Hva er dette? What is this?

Alt du finner her, kan du fritt bruke videre, så lenge du kreditterer bloggen og forteller oss hva du skal bruke det til. Du når oss via kommentarfeltet under innleggene, eller på teamcolibrino@gmail.com.

Everything you find on our blog is free for you to use, but please credit us and tell us what you will use it for. You can reach us by posting a comment, or through teamcolibrino@gmail.com.

tirsdag 11. april 2017

Påsketur med Blikkboksen 11.04.17

Påske - for meg som ikke er særlig religøs er dette tiden da våren for alvor sparker i gang, tid for båt og fiske.

Krokusen blomstrer, naboen har inntatt solveggen og jeg er på tur med jolla. Hvis man ikke blir våryr av slikt er alt håp ute. Men som vanlig ligger våren på land en hestelengde foran våren under vann. Disse bildene er fra Stovivannet etter en rekognosering der sist søndag.
Så vidt isløsning på Stovi
Men fortsatt mye igjen
Turen i dag måtte derfor gå til et annet vann, ett som ligger lavere og er større så vinden har tatt knekken på isen. På grunn av YRs spådommer om tiltagende vind valgte jeg et vann jeg antok ville ligge i le. Isen gikk her for cirka tre uker siden, og vannet er dypt og delvis beskyttet mot solen via høye åsrygger så jeg ble overrasket over at vanntemperaturen var blitt såpass høy som ekkoloddet viste.

Jeg er ikke sikker på når jeg var her sist, men det var før stemmeskiftet. Vi snakker om 25 år minst. Da var vannet kjent for å være "vanskelig" men med potensiale for stor abbor, stor gjørs og mellomstor gjedde. Det er mye karpefisk i vannet, men gjennomsnittsdybden er stor så dette er ikke noe klassisk gjeddevann selv om det kanskje er en tipluss her et eller annet sted. 

Målet for turen var å sjekke statusen for pelagisk vertikalfiske og teste elektronikkkassen jeg har bygget. Mye kan endre seg på 25 år, og det er unektelig tidlig på sesongen for pelagisk vertikalfiske, så vi får kalle det en rekognoseringstur. Blikkboksen var selvfølgelig med, og selv om jeg ikke er helt i mål med å rigge den er elektronikken delvis på plass. 

I Blikkboksen hadde jeg med to stenger for vertikalfiske, to for kastefiske, elektronikk og nok jigger til å utstyre en middels sportsfiskebutikk. Dagene før hadde jeg lett høyt og lavt etter vertikalutstyret mitt. Det er snart et år siden sist jeg vertikalfisket etter gjørs, så det ble et par kvelder med panisk leting og rigging for å komme i orden. På morgenen ble det bestemt at min datter Erica (7) skulle være med også, hun ville heller henge med pappa enn å dra på SFO.

Mens pappa ror til fiskeplassen er det greit med IPad
Elektronikken kan du lese mer om i en senere artikkel, men kort oppsummert har jeg en plastkasse med lokk hvor jeg har montert inn det jeg trenger. 
Pandoras eske?

Selv om jolla er liten er ønsket om høy standard på elektronikken nesten på samme nivå som i kabinbåten min. Dessverre har ikke RAM-komponentene jeg har bestilt kommet enda, så både skjermer og ekkoloddgivere måtte monteres etter innfallsprinsippet.

To ganger HDS på to ganger fire.
Etterhvert blir disse tingene montert på et rekkverk med RAM-mounts. Men da må Thandel få ut fingeren først så jeg får varene jeg har bestilt. Litt irriterende å vente i ukesvis på deler kjenner jeg. Det bidrar ikke akkurat til troen på norsk handelsstand når det tar en måned å skaffe noe jeg hadde fått fra statene på et par dager hvis jeg handlet der.

Noe annet som var irriterende var støy på 2D-ekkoloddet. Støyen har sammenheng med StructureScan, setter jeg StructureScan på pause blir 2D-bildet rent og pent. 
Støy i bøtter og spann
Det går i praksis ikke ann å fiske skikkelig vertikalt med såpass mye støy. A-scope på skjermens høyre side blir ubrukelig og det er nettopp A-scope som er viktig ved vertikalfiske. Jeg får koble om litt i elektronikkkassen min og se om ikke det løser problemet.
Sidescan med fisk og fint kart



Vi parkerte bil og henger i sydenden av vannet. På forhånd hadde jeg laget meg en fil med waypoints som jeg kjørte inn i HDSene, waypoints som viste til steder jeg antok ville være spesielt interresante. Kartet på plotteren er fra dybdekart.no og siden jeg (frem til nå) ikke har bidratt med en eneste logg fra dette vannet sender jeg en varm tanke til de som har logget her. Godt jobbet!

Et (godt) dybdekart er en enorm fordel ved nesten alt fiske, og for det pelagiske vertikalfisket er det ekstra nyttig. Rett og slett fordi du ser hvor kantene går og kan bruke tiden der du ser det er dypt, i steden for å rote rundt på grunna.

Pelagisk vertikalfiske handler forresten ikke bare om områder som er veldig dype. Men jeg leter primært etter fisken på steder hvor det er minst 10 meter dypt. Som du vil se av ekkoloddbildene bruker jeg auto-dybde (ikke manuell modus) men er det skikkelig dypt setter jeg en nedre grense på dybdeskalaen så jeg ser de øverste 15 meterne uansett dybde. Dypere enn dette fisker jeg ikke når tanken er å sette ut igjen hele eller deler av fangsten. 

HDS 8 er MYE bedre enn IPad
Hadde dette vannet vært veldig dypt, hadde jeg vurdert å sette ekkoloddet i manuelt modus. Siden jeg bruker låst frekvens her og ikke chirp, vil manuell modus gi bedre oppløsning på de øverste meterne over skikkelig dypt vann. (Mer om dette nederst i DENNE artikkelen.)

Jeg blanket i dag, men jentungen leverte. En Daiwa Duckfin montert på 10g jigghode fristet en passe stor gjedde. Det ble skikkelig baluba for en som ikke er vant til å kjøre fisken selv, og nå stod med en lett abborstang mens gjedda dro avgårde.
Duckfin i trøbbel

Klar for å løftes ombord

Utgytt og sulten

Erica var svært fornøyd med å ha turens første, største og tøffeste fisk.
Skravla gikk en stund etterpå....
Etter gjedda skulle Erica lære å ro mens vi kom oss tilbake til stedet fisken tok. Det gikk forsåvidt bra, helt til den ene åregaffelen falt i vannet. Da var det bare å pakke sammen og innse at far skulle få en stri økt med å padle tilbake til bilen. Vi kom omtrent halvveis, så fikk vi vinden midt i fleisen og måtte gi opp og komme oss til land. Etter å ha hentet bil og henger og dratt/ båret Blikkboksen opp en skråning og gjennom skogen var jeg sånn passe gjennomsvett og lang i armene. Her var det ikke snakk om å få brukt tralla, så det måtte ren muskelkraft til. Dermed fikk jeg bevist for meg selv hvorfor en slik farkost bør være så lett som mulig.

Topband-batteriet jeg skrev om i DENNE artikkelen befant seg i elektronikkassen, bildet under viser status etter endt økt.
Mye å gå på her

I denne rapporten fremgår ikke vannet jeg besøkte ved navn, men er du nogenlunde lokalkjent skjønner du sikkert hvor jeg har vært og det er helt greit. Selv om du ikke er lokalkjent kan du nok gjette deg frem til hvor jeg var med hintene i teksten. Dette er ett av en håndfull vann jeg ikke ønsker å oute fullstendig. Til mitt forsvar legger jeg sjelden skjul på hvor jeg fisker, så at det kommer en rapport eller to fra ymse navnløse vann får så være. Det blir tidsnok rapporter fra andre vann i samme landsdel hvor stedsnavn kommer frem. Hele poenget med jolla er nettopp å besøke mindre lokale vann i Oslo og Akershus. Tidligere nevnte Stovivann er sannsynligvis neste som skal besøkes.
Klar for hjemreise

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar