Hva er dette? What is this?

Alt du finner her, kan du fritt bruke videre, så lenge du kreditterer bloggen og forteller oss hva du skal bruke det til. Du når oss via kommentarfeltet under innleggene, eller på teamcolibrino@gmail.com.

Everything you find on our blog is free for you to use, but please credit us and tell us what you will use it for. You can reach us by posting a comment, or through teamcolibrino@gmail.com.

mandag 23. oktober 2017

Raymarine Axiom Pro - nå snakker vi!

Da Raymarine kom med sin ny modell Axiom fikk den litt blandet mottagelse, både hos oss og ellers i verden. Har Raymarine gjort alt riktig nå?
Raymarine Axiom Pro S

Axiom Pros lillebror Axiom skrev vi om HER. Våre ankepunkter var ren touch uten knapper (selv om man kan kjøpe til eksternt tastatur) og mangelen på støtte for Airmars chirp-ekkoloddgivere uten bruk av modul. I praksis viste det seg også at Axiom ble lansert for tidlig, en kalkulert bommert Raymarine ikke er alene om. Men for tidlig lansering byr på problemer for kundene, i form av funksjoner som ikke er helt der de bør, og ulike softwarerelaterte problemer. Men etter noen softwareoppdateringer ser vi nå at Axiom er en verdig arvtager til a-serien hos Raymarine. Axiom Pro sikter seg sannsynligvis inn mot dagens eS-serie.

Axiom og Axiom Pro bygger på den samme plattformen, ikke ulikt det vi ser fra Raymarines største konkurrenter. For produsentene er det mange fordeler ved å bygge flere modeller med de samme komponentene og liknende software, og så bare "forkrøple" de enklere modellene slik at de mer avanserte funksjonene ikke er tilgjengelig for brukeren som ikke legger tilstrekkelig med penger på bordet. En bonus for brukeren ved denne fremgangsmåten er mulighet for nettverk mellom ulike modeller, uten at alt av utstyr i båten må være toppmodeller. Kanskje vil man ha flere skjermer ombord, men man trenger ikke full funksjonalitet på alle skjermene? Da kan man fort spare endel penger ved å sørge for at skjermene man har samarbeider litt, men ikke fult ut. En bonus for den som ikke tar den helt ut med toppmodellen, er at du fortsatt får den raske prosessoren fra toppmodellen. Skal vi våge oss på en aldri så liten fremtidsvisjon, så vil dette fenomenet bare bre om seg, og vi antar vi vil se muligheten for å "låse opp" funksjoner på de billigere modellene mot betaling etterhvert.

Så hva byr Pro-versjonen på som ikke den vanlige Axiom har? 

Kort oppsummert så har Pro alt det vi mente Axiom manglet pluss litt til. Den har innebygget støtte for Airmars chirp-givere (via XID), den har hybrid-touch så du både kan trykke på skjermen og bruke knappene, og ikke minst har den fått IPS-skjerm. Med det har Lowrance (HDS Carbon) og Simrad (NSS Evo3) ikke lengre gleden av å være de eneste med IPS, mens de to og Garmin (GPSmap) har fått en ny konkurrent hva gjelder bruk av Airmar uten modul. Svært gode nyheter i våre øyne.

Axiom Pro kommer i to varianter. Pro S og Pro RVX. Forskjellen ligger i hva som er innebygget på ekkoloddsiden. S er den enklere av de to, med innebygget 600W 2D-ekkolodd og det er det. RVX har innebygget 1000W 2D-ekkolodd og full støtte for RealVision, det vil si Raymarines versjon av skannende ekkolodd, inkludert 3D. I praksis betyr dette at Pro S kun kan brukes med Raymarines egne CPT-S ekkoloddgivere for 2D-chirp, mens du står fritt med RVX og der kan du også kombinere Airmar med RealVision via en adapterkabel som gjør at begge kan være tilkoblet på samme tid.
Adapterkabel for Pro RVX og to ekkoloddgivere.

Den første informasjonen vi fikk tydet på at Pro S skulle starte på 7" og RVX på 9", men på Raymarines nettsider er begge listet i størrelsene 9/12/16" per i dag. Skjermen på S og RVX er identisk, og her snakker vi om IPS. IPS har du lest om her før, men da for Simrad NSS Evo3 og Lowrance HDS Carbon. IPS skiller seg ut fra det mer vanlige TFT i form av skjermer som er leselige også med polariserende solbriller, og fra flere vinkler. IPS er svært gode nyheter for oss sportsfiskere, nettopp fordi vi beveger oss mye rundt i båten samtidig som vi kikker bort på skjermen. Klar tommel opp fra Team Colibri for Raymarine her.

Sammenlikner vi oppløsningen på Axiom Pro med de antatt argeste konkurrentene så ser vi at Raymarine har tatt igjen det tapte også her:


Som for Axoim støtter Axiom Pro Raymarines AHRS (altitude and heading reference system) så lenge man har Raymarines ekkoloddgiver tilkoblet (RV-giverne som RV-100 etc). Oversatt til norsk er dette en gyro som merker hvordan båten beveger seg i vannet, og så korrigerer ekkoloddbildet deretter. Resultatet er et ekkoloddbilde som er lettere å forstå i grov sjø. Men systemet setter også store krav til prosessorkapasiteten og softwaren, og her har unektelig den første varianten av Axiom hatt noen utfordringer. Hardvaren er sannsynligvis bra nok og vel så det, men systemet har ikke fungert fult så knirkefritt som det burde. Dette løser seg nok etterhvert med en softwareoppdatering, så vi er ikke veldig bekymret, men det er verdt å være klar over at dette ikke fungerer fjellstøtt rett ut fra esken i dag. Om det fungerer bedre på Axiom Pro gjenstår å se.

Jeg har fått litt tilbakemeldinger på at jeg skriver lite om 3D-teknikken til både Raymarine, Lowrance, Simrad og Garmin. Nysgjerrigheten er tydeligvis stor, og det med rette. Men det er verdt å huske på at denne funksjonaliteten er første generasjon hos (nesten) alle disse merkene, noe den bærer litt preg av. 3D er en konsekvens av ekkoloddgivere med flere kjeramiske elementer som samarbeider, i praksis en "fritidsversjon" av det som kalles MBS - multi beam sonar. Med flere koner som delvis overlapper hverandre, og en solid dose prosessering av dataene fra ekkoloddgiveren, kan man genererer et 3D-bilde av hva som befinner seg under båten. Lesere med god hukommelse vil kanskje huske at vi allerede i 2014 skrev at vi anså MBS som fremtiden for ekkolodd i fritidsmarkedet, og foreløpig ser det ut som vår antagelse var korrekt. Med unntak av Humminbird har i dag alle de store merkene sin variant av MBS. Humminbird har riktignok hatt en type MBS (for de som husker Matrix 3D) men droppet den teknologien da skannende ekkolodd kom. Men som med all annen "ny" teknologi, behøver ikke begynnelsen å ha så mye med slutten å gjøre, og det blir spennende å se hvor teknologien leder oss. (Jeg setter "ny" i klammetegn her, for MBS er absolutt ikke nytt. På proffmarkedet har MBS eksistert siden 70-tallet.)
RealVision 3D på Raymarine Axoim Pro RVX

Fritidsversjonene av MBS fra Lowrance/ Raymarine/ Simrad er både helt topp og helt bånn i bøtta på samme tid. De er helt topp fordi de gir brukere som ikke er vant til å lese ekkoloddbilder fra 2D og skannende ekkolodd et bilde som er mye enklere å forstå. De er bånn i bøtta hva gjelder oppløsning og ymse "bugger". Begge deler vil opplagt bli bedre etterhvert, men svakhetene er foreløpig så store at jeg ikke helt klarer å anbefale teknologien til alt og alle enda. Garmin har valgt en litt annen vri på MBS (eller 3D om du vil) enn Raymarine/ Lowrance/ Simrad. For det første er deres MBS prismessig den dyreste. som tillater bruk av flere elementer og dermed bedre bilde, og for det andre er den ikke første generasjon men andre. (Siden Garmin ikke har utviklet Panoptix selv, men kjøpt en eksisterende løsning som de så har forfinet.) Garmins PanOptix stiller i en egen klasse versus Lowrance/ Simrad StructureScan 3D og Raymarine RealVision 3D, men også PanOptix har mye å gå på før teknologien er helt moden. Vi gleder oss til fortsettelsen.

Konklusjon.

Axoim Pro er alt vi håpet Axiom skulle være, dog med en prislapp godt over Axiom. Med Axiom Pro har Raymarine virkelig reetablert seg på øverste hylle hva gjelder elektronikk til typiske sportsfiskebåter, og det er vår mening at det er der de hører hjemme. 

Prismessig starter Axiom Pro på 2.550,- USD.

Bildene i artikkelen er hentet fra Raymarine.com.

onsdag 18. oktober 2017

Testet: CTek Battery Sense 12V - enkel batteriovervåkning

Er det noe som er mer kjedelig enn en tur avbrutt på grunn av flatt batteri? Du vet det øyeblikket hvor du ikke får start på motoren, eller øvrig elektronikk slår seg av, og du klasker deg selv i pannen fordi du ikke har ladet skikkelig? Vi har testet en enkel problemløser i form av batteriovervåkning fra CTek.


Kjedelig, og egentlig helt unødvendig.

Bildet over taler for seg. På en tidlig vårtur ville ikke fiskebilen starte, og jeg burde egentlig ha skjønt akkurat det før jeg prøvde. Batterier tapper seg selv om de ikke er koblet til noe som helst (selvutladning), og er batteriet koblet til noe vil selv minimal krypstrøm i systemet sørge for flatt batteri på sikt. I en moderne bil er det også endel elektronikk som aldri er helt av, så bilen bruker litt strøm selv om den ikke er i bruk. I eksempelet over med fiskebilen, hadde ikke bilen vært brukt på et par måneder, og dermed var batteriet ikke i stand til å starte bilen.

Det ekstra kjedelige med (blybaserte-)batterier som lades ut, er at de tar skade av det hvis de ikke topplades jevnlig. Prosessen kalles sulfatering, og gjør at selv om du til slutt lader batteriet, så blir det ikke helt ladet opp. Dermed går det kortere tid før det lades ut igjen, og du får i praksis en ond sirkel der batteriet taper seg fort. Det går kanskje bra en gang eller to, men så vil du merke at batteriet er merkbart svekket.
Battery Sense i Appstore

Her kommer temaet batteriovervåkning inn. Som navnet sier, handler det om å holde et øye med batteriet, og formålet er å kunne si noe om batteriets status utover "det virker/ det virker ikke". Batteriovervåkningssystemer finnes i mange prisklasser, og som regel får du det du betaler for. CTek Battery Sense befinner seg i den lavere prisklassen, og er da også ganske enkel. Med "enkel" mener jeg at den baserer seg utelukkende på batteriets spenning (måles i volt - V), ikke på forbruket av strøm (måles i ampere - A, eller watt - W). Fordelen er at teknikken er enkel å montere, og billig. Ulempen er at batteriovervåkning basert på spenning har sine begrensninger. (Mer om det lengre ned.)
Løsningen på batteriproblemer?


Det tekniske.

  • Spenningsområde: 7-16V
  • Temperaturområde: -30 til 85C
  • Batterityper: Blybasert 12V
  • Batterikapasitet: 20-200Ah
  • Vannavvisning: IP67
Spenningsområdet sier noe om hva Battery Sense klarer å beregne batterikapasitet ut i fra. Det er litt overraskende at den går helt ned til 7V, med tanke på at et 12V-batteri er "flatt" ved 11,7V. Men dette er nok så enkelt som at de benytter den samme sensoren også i andre produkter.

Temperaturområdet bør holde for de fleste av oss, og batteriypen er den de fleste har som start- eller forbruksbatteri i bil og båt. Lithiumbaserte batterier som LiFePo blir stadig vanligere, men her kan IKKE Battery Sense brukes. Batteritypen er gitt av typen overvåkning. Siden Battery Sense baserer seg på spenning, kan den ikke brukes på batterier med innebygget BMS. BMS = Battery Mangement System = batteriovervåkning og -styring. Innebygget BMS finner du typisk på Lithiumsbatterier av typen LiFePo, så med Battery Sense er det i praksis blybaserte batterier vi snakker om. Både tradisjonelle våtbatterier, Gel og AGM er aktuelle og med det dekker vi mye av forbruks- og startbatterier der ute per i dag. Batterikapasitet på 20-200Ah bør dekke de fleste med unntak av en og annen moped og gressklipper. Her er det dessuten viktig å angi riktig informasjon i appen ved oppstart (det kan endres senere), Battery Sense MÅ vite hvor mange Ah batteriet er på for å gjøre sin beregning.

IP-systemet sier noe om hva et elektrisk system tåler av fuktighet. IP67 betyr at Battery Sense er støvtett og skal tåle kortere perioder nedsenket i vann. Igjen er dette godt nok for de fleste, men skal du feks montere Battery Sense på en moped eller motorsykkel hvor den vil kunne bli eksponert for steinsprut eller vann under trykk, bør du plassere den så den IKKE utsettes for det.

Ulempen med at Battery Sense bare baserer seg på spenning, er at den nødvendigvis ikke egentlig vet noe om hvor mange ampere som har gått inn (ved lading) og ut (ved forbruk) av batteriet. Den baserer seg rett og slett på en tabell som sier noe om antatt kapasitet ved en gitt spenning, og det er en vitenskap med betydelige feilkilder. Temperatur er en av disse feilkildene, batteriets slitasje og oppbygning (tykkelse på blyplatene) en annen. Dog er motposten til dette en svært enkel montering, min ublue påstand er at Battery Sense kan monteres av absolutt ALLE. 

Montering.

Battery Sense består av en liten boks, en modul om du vil, og fra denne går det en sort og en rød ledning. Disse ledningene monteres mot polene på batteriet ditt, typisk rett i polskoen (dvs den metalldingsen som gjør at du kan feste kabler til batteriets poler). Alt du trenger er en skiftenøkkel eller skrutrekker avhengig av om polskoene dine har bolt eller skrue, og så er du i mål.
Monteres enklest i polskoen
Neste steg er å laste ned appen som finnes til både IOS og Android, IOS er testet. Så kobler du mobilen din på blåtannsignalet og legger inn den nødvendige informasjonen om din bil/ båt/ hva som helst. Den viktigste delen her er å legge inn riktig Ah på ditt batteri, det står som regel på batteriet hvis du er i tvil.

En liten anbefaling fra min side; gå inn i innstillinger og aktiver visning av temperatur og volt. (Grønn firkant på bildet under.)

Battery Sense tar nok høyde for lufttemperatur i sin beregning uansett, men ved å huke av her får du også se hva Battery Sense faktisk måler av temperatur og spenning, ikke bare hvilken status den ender opp med i sin beregning. (Takk til Thomas for tipset.)

I praksis.

Startbildet når du åpner appen ser slik ut, bildet er selvfølgelig valgfritt og lett å laste opp i appen:

Jeg startet testen med Battery Sense i båten koblet mot et 95Ah AGM-startbatteri, men for å få nok driftstimer på systemet til å skrive en skikkelig test, flyttet jeg den fort over i bilen som har et lukket 45Ah våtbatteri. Da måtte jeg selvfølgelig fortelle appen at jeg hadde skiftet batteri, noe som er enkelt å gjøre i innstillingene.

Ved å klikke på "Vis detaljer" kommer man til neste bilde, som viser nettopp litt mer detaljer. Det er lett å forstå hva systemet mener om batteriets status både i startbildet og det mer detaljerte bildet.
90% og helt OK
Jeg har kontrollmålt med multimeter og Battery Sense er helt klart "innafor" hva gjelder nøyaktighet. Vel å merke hva gjelder nøyaktig man kan få ved å måle spenning. Det er her vi helst vil være, 100%:
Flotters!
Min Battery Sense blir stående i bilen gjennom vinteren for å sjekke holdbarheten, og for å hjelpe meg å huske på når jeg må topplade bilens batteri. Til den bruken, type "må jeg lade nå?" er Battery Sense helt topp og gjør en utmerket jobb. Det er mye raskere og enklere å bare sjekke appen, enn å åpne bilpanseret og sjekke med multimeter. Nå blir batteriet sjekket oftere enn før og dermed er risikoen for startproblemer eller ødelagt batteri mye mindre enn før.

Alternativer?

Det finnes en drøss med alternativer, og de koster alt fra en hundrelapp eller to og opp til mange tusen kroner. Her løfter jeg frem to, som jeg anser som gode alternativer i båt.

Via eBay, Swish og andre "billigløsninger" kan du få kjøpt batteriovervåkningssystemer til en brøkdel av prisen for Battery Sense. Bildet under viser to slike i Carls båt, en for hver av batteribankene han ønsker å overvåke. Disse er teknisk mer avansert enn Battery Sense, i det de også måler forbruk, men de har sjelden IP-klassifisering eller Blåtann og app. Utvalget der ute er dog stort, så er du litt teknisk så du kan koble opp dette er det et godt alternativ.
eBay-varianter

Victron BMV-700 er mye brukt og har eksistert lenge. I sin siste utgave har også denne blåtann og app, som tillegg til display og fjernbetjening. Dette er i mine øyne et optimalt produkt for batteriovervåkning i båt, men det gjenspeiles også i prislappen som er litt over det doble av Battery Sense. Jeg er dog tilbøyelig til å si at den prislappen kanskje er verdt det dersom du har en større (og dermed kostbar) batteribank.
Victron BMV-700

Konklusjon.

CTek Battery Sense er en enkel form for batteriovervåkning, godt egnet på enklere batterioppsett som startbatterier i bil og båt. Hvis vi forutsetter at du allerede har en smarttelefon, koster utstyret deg 6-700,-, noe som er mye sammenliknet med å kjøp de enkleste formene for batteriovervåkning på eBay etc, men lite sammenliknet med mer avanserte merkevarer som Victron. Prisen vil jeg påstå er litt stiv, men utstyret fungerer som det skal og hvis det sparer deg for et ellers unødvendig batteriskifte har du fort spart inn kostnaden der. 

Mer om batterier og slikt?

mandag 16. oktober 2017

Noen ting å tenke på ved kjøp av ekkolodd

Spørsmålene som ender hos meg er ofte relatert til marin elektronikk, og da spesielt ekkolodd og kartplotter. Her skal jeg prøve å oppsummere litt av hva JEG mener DU skal tenke på før du tømmer bankkontoen din. 

Denne artikkelen kommer til å være helt uten bestemte anbefalinger, men full av henvisninger til aktuelle produkter. Vær litt obs på at behov henger sammen med produkt, og produkt henger sammen med budsjett. Er avviket mellom behov og budsjett for stort, vil du aldri bli fornøyd. Vær forberedt på å justere forventningene ned eller budsjettet opp. Målet med artikkelen er å gi deg et øyeblikksbilde av hva som er på markedet akkurat nå, og hva som egner seg for deg. Jeg skal prøve å hjelpe deg litt på vei innen spørsmål som "hvilket ekkolodd skal jeg ha", "hvilket ekkolodd er best" (ingen), "hva koster et godt ekkolodd" etc.

Ett ekkolodd består grovt sett av to deler. 

Ekkoloddgiveren (dingsen under vann) og selve ekkoloddet (skjermen med innmat). Setter du utslitte sommerdekk på selv verdens beste bil, og begir deg ut på vinterføre, vil du få problemer. På samme måte er samspillet mellom ekkolodd og ekkoloddgiver viktig siden det er totalen som gir mening. Uansett ekkolodd, sørg for å kjøpe en ekkoloddgiver som er egnet til det du skal drive med.
Ekkoloddgivere for aktermontering

Det vil være en viss utglidning mellom de fire hovedgruppene av brukere jeg har satt opp under her. Kanskje er du i en gruppe i dag, og i neste gruppe i morgen? Prøv å tenke litt fremover, kanskje skal du ikke ha den dyreste modellen i en klasse, men den billigste i den mer avanserte klassen? Eller kanskje skal du heller ha en modell fra den lavere klassen, men med større skjermstørrelse?

Du som bare skal vite hvor dypt det er.

Her finner vi modellene i de lavere prisklassene, og ikke minst de helt portable variantene som for eksempel Deeper. (Selv om Deeper også kan vise fisk, noe du kan lese mer om i VÅR TEST.) Hvis du bare opererer på grunt vann (eller bare er interessert i dybden på grunt vann, på dypet spiller det mindre rolle?) så klarer du deg lenge med modeller i segmentet 1000-3000. Modeller som Lowrance Hook 3x, Garmin Striker 4, Humminbird Helix 5 Sonar, Raymarine Dragonfly 4 og Lowrance Hook 4 ligger kanskje best an. Mye av forskjellen mellom modeller til en drøy tusenlapp, og de videre opp mot 3000 ligger i skjermstørrelse og kartplotter.
Enkelt og godt nok?
En større skjerm ER bedre å se på. Er du i tvil, så se favorittfilmen din på kino, og så på mobilen din. Brukeropplevelsen blir bedre med større skjerm, du ser lettere detaljer, og du kan stå lengre fra skjermen uten å gå glipp av ting. Skjermenes oppløsning har en viss betydning, men de fleste modellene har en oppløsning versus størrelse som er fornuftig. Med økende skjermstørrelse, øker også prislappen kraftig. Trenger du virkelig funksjonene i modellen over, eller vil DIN brukeropplevelse heller nyte godt av en større skjerm? Et viktig poeng i så måte er avstanden mellom skjermen og der du befinner deg i båten. Er det langt fra nesetippen din og bort dit hvor skjermen skal stå, så sørg for å se på demomodeller i butikken på den avstanden.
Deeper kan brukes fra land også.
Bortsett fra Raymarines Dragonfly og Lowrance Hook 3x, kan/ bør alle modellene jeg nevnte over vurderes oppgradert med tanke på ekkoloddgiver hvis du bruker de på dypere vann. Dragonfly kan bare bruke giveren den selges med, og Hook 3x har så enkelt ekkolodd at det ikke er noe poeng i å oppgradere ekkoloddgiveren. De øvrige selges typisk i pakker med enkle ekkoloddgivere beregnet for aktermontering, egnet for fiske på relativt grunt vann, men kan bruke dyrere ekkoloddgivere. De vil typisk lese bunnlinjen (og dermed dybden) på ganske dypt vann (gjerne ned mot 300 meter for de bedre i klassen), men kvaliteten på hvordan ekkoloddet tegner den bunnlinjen på større dyp enn 30-50 meters dybde vil bedres drastisk med andre ekkoloddgivere enn "standard". Her skal man ikke kimse av Airmars P66 (aktermontering) og B60 (gjennomgående montering) som en billig vei til bedre tegning av bunnlinje på større dybder. Men holder du deg stort sett på 0-40 meter gir de billige giverne deg det du trenger og mere til.

Modellene med GPS gir (med unntakt av Garmin Striker) mulighet for kart. Garmins Striker har ikke mulighet til å bruke kart, GPSen gir deg kun en "blank plotter" uten kart men du ser slepesporet der du har kjørt og kan markere waypoints. De andre kan dette, pluss bruke kart via minnebrikke. Dermed kan du få verdifull navigasjonshjelp, og ikke minst planlegge din videre ferd og fiske. Men du er også fort på vei over i neste klasse:

Du som faktisk vil se fisk, og tenke litt fremover, men holde det enkelt.

En viktig del av det å se fisk, er å se på riktig sted. Nå legger vi modellene uten mulighet for kartplotter bak oss, og beveger oss over på det som kalles kombimodeller som har både ekkolodd og kartplotter. Med kartplotteren og et dybdekart kan vi planlegge fiskingen på et helt annet nivå. Vi forlater det rene ekkoloddet som bare forteller oss hva vi har passert over, og går inn på modeller som kan antyde hva vi har foran oss via kartet.
To størrelser Raymarine Dragonfly

Modellene som er mest relevante her ligger i mellomsjiktet prismessig. I den lavere delen av sjiktet har vi Lowrance Hook (test av tilsvarende modell HER) og Raymarine Dragonfly, samt de enklere modellene av Humminbird Helix. I den øvre delen av sjiktet finner vi Lowrance Elite Ti, Simrad GO, Humminbird Helix og Garmin EchoMap. Her er konkurransen brutal, funksjonene forbausende like, og du får svært mye for pengene sammenliknet med toppmodellene fra de samme merkene. 
Humminbird Helix 5 rigget for isfiske.

Den lavere delen handler om forrige generasjon basisfunksjoner: Vanlig ekkolodd (2D), skannende ekkolodd som ser ned og kartplotter. Den øvre delen drar med seg det vi må kunne kalle nye basisfunksjoner som skannende ekkolodd som ser til siden, NMEA2000-nettverk og live-kartlegging. For bare 3-4 år siden lå disse funksjonen i toppmodellene, nå er de allemannseie. Jeg merker dette godt, tidligere dreide spørsmålene inn til oss seg primært om valg av 2D-ekkoloddgiver og kart, nå går det i hvordan man tolker skannende ekkolodd som ser til siden og hvilken live-kartlegging som kan tegne vegetasjonsbelter. Teknologien har utvilsomt flyttet seg ett hakk, og det hakket har vært nedover prismessig.
Sideseende skannende ekkolodd
Så der har vi det, hva vil du vektlegge? Er det bare 2D og kartplotter som gjelder for deg, er Lowrance Hook og Raymarine Dragonfly modeller å kikke på som både dekker behovet og gir deg mye for pengene. Hook er den mest avanserte av dem, men Dragonfly er den med best automatiske funksjoner. Hook kan brukes med bedre ekkoloddgivere, Dragonfly er låst med tanke på ekkoloddgiver utover at det finnes en gjennomgående giver som alternativ til den aktermonterte.

En 7"-skjerm av toppmodellene, er vesentlig billigere enn en 12"-skjerm fra mellomklassen. Du slipper derfor ikke unna å tenke litt på skjermstørrelse versus funksjoner innenfor det klassiske budsjettet som kanskje er på 5-10.000,-
Lowrance Elite Ti brukt som kartplotter
Vi du se motordata på skjermen din, benytte skannende ekkolodd som ser til siden, eller ha live-kartlegging der dybdekonturer tegnes opp på kartplotteren mens du kjører? Da ser du på Humminbird Helix G2N, Garmin EchoMap, Lowrance Elite Ti og Simrad GO (xse/ xsr). La oss kort oppsummere noen punkter på disse:
  • Helix G2N - den beste live-kartleggingen så lenge du også kjøper Zeroline-minnebrikken. Mulighet for Mega Imaging på de større modellene som gir deg markedets beste kortholds skannende ekkolodd, nest best på kartalternativer, kan styre Minn Kotas frontmonterte elmotorer, har muligheter for ethernet, svært begrenset mulighet for å dele kartdata med andre.
  • EchoMap - bra live-kartlegging med mulighet til å dele data via Garmin Connect, stort utvalg gode ekkoloddgivere som også støtter all funksjonalitet, mulighet for Panoptix, dårligst på kartalternativer.
  • Elite Ti - grei live-kartlegging så lenge du er villig til å betale, best på deling av data, best på kartalternativer, kan styre Motorguide Xi5 (frontmontert elmotor), godt utvalg ekkoloddgivere men bare en av disse støtter alle funksjoner.
  • GO - best på nettverk mot autopilot (IKKE elmotor), grei live-kartlegging så lenge du er villig til å betale, største størrelse kan brukes mot radar, best på kartalternativer, godt utvalg ekkoloddgivere men bare en av disse støtter alle funksjoner.
Så vil sikkert noen være uenig med meg i hva jeg trekker frem i listen over, og det er selvfølgelig helt greit. Merk at kun en (Helix) har mulighet for ethernet, det vil si den typen nettverk som i praksis gjør at du får fult utbytte av å koble sammen flere skjermer.

Ble du forvirret av snakket om nettverk? Les DENNE artikkelen så blir det nok krystallklart. I neste og siste gruppe spiller nettverk en sentral rolle.

Du som er nysgjerrig på hva ny teknologi kan gjøre for deg.

Jepp, du har sett det. Prostaffere på Facebook som snakker om ting som MEGA Imaging, 3D, Panoptix, live-kartlegging, nettverk med elmotoren, flere skjermer og alt fra motordata til tippekampen inn på skjermen(e). Du kjenner at du har lyst på det, gjør du ikke?
Garmin Panoptix
Noe av "problemet" til toppmodellene av i dag, er at mellomklassemodellene har blitt veldig bra på basisfunksjonene. Vanlig ekkolodd (2D), skannende ekkolodd, kartplotter og mulighet for NMEA2000-nettverk er nå hverdagsmat i mellomklassen og kannibaliserer oppover i modellrekkene. Legg til at mellomklassemodellene også finnes i store skjermstørrelser, som driver opp prisen på disse, og jeg har full forståelse for at den gjennomsnittlige kjøperen kan bli litt forvirret. Men det er strengt tatt et luksusproblem, mellomklassen har blitt så bra at toppmodellene har blitt noe for de spesielt interesserte. Spør du meg er det akkurat slik det bør være.

NMEA0183, NMEA2000, WIFI og ethernet i aksjon på ulike skjermer.
I mine øyne er toppmodellene i dag bedre enn mellomklassen på tre ting. Den ene er nettverk, den andre er en mangel; mangel på begrensinger. Den siste er det siste, det nyeste, det mest morsomme.
15,1" med skjerm i 10` båt

Hvis du har et ønske om å ha mer enn en skjerm, og ønsker at skjermene skal kommunisere med hverandre fult ut, så må du ha en nettverkstype som kalles ethernet. Vil du ha mulighet til å bruke de beste ekkoloddgiverne, må du ha et ekkolodd som støtter dette (enten direkte eller via modul), og vil du ha det siste av den nyeste teknologien må du opp i denne klassen. Modeller som er verdt en kikk er:

  • Lowrance HDS Carbon
  • Garmin Globalmap 
  • Humminbird Solix (eller de største Helix)
  • Raymarine Axiom/ Axiom Pro
  • Simrad NSS Evo3
Listen over styrker og svakheter blir svært lik listen jeg satte opp for mellomklassen (se lengre opp), så jeg skal ikke gjenta den. Men du legger til fullt nettverk og den siste teknologien på alle.

Du som har for mye penger.

Det var kanskje her man helst skulle plassert seg, men så var det dette med realiteter og budsjett da. I denne klassen finner vi Simrad NSO, Garmins GlobalMap 8xxx og Furunos NavNet. Vi snakker om den øverste hyllen i fritidsmarkedet, som i praksis er sterkt influert av kundegruppens båtstørrelse. Du vet, der båtens størrelse måles best i tonnasje, ikke fot. Der russiske oligarker, diktatorer fra den 3. verden, fotballspillere og den slags befinner seg. Der det ikke er båtens eier som betjener elektronikken, men båtens mannskap mens eieren stort sett er helt andre steder. 

Utstyret er spennende nok, ikke minst fordi det kan si noe om hvor de lavere prisklassene er på vei, men det får bli en helt annen artikkel.

Hva jeg IKKE gjør noe stort poeng ut av.

  • Jeg gjør ikke noe stort poeng ut av touchskjerm versus knapper. Delvis fordi det er et lite poeng, ikke et stort - jeg anser andre ting som viktigere.
  • Jeg gjør ikke noe stort poeng ut av skannende ekkolodd som ser NED, gjerne kalt downscan, down imaging etc. Mest fordi jeg ser på det som lite interessant ved det meste av det norske sportsfisket, og delvis fordi skannende ekkolodd som ser til SIDEN er mye viktigere.
  • Jeg gjør ikke noe stort poeng ut av hva du fisker etter, først og fremst fordi temaet er stort og vanskelig å dekke i en kort artikkel. Men også fordi dette til en stor grad er mer et spørsmål om ekkoloddgiveren enn ekkoloddet.
  • Jeg gjør ikke noe stort poeng ut av hva slags båt du har, fordi små båter kan brukes på store hav og store båter kan brukes i mellomstore innsjøer. Det er bruken (eller ønskene) som er avgjørende, ikke hvor mange fot båten din er.
  • Jeg gjør ikke noe stort poeng ut av hvilket merke eller hvilken modell du skal velge. Delvis fordi de eneste som gjør det er folk som ikke vet hva de driver med, og delvis fordi det er irrelevant. Der ett merke er veldig bra på en funksjon, er et annet merke bedre på en annen funksjon. Hvilken du vil vektlegge er oftest en smakssak. 
  • Jeg gjør ikke noe stort poeng ut av monteringen din. Men det burde jeg gjort... Roter du det til, blir resultatet dårlig uansett hva du har kjøpt. 
  • Jeg gjør ikke noe stort poeng av Furuno. Årsaken er at jeg i dag opplever de som fullstendig akterutseilt i de respektive prisklassene bortsett fra den helt øverste.

Oppsummert.

Dette er ikke livet om å gjøre. Så lenge du ikke bommer fullstendig i kombinasjonen av forventning og produkt, vil du sannsynligvis bli fornøyd. Ha kontroll på de tre største snublefellene:
  • Dybder versus ekkoloddgiver og budsjett.
  • Ulike funksjoner versus budsjett.
  • Skjermstørrelse du faktisk kan lese av.
Har du kontroll på de punktene vil dette gå bra, uansett hvilket merke du kjøper. Lykke til!
På vei ut Oslofjorden for å teste ekkolodd.

Andre artikler som kan være nyttige.