Hva er dette? What is this?

Alt du finner her, kan du fritt bruke videre, så lenge du kreditterer bloggen og forteller oss hva du skal bruke det til. Du når oss via kommentarfeltet under innleggene, eller på teamcolibrino@gmail.com.

Everything you find on our blog is free for you to use, but please credit us and tell us what you will use it for. You can reach us by posting a comment, or through teamcolibrino@gmail.com.

fredag 31. juli 2015

Drømmen om elmotor del V - montering

Da er det siste kapittel og montering det er snakk om. Her gjelder det å holde tungen rett i munnen.

Slik så Frøken Evada ut til å begynne med, midlertidig hensatt på hytta i Østfolds dype skoger mens resten av familien nøt hytteferien. Men det var en som skulle få jobbet nok i løpet av de neste par ukene, nemlig meg.
Klar for nytt leketøy
La det være helt klart; dette bør du bare gjøre dersom du føler deg helt sikker på hvorfor du skal gjøre det og hvordan du skal gå frem. Les alt som er av spesifikasjoner og bruksanvisninger NØYE. Selv om jeg hadde alt dette på plass, gikk jeg på flere små landminer på veien til mål. Du bør også sørge for å ha tilgang på strøm og hjelp til å holde for deg. Det er en enorm fordel om du har en som ikke bare kan holde, men også bidra med tanker og innspill i prosessen. Hadde det ikke vært for Camillas hjelp hadde jeg gitt opp før det første hullet ble borret.

Første steg i monteringen handlet mest om å åpne diverse esker og få litt oversikt over ting. Den første esken jeg åpnet var selvfølgelig den mest spennende, som en unge på julaften begynte jeg med den største.
Motrguide Xi5 80LBS
Etter å ha grublet og teoretisert i snart 1,5 år på prosjektet, var det med skrekkblandet fryd jeg løftet Motorguiden ut av esken sin. Steike så lang og tung den virket, selv om jeg hadde sjekket de vitale målene grundig på forhånd ble jeg litt paff. Fruens ansiktsuttrykk da hun kom ut på verandaen mens jeg stod med motoren i hendene hadde neppe vært særlig annerledes om jeg hadde stått der med flammekasteren fra Aliens-filmene. Etter noen år med meg har hun blitt vant til mye rare "dingser" så hun satte seg rolig ned med kaffen og lot som ingenting. Fornuftig dame.

Den første smellen kom da jeg satte sammen baugspydet og holdt det opp mot skroget. Spydet er beregnet for montering over relingslisten, og det var ikke i nærheten av å passe under. På de fleste båter heller den delen av skroget som er over relingslisten utover, mens delen under heller innover. Den forskjellen var nok til at baugspydet ikke passet.

Plan B ble å snu spydet opp ned. Da må plankene demonteres og skjæres til, eventuelt erstattes med noe annet, men det blir for detaljer å regne i denne sammenhengen.

Neste steg var å se hvordan motor og spyd vil se ut på båten. Dette er nødvendig for å finne riktig monteringshøyde for spydet. Det må lavt nok til at motoren når ned i vannet, og høyt nok til at man kan betjene motoren fra båtens fordekk.
Testmontering av baugspyd
Med Motrguiden på, dette ser ok ut.
Med alt stilt opp omtrent slik det skulle ende med å monteres, ble oppmerksomheten rettet mot luken på fordekket. Det er alltid lurt å sjekke hva som er på baksiden før man borrer, i mitt tilfelle var det 50 meter med kjetting til ankervinsjen som måtte fjernes.
Ankerluken
Kjettingen var festet med en gjennomgående U-bolt som satt dønn fast, så her var det frem med baufilen og kappe kjettingen.
U-bolt
Bortsett fra selve ankervinsjen var planen å fjerne alt som hadde med ankeret å gjøre, inkludert metalløperen for kjettingen.
Før

Etter
Skruene løperen var festet med skrudde jeg fast i fordekket igjen, etter å ha klint på endel Tec7. Jeg har ingen planer om å selge båten, men den dagen jeg gjør det kan det tenkes at kjøperen vil ha bauganker og da bør det være enkelt å sette alt på plass igjen.

Så var det frem med kraftig gjennomsiktig tape og et 2mm borr. Tapen og det tynne borret sørger for at ikke gelcoaten sprekker rundt hullet. Skrogtykkelsen var 12-13 mm i baugen inn mot rommet for ankertau. Hver av sidearmene til baugspydet skulle festes med tre M6 skruer, og støttestaget med to. Jeg forborret med 2mm, så 4mm og til slutt med 6mm borr.
Tape er lurt
Som ventet var det sandwichkonstruksjon i skroget der jeg borret opp for sidearmene. Derimot ble jeg positivt overrasket over at det virket som ren glassfiber der boltene for støttestaget skal igjennom. Der var det også vesentlig tykkere dimensjon på skroget.

Jeg bestemte meg for å bare forsterke skroget der sidestagene skulle monteres. Den store ulempen med ett sandwichskrog er at siden det består av to lag glassfiber med et skumlag i mellom så vil skummet komprimeres hvis trykket blir stort nok. I praksis kan dette løses ved å fjerne skummet, ved å sette inn hylser i hullet eller ved å fordele trykket over en så stor flate at det ikke blir noe reelt trykk å snakke om mot skummet.

Hvilken variant man velger må tas basert på hvor stor belastningen er. Jeg valgte en kombinasjon av å fjerne skummet og å fordele trykket. Derfor var det frem med nyinnkjøpte fres- og slipebits til drillen.
Fres og slip
Her måtte jeg først over en mental barriere. Er det riktig nå? Ble baugspydet i vater eller kompenserte jeg feil vei for at båten står i en svak helning? Er egentlig dette noe lurt, eller er jeg i ferd med å lage skader som selv profesjonelle skal få slite med å rette opp? Når man begynner å frese er det ingen vei tilbake. Barrieren var kun midlertidig.

Jeg begynte med den groveste bitsen,og fjernet det innerste laget med glassfiber og skummet så jeg kom ned til ytterskroget. 

Frest rund hullene

Mellom to hull

Mellom alle tre

Utvide og slipe ned til ytterskrog.
Etter den prosessen slipte jeg med de finere slipebitsene. Det er viktig å få bort alle rester av skummet, og alle kanter. Det er nesten umulig å støpe glassfiber over en kant, så alt må rundes fint av. Så gjorde jeg grundig rent med aceton. Da erfarte jeg forresten at aceton spiser engangshansker levende, de er ubrukelig når man holder på med det kjemikaliet.

Så var det frem med resten av utstyret for glassfiberstøping jeg hadde kjøpt på nærmeste Biltema. Flytende polymer, herder, pensel (25mm), 450g glassfibermatte, saks og noe å blande polymer og herder i. Jeg klipte til en drøss med biter av glassfibermatte som passet inn der jeg hadde slipt ut.

Det blir litt ting og tang
Grov og skarp saks er en fordel.
Så penslet jeg et tynt lag med polymer blandet med herder der jeg hadde slipt ut. Så var det på med glassfiberbiten og nytt lag polymer før jeg presset ut så mye luft og polymer som mulig.

Det er viktig at glassfiberen gjennomtrekkes med den flytende polymeren. Polymeren fungerer som  lim, eller bindingsmiddel om du vil. Men det er glassfiberen som står for styrken i konstruksjonen, derfor vil du ha så mye glassfiber som mulig, og presse ut overskytende polymer. Herdet polymer er hardt men sprøtt, glassfiberen gir fleksibel styrke. Luft er din værste fiende, luftlommer må trykkes ut. Her kommer poenget med å slipe ned kantene, du får ikke lagt glassfiberen inn i vinkler så alt må rundes av. Bruk penselen, fingrene (med engangshansker på) eller en alurulle for å få ut luft og overskytende polymer.

Den første runden la jeg bare 2-3 lag med glassfiber for å forsikre meg selv om at alt ville herde skikkelig, og så ventet jeg til neste dag før jeg gjorde noe mer.

Sped begynnelse

Neste dag så alt bra ut, så da fortsatte jeg med å pensle polymer, legge glassfiber, pensle polymer, presse, legge glassfiber, pensle polymer, presse og så videre. Det gikk fint å legge 6 lag glassfiber av gangen. Man bør ikke legge flere lag enn at total tykkelse blir stort mer enn 0,5 cm, 5mm. Årsaken er at polymeren utvikler varme i herdingsprosessen, og det kan faktisk selvantenne. Dette måtte jeg selvfølgelig prøve, og lot ferdigblandet polymer stå i et rundt 2 cm tykt lag i bunnen av en plastkopp. Det antente ikke, men det ble varmt nok til at polymeren kokte og smeltet koppen. Vær forsiktig, og sett overskytende blandet polymer et sted hvor det ikke kan antenne noe annet. (I mitt tilfelle i en metallbøtte på en fjellknaus.)

Tykk

Tykkere

Tykkest, men fortsatt mye igjen før det er plant.

Det ble flere runder med støping (og venting på at alt skulle herde) før hullene jeg hadde slipt ut ble fylt. Jeg tror jeg la rundt 16-17 lag med glassfiber i hvert hull. Denne prosessen tok altså flere dager, og det er ikke mye man kan gjøre for å få ting til å gå fortere. I ettertid kunne jeg nok spart meg for det siste laget, for neste steg var sliping og det ble det en hel del av. Men siden det både skulle bli pent (jevnt) og jeg skulle legge på plater på innsiden av skroget for å fordele trykket enda mer, ville jeg heller måtte slipe ekstra enn å få søkk.

Jeg klipte av litt diverse glassfibertråder som stakk ut fra kantene, og lagde meg en pussekloss med grovt sandpapir på.


Meet my litle friend
Så var det å pusse så alt ble jevnt og fint. En skikkelig drittjobb i det trange rommet, i en arbeidsstilling som sikkert hadde gitt folk som jobber med HMS hikke. Ryggen min blir aldri den samme igjen, men etter noen timers melkesyren både her og der var alt jevnt.

Ferdig slipt
Etter å ha pusset opp 4-6 cm rundt området jeg hadde lagt glassfiber i, og vasket grundig med aceton, var det klart for siste runde med glassfiber.

Her brukte jeg 300g glassfibervev, som er mye tettere og tynnere enn 450g matten jeg brukte til å fylle søkkene. Jeg klipte til 3-4 biter til hvert område, disse skal gå 3-4 cm ut over området som er slipt, og penslet med polymer igjen. På med vev og polymer lag for lag, før jeg rullet godt med alurullen for å få ut luft og overskytende polymer. Poenget er å binde det originale innerskroget med jobben jeg har gjort, så kraftoverføringen i innerskroget ikke brytes der jeg har slipt ut. Så var det bare å vente til neste dag.
Nå snakker vi
Neste dag var alt herdet. På med fint sandpapir på pusseklossen for siste finish, vask med aceton og så blande topcoat med herder og pensle på. Resultatet ble riktig bra om jeg får si det selv. Topcoaten må dekkes med plast (festet med maskeringstape) for å herde. Med plasten fjernet var det nesten umulig å se forskjell på originalskroget og jobben jeg hadde gjort.
Godt som nytt
Du ser riktignok at den nye topcoaten er hvitere og blankere enn den gamle, men det skulle bare mangle på en båt som faktisk har rukket å bli fem år gammel. 

På Nille kjøpte jeg et skjørebrett (brødfjøl) som skulle bli en del av forsterkningen inne i skroget. Jeg ville ha noe mellom skroget og treplankene som egentlig utgjør forsterkningen, for å jevne ut eventuelle ujevnheter. Forhåpentligvis er fjøla myk nok til å fordele seg, men hard nok til å spre trykket.
Brødfjøl fra Nille
Jeg kappet fjøla og plankebiter i passende størrelse og så holdt Stian de på innsiden av skroget mens jeg borret opp igjen hullene fra utsiden.

Kappet og borret
Trebit for støttestaget kappet og slipt til
Trebitene penslet jeg med polymer så de skulle bli vannfaste. Selv om det ikke står vann i rommet de er i, vil det renne vann over de. Så var det på tide å montere baugspydet for siste gang.
Ikke vakkert, men forhåpentligvis solid.
Av en eller annen (idiotisk) årsak ble planken på babord side litt skjev i forhold til Nille-fjøla, uten at jeg klarer å fatte hvordan det skjedde. Skitt au.

På utsiden ble det fort klart at hurtigbraketten til Motorguiden ikke var god venn med de opprinnelige plankebitene på baugspydet.
Motorguide hurtigbrakett
Jeg monterte delen av braketten som skal på motoren der jeg trodde den skulle, og la den andre delen på plankene. Det viste seg at kun to av boltene ville få skikkelig feste. Resten ville enten kollidere med stålet i baugspydet, havne utenfor plankene, havne mellom plankene eller tilsvarende problemer. 

Brakett på motor, finn to feil.
Senere skulle jeg også oppdage at jeg monterte delen mot Motorguiden feil. Jeg satte både boltene opp ned, og selve braketten for langt bak på motoren. Bare å pelle det fra hverandre igjen og prøve på nytt. Det hjalp ingenting mot plankene på baugspydet, så her måtte det noe alternativt på plass.

Det alternative ble en 2X8 trykkimpregnert planke. Fordelen med tykkelsen var at de boltene som uansett ville kollidere med stålrammen under plankene kunne erstattes med treskruer, og bredden gjorde at jeg klarte meg med to lengder. Teak er uansett for de som bruker båten to søndager i juli, ikke for oss med uvær som favorittvær.

Trykkimpregnert ruler
Som du ser på bildet over og under, går røret som utgjør støttestaget under baugspydet opp over stålrammen rundt spydet. Jeg kunne ha skåret til plankene så de hadde passet over røret, men rent praktisk spiller liten ingen rolle. 

Braketten tegnet inn før forming av plankene.
Derimot er det en fordel at plankene gjorde baugspydet endel bredere. Jeg hadde nemlig feilberegnet fullstendig når det kom til hvor mye plass braketten til motoren trengte. Det jeg ikke tenkte på i artikkelen hvor jeg sammenliknet målene på brakett og baugspyd, var at motoren må stå skjevt på baugspydet. Dermed er baugspydet egentlig i smaleste laget, så selv om jeg hadde montert det riktig vei, hadde jeg uansett måttet lagt noe oppå for å få det bredt nok.

Braketten på plass, og hjørnene på plankene trimmet ned.
På bildet over og under er braketten ferdig montert, med en høyde med Motorguides plastskiver mellom braketten og plankene. Plankenes hjørner er trimmet ned, og alle kanter er slipt runde.

Her går det an å montere noe.
Datteren min Erica mente forresten at baugspydet ville utgjøre en perfekt fiskeplattform for henne:

Erica tester
Med baugspyd og brakett montert, var neste utfordring det elektriske. Jeg startet med å feste Motorguides egen hankontakt på ledningene til Motorguiden.

Opprinnelige kabelsko
Motorguidens kabelsko ble klippet av, for å få ledningene inn i hankontaktens kobling.

Motorguides hankontakt

Kappet og klart
Før jeg tredde ledningene i og klemte til, tredde jeg krympeslange på ledningene så jeg skulle få en jevn og tett overgang etterpå.

Klar for varme
Med krympeslangen varmet med passe varme, var det frem med elektrikertape. Først en runde rundt hver kobling og så et par runder rundt begge. 

Tape, tape og mer tape
På denne måten blir koblingen rimelig vanntett, og tåler mye klønete håndtering. På et senere tidspunkt skal jeg forsegle tapen med lim eller plastidip så det blir helt vanntett.

Så var det tid for å lage nye hull i skroget, denne gangen for å få strøm og NMEA-nettverk frem til Motorguiden. Hunkontakten til Motorguide krever er 30mm hull for innfelling, og 3mm hull for de to skruene som holder alt fast.

Stort hull 1
Stort hull 2
Også her brukte jeg tape på skroget før jeg freste hull, for å unngå skader i gelcoaten.
Stort hull i båten.
3mm skruer synes jeg er pinglete for en kontakt som sikkert vil bli utsatt for litt rå makt, så jeg brukte M4 gjennomgående bolt med skive og mutter på baksiden i steden.
To små hull i tillegg
Med rikelige mengder Tec7 passet kontakten perfekt i 30mm hullet.
Ferdig
Så var det frem med 10mm fres for NMEA-kabelen. Vanlige Micro-C kontakter til NMEA krever 12mm hull. Men den enden av kabelen som skal mot Motorguiden har fornuftig nok en litt mindre kontakt, så det gikk fint med 10mm hull.
10mm hull for NMEA2000
Vanligvis bruker jeg Biltemas kabelgjennomføring for slike ting, men denne gangen ville jeg teste originalen fra ScanStrut. Den er selvfølgelig svindyr sammenliknet med Biltemas kopi, uten at jeg helt kunne se noen merverdi utover at det fulgte med gummipakninger i mange forskjellige størrelser. (Biltemas variant har bare to.)
Scanstrut Deck Seal
Godt med Tec7 her også, før alt kom på plass.
Både strøm og nettverk på plass
Inn i kabinen fra luken foran freste jeg et 10mm hull for å få kablene inn. Jeg fjernet pelsen som kabinveggene er kledt med først, og borret et 2mm hull fra innsiden for å sjekke nøyaktig hvor jeg endte opp i luken foran. For gjennomføringen inn i kabinen var det avgjørende å få det riktig fra kabinsiden, derfor prøveborringen. 
Inn skal de
På dette tidspunktet begynte jeg å se lyset i enden av tunnellen. Det var nok en bra ting med en motivasjonsinnsprøytning, jeg kom til å trenge den da to ganger 31 kilo med batterier skulle lempes ombord. Batteriene er seriekoblet for å gi (og ta) 24V.

Kabla rot
På bildet over ser du midlertidig plassering av batterier og 24V-laderen. Planen er å finne en løsning for et lokk over batteriene, og laderen skal inn i benken på babord side som en del av 220V-landstrømsopplegget. Men nå hadde jeg sluppet opp for både ferietid og -penger, så det må komme på plass etterhvert.

Klar til bruk
Her ser du motoren påmontert og i drift tilbake i Tyrifjorden. Alt fungerer som det skal, så småplukket i kabinen får være til jeg har tid og penger til å ordne det.
Endelig ferdig og klar for fisketur.
Linker til resten av artiklene i serien:
Del IV - batterier og batterilader
Del III - baugspydet
Del II - spesifikasjoner og tekniske data
Del 1 - Motoren og hva den kan


Noen monteringstips/ feilkilder:
- Mål opp med båten i vannet hvor LAVT baugspydet må stå for at motoren skal komme skikkelig i vannet.
- Mål opp med båten i vannet (og gjerne litt vind/ bølger) hvor HØYT baugspydet må stå for at du skal kunne betjene motoren når den skal opp og ned.
- Mål opp med båten både på vei opp og ned på hengeren så du er sikker på at vippen bak på hengeren din ikke kolliderer med baugspydet. (Ergo hvor HØYT spydet må stå for å ikke kollidere med vippa akkurat i det båten går av/på hengeren.)
- Skulle jeg gjort dette igjen, hadde jeg brukt plater i syrefast stål eller marinaluminium i steden for treverk, det varer enda lengre.
- Skulle jeg gjort dette igjen hadde jeg ikke montert kontakten og NMEA-gjennomføringen helt i nesa på båten, men inne i ankerluken og så ført kablene ut av tau-hullet i luken.

Pass på vippen på hengeren


1 kommentar: