Gå til hovedinnhold

Gjeddefiske i forskningens navn


Oppfører gjedder som er fanget og sluppet fra et garn seg forskjellig fra gjedder som er fanget og sluppet fra krok? Hvor mye vandrer gjedder? Er noen gjedder mer aggressive enn andre? Hvordan reagerer gjedder på mye båttrafikk (og fisking), kontra dager med lite båttrafikk?

Dette er noen av spørsmålene man forsøker å få svar på i Haldenvassdraget om dagen. Et bestemt område i en av sjøene i vassdraget brukes som petriskål, og i helgen hadde jeg gleden av å være en av de som er bedt om å bidra til prosjektet. Leder og ansvarlig er Thrond Haugen ved NMBU (det jeg kaller Landbruksskolen, noe jeg kjapt fikk vite at det IKKE er.) "Vår mann" på stedet Aksel, som skriver sin masteroppgave basert på prosjektet. Prosjektet er hovedsakelig finansiert fra Utmarksavdelingen Akershus og Østfold, men også NMBU, fylket, grunneiere og litt "rester" fra øvrige prosjekter. Som referanse så koster en av de akustiske senderne som plasseres i buken på de større gjeddene rundt 4000 i innkjøp, og med rundt 40 gjedder svømmende rundt med en slik i buken skjønner man fort at kunnskap basert på seriøs forskning ikke kommer av seg selv.

Grunnet sosiale forpliktelser var undertegnede ved rampen først rundt 15.30 lørdag 12.10.19.

Straks klar nå, 2 minutter etterpå bøttregnet det.
Fiskekort måtte jeg dog ha uansett, forskning eller ei, og siden jeg ønsket å trolle på lørdagen ble det da et trollingkort.

Fiskekort via inatur.
Etter litt om og men fikk jeg tak i lokal helt Martin Buer, så jeg fikk skjema og info om hva jeg skulle gjøre. Dermed ble klokken 17.15 innen jeg hadde den første stangen klar, men det ble trolling frem til 18.45. Jeg fikk ikke et eneste napp, men målet var da også først og fremst å se på ekkolodd og dybdekart og gjøre meg kjent, slik at jeg skulle være godt forberedt til neste dag. Jeg har riktignok fisket i dette området en gang tidligere, men det var i forbindelse med en abbortur i fjor, og kunnskap om hvor fisken står er ferskvare med kortere holdbarhet enn H-melk i solveggen.

Ikke overraskende var det endel byttefisk å se pelagisk, og tildels svært mye plankton som du ser som "grums" på skjermbildet under:
HDS via Link-appen til IPhone
Jeg har som nevnt lite og utdatert erfaring herfra, men mye plankton tyder på mye mat til byttefisken, og mye byttefisk betyr ofte gode forhold for rovfisk som gjedde. I de grunnere områdene var det langt mindre plankton, men tidvis endel agnfisk uansett.
Noe grunnere vann, mindre plankton men fortsatt mye byttefisk.
Deler jeg skjerm med ekkolodd og kart ser det slik ut:
Mye byttefisk i sundet
Selv om det ikke ble noe på trollingen lørdag kveld, hadde jeg et brukbart grunnlag for å mene noe om hvor byttefisken var i området det skulle fiskes i, så troen for søndagens spinnfiske var god da jeg køyet.

Mordor i det fjerne.
Planen min var opprinnelig å overnatte i båten, men da de to fra NMBU hadde en hytte de disponerte fant jeg frem min mer sjarmerende side. Det gjorde susen og dermed ble liggeunderlag på dørk byttet ut med seng. En meget positiv bieffekt var muligheten til å skravle litt med gutta om prosjektet, som rett og slett er unikt, men mer om det senere.

Neste morgen plukket jeg opp Ole med en plan om spinnfiske i områdene jeg hadde sett meg ut dagen før. Med raskt fallende vanntemperatur og et barometer som riktignok steg 3-4 hakk fra lørdagen men fortsatt var lavt rundt 985, var planen sakte og rolig spinnfiske på kanter.

Fisket startet veldig tregt tregt, men vi klarte å lure opp en fisk før felleslunsjen 13.00. Vi hadde et par bomhugg også, og de fleste kom selvfølgelig i minuttene før vi skulle avbryte for lunsjen.

Felles lunsj når man er flere utpå er forresten en veldig undervurdert happening. Hyggelig å hilse på en haug med petri-brødre, skravle litt og utveksle erfaringer fra dagens fiske. For vår del hadde vi egentlig gjort det helt greit, og det er det aldri feil å få bekreftet.
Aksel til høyre, studenten som skriver sin master på bakgrunn av prosjektet.

Vi ble en håndfull båter til lunsj.
Aksel, karen som skriver sin master på bakgrunn av prosjektet, viste oss også hvordan sporingen av gjedder med de akustiske sporingsenhetene fungerer. Her sporer de gjedde nummer 78, en hunfisk fanget i garn i april.



Hver sporingsenhet avgir en unik lyd som gjør at man kan identifisere den enkelte gjedde i prosjektet. Ved hjelp av lyttebøyer spredd utover i området kan man følge hver enkelt fisk, og siden plotte bevegelsene deres. På bakgrunn av det kan man si noe om hvordan de oppfører seg, hanfisk kontra hunfisk, små kontra større, garnfanget kontra sportsfisket, etc etc. Liknende forsøk har vært gjort i for eksempel Tyskland, men aldri i et område med så stor total dybde. Dette er med andre ord ikke bare unikt på norsk nivå, det er unikt på internasjonalt nivå. Det skal bli utrolig spennende å følge prosjektet fremover mot den ferdige oppgaven som skal leveres i mai 2020.

Tilbake til fisket så var Ole og jeg tro mot planen, å fortsatte å denge løs i området vi hadde sett oss ut etter lunsj. Totalt endte vi på tre gjedder. Ingen store, men i dag var det ikke størrelse som var av betydning, det var data til prosjektet.

Dagens første.


Dagens andre (foto; Ole Fosby)

Dagens tredje (foto; Ole Fosby)
Vi brant endel fisk i tilslaget, for min del sikkert fire som tok "i slakken", enten ved spinnstopp eller da jiggen sank mot ønsket fiskdybde etter kastet. Hadde vi landet alt vi var borti hadde det vært en kjempedag, men sånn er fisket.

Triploggen på min Simrad GO xse antyder at det var lov å være sliten da vi ga oss 17.00:

 -
Nesten 11 timer fisking.
De to studentene har laget en liten film også, som kan sees her:



PS.
Dette er ikke første gang vi i Team Colibri fisker for forskning, les gjerne Atles rapport fra en uke med sportsfiske etter makrellstørje.

Kommentarer

Populære innlegg

What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI

Ever since the Elite 7 HDI came on the market I have recived a lot of questions regarding the difference between the HDS-range and Elite HDI. In this article I will try to list most of the differences, seen from a keen anglers point of view. This also means looking at most of what Lowrance has to offer, but I'm sticking to models sold today and models I personally would recommend.

The three main model-series, plus the newcomer Elite CHIRP.
HDS Gen 2, true multi function displays (MFD) with button-operation and screensize from 5" to 10,4".HDS Gen 2 Touch, true multi function displays (MFD) with touchscreens and screensize from 7" to 12".Elite HDI, "stand alone", ie not ment for networking besides VHF and AIS. Button-operation and screensize from 4,3" to 7".Elite CHIRP, as Elite HDI but with CHIRP-sonar and faster processor in adition. Screensize 5" and 7".HDS Gen 2Units from this series are seen while fishing in most of my reports on …

What is the difference between HDS Gen 3 and HDS Carbon?

Whenever a completely new model or a rewamp of an existing model comes out, we get the same question: "What is the difference?"



Previously I have written a few articles about the differences between some of the (now historic) Lowrance-models:
What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI?What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3?
This time we will take a look at the difference between Lowrance HDS Gen 3 and the brand new Lowrance HDS Carbon that was released 15. december 2016. We will look at the technical stuff, and try to translate that into what it will mean when out on the water.


HDS Carbon is actually the fifth version of the popular HDS-series. Before it came HDS Gen 1, HDS Gen 2, HDS Gen 2 Touch and HDS Gen 3. HDS Gen 2 Touch marked a new area of how Lowrance run their model-updates, since it was released shortly after HDS Gen 2 and the two lived alongside eachother for a year before HDS Gen 3 came. Again HDS Gen 2 Touch was k…

What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3?

The cyclus in which models change have become shorter and shorter.Is there any real difference between them anymore?

When I started out in this game most people would say that their sonar should stay onboard for 8-10 years before they would even consider upgrading it. Everything with less then 5 years on it was considered "new". But as with all things containing a circuit-board, development has been ever accelerating and we are now down to a two or three year cycle between model-changes. I belive that this is to the consumers advantage, but is "the new" always better then "the old"?

In most cases the answer to that question is "yes", but it`s up to you to decide if that difference is big enough for you to spend your hard earned cash. Technically it is easy to spot the differences, but whether you will notice it out on the water is a more subjective mather. In this article I will try to look behind the marketing, and point to the actual differen…

Hva trenger man til dorging/ trolling?

Jeg ser av statistikken at mange av treffene på bloggen kommer fra folk som googler etter informasjon rundt utstyret som brukes til avansert dorging, populært kalt trolling. Her følger derfor en beskrivelse av hva jeg bruker, og hvordan jeg bruker det. Jeg begynner med det enkleste (og billigste) og fortsetter med det mer avanserte spesialutstyret. Nå er det ikke nødvendigvis slik at mine meninger er SVARET over alle svar, de er bare mine meninger basert på min (mangelfulle) kunnskap og mine (begrensede) erfaringer. Hva man føler man trenger av utstyr styres av så mange faktorer at dette på ingen måte kan være en absolutt fasit. Du bør dog få en del basiskunnskap ut av det jeg skriver, og ikke minst et sted å starte når du skal høste egne erfaringer.

Det kan også være greit å nevne at jeg riktignok har jobbet 10-15 år i sportsbransjen, men at det er 6 år siden jeg forlot bransjen. Jeg har ingen interesse av å promotere spesielle produkter og merker, hvis jeg anbefaler noe er det fordi…

En katastrofe som venter på å skje?

Det går tilsynelatende mot oppdrettsanlegg i Oslofjorden, ved Bastøy utenfor Horten. Om det er det delte meninger.

Mads Bækkelund er mannen som mener han skal revolusjonere næringen. Man leser i Tønsbergs Blad (04.12.16) at hans plan er å slakte 600.000 til 1.000.000 laks per år, som han skal videreforedle lokalt. Fisken skal delvis fores opp med den svartelistede stillehavsøstersen som sprer seg i Oslofjorden. Laksen skal leveres ut med en "Food Truck" til skoler så elevene kan spise den "sunne" laksen. I Moss Avis (30.12.16) kan man lese at Kystverket har godkjent planene, og at det nå står på Fiskeridirektoratet, noe Moss Avis igjen får fra Gjengangeren.

At man ønsker å beskatte østersen er vel og bra, men la oss ta en liten kikk på dette prosjektet og mannen bak. Er alt i orden her?

Litt om godeste Mads og hans bedrifter. Han er 50 år og står som utvandret i Brønnøysund. Bare der bør det ringe noen bjeller, vi snakker om en person uten fast bopel i Norge. Bak s…