Hva er dette? What is this?

Alt du finner her, kan du fritt bruke videre, så lenge du kreditterer bloggen og forteller oss hva du skal bruke det til. Du når oss via kommentarfeltet under innleggene, eller på teamcolibrino@gmail.com.

Everything you find on our blog is free for you to use, but please credit us and tell us what you will use it for. You can reach us by posting a comment, or through teamcolibrino@gmail.com.

tirsdag 3. mai 2016

Västra Silen 29.04-01.05.16 - Team Colibri på harrytur

Sverige har mer å by på enn billig bacon, øl med merkelig lav alkoholprosent og snåle blå trehester.

Team Colibri er ikke fremmed for en skikkelig harrytur, men nå var det lenge siden sist. Vi må tilbake til 2011 for å finne siste tur til Vänern. Det er ikke enkelt å få både kalender og forhold til å klaffe, men 2016 ble året da kalender og vær endelig møttes på midten. Planen var egentlig Vänern denne gangen også, men i dagene før avreise viste vindvarselet at Vänerns store flater ville bli lite trivelige, og vi la derfor om planen.

Etter at en luring kappet kontakten på det elektriske anlegget på hengeren min i fjor, har det fungert dårlig. Det elektriske anlegget på HSS-hengeren har aldri vært helt på topp, systemet har vært humørsykt og fungert/ ikke fungert alt etter dagsformen. Men etter at jeg skiftet kontakten døde det ene lyspanelet bak og det går en sikring i bilen hver gang hengeren kobles på. Første steg på veien til Västra Silen var derfor å levere inn hengeren til service på Norsk Tilhengersenter. Jeg har revet av meg nok hår over denne hengeren, og var mer enn klar for å la en proff få prøve seg. I samme slengen fikk hengeren en service hvor hjullagre og bremser ble ettersett og rullene skiftet til hardere varianter. 5.517,- kroner og noen dager senere var hengeren fikset. Ikke overraskende måtte de rive av det meste av det opprinnelige elektriske anlegget, som til tross for at hengeren ikke dyppes i vannet og har tilbragt største delen av sitt liv under tak, var korrodert mer eller mindre i stykker. De fant til og med et ledningsbrudd til det ene lyspanelet, på et beskyttet sted hvor den eneste forklaringen er elendige koblinger fra fabrikken. Hurra for HSS, her snakker vi kvalitet!

Neste forberedelse var å oppdatere seg på fisket generelt, og fiskeregler spesielt. I den forbindelse finner du noen nyttige linker nederst i artikkelen.

Fredag 29.04.16

Den store dagen. Planen var å plukke opp Øyvind etter å ha levert min datter på SFO, og så møte Stian som kjørte egen bil. 

Pakket og klar for avreise.
Ting tar som kjent tid, men vi forlot Oslo i 11-tiden med kursen for Silverlake Camping så planen holdt rimelig greit. Jeg har vært i Vänern flere ganger før, men aldri Västra Silen så jeg var spent på hvordan ting så ut og hvordan sjøen var. Campingen ligger fint til helt sør i sjøen, og det er en båtrampe der. (Husk kontanter til rampen) Rampen er litt flat, men med god plass til parkering av henger og en brygge ved siden av rampen. Vi hadde booket en leilighet, vi er blitt for gamle og bedagelige til å ligge i telt... Prisen for leiligheten kom på 1.500,- SEK, så 800,- SEK i fiskekort og 40 SEK i avgift på rampen. (20,- ned og 20,- opp.)

Båten kom i vannet, og så kjørte Øyvind bil og henger rundt til campingen mens jeg tok båten. Stian kjørte egen bil, og kom frem før oss, så han hadde alt på stell i leiligheten, inkludert mat til oss. Vi prioriterte selvfølgelig å komme oss fortest mulig ut på vannet, så kun det mest nødvendige ble pakket ut før alle var i båten, men vi rakk en kald en på terassen før vi dro.

Straks klare
Mens matrosene rigget fiskeutstyr på bakdekket puttet jeg minnekort i HDSene mine. Den ene fikk et minnekort med kart fra Insight Genesis Social Map. Som den gjerrigknarken jeg er liker jeg at ting er gratis, og samtidig retter jeg en varm takk til alle som logger og laster opp til IG.
Insight Genesis på HDS 8 Gen 2
I den andre HDSen puttet jeg ett lett aldrende Navionics Gold, og så har jeg oppdatert Navionics med Sonarcharts på IPaden. Skulle vi rote oss bort eller kjøre på noe kunne vi ikke skylde på elektronikken. Til gjengjeld fikk begge kartalternativene våre loggdata fra turen så neste gang er kartene enda bedre.
Navionics SonarCharts Live
Skjermbildene over og under er fra min IPad Mini med appen Navionics Boating. Jeg har betalt for kart på padden, og bruker min SonarServer som tar NMEA0183-data fra den ene av mine Lowrance HDS Gen 2 og sender ut som WIFI-signal. IPaden kobler opp mot dette WIFI-signalet og "forer" appen med fart, posisjon, kurs og dybde. Dermed kan jeg bruke SonarCharts Live, som korrigerer kartet mens jeg kjører. (I skrivende stund har Navionics allerede oppdatert sitt kart for Västra Silen.)
Navionics SonarCharts Live


Jeg hadde fulgt med på vindretningen på YR i noen uker før avreise, og den siste uken hadde vinden stort sett vært sørøst hele tiden. Vi kjørte derfor strake vegen nordover i sjøen før vi fikk ut planerboardene og de 8 stengene som er maks her. Vi gamblet litt ved å droppe dyprigg denne gangen, men et par av stengene fikk blyparavaner, og et par fikk pæresøkker på 15 og 30 gram for å dra ting litt ned.
Ut med utstyret.
Stian fikk ansvaret for stengene på den ene siden av båten, mens Øyvind fikk styre de på den andre siden. Jeg blandet meg selvfølgelig litt inn i hva de slapp ned i vannet, litt påvirkningskraft må nesten kapteinen få ha. Stian har vært med til Vänern et par ganger før, mens Øyvind var førstereisgutt. Stian begynner i det hele tatt å bli en ganske rutinert trollingmatros, noe han viste til gangs under en konkurranse på Tyrifjorden i 2015.
Jeg blander meg inn.
Gutta på bakdekket var flinke, og bare noen minutter etter at alle stengene var i vannet løste det ut på Øyvinds side. Stor stas at førstereisgutten fikk den første fisken, selv om han kanskje kunne klart seg uten kommentarer om at fisken ikke var "særlig stor" før den i det hele tatt var synlig bak båten. Som troller får man et litt annet forhold til ørret og størrelse enn de som stort sett fisker fra land. Når ørreten kom i håven var det liten tvil om at Øyvind hadde ny pers på innlandsørret, drøye 60 cm og 2,25 kilo. High-fives og god stemning, vi hadde tross alt nettopp startet!
Måleplanken er kjekk å ha

Storfornøyd Øyvind
Så kom det en times tid uten fisk, før vi dro på en mindre ørret. Den gikk ut igjen like fort som den kom opp og var drøye 40 cm. (Fisk opplagt under minstemål hverken veier eller måler vi, de skal fortest mulig tilbake i vannet.) Resten av kvelden ble fiskeløs. Men med tre glade gutter på tur, som dessuten ikke har løst verdensproblemer sammen på lang tid gikk tiden fort og vi hadde en følelse av at vi knapt var i gang da vi ga oss i titiden.

Lørdag 30.04.16

Vekkerklokken kimte til i syvtiden. Vi ble sittende såpass lenge og prate tull kvelden før at noe tidligere oppstandelse fra køya var utelukket. Men med frokosten på plass var det bare å komme seg i båten og gi gass. Denne gangen kjørte vi enda lengre nordover, og begynte fisket i den øvre tredjedelen av sjøen.
Regntung start.

For å gjøre en lang histore kort, ble morgenen preget av mange men små fisk. Vi fikk hele 6 ørret og en laks på ganske få timer men alle var under minstemålet. Mangelen på agnfisk på ekkoloddet leder meg til å tro at vi ikke helt fant de beste fiskestedene, til tross for at vi kjørte både nordover og sørover, og på kryss og tvers. Vi fant noen få angfiskballer, men ikke noe i nærheten av det jeg ellers er bortskjemt med å se i svenske innsjøer.
Mye av dette, dvs ikke mye
Men matrosene fikk da kjørt seg litt på diverse småfisk:
Stian håver mens Øyvind sveiver

Kjapp titt før retur, behøvde ikke engang å måles.

Fisket dabbet drastisk av i tolvtiden, og bortsett fra en fisk som løste ut en klype men uten å bli sittende, fikk vi ikke kontakt med fisk igjen før på kvelden. Vi benyttet derfor anledningen til å bedrive litt sightseeing i steden, all den tid ingen av oss hadde vært i Västra Silen før. Vi kjørte en tur helt inn til Årjäng, og en tur ned kanalen til Alcatraz, eller Gustavsfors som det egentlig heter.
Stian holder utkikk.

Smal og lang, men morsom.

Endel steder henger trærne over kanalen, så pass på stengene.

Her er det en sluse ned til sjøen Lelång. Vi brukte ikke slusen, men strakk litt på beina før vi snudde og kjørte ut igjen på Västra Silen. Skulle du finne på å ta den samme turen har jeg ett viktig tips til deg. Når du kommer fra Västra Silen møter du en oransje stake omtrent midt i kanalen, den må du ha på styrbord side ved passering. I regn og tåke ser staken rød ut, og jeg antok at jeg skulle ha den på babord. Vi kan trygt si at det var feil, og det var med noen centimeters margin jeg unngikk å plassere Frøken Evada på tørt land. Stian stod foran på båten, og takket være hans brøling fikk jeg slått i bakk akkurat i tide og passert på riktig side av staken. Bortsett fra det er turen gjennom kanalen ganske spennende, med overhengende trær, bruer og tydelige spor etter bever. Det er også både pub og en ICA-butikk omtrent ved slusen.

Etter over 12 timer på vannet ga vi oss og kjørte hjem til campen hvor Stian disket opp med en fantastisk entrecote med soppstuing og fløtegratinerte poteter. Sammen med diverse god drikke medførte dette at vekkerklokken igjen ble stilt litt senere enn vanlig på disse turene.
Jeg fikk litt tyn for min daters smak i planerboardflagg...

Søndag 01.05.16

Det heter seg at alle gode ting må ta slutt før eller siden. Vi pakket oss ut av leiligheten og kom oss i båten. Været var nå vesentlig bedre, og siden dagens fiske måtte bli kort fisket vi nære campen i sjøens sydende.

Babord planerboard i knallvær

Like pent vær for styrbord planerboard.

Fint i front også.

Her var det merkbart mer agnfisk å se, og vi hadde klokketrua når stengene var i vannet. Stigende lufttrykk, klarvær, mer agnfisk og en grad varmere vann er alle ting jeg ellers ser på som plussfaktorer ved trolling på våren.
Insight Genesis på akterdekkets HDS Touch
Men den gang ei, da vi ga oss 12.30 var nederlaget et faktum. Siste fiskedag ble blankedag, null, zero, nada og niks. Det var uansett tre fornøyde karer som pakket sammen og satte kursen tilbake til Fedrelandet.
Pakket og klar for hjemreise.

Litt mer info.

Oppsummert må turen til Västra Silen og Silverlake Camping sies å ha vært veldig bra, selv om den store ikke ville leke med oss. Sjøen er rett og slett trivelig, og ser dessuten ut til å by på mye mer enn bare ørret og laks som var målet vårt nå. Med drøye to timers kjørevei fra Oslo skal man ikke utelukke at vi kommer tilbake for å prøve oss på røye, abbor, gjørs eller gjedde en annen gang. Strandlinjen rundt sjøen er lite bebygget, og det finnes flere fine øyer man kan sette opp telt på hvis man ikke vil benytte en camping.

På bildene over vil den skarpsynte leser merke seg to ting; noe alkohol og lite fisk. Vær obs på at svenskene har brutale bøter for fyll i båt, jeg holdt meg til en pils og ellers alkoholfri drikke til vi var i land. (Matrosene står mer fritt der, det er båtførers tilstand som betyr noe.) Fisk under minstemål skal raskest mulig slippes pent tilbake, og vi prioriterte det i steden for å ta bilder av de. 

2 kommentarer:

  1. Lät som en trevlig tur :)
    Men "öringen" på första bilden är en lax.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei. Jeg trodde også det, men sjekket munnviken vs øyet. Så er rimelig sikker på at det er en öring. (Vi fikk en laks på dag to, men den har jeg ikke bilde av.)

      Slett