Hva er dette? What is this?

Alt du finner her, kan du fritt bruke videre, så lenge du kreditterer bloggen og forteller oss hva du skal bruke det til. Du når oss via kommentarfeltet under innleggene, eller på teamcolibrino@gmail.com.

Everything you find on our blog is free for you to use, but please credit us and tell us what you will use it for. You can reach us by posting a comment, or through teamcolibrino@gmail.com.

mandag 13. august 2018

Røyetreff 2018 med Norges Trollingforbund

Dette treffet er et av årets høydepunkter for min del. Ikke nødvendigvis på grunn av fisket (heller til tross for det) men på grunn av den sosiale delen.

Det er nesten morsomt å se hvordan folk som har sin debut på dette treffet gjerne klinker til med skikkelig bra fiske. Under mitt første treff her i 2013 fikk vi både et par greie røyer OG en kanonørret. (Les den rapporten HER.) I fjor måtte dessverre Team Colibri stå over treffet, men da ble vinneren også en nykomling, og jaggu gikk det ikke slik i år også. Treffet på Randsfjorden ser i det hele tatt ut til å passe veldig godt for nykomlinger.

Jeg hadde da også med en nykomling på lørdagen selv, men mer om det litt lengre ned her. Treffet for min del begynner på fredagen og i år kjørte jeg til rampen i Røykenvika slik de fleste deltagerne gjør. Dog var fredagen sterkt preget av den ekstreme vinden som rammet hele Østlandet det døgnet, så det var ikke tale om å bevege seg ut på Randsfjorden der og da. I likhet med de aller fleste andre som kom fredagen ble det derfor overnatting i båten, båten på tilhengeren og utsettelse av sjøsetting til lørdagen. (Team Nautilus var eneste team som nådde frem til Sandøya fredagen.)
Som perler på en snor lå vi der landfaste alle mann.

Klar for natten.
Med trivelige mjøstrollere rundt meg på alle kanter bikket jeg i posen rundt klokken 23, etter diverse matlaging og preik. Jeg har så vidt sovet i Starwelden før, men dette var første gang med full kalesje. Ved å vippe opp sofaen bakerst blir gulvplassen bak dashen lang nok til at jeg får lagt meg skikkelig ned, med hodet mellom konsollene. Tregulvet med tykt vinylbelegg er forbausende godt å sove på, men jeg bruker selvfølgelig liggeunderlag og sovepose også. At jeg har et alvorlig tilfelle av morratryne er med andre ord ikke båtens feil....
Frisk, men ikke heeeeelt våken enda.
Jeg bør forresten se på muligheten for en varmekilde i båten etterhvert. For en som er vant med dieselbrenner er det et savn å plutselig skulle klare seg bare med egen kroppsvarme. Det får bli en egen artikkel etterhvert som lommebok og tid tillater det. Men noe som kan tørke ut kondens og gi lunk må til for at undertegnede skal klare å komme seg ut av soveposen litt fortere på morgenen.

For de som måtte være i tvil om hvor sterk vinden var, byr jeg på dette bildet av en båt som har lidd en lei skjebne. Bildet er fra søndagen og jeg så totalt tre båter som hadde endt sesongen langt opp i steinrøysa etter uværet.
Nei, nei, nei.


Etter litt frokost og mye kaffe var det sjøsetting og så kapteinsmøte. Da ankom også dagens matros Håvard, som hadde bedt om en audiens for å se nærmere på fenomenet dypriggtrolling etter røye. Etter bittelitt teori var det på tide å sette dypriggene rett syd for Røykenvika:
Håvard praktiserer dypriggteori.
Vi hadde knapt fått den ene dypriggen ned dit den skulle før det begynte å smånappe mistenkelig i stangtuppen på Håvards side av båten. Full klaff etter ti minutters fiske passer godt inn i treffets tendens til å favorisere nybegynnere.
38cm godkjent Randsfjordsrøye
Med den fikk Håvard også en bitteliten dytt på sin røyepers, og alt var såre vel. Så begynte det som pleier å være gangen under røyefiske, masse venting. Hvis man er i riktig område vil man typisk se både masse byttefisk og endel røyer på ekkoloddet, men røyene later til å ha veldig avgrensede bittperioder så selv om du vet de er der og du presenterer redskapen helt perfekt, så går timene uten napp. Med jevne mellomrom ser vi også røyer stige til dypriggloddene, bare for å sige ned mot bunnen igjen uten å ta.

Men med lite vind og en matros som kan styre kan i det minste jeg lage meg lunsj.

Biltemas gassprimus


Matrosen fikk i mye trening i å kjøre båt etter dybdekart.
Og så går det som det må gå når man fisker i riktig område lenge nok, det begynner å smånappe i stangtuppen på min side også.
39 cm og 580g
Min var en liten centimeter større enn Håvards, ca 40 gram tyngre og litt lysere i pigmentene. Men ellers er dette det jeg vil kalle "typisk Randsfjordrøye". Dessverre visste vi godt at det var tatt fisk i andre båter som var vesentlig større enn dette, men slik er fisket. Dagens to vinnere på woblersiden:
Berkley Frenzy og Rapala Original Floating
Dette var min første tur med Starwelden som trollingbåt, så det meste var førstereis denne gangen. Men riggingen (les mer om rigging av dyprigger på båten HER) med skinner og dyprigger fungerte bra, nesten perfekt om jeg får skryte litt av eget arbeid. Men en ting som jeg må justere på er metoden for fremdrift. Fra tidligere har jeg en aktermontert Motorguide R3-40 som jeg hadde tenkt til å bruke til trolling sammen med min frontmonterte Motorguide Xi5. På denne turen brukte jeg ikke Xi5 da den ikke er klar enda, men til gjengjeld brukte jeg et helt nytt batteri til den aktermonterte:

ABAT Lithiumsbatteri fra Alternativ Energi.

Bærehåndtak for snaue 8 kilo fungerte fint
Batteriet på 60Ah ga 1 time og 40 minutter med full gass på Motorguiden. Med bare den ene elmotoren må den gå med full gass, og da er forbruket dessverre ganske drøyt. Heldigvis hadde jeg med to andre 100Ah-batterier også men på slutten av lørdagen måtte jeg gå fra elmotor til bensinmotor for fremdrift. Der må jeg lage meg et par små drivanker, for Mercuryen går litt for fort for røyetrolling med de propellene som er aktuelle å bruke på den.
Jeg kommer ned rundt 2 knop i trollingmodus, men for røye skal det gå enda litt saktere.

Med Håvard tilbake på fastlandet avrundet jeg også og kjørte til Sandøya for å nyte Harrys gode mat og det ellers gode selskapet på treffet. Her er noen av båtene som deltok, totalt var det i overkant av 20 båter hvis jeg husker riktig, og i overkant av 40 enkeltpersoner til bords for middagen. Siden treffet nettopp har et sosialt tilsnitt, er det også mange som har med barn og bedre halvdel og tar det hele som en tur.
Stranden på Sandøya går fort full - men det er mange gode plasser rundt øya også

Plassene på Sandøyas østside er også populære siden man ofte er i le her.

Jeg avrunder rapporten med ett hyggelig bilde av solnedgangen på lørdagen, for søndagens bøttregn og fiskelaushet har jeg mest lyst til å forbigå i stillhet.

Fire in the sky
Søndagen oppsummeres slik:
Etter tre-fire timer begynte sømmene i kalesjen å lekke.
Sømmene i kalesjen er tydeligvis ikke helt tette, så disse får jeg varmvokse for det ble lett irriterende i lengden å få drypp-drypp i hodet.

Konkurransen sier du? Det ble delt 8. plass for Team Colibri med røya på 39 cm. Vinnerne ble igjen førstereisgutter, men det kan du lese alt om på Stigs egen blogg.

mandag 6. august 2018

Rigging av Starweld Fusion 16DC - del II

Rigging av ny båt, det er kosestund det! Her ser vi på elektronikken i Eriks båt og hvordan den ble montert.

Som kjent endte Dag Christer og jeg opp med å kjøpe identisk båt og motor, Starweld Fusion 16DC med Mercury 115 Pro XS. Men der slutter også likhetene, båtene rigges litt forskjellig siden både lommebok og personlige preferanser spiller inn. Samstidig valgte DC å få sin motor med tilhørende utstyr montert av proffer, mens jeg gjør alt selv. Jeg fikk riktignok Oslo Marineservice til å bolte på påhengeren for meg, men det er fordi jeg ikke har kran tilgjengelig for å løfte på plass 165kg.
Lokat Starweldtreff i hagen min.
Jeg hadde også endel utstyr som ble demontert i min tidligere båt som jeg nå har montert (eller skal montere) i den nye. På min monteringsliste stod følgende elektronikk:

  • Lowrance HDS 9 Gen 3
  • Lowrance HDS 8 Gen 2
  • Lowrance HDS 5 Gen 2
  • Lowrance Sonarhub
  • Lowrance GoFree WIFI
  • Lowrance Structurescan 3D
  • Lowrance Link-8
  • Lowrance Point-1
  • Baroplug
  • Simarine Pico
  • Scanstrut USB-lader
  • NMEA2000-nettverk
  • Motorguide Xi5 FW 24V/80LBS med interface
  • Airmar TM150M
  • Airmar P66
  • Bluewater LED dekk- og lukebelysning
  • Mercury Vesselview Link
  • Mercury Vesselview Mobile
En liten haug med RAM-kuler for å holde HDSer, mobiler, kameraer og nettbrett skal også inn, pluss sikringspaneler for all elektronikken. Sikringspanelene jeg har brukt er BlueSeas sikringspanel med henholdsvis 6 og 12 koblingspunkter. Det er flere punkter enn jeg trenger begge steder, men da slipper jeg å skifte paneler dersom jeg skulle finne på å montere annet leketøy en gang i fremtiden. Dette er ikke minst et poeng ved ymse testing av elektronikk, testingen går mye lettere hvis det er enkelt å få koblet opp. Delvis av samme årsak må jeg få på plass en løsning for rekkemontering av ekkoloddgiver også, men det ligger litt på is til alt annet er på plass og bankkontoen min har fått igjen pusten.

Hvis vi begynner bakerst, så har vi limt (med Tec7) og skrudd fast to "transducer mounting board" som hver er 30 cm lange, ett på hver side av påhengeren. Tanken var å feste 2D-giverne på styrbord side, og StructureScan 3D på babord side, forsåvidt samme oppsett som jeg hadde på mine to foregående båter.
Kloss for feste av ekkoloddgiver
Ulempen med å feste en (eller flere) ekkoloddgivere på babord side er at når du slår bakk (rygger med båten) så vil propellen kaste turbulent vann mot babord og du mister typisk bunnkontakt i en sky av støy fra turbulensen. Nå har uansett StructureScan 3D minimalt bruksområde når man bakker, så akkurat det plager meg ikke. På den positive siden står man mye friere til å montere giverne ideelt med tanke på høyden mot skroget ved min montering. Monterer du på samme side må du ta hensyn til at 2D-giveren skal stå høyere enn structurescan, hvis ikke vil 2D-giveren skygge for sidescan. det betyr som oftest vannsprut bak båten fra structurescan-giveren som da må stå i overkant lavt for at du igjen skal få 2D-giveren lavt nok til at den fungerer i plan.

Noen flere bilder av hvordan giverne er montert. På disse mangler P66, som i dag er montert mellom TM150M og motoren.
StructureScan 3D fra siden.

StructureScan 3D bakfra.

TM150M fra siden.
Begge bakfra.

Beveger vi oss fremover er babord stuerom i kastedekket benyttet til batteriet, her bor et 95Ah AGM-startbatteri fra Biltema. Jeg har gode erfaringer med dette batteriet fra før, AGM er ideelt som startbatteri samtidig som det er stort nok til å takle ladestrømmen fra Mercuryen og kan drifte de delene av båtens elektronikk som det skal drifte uten å tenke på at batteriet belastes for hardt. Et lithiumbasert batteri som skal fungere som rent forbruksbatteri er på vei, og vil bli plassert i samme luke. 

Jeg har montert inn en enkel hovedstrømsbryter som tar "alt". Her kommer jeg til å gå over til to brytere på sikt siden jeg vil ha et batteri til som forbruksbatteri og jeg foretrekker å ha en bryter per batteri så kretsene er helt adskilt. Lensepumpen og Picoen er koblet rett på startbatteriet siden disse skal fungere uavhengig av hovedstrømsbryteren.

På motsatt side er det et stuerom til, her har Starweld montert bensinfilteret (som forøvrig er et standard Mercury) og i kjent amerikansk stil er slangene dimmensjonert for å tåle en verdenskrig. Men for meg er rommet perfekt for moduler, med kort avstand til ekkoloddgiverne og batteriene. Jeg har trukket 6-kvadrat kabel hit og satt inn et 6-punkts BlueSea sikringspanel hvor fire av punktene er i bruk i dag. Da kan det passe å kikke litt nærmere på disse panelene. Her er panelet, egnede kabelsko og sikringer klare til montering:
Klart for montering

Tang og krympeslange er viktige elementer.
Ferdig koblet mot batteri, klar for å koble opp brukerne (enkeltkursene).
Så lenge jeg får tak i det foretrekker jeg å bruke ledninger beregnet for båt, uansett om båten skal brukes i saltvann eller ferskvann. Disse har mange tynne kobberttråder (ikke en tykk) og det er en fortinning mellom kobberet og plasten som motvirker korrosjon. Bruker man så krympeslange og elektrikertape i tillegg blir koblingene tette og vil vare i flere tiår. På bildet over er alt koblet klart mot batteriet, og panelet er klar for at enkeltkursene skal kobles på, Også på disse bruker jeg marin ledning, krympeslange og tape.

Listen over det som skal kobles til dette sikringspanelet:
  • NMEA2000 strømnode
  • GoFree WIFI-1 modul
  • Sonarhub modul
  • StructureScan 3D modul
  • Scanstrut USB-lader
I tidligere båter har jeg alltid koblet den gule ledningen i modulens strømkabel mot tilsvarende gul i HDSenes kabel. Da slår man av og på modulene med HDSene, noe som er enkelt og praktisk. Men i denne båten legger jeg opp til at panelet modulene er koblet til skal få en egen bryter, og da må gul og rød i modulens kabel kobles sammen:
Før kobling.

Etter kobling.

Fordelen med dette er at modulene er på straks hovedstrømsbryteren vris rundt. Ulempen er at de står og trekker strøm så lenge hovedstrømmen er på. (Helt til jeg får montert egen bryter.) NMEA-nettverket drar så lite strøm at det knapt er målbart, mens modulene i praksis drar rundt 2,5 Ah til sammen. 

Internt i luken er modulene forbundet med ethernet seg i mellom slik at nettverket er komplett og alle HDSene kan vise eller bruke alle former for data fra modulene. Fra luken med modulene går det så en ethernetkabel til dashen, og en helt frem i baugen. Siden HDS 9 har to ethernetporter kan en eventuell HDS nummer to på dashen få ethernet fra nieren igjen så det holder med en ethernetkabel til dashen.

Apropos ethernetkabler. Her skal man passe seg litt for disse tåler ikke å bøyes og tøyes særlig mye. En liten test av modulmontering i rommet viste fort at hvis modulene skulle stått på høykant ville rommet ikke være dypt nok, og ethernetkablene ville blitt klemt hardt mot lokket:
Ikke høyt nok i luken.
Montering sideveis var heller ikke et alternativ, da hadde det ikke blitt plass til alle tre siden bensinfilteret tar opp mye plass. Løsningen ble å lage en ramme av tre som modulene festes på, og så legge rammen nedi luken:
Moduler på ramme alvor....
På bildet over er nesten alt montert. Det mangler en ethernetkabel til WIFI-modulen, og USB-laderen er ikke koblet på, men alle tre moduler er på plass, NMEA2000 er koblet opp, trerammen er ferdig og jeg har lagt plastfliser på gulvet i rommet så jeg er sikker på at det ikke kan bli stående fukt der. Plastflisene er egentlig ment for terrassegulv og er kjøpt på Biltema. De kan enkelt klippes til og formes med en avbiter. .

Fra rommet dras kabler til dashen, over et flyteelement under dekk helt i styrbord hjørne akter, via en kabelgjennomføring (Biltemas 55X11mm, artikkel 25-0287). Dette blir tilnærmet vanntett, og uansett tettere enn selve luken:
Kabelgjennomføring fra teknisk rom og til relingen.
-

Jeg har laget et 30mm hull i kastedekket for kablene.
Ned i luken skal også dropkabelen fra min Point-1 gå etterhvert som den blir montert. Point-1 er en kombinert GPS-mottager og elektronisk kompass. (Les mer om Point-1 HER) Denne skal monteres bak i båten for å få posisjon så nære ekkoloddgiverne som mulig. Men da må man også passe på så ikke motoren forstyrrer det elektroniske kompasset. (Motoren avgir magnetisme som «drar» kompassretningen feil vei.) Her er det helt nødvendig å prøve seg frem før man monterer for godt, og dobbeltsidig tape er mitt tips på veien hvis du skal i gang med dette selv.

Rekken på styrbord side fungerer i praksis som en kabelgate. Fra Starwelds side er det skrudd inn kabeloppheng i "taket" i rekkas hulrom, men siden jeg vil skille kabler fra hverandre havner uansett noen kabler nede og noen oppe så rommet kan ikke lengre brukes til ting som lett vil henge seg opp i kablene. Rommet reklameres med å kunne romme fiskestenger, noe det sikkert gjør også for de med mindre elektronikk ombord. Vi får kalle det et luksusproblem, men for meg er det bare luken i babord rekke som kan romme stenger.
På babord side får jeg plass til fiskestenger.
Lengre frem kommer dashbordet, hvor det altså er en HDS 9 Gen 3 som skal på plass når bare den kommer men foreløpig sitter det en HDS 8 Gen 2 her. Monteringen av den er verdt noen ord, for her synes jeg Starweld gjør ting unødvendig vanskelig for en elektronikknerd. Det er for trangt mellom vindskjerm og dash til to større skjermer, og det er egentlig litt for dårlig plass til en mellomstor også. Med RAM i D-størrelsen får man kilt inn skjerm opp til 12 tommer, men det er med et nødskrik og skjermen blokkerer da ladeuttaket på dashen og den ene koppholderen. Dette er som nevnt helt unødvendig og grenser mot designfeil.

Her har jeg brukt Scanstruts rålekkre men svindyre kabelgjennomføring for flere kabler, og den passer perfekt mellom vindskjerm og plasten i selve dashen. I 20-millimeter-versjonen får man dessuten Lowrance sine ethernetkabler gjennom den, og det er et poeng i seg selv. (Vær obs på at den vanligste versjonen bare er 15mm og dermed ubrukelig med Lowrance og Simrad.)

Først må det selvfølgelig lages hull, her klinker jeg til med 25mm så jeg får gjennom alt som trengs. Strøm, NMEA og ethernet. (Det blir et hull til her senere, for Airmar sin P66 ekkoloddgiver.)

En bukett kabler vokser frem.
 Kabelgjennomføringen til Scanstrut er som nevnt veldig bra, og du lager selv hull i egnet størrelse så du kan få "perfect fit". Merk at jeg har plass til en kabel til her, det mangler en ekkoloddgiver:
Lekker, bra og latterlig dyr.
Jeg hadde egentlig kjøp noen skikkelig fine braketter til HDSene i båten, men de er det rett og slett ikke plass til så da ble det RAM i D-størrelse på dashen:
Snart klart.
Under ser du resultatet fra litt avstand, min HDS 8 Gen 2 ble riktig bra på siden av dashen. Her ser du også HDS 5 Gen 2 i front, Humminbird Helix i dashen og Pico til venstre for babord stol:
Litt skjermer må man ha i 2018.
Her er et annet oversiktsbilde av status per akkurat nå:
Fortsatt mye igjen - men det nærmer seg.
Så fort nieren kommer vil jeg flytte åtteren i front, og femmeren til dashen på babord side. Det leder oss til båtens eneste forhåndsinnstalerte skjerm, en Humminbird Helix.

I dashen sitter det allerede en Humminbird Helix 5 Sonar & GPS G2. (Les mer om andre generasjon Helix i DENNE artikkelen.) Hadde den vært kompatibel med NMEA2000 hadde den sannsynligvis vært trygg der den er, men planen er å bytte den ut med en Simrad GO etterhvert som lommeboken tillater det, og igjen bruke den som NMEA-display for motordata etc. Men før den tid skal Helixen testes litt, jeg har erfaring med Helix G1 men ikke G2 og det må jeg gjøre noe med.

Under dashen er Mercury Vesselview Mobile koblet til Mercurys koblingsboks så motordata går ut med blåtann og kan brukes med tilhørende app:

Mercurys system for å plugge ting på plass er meget bra.
Jeg må si at så langt er jeg rett og slett imponert over hva Mercury har gjort med VesselView-appen og modulen. Den er latterlig enkel å montere, er kompatibel med stort sett alt av deres påhengere fra 40 hester og oppover og den gir deg det du trenger pluss uendelig mye mer uten å virke tung i bruk eller unødvendig komplisert. Har du en Mercury som er kompatibel må jeg bare si at dette er et "løp og kjøp"-produkt som får mine varmeste anbefalinger.

Appen har selvfølgelig informasjon om turtall, fart, forbruk, oljetrykk, motortemperatur og alt det andre man forventer seg. Men den har også en skytejeneste-del som nok bare er i startgropen (mer om den senere - jeg må få inn litt mer data der først) og endel ting som en elektronikknerd med en svakhet for statistikk bare må digge. Et eksempel er at du ikke bare ser forbruk (basert på flow-sensoren i EFI-systemet), du ser forbruk over en bestemt tid, forbruk siden du startet motoren første gang, forbruk i gitte turtall, forbruk siden sist du fylte, forbruk siden sist du nullstilte etc etc etc. Og sånn kan du klikke deg nedover i appens lag, til du har tilfredsstilt alle dine ønsker om motordata og -statistikk, og det gjelder ikke bare forbruk.

En veldig enkel men også interessant del for meg som nettopp har kjøpt motor og båt, er funksjonene som gir deg historikk. Her et lite eksempel fra en tur på Tyrifjorden, du ser snitthastighet, topphastighet og Holeshot fra den turen. (Holeshot sier noe om akselerasjon.)
Morro!

VW Mobile er unektelig ekstra luksus siden jeg også har en VW Link under dashen, en modul som sender motordata ut på NMEA2000-nettverket mitt og gjør at HDSene kan vise dette:

VV Link på HDS Gen 3. (Foto: Dag Christer Rathke)
Tanken er å teste begge VW-variantene grundig og så kommer det en mer typtpløyende artikkel om det senere. Begge er som nevnt kompatible med Mercurys påhengere fra 40HK og oppover.

Under dashen sitter også en Baroplug, kombinert termometer og måler av barometrisk trykk, koblet i NMEA-nettverket. Baroplug er en ekstra luksus siden også batteriovervåkningssystemet jeg har valgt (Simarine Pico) har barometer innebygget. Men det skal vi se litt på i neste artikkel, der jeg fortsetter med utstyret på og under dashen, og beveger meg fremover i båten. 

Andre relaterte artikler:

onsdag 1. august 2018

Steinsfjorden 29.07.18 - abbortur med bismak

Etter noen dager med saltvann måtte jeg bare komme meg over i ferskvann en tur - og Steinsfjorden frister med lett tilgjengelighet.

Turen var tatt på sparket, avreise hjemmefra i 12-draget og med bare en halv dag samt skikkelig vind ble valget om en tur til Steinsfjorden enkelt. Det er minst ett år siden sist, jeg har tidligere fått avsmak på Steinsfjorden på grunn av alt garnfisket der. Det har tidvis vært så mye garn der at man virkelig må passe på hvor man kaster eller dorger, så man ikke setter krokene i et garn. Slikt er demotiverende for en sportsfisker, og selvfølgelig helt katastrofalt for lokale fiskebestander. Men Fiskeforvalteren i fylket toer sine hender og forsvarer galskapen som "lokal kultur". Da er det lite man får gjort, annet enn å finne seg et annet sted å være.

Uansett var det lenge siden siste jeg besøkte Steinsfjorden, så forrige turs slalom mellom garnblåser var glemt. Jeg sjøsatte ved rampen på vestsiden (kartlink og beskrivelse av rampen finner du i DENNE artikkelen).

Jeg har ikke satt ut her siden jeg hadde Silveren, så det ble litt knot med ryggingen rett og slett fordi jeg feilberegnet. Men etter en liten tenkepause kom Starwelden fint på vannet og jeg kunne legge kursen over mot Avskjæret som dagens første stopp.
Grei utsikt fra kapteinsplassen.
En ting jeg digger med Starwelden er oppbevaringsmulighetene for fiskestenger i relingen. Rommene på begge sider kan brukes, og sluker fint abborstengene mine i full lengde. Med rodsocks på kan de være ferdig rigget hjemmefra og er klare til bruk på et blunk
Oppbevaring av fiskestenger.
Det stod abbor rundt Avskjæret, men de var litt små så selv om det ble noen napp her kom ingen hele veien opp. De var ivrige på jiggen min dog, bildet under viser abbor som følger jiggen min opp og ned.
Ivrige men små abbor på jiggjakt.
Jeg flyttet meg over mot nordsiden av Herøya, og der kom dagens første abbor.
Abbor i tanken
Den hadde passelig matfisk-størrelse så jeg satte den i live-wellen i håp om at jeg skulle få nok til en bedre middag. Jeg må ha 3-4 slike for at det skal bli nok til familiemiddag, og her er live-wellen helt topp. Får jeg ikke mange nok, slipper jeg ut igjen de jeg har. (Det ble tilfellet i dag, med totalt to abbor.)

Slik fortsatte dagen med forflytning og avfisking. Jeg hadde klart flest kontakter med tradisjonelt rigget shadjigg på jigghoder på 15-25gram, fisket bunnært på 6-15 meters dyp. Men en rigg jeg defintivt skal fiske mer med er denne:
Westin Hypoteez på kjølkrok med spinnerblad
Den kombinasjonen er helt ok å kaste, og går nyyyydelig i vannet. Den skal virkelig hardfiskes en dag abborene går litt høyere i vannet.

For de som måtte lure er det fortsatt (alt for) mye garnfiske i Steinsfjorden, så det blir nok minst ett år til neste gang jeg gidder å bruke tiden her. Det lå garn både her og der, men defintivt værst er det i nordenden hvor du må følge med på hvor du kaster så du ikke kaster i et garn. Det er synd at Fylkesmannen lar dette landeveisrøveriet av fellesskapets ressurser få fortsette, for Steinsfjorden som sådan er et trivelig sted.

Da båten skulle opp igjen var vinden fortsatt hard, og hadde dessuten dreid litt så nå stod den rett inn på rampen. Det var IKKE helt enkelt å få båten rett på under slike forhold, men alt går med trening, tau og litt banning.
Rampen i Steinsfjorden er helt ok - men lei ved vind fra syd.