypere:

Dyptgående wobler (foto: http://www.elbe.no/)

Når du så har funnet deg en aktuell snelle, er neste spørsmål hva den skal fylles med. Til alround trolling vil jeg påstå at Berkley Trilene Big Game i 0,38 mm er vanskelig å komme utenom. Denne senen har brukbar brudstyrke til monofilament å være, er ganske prisgunstig, er "passe" myk og er lett tilgjengelig på store spoler. 0,38 er grovt nok for det meste av arter du dorger etter her på berget (med unntak av kveite), samtidig som den ikke er grovere enn at du kan fiske med ganske små og lette woblere/sluker etc uten at gangen blir ekstremt påvirket. De siste to sesongene har jeg kjørt noen sneller med Sufix XL Strong monofilament, og denne virker som et godt alternativ til Berkley Trilene Big Game.

Multifilament (feks Fireline eller PowerPro) fungerer fint ved flatlinedorging, men hvis du skal bruke utstyr som krever en utløserklype (dyprigg eller planerboard) kommer du fort til å oppdage at multien ikke blir sittende i klypene uansett hvor hardt du strammer til. den er rett og slett for tynn og glatt, selv om du kan løse dette ved å ha en bit med tynn gummislange på ca 2-3 cm som du snitter på langs og trer på senen før du setter den i utløseren. Gummislangen skaper da nok friksjon mellom multien og klypa, men det er litt kronglete i praksis. Men skal du prøvde deg på kveitedorging med dyprigg, er dette måten å gjøre det på. Jeg har også brukt dette trikset når jeg skal kjøre dypriggen skikkelig dypt, siden den tynnere multien skaper mindre vannmostand enn den grovere monoen og dermed får du loddet dypere.

Fisker du etter mindre og ikke minst sky fisk, slik som sjøørret i Oslofjorden eller brunørret i mellomstore vann, er en fortom av fluorkarbon en klar fordel. Denne kan da være 0,30-0,35 mm i dimmensjon og alt mellom 50 cm og flere meter lang. Fluorkarbonen likner til forveksling på vanlig monofilanent (vanlig fiskesene), men den bryter lyset på en måte som gjør at den er mindre synlig under vann.

Før du løper til nærmeste butikk og kjøper en skog med trollingstenger og -sneller, kan vi se litt på neste "nødvendighet":

Stangholder.

Selv om du bare dorger med en stang av gangen er en eller flere stangholdere en enorm fordel. Med stangholderen har du muligheten til å ha hendene fri til å rote rundt i diverse slukbokser eller til å styre båten din. Har du flere stangholdere kan du velge hvor du vil sette stangen din, feks slik at den havner på lesiden av båten eller på den siden som er nærmest land eller lengst fra land alt ettersom hva du har trua på den dagen.

Alternativet er diverse lure løsninger hvor stangen holdes med bena, eller kiles fast mot toften eller noe annet kreativt. Bortsett fra at dette er amatørmessig, er det også usikre løsninger. Et skikkelig bunnnapp eller en drøy fisk, og vips så er favorittstangen din blitt søppel på havets bunn. Selv i kano bruker jeg stangholder!

De enkleste stangholderne er basert på en skrutvinge som du kan feste i båtens ripe. (ripe = øverst på sideveggene i båten din.) Dette er sikkert et greit alternativ hvis du har en båt du ikke kan skru fast noe i, men for alle andre er varianter som har en fastmontert brakett mye bedre. De sitter skikkelig (i hvertfall hvis du har skrudd de fast korrekt), tåler større belastning, er penere og ikke minst gir de som regel større mulighet til å tilpasse stangens vinkel i forhold til båtsiden og vannet. 

Min favoritt er Normark Deluxe, som også selges under navnet Rapala Stangholder . Den er dyr, men finnes også i en litt rimligere variant som er veldig lik, nemlig Storm. Sistnevnte har samme brakett og bunndel som sin dyrere bror, men en litt enklere krybbe for stangen. Siden de har den samme braketten, har de fordelen med at de både kan festes på rails (rails= metallrekkverk i båt.) og rett mot ripa. Hvis du shopper litt rundt kan du finne den dyre modellen ned mot 300,- og det er den absolutt verdt.

Rapala stangholder. (foto: http://www.elbe.no/)

Er du ute etter en rimligere variant enn disse, er det en hel haug i prisklassene rundt 100-200,- også. Men pass på at plasten ikke er for myk (da rundes den delen som går ned i braketten av og stangholderen ender opp med å snurre rundt i braketten) og at låsemekanismen som justerer stangens vinkel mot vannet virker solid. Låsemekanismen som låser stangen til stangholderen igjen, bør være av den typen du "ruller" rundt stangholderen og ikke en du "klapper på". Sistnevnte vil enten knekke eller ramle av etterhvert. Jeg skal love deg at når drømmeørreten din røsker i stangen din, blir du såpass stresset at du kommer til å ta ganske hardt i stangholderen og da bør den tåle litt. Samtidig er det fort gjort at man glemmer å vinkle de inn mot båten hvis man skal legge til en brygge eller en annen båt, og da kan stangholderen blir redusert til søppel på et blunk. Det er derfor lurt å satse på en som tåler en trøkk med en gang. Pass for all del på at alt av skruer, skiver og muttere er i syrefast stål, rustfritt forblir ikke rustfritt over tid. Rimlige syrefaste skruer etc får du på Clas Ohlson. Hvis du må borre gjennom skroget for å skru fast braketten, bør du bruke sikaflex som tetningsmiddel. Sikaflex finnes i mange varianter, og det er den saltvannsbestandige du skal ha (selv om du bare bruker båten i ferskvann).

Utover de enkeltstående stangholderne finnes det også en skog med andre varianter. Som oppbevaringsholder er Berkley sin ok og billig, men noe direkte stilikon er den ikke....

Berkley stangholder (foto: http://www.clasohlson.no/)

Du kan også lage en rekke med stangholdere, et såkalt "stangorgel". Dette er særlig aktuelt under transport eller hvis du bruker planerboard. Feks har finske Silver en variant over temaet targabøyle som også kan tilpasses til andre skjærgårdsjeeper hvis man er litt kreativ:

 Targabøyle med stangholdere påmontert. (foto: http://www.silverboats.fi/)

På bildet over har man tatt utgangspunkt i en targabøyle (som kan ettermonteres), og montert på sneller for planerboard og et "passelig" antall stangholdere. En slik løsning er dog bare tull hvis du kun fisker med to stenger og flatlinedorger. Da er de enkle variantene jeg beskrev tidligere mye bedre og det til en helt annen pris.

Utover dette finnes det en masse varianter som igjen er basert på et rør til å sette stangen i. Noen er for å felle ned i båtrekken, mens andre er for å montere på rails eller for å skru fast mot ripa. Hvis du ønsker å bruke disse, så pass på at du ikke vinkler de for mye ned mot vannet. Da risikerer du at stangen din fyker ut av stangholderen ved bunnapp eller storfisk. Er du i tvil om du har passelig vinkel, kan du sikre stangen din med en taustump med en karabinhake på som du hekter på snella eller den nederste stangringfoten. Hvis du går for rørvarianten, og skal felle denne ned i rekka, så pass på at den kommer med et lokk så ikke den fylles med regnvann. Dersom den monteres på et sted hvor vannet kan renne ut, kan du borre et lite (2 mm) hull i bunnen, men hvis den feks skal monteres inn i et dobbelskrog er lokk en nødvendighet.

Mitt "stangorgel", en litt modifisert variant fra Clas Ohlson.

Hvor mange stangholdere trenger man så?

Den enkle svaret her er at du trenger MINST like mange stangholdere som du har stenger du fisker med samtidig. I tillegg er det greit å ha noen ekstra, til reservestangen eller rett og slett som oppbevaring mens du kjører fisk eller forflytter båten din i høy hastighet. Jeg har 14 i båten min nå. Det er meget sjelden jeg fisker med mer enn 8 stenger, men det er rett og slett praktisk å ha muligheten til å flytte stenger rundt.

Blyparavan, dorgesøkke og Dipsy Diver.

Nå som du har stenger, sneller og stangholdere på plass, er neste steg å se på hvordan man kan påvirke dybden man fisker på. Det billigste alternativet til dette formålet er en blyparavan.

Blyparavan (foto: http://www.fiskeglede.no/)

Blyparavaner finnes i flere vektklasser, men stort sett er det 30-90g som er greia. Vær dog obs på at i likhet med de største Dipsyene er de tyngste blyparavanene en tøff belastning på stangen din. Jeg bruker mest paravaner på 30-50g, men jeg har dypriggen hvis jeg skal lengre ned.

Hvis du kaster ett blikk på bildet over, skal sena fra stangen din festes i ringen som igjen sklir på den lille metallstangen, mens du bruker en fortom på ca 1,5 m mellom svirvelen bakerst og sluken din. Poenget med metallstangen er at ringen skal skli frem og ned hvis belastningen blir stor (på grunn av at du har fisk på eller fordi du sviver inn). Da forsvinner det meste av vannpresset på blyparavanen og dermed er den grei å sveive inn. Ofte mangler splittringen og svirvelen på blyparavanen når du kjøper den, og da må du nødvendigvis montere på dette selv. Det kan være greit å nevne at blyparavaner ikke fungerer spesielt godt i kombinasjon med dyptgående woblere, da disse gir for mye motstand og dermed vil ikke blyparavanen dykke slik den skal. En blyparavan på 40-50g drar ned slepet ditt ca 5-7 meter avhengig av fart, senetykkelse og slepets lengde.

Mens vi snakker om blyparavaner er det naturlig å ta en kikk på andre måter å blye ned slepet. Vær obs på at blyparavanen altså både gir dybde på grunn av sin vekt OG på grunn av at formen presser den nedover i vannet. Ulike søkker gir bare dybde basert på vekt.

Dorgesøkker bør finnes i utstyrskassen til alle som dorger etter laksefisk. Disse finnes også i mange varianter og vektklasser men til praktisk fiske er det stort sett søkker på 30-60g som er det du trenger. Stort sett bruker jeg søkker på 50-60g, gjerne kombinert med planerboard eller en stangparavan (mer om dette senere).

Dorgesøkke (foto: http://www.fiskeglede.no/)

Som bildet viser har dorgesøkket mye til felles med et vanlig søkke, men har en liten finne i tillegg. Finnen hindrer søkket i å spinne rundt under fart, noe som motvirker tvinn på senen. Som med blyparavanen fester du senen fra snellen i den ene enden og så bruker du en passende fortom fra den andre enden og til sluken din. Et søkke på 40-50g drar ned slepet ditt ca 2-4 meter avhengig av fart, linetykkelse og slepets lengde.

Du kan også bruke et vanlig slange- eller pæresøkke, som du enkelt fester på senen med en tynn gummistrikk. Fordelen med dette er at de er enda litt billigere enn dorgesøkket, og at du enkelt kan justere tyngden og avstanden til sluken siden søkket bare er festet med en gummistrikk. Ulempen er at det kan gi tvinn, så pass på å bruke skikkelige kulelagersvirvler.

Dipsy Diver baserer sin dybde minimalt på vekt, og maksimalt på vanntrykk. Med andre ord det samme prinsippet som skjeen på en wobler. Også her finnes det mange varianter, men de ser omtrent slik ut alle sammen:

Dipsy (foto: http://www.skittfiske.no/)

Noen er basert på at senen skal gå igjennom og låses med en utløser, men jeg har best erfaring med de som du knyter på og kombinerer med en fortom. De litt mer avanserte variantene har en gradskive under som gjør at du kan justere de slik at de også trekker ut til siden, slik at du får mer spredning fra øvrige slep du har ute. Det kan være greit å tenke på at desto mer du vinkler dipsyen bort fra båten, desto høyere går den i vannet.Vær også obs på at særlig de store dipsyene lager skikkelig motstand i vannet, så disse bør kun brukes på stenger som tåler dette. Avhengig av dipsyens størrelse, dorgefart, senetykkelse og slepets lengde kan dipsyen dra ned slepet ditt ca 4-15 meter.

Stangparavaner/ sideparavaner.

Nå går vi fra utstyr som drar slepet ditt NED, til utstyr som drar slepet ditt BORT. Nå er med andre ord vitsen å få redskapen din ut til siden. Poenget her er tredelt.

• Ved å spre slepet utover i bredden dekker du en større del av vannet.
• Ved å dra slepet ut til siden kan du fiske med flere stenger siden risikoen for at senen fra stengene krysser hverandre ved sving blir langt mindre.
• Ved å dra slepet ut til siden er det mindre sannsynlighet for at du skremmer sky fisk.

Merk deg at dette gjerne kan kombineres med utstyret som drar slepet ditt NED i vannet. Særlig de litt større stangparavanene kan fint kombineres med en liten dipsy eller en mellomstor blyparavan.

Uten å banne altfor høyt i kirken, er det nærliggende å beskrive stangparavanen som en liten oter. Oteren er riktignok en stor brødfjøl som kombineres med et håndsnøre med fluer eller lignende knytt rett på håndsnøret, men prinsippet med å dra redskapen ut og vekk fra fiskeren er lik.

Sideparavan.

Sideparavaner finnes selvfølgelig også i allverdens varianter. Den på bildet over er den jeg bruker selv, og den er jeg meget godt fornøyd med. (De kan dog være litt vanskelige å få tak i.)

Magnum Pajk sideparavan (foto: http://www.fisketid.no/)

Sideparavanene fra Magnum Pajk har jeg ikke prøvd selv, men de får meget god omtale rundt omkring.

Begge disse variantene brukes på samme måte. Du begynner med å slippe ut sluken din så langt bak båten du vil, og så festes paravanen rett på senen (uten knuter). Begge to har en senebit/ taustump med en hempe på som skal festes på senen og så har de en senebit/ taustump til med en utløserklype på som også skal festes på senen. Poenget med utløseren er at den løser ut når du får fisk, noe som gjør at paravanen sklir nedover senen din mot fisken. Du må derfor benytte en grov svirvel ca 1,5 m over sluken din, slik at ikke paravanen sklir helt ned til fisken.

Selv fester jeg senen så hardt i utløserklypa at det omtrent skal en blåhval til for å løse ut. Dette er rett og slett fordi jeg synes det er bedre å ha paravanen sittende fast, siden den da kommer inn til båtripen lenge før fisken er i nærheten av båten. Så klipser jeg den av og kjører fisken på vanlig måte. Du kan eventuelt droppe å bruke linestumpen med hempen på, da vil paravanen løse ut som vanlig og bli liggende igjen i kjølvannet ditt et sted. Det vil jeg absolutt ikke anbefale, ettersom det går med mye tid på å hente den opp igjen, og i værste fall finner du den ikke igjen i det hele tatt.

Her ses stangparavanen i aksjon. Stangen nederst i bildet har jeg ikke en paravan på, den dorger rett bak båten, mens jeg har en stang lengre frem i båten som paravanen er festet til.

Disse sideparavanen veier litt, og skaper også endel motstand i vannet, og du bør derfor ha en litt stiv stang og minst 0,38 mm sene på snellen din hvis du bruker monofilament. Fordelen med de er at de går veldig stabilt i vannet og genererer god trekkraft ut fra båten. Det gjør at de tåler ganske mye bølger før de får problemer, og at du kan kombinere de med en dyptgående wobler eller en blyparavan/ mellomstor Dipsy. Andre mindre og lettere varianter av paravaner klarer ikke den samme belastningen, og får derfor et noe mindre bruksområde.

Jeg foretrekker å bruke multifilament når jeg dorger med paravaner, siden jeg mener at dette gir sikrere kroking. Multifilamenten sklir dog veldig lett ut av utløserklypa, men det kan du løse ved å snurre senen en omdreining rundt den ene klypekjeften.

Vær forberedt på at du må bruke litt tid på å tilpasse paravanene dine slik at de går pent i vannet. Det værste som kan skje er at en feiljustert paravan "vender", dvs at den begynner å dra mot feil side av båten og dermed krysser over de andre linene du har ute. Slikt kan det bli et solid kråkereir av og masse tapt fisketid. Vær også obs på at paravanene over kommer i spesifikk babord- og styrbord side. Du kan med andre ord ikke kjøpe en og så bytte om på hvilken side av båten du bruker den på.

Du kan fint bruke 4 paravaner samtidig. Du slipper da ut to på hver side av båten, og begynner med den som skal lengst ut til siden på hver side før du slipper ut den som skal gå litt nærmere båten. Med en stang på hver side uten paravaner på i tillegg, kan du dermed komme opp i seks stenger. Det kan være verdt å tenke på at det ofte er en begrensning på hvor mange stenger det er lov å benytte samtidig i mange vann og vassdrag. Kanskje trenger du ikke planerboard i det hele tatt men kan klare deg med paravaner? Feks er det maks lov å fiske med fire stenger av gangen per båt i Mjøsa, og dorger du etter sjøørret eller annen anadrom laksefisk i saltvann er det kun lov med to.

Dyprigg.

Nå har vi gått fra "enkelt" via "medium" og beveger oss over i den mest avanserte (og kostbare) delen av trollingutstyret. Dyprigg og planerboard (som du kan lese om litt lengre ned) er det mange forbinder med trolling. Men dypriggen og planerboardet gjør akkurat det samme som utstyret over, den eneste forskjellen er at du får sluken din enda lengre NED eller UT. Nå er vi også over på utstyr som fordrer at du har egnede stenger, sneller og ikke minst stangholdere. Du kan ikke bruke en vanlig haspestang og -snelle på en dyprigg, det er å be om problemer under nedslippet av loddet. Du kan selv tenke deg konsekvensen av å få en løkke av fiskesene rundt fingeren når det henger et 7 kilos lodd i enden som har god fart nedover. Senen ryker nok eller løser ut fra loddet før fingeren din skjæres av, men noen behagelig opplevelse blir det neppe. Samtidig er ekkolodd et must ved bruk av dyprigg. Du må ha kontroll på dybden til enhver tid hvis ikke kommer du til å kjøre deg fast både titt og ofte. Har du ikke ekkolodd bør du ikke bruke penger på en dyprigg, skaff deg et ekkolodd først.

På dypriggfonten er det to merker som dominerer markedet i Norge, en som er sporadisk i bruk og så noen andre som ikke egentlig er verdt å bruke så mye tid på. Jeg har også sett diverse hjemmelagede varianter, og siden teknikken er relativt enkel bør du kunne lage noe formålstjenlig om du er over gjennomsnittlig nevenyttig. Bare husk på at det er ganske store krefter i sving ved feks et bunnapp med dypriggloddet, så tenk på sikkerheten. Du MÅ ha en avbitertang lett tilgjengelig når du bruker dyprigg, slik at du kan kappe wiren dersom du kjører deg fast. Det har vært eksempler på småbåter som har gått ned etter at de har kjørt seg fast, og hvor bølger har skylt inn i båten før man har rukket å kappe wiren.

De dominerende merkene er Cannon og Scotty, og den sporadiske er Big Jon. Nettsidene finner du her:

http://www.canondownriggers.com/

http://www.scotty.com/

http://www.bigjon.com/

Hvilket merke du velger blir mest en smakssak og ikke minst et spørsmål om hva man får best pris på. Hvis du leser på feks http://www.fiskersiden.no/ og forumet der, eller http://www.scandinavian-trolling.com/ går diskusjonene høyt om hvilket merke som er "best". Hva du enn gjør så unngå de aller minst og enkleste riggene. Du bør se etter rigger som tar minst 5 og helst 7+ kilos lodd. Årsaken til dette er at et 5 kilos lodd i praksis ikke er egnet til å fiske dypere enn ca 15 meter, og har du da en rigg som ikke tåler 5 kg engang kan du like gjerne bruke blyparavan eller Dipsy. Rigger for slike loddvekter er også mer solide generelt sett, og det er en fordel selv om du "bare" skal bruke lette lodd.

Pass også på at riggen er enkel å ta av (stort sett alle har en festebrakett som du skrur fast i båten og så kan du enkelt ta av og sette på selve dypriggen.). Særlig hvis båten ligger ute eller hvis den brukes av andre er dette et must. Om ikke selve festebraketten er av typen som gjør at du kan dreie dypriggen rundt, så kjøp et mellomstykke (gjerne kalt "swivel base") som gjør jobben. I praksis svinger du riggen ut og inn minst et par ganger på hver tur.

Siste punkt som en dyprigg bør ha er en dybdemåler. Det er ikke viktig om denne måler i meter eller fot, det viktige er at den er der. (En meter= 3 fot)

Selv bruker jeg en Cannon Uni Troll 10 som jeg er rimelig fornøyd med og som har tålt min misshandling i 7-8 år allerede.

Manuell eller elektrisk rigg?

Jeg ville ha en manuell rigg (altså en hvor du sveiver opp loddet selv) siden jeg stort sett fisker med en kompis og siden jeg stort sett fisker 20 meter eller høyere i vannet. Men fisker du mye alene, eller dorger dypt etter feks vandende laks eller storsei har de elektriske riggene en stor fordel siden du kan heve og senke loddet kun ved å trykke på en bryter. Du går fort lei av å sveive opp et 10 kilos lodd fra store dyp.... Ulempen med de elektriske er først og fremst prisen (som er helt vill) og at det er enda en elektrisk dings i båten som må vedlikeholdes og kobles opp som annen elektronikk.

Du bør også tenke nøye igjennom hvor og hvordan du fester dypriggen i båten din. Med hvordan mener jeg at den bør festes slik at underlaget tåler at du kjører fast loddet i bunnen, eller at loddet slår opp og ned i bølger uten at det blir fare for sprekkdannelser i underlaget eller at hele suppestasen brekkes løs. Hvis du skrur fast riggen på en tofte eller en annen plast- eller glassfiberflate (tofte= det du sitter på i båten) slik jeg har gjort, må du forsterke undersiden med noe som fordeler belastningen utover en størst mulig flate. Marin Plywood eller en aluminiumsplate er det ideelle, men en litt solid planke som du maler minst 4-5 ganger (så den ikke trekker vann) kan også brukes. Som med stangholderne dine MÅ du bruke syrefaste skruer, muttere og skiver selv om du bare dorger i ferskvann.

Trenger man noe mer?

Litt lengre ned kan du lese om stackers, men du bør også ha en strekkavlaster mellom selve loddet og wiren. Poenget med denne er å dempe effekten av at båten slår i bølgene, noe som gir store belastninger på dypriggen siden loddet ikke beveger seg i samme mønster som båten. Dette kalles gjerne en "snubber" og ser slik ut:

Snubber (foto: http://www.fiskeglede.no/)

Som du ser av bildet over er dette i prinsippet en solid gummistrikk, som altså tar bort den største belastningen på dypriggen og wiren. Dette er sterkt å anbefale, selv om du bare bruker lodd på 3-4 kg.

Hvor du monterer riggen kommer an på mange faktorer:

• Hvor er det praktisk mulig å montere den?
• Hvor har man et underlag som tåler belastningen?
• Skal du ha en eller flere rigger?
• Størrelse på båten?
• Tilgang til strøm (hvis du skal ha elektrisk rigg)?
• Motor/ drevtype (du vil ikke risikere å få riggwiren inn i propellen)?
• Smak og behag....

Med såpass mange variabler er det umulig å komme med noen faste regler. Men har du en åpen båt slik som jeg, bør riggen monteres et sted mellom helt bakerst og midten av båten. Lengre frem risikerer du å få riggwiren inn i propellen hvis du må legge hardt over (legge over= svinge båten) og det er upraktisk å måtte bevege seg langt fra førerplassen for å betjene riggen når man fisker alene. Men monterer du den helt bak kan den fort bli upraktisk å betjene, og ikke minst blir det livsfarlig å skulle få tak i loddet. (Selv om det finnes noen lure løsninger for akkurat det, såkalte "weight retrivers") Jeg har min montert på midttoften, noe som fungerer veldig bra. Jeg monterte den riktignok på motsatt side av der jeg selv sitter, noe som jeg kommer til å endre på siden det betyr at matrosen blir sittende på samme side av båten som meg og det gir litt skjev vektfordeling i en såpass liten båt. Man lærer best av sine egne feil....

Her er dypriggen min, montert med en pidestall på midtoften.

Dersom båten din er utstyrt med rails som er solid festet i båten, finnes det diverse patenter til å feste på railsen som du igjen kan feste dypriggen på. Sjekk med importøren av din båt, og hvis ikke ditt båtmerke har noe kan du se på løsningene til feks Buster og Silver.

Min er som sagt festet på midtoften:

Rigg på midtoften.

Siden riggen egentlig vil stå for lavt i forhold til ripa hvis den monteres rett på toften, har jeg brukt en pidestall og en plankebit for å få riktig høyde:

Cannon pidestall og en plankebit.

Hvor tungt lodd trenger man?

Dette finnes det ikke noe helt bombastisk svar på. Dorger du i hastigheter på 1,5-2,5 knop (1 knop= 1,852 km/t) som er det vanligste intervallet her i Norge, og fisker ned til 10-12 meters dyp er et lodd på ca 5-6 kg tilstrekkelig. skal du dorge laks i Østersjøen eller storsei i norske fjorder og skal ned på 50 meter kan du ende opp med lodd på 12+ kg. De fleste her på berget har lodd på 5-8 kg på sine rigger. (Subjektiv oppfattelse, jeg har ikke akkurat noe statistisk grunnlag for dette).

Selv har jeg lodd i flere vektklasser men de to jeg bruker mest er på 5,4 kg og 7 kg. 

Hvilken form skal loddet ha?

Jeg har prøvd litt ymse former, og kan ikke si at forskjellene er enorme. Jeg foretrekker dog lodd som er litt langsmale (i motsetning til de som ser ut som en gammeldags kanonkule), ettersom jeg synes disse går mer stabilt i vannet og fordi de lager mindre vannmotstand. Mindre vannmotstand gjør at loddet går dypere med en gitt wirelengde ute, enn et lodd med mer vannmotstand.

Hva er "wiresang"?

Når du dorger med dypriggen i vannet, vil wiren mellom loddet og dypriggen settes i bevegelse. Dette lager en lyd som varierer mellom sjarmerende og plagsom. Jeg tror ikke dette har noen effekt på fisket (selv om enkelte hevder det), men du kan dempe den noe ved å legge noe mykt på trinsehjulet ytterst på dypriggarmen. Det finnes også wire som er belagt med plast som igjen begrenser lyden, men plastbelegget slites fort og gjør også at diameteren på wiren blir større. Siden større diameter betyr mer vannmotstand, vil det igjen gjøre at loddet presses bakover i vannet og at vinkelen på wiren øker og dybden du kan fiske på blir tilsvarende mindre. Alternativt er det noen som bruker monofilament eller multifilament som et alternativ til wire. Jeg lurer selv litt på om jeg skal gå over til multifilament, så jeg regner med at jeg tester dette når jeg uansett må bytte wiren min om en sesong eller to. (Jeg er ikke plaget av lyden selv, men vil teste multifilament siden multien får mindre diameter og derfor kan gå dypere.)

Hvordan bruker man en dyprigg?

Prinsippet er likt uansett merke eller modell. Dypriggen består av en spole med wire på, og i enden av wiren er det et lodd. På loddet er det en utløser som du fester senen fra stangen din i.

Du begynner med å slippe ut sluk (og sene) i passende avstand bak båten. Så setter du stangen i stangholderen på dypriggen, frikobler snella og setter på knarren. Videre fester du senen i utløseren på dypriggloddet og frikobler spolen på dypriggen slik at loddet trekker wiren av spolen og nedover i vannet. Siden snella på stangen din er frikoblet allerede, vil den slippe ut sene i samme hastighet som du slipper ut wire. Alt dette gjør du mens båten går fremover, noe som er en nødvendighet for å unngå at loddet skal rotere på sin vei ned og dermes snurre fiskesenen din rundt wiren til dypriggen.

Når dypriggloddet har nådd passe dyp, låser du spolen på dypriggen. Så sveiver du på snella på stangen din slik at du får inn sene nok til at stangen står i en skikkelig bue. Du skal spenne opp stangen ganske mye, men ikke så mye at utløseren på loddet løser ut. Regn med at du vil knote litt med å finne riktig hardhet på utløseren kontra hvor hardt stangen spennes opp.

Du skal spenne opp stangen av to grunner. Den ene grunnen er at spennet gjør at fisken ikke får løsline i det utløseren løser ut etter et hugg. Den andre grunnen er at småfisk som ikke er tunge eller sterke nok til å løse ut vil kunne sees på stangen ved at den gjør små "nikk". Når du ser dette må du selv dra i stangen slik at senen løser ut.

Årsaken til at du skal sette på knarren på snella før du frikobler spolen på dypriggen er for å unngå overløp. Overløp skjer når spolen på (fiske-)snellla roterer fortere enn senen går ut, og konsekvensen er et kråkereir.... Du kan selvfølgelig stramme kastebremsen i steden, men det er enklere å bruke knarren siden du uansett må ha kastebremsen løst satt når du slipper ut sene før du fester sennen i utløseren på dypriggloddet.

Utløseren som skal sitte på dypriggloddet kommer som regel med en bit wire og en stor hurtigklemme som klipses inn på en øgle/ bøyle på dypriggloddet. (Se bildet under.) Jeg anbefaler at du forlenger denne wiren med en bit tynt tau (feks flaggline). Årsaken til dette er at det blir enklere å få tak i utløseren når tauet/ wiren mellom lodd og utløser er langt nok til at loddet kan henge i vannskorpen på utsiden av båten, samtidig som du når utløseren fra båten. Hvis ikke må du ta inn dypriggloddet hver gang du skal sette senen i utløseren, og det er tungvindt. En annen fordel med dette er at det gir litt større sannsynlighet for at du redder sluken din dersom dypriggloddet kjøres fast i bunnen.

Utløserklype for å feste på dyprigglodd (foto: http://www.trolling.no/)

Hvor dypt skal jeg fiske?

Dette spørsmålet finnes det en million svar på, og du kommer til å bruke mange timer på å finne ut svaret på de..... Jeg skal prøve meg på å liste opp noen tips her for å få deg i gang, men med så mye avhengig av art, årstid og lokale forhold er det umulig å lage noen komplett liste. (Og skulle det være mulig er jeg uansett ikke i nærheten av å ha nok kunnskap og erfaring til å lage den.) Men mye av dette handler om å bruke et annet hjelpemiddel, nemlig ekkoloddet ditt.

Fisker du etter laksefisk er det en grei hovedregel at du fisker i den øverste dredjedelen av vannsøylen (vannsøyle= vannets dyp fra overflaten til bunnen). Med andre ord vil du fiske fra 0-33 meter dersom det er 100 meter dypt der du fisker. Men for det første blir det ganske mye vann å dekke, og for det andre kan det være avvik fra denne regelen.

Ekkoloddet er en dorgers beste venn, og du bør bruke dette hjelpemiddelet for alt det er verdt. Punkt nummer en er å lese bruksanvisningen skikkelig, og så søke på nettet etter informasjon om innstillinger i tillegg. Det ligger feks mye bra på http://www.youtube.com/ om praktisk bruk av de fleste av de vanligste merkene og modellene og det å se andre bruke ekkoloddet er den beste måten å lære på. Ideelt sett skal loddet være fintfølende nok til å vise deg både enkeltfisk og stimer med småfisk, og du bør kunne se sprangsjikt som en markert linje på tvers av skjermen. (Sprangsjikt= markert skille mellom vann med ulik temperatur.)

Fisk har en tendens til å oppsøke steder som skiller seg ut fra resten av omgivelsene. Uansett om dette er for å søke ly for fiender eller mat, så er det disse stedene som vi sportsfiskere leter etter. Akkurat som når du kaster fra land og ser etter odder, skjær, sivkvaster, vannliljer eller andre steder som fisken står ved, vil det være ting også ute i de frie vannmassene som skiller seg ut. Det er disse stedene du skal oppsøke, for det er her fisken står. Fisken svømmer ikke rundt på måfå, den styrer dit dens instinkter mener forholdene er optimale akkurat der og da.

En slik faktor som skiller seg ut er vann som holder en annen temperatur enn resten av vannet. Når dette skillet er mellom vannlagene, kalles det altså et sprangsjikt og dette kan du faktisk se på et godt ekkolodd som er korrekt innstilt. Småfisk som lever pelagisk har en tendens til å følge disse sprangsjiktene, og rovfisken følger småfisken. Særlig i sommerhalvåret blir sprangsjiktet markert og derfor viktig for oss. Bruker du en stang på dypriggen din, bør denne gå rett over sprangsjiktet.

Husk også på at rovfisker har øyenene sine plassert relativt høyt på hodet. Dette gjør at de ser langt bedre oppover enn nedover, og det skal du tenke på når det gjelder hvor dypt du fisker. Det er mye bedre at sluken din passerer to meter OVER drømmefisken enn to meter UNDER den hvor den kanskje ikke blir sett i det hele tatt. Du bør derfor heller fiske for høyt i vannsøylen enn for dypt.

Det finnes også temperaturmålere som festes på dypriggloddet ditt, slik at du kan se vanntemperaturen der loddet er. Disse finnes både som enkle varianter du bare fester på loddet og så leser av når du sveiver loddet opp igjen, og som mer avanserte enheter hvor du har et display i båten som enheten på loddet sender til. Hvis du vurderer å investere i en av disse, så hold deg til de som du må lese av manuelt eller de som sender trådløst. Variantene som bruker riggwiren som "ledning" mellom enheten på dypriggloddet og displayet i båten din får ofte problemer i praksis. Alger i vannet eller en manet på riggwiren kan være nok til at signalet brytes.

I tillegg til disse sprangsjiktene er selvfølgelig eventuelle fiskestimer eller enkeltfisk på ekkoloddet noe du ser etter. Nok engang er et korrekt innstilt kvalitetsekkolodd et must (det er en grunn til at mange troller bruker både en og tre månedslønner på ekkolodddet sitt). Samtidig er det gjerne slik at ekkolodd som fungerer bra på store dyp, ikke fungerer like bra på små dyp. Fisker du primært på 5-30 meter er ikke kravet til ekkoloddet like stort som hvis du vil se en enkelt sild på 150 meters dyp, men gode ekkolodd også for dybder på 5-30 meter koster fra 4-5000,- og oppover.

Når det kommer til stimer av agnfisk, er det ideelle stimer som er mest mulig kompakte. Agnfisken søker seg nemlig sammen dersom den føler seg truet, så hvis du har valget mellom et område hvor agnfisken er spredt jevnt utover og et område hvor den er samlet i "baller" så er oddsen stor for at rovfisken er rundt "ballene". I enkelte tilfeller vil disse "ballene" komme helt opp til overflaten ettersom de prøver å komme unna rovfiskene som angriper underifra. Så hvis du ser terner eller måker som samler seg et sted er dette et sted du bør komme deg til så fort som mulig. Ikke kjør tvers igjennom "hotspotten", rovfisken er uansett ikke midt inne i denne i mer enn et sekund eller to og du kommer til å skremme fisken bort ved å kjøre igjennom. Kjør i steden i en bue rundt, slik at slepet ditt passer så tett inntil som du klarer.

Enkeltfisk på ekkoloddet er selvsagt også noe du ser etter. Vær dog obs på at det som ser ut som en fisk, ikke nødvendigvis er det. Oddsen for at det er tang eller en manet er ganske stor..... Men det skal være en ganske røslig manet før den synes på ekkoloddet ditt. Maneter har ikke svømmeblære, så det er lite i en manet som gir ekko tilbake til ekkoloddet. Dette er forresten den samme grunnen som at det kan være vanskelig å se makrell på et ekkolodd. De har heller ikke svømmeblære, så de skal gå ganske tett før de synes skikkelig på ekkoloddet.

Hold også et våkent øye på vannet rundt deg. Endringer i farge eller strømretning er eksempler på at forholdene skiller seg ut. Hvis du feks dorger på et sted hvor to vannstrømmer møtes, slik som mellom to fjorder, er det lurt å dorge akkurat i strømskillet.

På dager hvor det blåser, eller rett etter et skikkelig blåsevær, vil ofte deler av fjorden være farget. Dette kan være i nærheten av en strand eller mudderbanke, eller utenfor en elvemunning. Dorg langsmed kanten av det fargede vannet, gjerne i sikksakmønster slik at du krysser inn og ut av "møkkavannet".

Undervannsgrunner eller steder med dramatisk dypdeendring er også noe du ser etter. Her lønner det seg å ha studert sjøkartet litt på forhånd med andre ord. Selv om "grunnen" ligger på 60 meters dyp, kan det være lurt å dorge rundt den så lenge det er enda dypere vann rundt. Vannet er i konstant bevegelse, og grunnen vil tvinge vannet som lå dypt opp på samme måte som en stor stein gjør det i en elv.

Kan man bruke flere stenger på en dyprigg?
Ja, det kan man. Metoden kalles å "stacke" og gjør at du kan kjøre med både tre og fire stenger på en rigg dersom den nederst går dypt nok. Bortsett fra noen stangholdere trenger du en stacker per stang. Stackeren er det som gjør at du får festet senen din rett på riggwiren.

Stacker (foto: http://www.scotty.com/)

På bildet over ser du den typen stacker jeg foretrekker. Denne har en metallhempe som du klipser på riggwiren som sikkerhet, og to utløserklyper. Utløseren med den lengste wiren på skal mot riggwiren og hinderer stackeren i å bevege seg opp og ned på wiren. Utløseren i den korte wirebiten bruker du på senen din.

Ekstra stangholdere finnes til de fleste dyprigger. Noen gjør at du får to stenger bakpå dypriggen, mens andre gjør at du får to stenger fremme på bommen. Begge deler fungerer bra, så dette er bare et spørsmål om hva som passer i din båt og til din dyprigg. Du behøver forresten ikke nødvendigvis å ha den ekstra stangholderen på dypriggen, den kan gjerne være montert på båten din så lenge den er nogenlunde i nærheten av riggen.

Når du så skal bruke stacker, setter du ut stangen som skal festes mot utløseren på dypriggloddet først. Hvis du feks skal fiske på 10 og 20 meters dyp, slipper du loddet ned til 10 meter med den første stangen koblet til utløseren på loddet. Så fester du stackeren på wiren og senen til stang nummer to i utløserklypa på stackeren før du frikobler snellene på stang en og stang to og så frikobler spolen på dypriggen. Slipp stasen ned til 20 meter. Nå har du en stang som fisker på 20 meter og en som fisker på 10 meter.

Du bør ha 5 meter eller mer i høydeforskjell mellom hver stang på en og samme dyprigg, hvis ikke kan det fort bli krøll under nedslippet. Når du stacker bør du heller ikke kjøre med de lengste slepene, men husk at det alltid er det nederste slepet som skal ha lengst line og så skal slepene bli gradvis kortere oppover. Dette er for at det ikke skal bli krøll hvis stangen som fisker nederst løser ut. Hvis den nederste har kortere slep enn de(n) over kan du banne på at den kommer til å hekte med seg de som går høyere i vannet....

Får man noe mer fisk med dyprigg enn med blyparavan eller Dipsy?

Det kommer an på hva du fisker etter, hvor du fisker og når på året du gjør det. Dyprigg er ingen garanti for fisk, og blyparavaner og Dipsy dekker svært mye av behovet vi har her på berget. Jeg bruker særlig dypriggen under disse forholdene:

• I Oslofjorden om sommeren fordi jeg da slipper alle idiotene som ellers kjører inn i slepet mitt...
• Det tidlige vårfiske etter gjedde (også kalt "bottom bouncing") hvor loddet omtrent skal sprette bortover bunnen.
• Fiske etter laksefisk når det er varmt i vannet
• Fiske etter sei

Jeg ser også at noen bruker dypriggen når de dorger etter kveite, men dette har jeg ingen erfaring med selv.

 Planerboard.

For de som ikke driver med trolling, er dette det mest "eksotiske" utstyret. Dette er også det utstyret som kan skape mest negative kommentarer, ettersom det gir et litt "industrielt" inntrykk. Planerboard er dessuten underlagt endel restriksjoner både her på berget og i våre naboland, så sett deg inn i lokale regler før du investerer.

Mens dypriggen handlet om å dekke mest mulig av vannsøylen, handler planerboard om å dekke mest mulig av vannets areal. Poenget er å spre slepet utover sideveis, slik at man søker av størst mulig areal på kortest mulig tid. Samtidig gir det en bonus mot sky fisk, siden slepet kommer vekk fra motorstøy.

Hva trenger man?

Nok engang trenger du en haug med stangholdere, og selvfølgelig et antall stenger og sneller som gjør at det er noen vits i å investere i resten av utstyret. Selve planerboardutstyret består av en mast, noen trinser, en eller to spoler med planerboardline på og selve planerboardsen(e).

Planerboardmast (foto: http://www.sportsfiskeprylar.se/)

Bildet over viser den kanskje mest kjente planerboardmasten, nemlig Bios sin variant. Denne er dyr, men bra. Selv kjører jeg med en fra Big Jon, som er litt rimligere men til forveksling lik:

Big Jon mast (foto: http://www.bigjon.com/)

I tillegg til disse finnes de flere andre varianter. Begge disse er doble, altså har de to spoler montert på en mast slik at du kan ha et planerboard ute på hver side av båten. Men det finnes også varianter som er enkle, samt at du selvfølgelig kan demontere den ene spolen hvis du aldri bruker mer enn et planerboard.

Min mast.

Hvis du har en båt med overbygg, kan en god løsning være et stangorgel som går over overbygget. I tillegg til stangholdere, kan det også monteres/ sveises på fester for spoler, en spreder og trinser for planerboardlinen på et slikt stangorgel. (Se på bildet av Silver sin løsning for targebøyle lenger opp så skjønner du hva jeg mener.) Valget mellom en tradisjonell planerboardmast eller stangorgel med spoler på blir et spørsmål om hva som er praktisk på akkurat din båt.

På mindre åpne båter som min er dog fort en tradisjonell planerboardmast det greieste. Her ser du hvordan dette ser ut i min båt:

Team Colibi sin Big Jon mast

En beskrivelse av hvordan jeg monterte herligheten kan du lese her: http://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=45544

Solskinnsdag på Vänern (foto: Stian Johansen)

På bildet over kan du såvidt se at jeg bruker en vanlig jekkestropp som avlastning fra mastens topp og ned til kryssholtet foran i båten. I dag er denne erstattet av en litt mer elegant løsning med wire og karabinkroker. Hvis været er pent (slik som det var på bildet) bruker jeg bare den ene foran, men er det mer bølger bruker jeg en på hver side i tillegg.

Du MÅ ha en eller annen form for avlastning på masten. Festbraketten i bunnen er forsåvidt solid nok den, men med de kreftene som er i sving må det avlastning til for å unngå skader på mast og båt.

Team Ælva har en litt annen mast (Cannon) men prinsippet er det samme:

Team Ælva sin Cannonmast

Her er masten montert med braketten i båtens bunn og en avlastning mot fronttoften. I tillegg bruker Anders wire fra masten og ned.

Når valget av mast er unnagjort er neste valgmulighet selve planerboardsene. Her er det det to hovedtyper, og selvfølgelig en haug med varianter av merker og modeller. Med hovedtyper mener jeg at det er to forskjellige design som går igjen, enten de som er "båtformet" med en kjøl eller de som består av en eller to plater omtrent som en vanlig enkel eller dobbel oter.

Den kanskje vanligste varianten er de båtformede:

Grizzly planerboard (foto: http://www.fiskeglede.no/)

Men "otervariantene" er heller ikke uvanlige:

"Otervariant"

Selv bruker jeg en båtformet variant som heter Steensons som jeg er fornøyd med bortsett fra at de hadde noen overflateskader når jeg fikk de. (Overflateskadene har ingen betydning i praksis.)

Hva trenger man ellers?

Du trenger en haug med utløserklyper, planerboardline (hvis ikke dette kom med masten), en snubber (se beskrivelse av dette lengre opp) og gjerne en liten diodelykt per planerboard hvis du fisker under dårlige lysforhold.

Selve utløserklypene er de samme som vi har sett på lengre opp. Det som er spesielt med klypene til planerboard er måten de festes til planerboardlinen. Denne innfestingen må være enkel og slik at du kan betjene den med en hånd, og den må gli lett på planerboardlinen. Selv foretrekker jeg Scotty sine:

Scotty utløser (foto: http://www.scotty.com/)

Som du ser på bildet over, er det en stor ring på utløserklypen som du klipser på planerboardlinen. Ringen på denne er stor nok til at den er grei å betjene med en hånd, og metallet er skikkelig glatt slik at den sklir lett på planerboardlinen. Du bør ha ca 50-100% flere klyper enn stenger, slik at du slipper å ta inn planerboardsene bare fordi en klype har løst ut. (Mer om dette lengre ned).

Planerboardline finnes å få kjøpt løst, men du kan også bruke andre varianter. Det er endel som bruker monofilament eller tørkesnor (tørskesnor som er plastbelagt). Bruker du vanlig planerboardline slik som meg, kan du med fordel impregnere linen med glidemiddel beregnet for fluesnører. Dette gjør at linen ikke trekker vann og at utløserene sklir lett ut.

Snubber har vi snakket om før, og dettte er lurt å bruke også på planerboardet for å minske belastningen når båten vipper en vei over en bølgetopp, mens planerboardet er lengst nede i en bølgedal. Når dette skjer kommer det nemlig et skikkelig røkk i planerboardlinen som forplanter seg til masten.

En liten diodelykt for hvert planerboard er også lurt, særlig hvis du fisker etter mørkets frembrudd. På feks Mjøsa er den beste tiden gjerne etter at det har blitt mørkt, og det kan være bortimot umulig å se at en båt kjører med planerboard og det er fort gjort at man kjører inn i hverandres slep. Jeg har ikke funnet en egnet lykt for dette selv, så jeg bruker lightsticks foreløpig. Det finnes også små flagg til å sette på planerboardsene for at de skal være mer synlige i vannet.

Hvordan bruker man planerboard?

Når utstyret er montert, er det forbausende enkelt i bruk. Planerboardet er nå godt forankret i planerbordlinen og da er det bare å slippe planerboardet ned i vannet mens båten går sakte fremover. Når planerboardet er i vannet, frikobler du spolen med planerboardlinen på, og slipper (rolig) ut line til planerboardet er 5-10 meter fra båten. Så tar du frem en vanlig fjærvekt, surrer planerboardlinen til denne og måler trekkraften som planerboardet gir. Litt avhengig av modell og fart skal du ha minst 3kg drag fra planerboardet. Noen modeller er helt oppe i 7-8 kg, så her må du sjekke bruksanvisngen for hva ditt planerboard skal oppnå. (Og står det ikke noe i bruksanvisningen så sender du en mail til importør eller produsent og spør.)

Målingen er noe du bare gjør nå i starten. Poenget er å stille inn selve planerboardet riktig. Du justerer trekkraften ved å endre på punktet hvor planerboardlinen festes på planerboardet. Lengre frem gir mindre trekkraft, lengre bak gir mer. Men fester du for langt bak vil planerboardsene gå skjevt i vannet, og i verste fall dykke eller snu i bølger eller ved en litt for brå sving. Samtidig er det greit å huske på at du skal klare å sveive planerboardsene inn igjen etter endt fiskeøkt også....

Når du har justert planerboardsene slik at de går pent i vannet og har en fornuftig trekkraft, bør du prøvde deg på litt ymse svingmanøvre i ulike hastigheter med planerboardsene helt ute. Dette er både for at du skal se hvordan dette fungerer i praksis og for å teste innstillingene du har gjort.

Når du er fornøyd med alt sammen, er det på tide å få ut den første stangen din. Du begynner med å slippe ut sluken og senen din i passende avstand bak båten. Husk at den stangen som står lengst ut skal ha det lengste slepet, og så blir slepet gradvis kortere inn mot båten. (Dette er for at slepet ikke skal krysse seg selv når du svinger). Siden den første stangen du setter ut er den som skal lengst ut, skal den altså også ha det lengste slepet.

I min båt er det mest praktisk å klype fast utløseren på senen først, før denne hektes på planerboardlinen. Her får du bare prøve deg frem, men de fleste andre jeg har sett hekter på planerboardlinen først for så å feste senen i utløserklypen.

Når så ringen bak klypen er forsvarlig hektet på planerboardlinen, og senen din er festet i utløserklypen, frikobler du snellen på stangen din og lar hele stasen dra seg selv utover langs planerboardlinen mot planerboardet. Hvor fort eller enkelt det er å få herligheten til å skli utover, kommer an på flere faktorer.

• Hvor fort båten kjører (desto fortere desto bedre)
• Hvor glatt planerboardlinen er
• Høydeforskjell mellom planerboardet og planerboardmasten (desto høyere desto bedre)
• Hvor langt bak båten planerboardet går (desto lenger bak desto bedre, men for langt bak gir andre ulemper)
• Vannmotstanden på slepet ditt (desto større desto bedre, så lenge planerboardlinen er spent)
• Båtens retning (å svinge litt bort fra planerboardet hjelper)

Hvis du er plaget med at det går tregt å få sakene til å skli ut, kan du prøve å dra planerboardlinen ned mot vannet og så slippe den så den spretter opp. Du kan også dra av sene av snellen din slik at senen mellomk stangtuppen og utløserklypen kommer ned i vannet.

Ikke slipp klypen så langt ut at den treffer festepunktet der planerboardet (eller snubberen) er festet til planerboardlinen. Stopp ca 20-50 cm før dette så slipper du at senen din roter seg bort i planerboardet når du svinger.

Neste steg er å koble til spolen på snella igjen, sjekke at bremsen er korrekt justert og at knarren er på. Så setter du den i stangholderen og gjentar prosessen med neste stang.

Hvor mange stenger kan man bruke?

Så lenge planerboardsene dine er korrekt justert, kan du fint kjøre med 6 stenger på hver side. Antallet begrenses egentlig bare av hvor langt ut du slipper planerboardsene, hvor mye du skal svinge, lokale regler og ikke minst av annen båttrafikk i området. Husk på at den praktiske svingradiusen på båten din fort blir flere hundre meter med to planerboards ute. Du bør med andre ord tenke deg litt om så ikke du ender opp med å være årsaken til en ulykke.

Akkurat som ved klassisk dorging med en stang på hver side av båten, vil svingradiusen din bli bedre dersom de ulike stengene dine går på forskjellig dybde. Utgangspunktet er at den stangen som står lengst ut også skal være den som går høyest i vannlaget, og så bruker du stadig mer dybtgående redskap på stengene nærmere båten. Dette gir minimal risiko for krøll og ikke minst er det en fordel å fiske av flere vannlag på en gang.

Du kan fint bruke dyptgående woblere, dipsy, blyparavaner og søkker i kombinasjon med planerboardsfiske. Jeg anbefaler faktisk at du gjør dette med henvisning til årsakene jeg nevner lengre opp.

Hvor er planerboard best egnet?

Mitt svar her, er at så lenge det er lov og praktisk mulig å kjøre med, så er planerboard en optimal måte å dorge på. Men siden utstyret påvirker svingradiusen på båten din dramatisk og fordi de færreste "vanlige" båtfolk vet hva dette er, må du utvise forsiktighet. Du må ikke under noen omstendighet regne med at andre båter skjønner at de skal holde avstand.

Får man mer fisk med planerboards enn med stangparavaner?

Forutsatt at du fisker et sted hvor det er tillat å fiske med mer enn fire stenger, så er svaret mitt "ja". Men fisker du i feks Mjøsa hvor du uansett ikke kan bruke mer enn fire stenger, kan det være like greit å bruke stangparavaner i steden. Men stangparavanene går ikke like langt ut som et planerboard, og du kan i praksis ikke bruke de tyngste blyparavanene eller de største dipsyene på stangparavaner. (I hvertfall ikke hvis det er litt bølger).

Andre kilder.

Selv om det kan være tøft for en som er så høy på pæra som meg å innrømme dette, er det flere som har laget gode "trolling for dummies" varianter...... Du bør ta en kikk på:

http://www.regalmarin.se/dummies.htm Dette er en nettside med diverse informasjon om hvordan du bruker trollingutstyr.

Trolling i Skandinavia Denne finnes både som DVD og som bok og er absolutt verdt pengene. Filmen er noen år gammel og ikke helt oppdatert hva gjelder bildekvalitet, men gir deg en meget god praktisk innføring.
Pikewallis har også skrevet en sak om dorging, ikke overraksende er denne mest om gjedde.
Hooked og A-team.

Oppsummert.

Det viktigste verktøyet ditt er et skikkelig innstilt ekkolodd som du har lært deg å bruke. Ingenting av utstyret over kommer i nærheten av å gi den samme uttellingen dersom du ikke aner hva som foregår under vann. Det neste er stangholdere og mulighetene de gir til å bruke blyparavaner og stangparavaner. Jeg anbefaler at du kjører med dette en sesong eller tre før du begynner å se seriøst på dyprigg og planerboard, delvis fordi forskjellen i uttelling rent fangstmessig ikke er ENORM og delvis fordi man bør lære å krabbe før man kan lære å gå osv.

Uansett hvor lite eller mye utstyr du akkumulerer, så er det en ting som fortsatt er avgjørende og det er erfaring. Det er mange år siden jeg begynte med blyparavaner og stangparavaner, og endel år siden jeg begynte med dyprigg og planerboardmast. Men til tross for flere års erfaring, er jeg fortsatt å anse som en fersking i dette gamet. Som med alt annet utstyr må du lære deg å bruke det akkurat der du fisker, og dette tar tid. Du bør derfor regne med at det kommer til å ta mange timer, dager, uker og kanskje sesonger før du virkelig behersker trolling. Samtidig er det greit å minne om at du feks på Tyrifjorden fortsatt må regne med ca 40 timers trolling mellom hver ørret.... Trolling er ikke matauk, det er en fritidsaktivitet. :)

Uansett hvor mye eller lite utstyr du ender opp med, så vær så snill å respektere lokale regler. Trolling er fortsatt i sin barndom her i landet, og det er mange der ute som bare ser på dette som en gjeng med rikinger  i dyre båter som tråler ethvert vann tomt på rekordtid. Dette er selvfølgelig bare tull fra ende til annen, men husk på at hva akkurat DU gjør ender opp med å representere alle trollere. Vi har alt å tape på at andre fiskere (og grunneiere etc) ser på oss på en negativ måte. Gjør derfor ditt for å gi et godt (og riktig) inntrykk hvoren du fisker. Å følge lokale regler er et absolutt minimum, og noe enhver idiot er i stand til. Det finnes ingen unnskyldninger for å fiske med (for) mange stenger eller planerboard der dette ikke er lov!

Lykke til med en fantastisk hobby!