Det eneste som er sikkert her i livet er at alt endrer seg før eller siden. Mine personlige preferanser hva gjelder egen båt er intet unntak, preferansene har allerede endret seg flere ganger på de drøye 30 årene jeg har hatt båt. Nå endres de enda en gang, og kanskje mer radikalt enn noen sinne. Noen vil sikkert si at det er 40-årskrisen som kommer snikende. Uansett så er det ny båt på gang for undertegnede, og jeg legger opp til en aldri så liten artikkelserie om hva, hvordan og hvorfor rundt dette.
Til våren legger jeg ut min Guymarine Evada 540 for salg. En relativt flatbunnet kabinbåt i glassfiber. Perfekt for en overnatting eller tre, og for en småbarnsfar hvis unger er så lyse i huden at de gløder bare YR varsler om sol. Frøken Evada og jeg har hatt mange fine turer, både med og uten barn ombord. Det blir unektelig litt trist å se henne koblet på en annen bil enn min og med kursen satt ut av min verden, for hun har virkelig vært en særdeles vellykket sportsfiskebåt for meg.
Prosessen begynte egentlig høsten 2016. Da bestemte vi oss for å flytte fra leiligheten vår på Høvik til tomannsbolig på Stabekk. Samme høst hadde jeg pappapermisjon med guttungen, vel dokumentert her på bloggen, og der var Frøken Evada en perfekt plattform med ly for en liten mann som fikk flere hundre timer på Oslofjorden før han rakk å fylle ett år. Med hus og hage avsluttet jeg også avtalen om båt- og opplagsplass på Storøen i Tyrifjorden, og parkerte båt og henger i hagen. Jeg gikk fra deltidstrailer til heltidstrailer, nå innebar enhver fisketur bruk av båthenger.
Det hadde kanskje vært greit det, men Frøken Evada lå i grenseland av hva bilen vår kan dra lovlig, og i grenseland for hva jeg får bogsert inn og ut av hagen. Å hele tiden bevege seg i grenseland er slitsomt, og ikke minst øker risikoen for at noe går galt. Allerede våren 2017 syslet jeg med tanken om å selge Evadaen, men utsatte det både av praktiske og økonomiske årsaker. Huset vi kjøpte krevde (og krever fortsatt) mye arbeid, og to barn drar mye tid bort fra fars selvrealisering. Det er rett og slett ikke noe poeng i å kjøpe ny båt, bare for å sette den til lagring, og selv jeg innser at det er viktigere å legge penger i å renovere et bad som lekker enn en ny båt. Båtgal; ja, utvilsomt. Generelt idiot; nei, tror ikke det.
Jeg hadde syv absolutte krav til en ny farkost:
Etterhvert som prosessen modnet mentalt, startet jeg DENNE tråden på Fiskersidens forum, og DENNE tråden på svenske Fiskesnack. Jeg hadde en ganske god fornemmelse av hva jeg ønsket ut av en ny båt, men ønsket innspill fra andre og det fikk jeg også. 6-7 alternativer ble grundig vurdert til jeg satt igjen med tre. Det ene var Buster X, det andre UMS 500 DC og den tredje Silver Wolf. Etter å ha sett nærmere på Buster X falt den bort, det ble for mye plast for min smak, selv om båten ellers er grei og jeg likte konseptet med å kunne tilpasse båtens interiør. Silver Wolf er tyngst og dyrest av de tre, og selv om Silver de siste par årene har gjort mye riktig er jeg ikke helt fornøyd med designet. Det forsvinner fortsatt litt for mye innvendig plass til ting jeg som sportsfisker ser på som mest i veien for det jeg skal drive med. Men Silver skal ha et stort pluss for det som antagelig er den beste og tilsynelatende mest solide kalesjeløsningen jeg har sett på noen DC-båt.
UMS så jeg for første gang på Båtmässan i Gøteborg i 2016. (Les mer om det HER.) Da kikket jeg mest på modellen 550DC, som jeg likte svært godt. Men selv om 550DC er lettere enn dagens Evada så blir totalen omtrent lik siden 550DC skal ha såpass stor (og dermed tung) motor. 500DC og 500TT var derimot "innafor" både hva gjaldt vekt og budsjett. 500TT er utrustet som moderne sportsfiskebåt med kastedekk foran og bak, og er åpen mot akterspeilet. 500DC er den mer klassiske skjærgårdsjeepen. Men siden UMS skryter av at de kan tilpasse båtene etter kundens ønske, sendte jeg en mail til den norske distributøren og spurte hva han skulle ha for en 500DC hvor front-kastedekket i 500TT ble montert. Da kunne jeg ende opp med en båt som tikket av absolutt alle krav og ønsker, og det liker enhver båtkjøper.
Dessverre var det ikke helt enkelt å få noe fornuftig ut av UMS i Norge. Ikke svarte han på telefon den gangen jeg ringte, ikke ringte han opp igjen, og det tok ukesvis å få svar på mail. Så selv om båten virket perfekt, fikk jeg fort en lei avsmak av samarbeidet (eller mangelen på det) med norsk distributør. Jeg avsluttet derfor tanken på en "norsk" UMS, og vendte igjen oppmerksomheten mot alternativene i tillegg til at jeg kontaktet svensk UMS-importør. I ettertid skal det nevnes at norsk importør sendte meg en mail med en god forklaring på sendrektigheten.
Når jeg først så over grensen for alvor, kom Starweld litt inn fra sidelinjen. Starweld er på mange måter den klassiske amerikanske mellomklasse-sportsfiskebåten. Aluminiumsskrog, teppebelagt plywood-konstruksjon innvendig med kastedekk og masse oppbevaringsrom, ganske åpen bak og akkurat så "se på meg, jeg er verdens beste" som bare amerikanere klarer å få til.
Til våren legger jeg ut min Guymarine Evada 540 for salg. En relativt flatbunnet kabinbåt i glassfiber. Perfekt for en overnatting eller tre, og for en småbarnsfar hvis unger er så lyse i huden at de gløder bare YR varsler om sol. Frøken Evada og jeg har hatt mange fine turer, både med og uten barn ombord. Det blir unektelig litt trist å se henne koblet på en annen bil enn min og med kursen satt ut av min verden, for hun har virkelig vært en særdeles vellykket sportsfiskebåt for meg.
 |
| Evadaen klar for tur |
Det hadde kanskje vært greit det, men Frøken Evada lå i grenseland av hva bilen vår kan dra lovlig, og i grenseland for hva jeg får bogsert inn og ut av hagen. Å hele tiden bevege seg i grenseland er slitsomt, og ikke minst øker risikoen for at noe går galt. Allerede våren 2017 syslet jeg med tanken om å selge Evadaen, men utsatte det både av praktiske og økonomiske årsaker. Huset vi kjøpte krevde (og krever fortsatt) mye arbeid, og to barn drar mye tid bort fra fars selvrealisering. Det er rett og slett ikke noe poeng i å kjøpe ny båt, bare for å sette den til lagring, og selv jeg innser at det er viktigere å legge penger i å renovere et bad som lekker enn en ny båt. Båtgal; ja, utvilsomt. Generelt idiot; nei, tror ikke det.
Jeg hadde syv absolutte krav til en ny farkost:
- Minst 4 gode sitteplasser så hele familien kan være med.
- Kalesje som blir skikkelig tett.
- Spruttrekk så båten er helt tett over ved trailing.
- Lettere og kortere på henger enn dagens farkost.
- Marsjfart over 20 knop, toppfart opp mot 30 knop.
- Må kunne brukes på store innsjøer og hav (i nogenlunde bra vær)
- Budsjett båt og motor på maks 300.000,-
Punktene over er mine absolutter, de kan ikke fravikes. I mine øyne er det helt nødvendig å lage seg en slik liste når man ser etter gjenstander som koster mye penger, uansett om det er båt, bil eller bolig. Utvalget er stort, og siden jeg også synes det er særdeles morsomt å kikke på båter og utforske muligheter og begrensninger, går jeg meg fort vill i prioriteringene hvis jeg ikke har kontroll på de absolutte kravene.
Det siste punktet på listen er selvfølgelig en svært personlig sak gitt av egen privatøkonomi, men det aner meg at det er mange familier der ute som nok kjenner seg igjen i øvrige kriterier. Men siden det siste punktet på listen min er såpass romslig som det tross alt er, kunne jeg se på fabrikkny båt. Hadde det punktet vært 50.000,- eller så lavere hadde jeg veldig fort endt opp på Finn.no, for man kommer ikke unna at båt er og blir et pengesluk. For de som lurer, er forresten summen den til nå største jeg har satt av til båt, så det er altså ikke noe som sier at du må legge 300 "båtlapper" (som tusenlapper gjerne kalles blant båteiere) på bordet for å dra på fisketur.
Så kom listen med ting jeg ønsket meg, men som ikke var absolutte krav:
- Enkel montering av frontmontert elmotor.
- Godt med stuerom.
- Aluminiumsskrog.
- Marsjfart over 25 knop, toppfart rundt 35 knop.
- Moderat V-bunnsskrog.
- Mulighet for kicker/ dorgemotor bak.
- Mulighet for kastedekk i front.
- Ferdige kanaler/ rør i båten for å dra kabler til ymse elektronikk.
Etterhvert som prosessen modnet mentalt, startet jeg DENNE tråden på Fiskersidens forum, og DENNE tråden på svenske Fiskesnack. Jeg hadde en ganske god fornemmelse av hva jeg ønsket ut av en ny båt, men ønsket innspill fra andre og det fikk jeg også. 6-7 alternativer ble grundig vurdert til jeg satt igjen med tre. Det ene var Buster X, det andre UMS 500 DC og den tredje Silver Wolf. Etter å ha sett nærmere på Buster X falt den bort, det ble for mye plast for min smak, selv om båten ellers er grei og jeg likte konseptet med å kunne tilpasse båtens interiør. Silver Wolf er tyngst og dyrest av de tre, og selv om Silver de siste par årene har gjort mye riktig er jeg ikke helt fornøyd med designet. Det forsvinner fortsatt litt for mye innvendig plass til ting jeg som sportsfisker ser på som mest i veien for det jeg skal drive med. Men Silver skal ha et stort pluss for det som antagelig er den beste og tilsynelatende mest solide kalesjeløsningen jeg har sett på noen DC-båt.
 |
| UMS 500 DC |
UMS så jeg for første gang på Båtmässan i Gøteborg i 2016. (Les mer om det HER.) Da kikket jeg mest på modellen 550DC, som jeg likte svært godt. Men selv om 550DC er lettere enn dagens Evada så blir totalen omtrent lik siden 550DC skal ha såpass stor (og dermed tung) motor. 500DC og 500TT var derimot "innafor" både hva gjaldt vekt og budsjett. 500TT er utrustet som moderne sportsfiskebåt med kastedekk foran og bak, og er åpen mot akterspeilet. 500DC er den mer klassiske skjærgårdsjeepen. Men siden UMS skryter av at de kan tilpasse båtene etter kundens ønske, sendte jeg en mail til den norske distributøren og spurte hva han skulle ha for en 500DC hvor front-kastedekket i 500TT ble montert. Da kunne jeg ende opp med en båt som tikket av absolutt alle krav og ønsker, og det liker enhver båtkjøper.
 |
| UMS 500 TT |
Når jeg først så over grensen for alvor, kom Starweld litt inn fra sidelinjen. Starweld er på mange måter den klassiske amerikanske mellomklasse-sportsfiskebåten. Aluminiumsskrog, teppebelagt plywood-konstruksjon innvendig med kastedekk og masse oppbevaringsrom, ganske åpen bak og akkurat så "se på meg, jeg er verdens beste" som bare amerikanere klarer å få til.
Treverk og tepper i en båt har jeg aldri likt, ei heller lakkerte aluminiumsskrog, og jeg liker det fortsatt ikke. Men Starweld (og storebror Crestliner) har en ting jeg liker, og det er høy vindskjerm kombinert med skikkelig kalesje med tilnærmet ståhøyde under kalesjen. Hmmm, en telefon til Borgs Motor i Sverige kan da ikke skade?
Etter en hyggelig prat med Daniel hos Borgs Motor var jeg mer forvirret enn noen sinne. Skulle jeg, som ikke liker treverk og tepper, i det hele tatt vurdere en båt så dominert av treverk, tepper og lakk at du må kikke to ganger for å se at det er en aluminumsbåt? Kanskje det er et snev av 40-årskrise inne i bildet her alikevel?
Daniel listet opp noen modeller han mente jeg burde kikke på:
I neste artikkel kommer fasit, det vil si den båten jeg har valgt og noen hint om utstyret som skal monteres inn.
 |
| Starweld med kalesje |
 |
| Starweld Fusion 16DC |
- Starweld Spark 16DC
- Starweld Fusion 16DC
- Starweld Fusion 16DC Pro
- Crestliner Vision 1600WT
- Crestliner Fish Hawk 1650WT
Starweld-modellene er innenfor budsjett og vektklasse, Crestliner-modellene ble for tunge og dyre for meg i denne runden. At Starweld også har gitt sine modeller i denne størrelsen en facelift for 2018 gjorde valget lettere for meg. 2018-modellene over erstatter den tidligere 1600-serien, endringene er ikke store men en av de er at teppet på dekket er erstattet med et mer vinylaktig belegg og konsollene er blitt mer utformet med tanke på innfelling av flere instrumenter eller en kartplotter/ multifunksjonskjerm.
 |
| Førerplassen i Starweld 16 |
Starweld Spark 16DC har litt enklere lagringsrom enn Fusion-modellene, men samme skrog. Men til slutt var det igjen listen med absolutte krav som gjorde utslaget, Starweld Fusion 16DC har en nedfellbar sofa bak som gir hele familien gode sitteplasser, mens 16DC Pro og Spark 16DC er mer innredet for to personer. Så da ba jeg om et tilbud på nettopp Fusion 16DC.
 |
| Sofa nedfelt - stort kastedekk bak. |
 |
| Sofa oppe - sitteplass for hele familien |
Det tok 1,5 time fra jeg ba om tilbud til det lå i mailboksen min, jeg er imponert over responsen hos Borgs Motor.
Men siden jeg først hadde begynt å se på amerikanske båter måtte jeg nesten kikke litt nærmere på Tracker som også får en facelift i 2018. Prismessig ligger Tracker hakket over Starweld men de må sies å være i samme mellomklasse. Tracker har to DC/ WT modeller i denne størrelsen. Tracker kaller sine DC for WT - walk through (wind shield), men det er altså fortsatt det vi Skandinavia kaller DC - dual console.
ProGuide V165WT er den største med en lengde på 533cm og bredde på 244cm, men den er også tyngst med 688kg. 688 kg på en 5,3 meters aluminiumsbåt er tungt, til sammenlikning veier min Evada, en glassfiberbåt med overbygg og enda noen centimeter lengre skrog, omtrent det samme. Dermed utelukket V165WT seg selv på damme måte som UMS 550 gjorde det tidligere.
ProGuide V16WT er litt mindre med en lengde på 503cm og en bredde på 223,5cm. V16WT er heldigvis vesentlig lettere enn V165WT med sine mer normale 542kg, hele 146kg lettere enn V165WT. Fortsatt ganske tung sammenliknet med Starweld og UMS, men i det minste vil den være lovlig på den 1350-båthengeren jeg har fra før. Jeg ba derfor om et tilbud på V16WT også.
Så da er det bare å vente ved innboksen på mailen. Blir det Tracker, Starweld eller UMS? #biternegler eller #grugledeseg hadde denne artikkelen vært merket med på Instagram, for det er omtrent den følelsen jeg sitter med.
Slik jeg ser det har de alle sine sterke og svake sider, samtidig som alle beveger seg rundt samme mal. Forskjellene er såpass små at jeg tror jeg blir fornøyd uansett hvilken båt det blir. UMSen er lettest, og sannsynligvis enklest å vedlikeholde siden den ikke er lakkert eller teppebelagt. Jeg liker sofa-løsningen i Starweld, og vekten er bra. Tracker er bredest, tyngst, har det mest aggressive skroget og jeg liker VersaTrack-systemet for montering av utstyr.
Vi oppsummerer med en skjematisk oversikt over de viktigste opplysningene:
ProGuide V165WT er den største med en lengde på 533cm og bredde på 244cm, men den er også tyngst med 688kg. 688 kg på en 5,3 meters aluminiumsbåt er tungt, til sammenlikning veier min Evada, en glassfiberbåt med overbygg og enda noen centimeter lengre skrog, omtrent det samme. Dermed utelukket V165WT seg selv på damme måte som UMS 550 gjorde det tidligere.
ProGuide V16WT er litt mindre med en lengde på 503cm og en bredde på 223,5cm. V16WT er heldigvis vesentlig lettere enn V165WT med sine mer normale 542kg, hele 146kg lettere enn V165WT. Fortsatt ganske tung sammenliknet med Starweld og UMS, men i det minste vil den være lovlig på den 1350-båthengeren jeg har fra før. Jeg ba derfor om et tilbud på V16WT også.
 |
| Tracker V16WT |
Så da er det bare å vente ved innboksen på mailen. Blir det Tracker, Starweld eller UMS? #biternegler eller #grugledeseg hadde denne artikkelen vært merket med på Instagram, for det er omtrent den følelsen jeg sitter med.
Slik jeg ser det har de alle sine sterke og svake sider, samtidig som alle beveger seg rundt samme mal. Forskjellene er såpass små at jeg tror jeg blir fornøyd uansett hvilken båt det blir. UMSen er lettest, og sannsynligvis enklest å vedlikeholde siden den ikke er lakkert eller teppebelagt. Jeg liker sofa-løsningen i Starweld, og vekten er bra. Tracker er bredest, tyngst, har det mest aggressive skroget og jeg liker VersaTrack-systemet for montering av utstyr.
Vi oppsummerer med en skjematisk oversikt over de viktigste opplysningene:
 |
| UMS vs Tracker vs Starweld |
For ordens skyld:
Alle Starweld-bilder i artikkelen er hentet fra Borgsmotor.se
Alle UMS-bilder i artikkelen er hentet fra Umsboats.se
Alle Tracker-bilder i artikkelen er hentet fra mojoboats.se
Alle Tracker-bilder i artikkelen er hentet fra mojoboats.se
Kommentarer
Legg inn en kommentar